Og jeg som trodde mytene om franskmenn var falske

[Gjest]

Men fy faen, vel jeg tror denne tråden passer inne her..

Jeg har akkurat kommet hjem fra frankrike, jeg hadde forberedt meg på at de kan lite englsk og er litt mindre vennlige enn her hjemme, men fy faen jeg må si at jeg skal aldri besøke frankrike igjen med mindre jeg har med meg tolk. Verken personene på togstasjonen, resturantene, hotelene o.s.v. kunne det minste engelsk.

Det skal ikke være en stor oppgave å spørre om man kan få ha safe på hotellet, eller om man kan få dessert menyen på resturanten, eller om man kan få en 5-dagers billet på metroen. Men jo da, vist pokker er det det.

Tok meg 5-6 minutter for å få damen på resturanten til å skjønne at jeg ville ha dessert menyen. Ikke viste hun hva verken dessert, kake, is eller noe av dette var, på engelsk sa jeg det såklart.

Og service i butikkene, fy. Selv om man sto med to varer i hånden, tydelig usikker så gikk de andre veien om man så på de og spurte om de praer engelsk. Ikke for å hente noen andre, men rett og slett for å gå sin vei.

Vær så snill og si at jeg bare har møtt på de slemme? De kan da ikke alle være slik?

Og de må da for guds skyld slutte og dubbe alt på tv'en til fransk. Også må de greie å selge vanlige filmer som ikke er dubbet til franks og kun har fransk tekst.

[waco]

Franskmennene har den vanen med at de misliker engelskmennene nedarvet i genene sine. De har alltid sett på seg selv som mye mer kultiverte og overlegne mennesker kontra engelskmennene som er mer på "bakkenivåmennesker", derfor er de veldig nedlatende til engelskspråk i sin generellhet tror jeg.

Og det med at de oversetter filmer til fransk, det forteller jo bare hvor innkorka de europeerne egentlig er. I italia gjør dem det, i spania dubber dem og i tyskland gjør dem det. I nederland da jeg overnattet ved schipolflyplassen registrerte jeg at der oversatte de med tekst og ikke tale.

Jeg tror ikke man blir noe særlig smartere av å ha det sånn, men jeg tror ikke vi i norge er de smarteste heller som innbiller oss at engelsk er verdensspråket, når det er mange flere land i verden som har spansk som morsmål.

[Gjest Tanita]

De er for stolte av språket sitt og tar det som en fornærmelse at du ikke gidder lære seg språket dems. Dumt ja, men det er sikkert slik det tenker. Dumt og teit med dubbing av alt på tv.

[Gjest Gjest]

Du har vært uheldig. Tips til neste gang er at du prøver deg frem på fransk, jo mindre du kan, jo bedre, for når de oppdager at du virkelig ikke kan fransk, er de vanligvis veldig hjelpsomme og villige til å snakke engelsk. Jeg har reist mye i Frankrike, og dette funker alltid. Du viser mye mer respekt om du iallfall prøver, og høflighet er veldig viktig i Frankrike.

[Gjest Kaya83]

Kan du fraser som bonjour, bonsoir og merci, så er det ikke noe problem.. Det er såpass enkelt å lære seg at de faktisk forventer det.. Jeg opplever franskmenn som utrolig vennlige og hjelpsomme.. Men de er veldig opptatte av høflighet og dannelse..

[Gjest]

Jeg lærte meg de normale. Bonjour, Merci, parle vo anglais eller noe slikt, men jeg kom meg aldri noe lengre med det.

[Gjest Elfrida]

Jeg har litt variert erfaring med Frankrike. Jeg har møtt MANGE som er slik du beskriver AnnChristin86. Jeg har opplevd det mest i høysesong i Paris, og når jeg var yngre (flere steder i Frankrike).

Hvis jeg snakket fransk (noe jeg kunne forholdsvis bra tidligere) så fikk jeg korreksjoner på uttalen, eller beskjed om at jeg ikke kunne fransk. Til og med beskjed om at hvis jeg ikke kunne fransk var det ikke noe vits i å prøve. Hallooo? Hvis jeg snakket engelsk fikk jeg en sånn 'jeg kan ikke engelsk'-reaksjon, selv om svært mange forstår utmerket godt de vanligste tingene turister sier, og mer til.

Men når jeg har blitt eldre blir jeg faktisk behandlet med mye mer respekt og høflighet. Selv med mitt stotrende turistfransk får jeg klare svar tilbake på fransk, siden de tydeligvis forstår at jeg ikke kan det så godt, og dersom jeg snakker engelsk går det også greit.

Jeg vet ikke om det er fordi jeg har fått mere selvtillit, eller om det er greit å behandle unge folk dårligere i Frankrike. Merkelig er det i hvert fall.

[Gjest Gjest]

Utrolig hvor forskjellige erfaringer folk har! Jeg har aldri møtt annet enn hyggelige franskmenn, selv om jeg ikke snakker perfekt fransk. (Nå kommer jeg vel til å støte på noen skikkelige drittsekker neste gang jeg reiser dit, siden jeg skriver dette nå, men det får så være, hehe.)

[Arkana]

Nå er jo ikke jeg fullstendig objektiv siden jeg er fransk selv, men jeg har aldri opplevd det du beskriver. Mannen min kan f.eks. omtrent ingenting fransk, og har aldri opplevd det som et problem uansett hvor vi har vært (både Paris, hvor de bør være vant til turister med dårlig fransk, og små landsbyer i Provence).

Endret 2. juli 2008 av Arkana

[Gjest Elfrida]

Mannen min kan f.eks. omtrent ingenting engelsk, og har aldri opplevd det som et problem uansett hvor vi har vært

Har han vært som turist i begynnelsen av 20-årene i Frankrike uten deg? Det var i grunnen da jeg opplevde mest dårlig oppførsel i forhold til språk. De aller fleste er helt normalt høflige, men det er jo unntakene man husker. Og når det blir flere av dem i løpet av en uke eller to så farger det inntrykket en del.

[Nigo-san]

Jeg husker best et besøk i Paris som 12-åring, uten å kunne et kvekk fransk og rimelig usikker på egne engelskferdigheter. Da jeg skulle prøve meg på billettkjøp på Metroen, fikk jeg klar beskjed av den unge damen i luka: "English no! Francais!" (tommel opp).

Takk du, det lærte jeg mye av.

Senere besøk har vært en mer blandet affære, mye positivt også- men jeg har absolutt inntrykk av at mange franskmenn mener du bør kunne snakke fransk for å få lov til å være turist i det fantastiske landet deres...

[Gjest Gjest_caskr_*]

Leste en artikkel om Paris for en stund siden, der det kom frem at de aldri har lagt særlig vekt på høflighet og service mot turister. Turistene kommer jo likevel. Dette skulle de endre på, og dra i gang en kampanje for å få et vennligere og mer serviceinnstilt Paris.

Så kanskje du merker forskjell neste gang, i hvert fall i hovedstaden?

[Gjest Gjest]

Jeg hørte om en som fant et bra trick: Han snakket til dem på norsk! - "Jeg kan få en sånn der bolle," pekte på croissantene, "og så en kopp kaffe og et stykke av den kaken." Når de til slutt fant ut at han kunne snakke engelsk, ble de så lykkelige over å finne et felles språk at de glemte å late som om de ikke kan engelsk skal utvilsomt prøves om jeg drar til Frankrike

Jeg jobbet forøvrig på turistinformasjon i ungdomstida, da ble jeg en gang skjelt huden full på fransk - fordi jeg ikke kan fransk hadde han tatt seg tid til å smile og peke, så kunne vi sikkert funnet frem til noen ord som begge forsto, så kunne jeg hjulpet ham på samme måte som alle de andre turistene som kom innom og ikke kunne noen av de samme språkene som jeg.

[Gjest Tanita]

Må prøves ut!

[Gjest hyggelig]

Men fy faen, vel jeg tror denne tråden passer inne her..

Jeg har akkurat kommet hjem fra frankrike, jeg hadde forberedt meg på at de kan lite englsk og er litt mindre vennlige enn her hjemme, men fy faen jeg må si at jeg skal aldri besøke frankrike igjen med mindre jeg har med meg tolk. Verken personene på togstasjonen, resturantene, hotelene o.s.v. kunne det minste engelsk.

Det skal ikke være en stor oppgave å spørre om man kan få ha safe på hotellet, eller om man kan få dessert menyen på resturanten, eller om man kan få en 5-dagers billet på metroen. Men jo da, vist pokker er det det.

Tok meg 5-6 minutter for å få damen på resturanten til å skjønne at jeg ville ha dessert menyen. Ikke viste hun hva verken dessert, kake, is eller noe av dette var, på engelsk sa jeg det såklart.

Og service i butikkene, fy. Selv om man sto med to varer i hånden, tydelig usikker så gikk de andre veien om man så på de og spurte om de praer engelsk. Ikke for å hente noen andre, men rett og slett for å gå sin vei.

Jeg var på rundtur i Frankrike i 2002, og opplevde akkurat det samme som deg. Jeg var først i køen på en kafe/restaurant, og han bak disken kom smilende mot meg for å hjelpe. Da jeg bestilte det jeg skulle ha på (høflig) engelsk, fnyste han, snudde på hæla og gikk! Så tuslet han bort til en annen franskmann og begynte å prate med han isteden. Aldri mer Frankrike. I Spania er ting så mye bedre! Men det er en annen historie

[Gjest StockDama]

Var med familien i frankrike. I Paris kunne de være litt vanskelig, men så fort de så foreldrene hadde unger på slep så kunne de engelsk med engang...sært.

I landsbyene var det derimot ingen problemer, alle var høfflige og brukte det de kunne av engelsk.

[Ethereal]

Jeg tror du må ha vært uheldig, for når jeg var i frankrike møtte jeg ikke annet enn mennesker som var villige til å hjelpe. Uansett hvor mye eller lite engelsk de prater. Nå skal det være sagt at både moren min og jeg prater litt fransk, og franskmennene ofte setter pris på at folk prøver.

[Gjest Gjest]

Jeg hørte om en som fant et bra trick: Han snakket til dem på norsk! - "Jeg kan få en sånn der bolle," pekte på croissantene, "og så en kopp kaffe og et stykke av den kaken." Når de til slutt fant ut at han kunne snakke engelsk, ble de så lykkelige over å finne et felles språk at de glemte å late som om de ikke kan engelsk skal utvilsomt prøves om jeg drar til Frankrike

Takk, dette var dagens latter.

[Gjest Gjest]

I Paris opplevde vi den arrogansen trådstarter beskriver gjentatte ganger, som oftest på museer.

På steder utenom Paris kan jeg ikke huske å ha støtt på sånne problemer.

[Yme]

Onkelen min er en del i Frankrike. Han sier at de kan engelsk, men da må man hilse på fransk først, ellers gidder dem bare ikke.