Hva bør konsekvens være når de stadig bryter avtaler?

[Gjest oppgitt mor til tenåringsdatter]

Jeg har en datter på snart 16 som er ferdig med ungdomsskolen. Vi synes det er naturlig og helt ok at hun har lyst å gå på kino, fest i ny og ne men vi vil gjerne vite hvor hun er, hvem hun er sammen med og avtale en tid hun kommer hjem. Vi bor slik at det går sjelden busser og har tilbudt oss å hente henne når som helst. Saken er den at hun har mobilen på lydløs, har glemt å lade den, osv osv kommer for sent hjem i forhold til det vi har avtalt og mener selv at hun ikke har gjort noe galt. Vi har sagt at det er ikke akseptabelt og har et par ganger inndratt pc bruk som konsekvens i et par dager fordi hun ikke holder avtaler. Vi er selvfølgelig verdens strengeste, alle andre får være ute til minst kl. 2 og 3 om natten noe vi synes er altfor sent. Vi har også tatt henne i å gå ut vinduet en gang om natten fordi hun ikke fikk lov å være like sent ute som de andre. Vi er villig til å diskutere og strekke oss langt men jeg blir utrolig sliten og usikker av alle disse diskusjonene. Vi har en fantastisk skjønn datter som er veldig grei om vi ser bort fra dette, vi får selvfølgelg passet vårt påskrevet i grove ordelag noe som også "alle" gjør. Hun er vår eldste og naturlig nok er foreldre i vår kategori strengere enn forelde som har tenåringen som nr. 2 eller 3. Det er nok ikke bare tenåringene som er usikre - vi foreldre er også det. Ser at mange av hennes venniner har foreldre som har mye slakkere tøyler enn det vi har noe som er utrolig slitsomt.

Hva er andres erfaring og råd?

[Gjest nextlife]

Jeg har en datter på snart 16 som er ferdig med ungdomsskolen. Vi synes det er naturlig og helt ok at hun har lyst å gå på kino, fest i ny og ne men vi vil gjerne vite hvor hun er, hvem hun er sammen med og avtale en tid hun kommer hjem. Vi bor slik at det går sjelden busser og har tilbudt oss å hente henne når som helst. Saken er den at hun har mobilen på lydløs, har glemt å lade den, osv osv kommer for sent hjem i forhold til det vi har avtalt og mener selv at hun ikke har gjort noe galt. Vi har sagt at det er ikke akseptabelt og har et par ganger inndratt pc bruk som konsekvens i et par dager fordi hun ikke holder avtaler. Vi er selvfølgelig verdens strengeste, alle andre får være ute til minst kl. 2 og 3 om natten noe vi synes er altfor sent. Vi har også tatt henne i å gå ut vinduet en gang om natten fordi hun ikke fikk lov å være like sent ute som de andre. Vi er villig til å diskutere og strekke oss langt men jeg blir utrolig sliten og usikker av alle disse diskusjonene. Vi har en fantastisk skjønn datter som er veldig grei om vi ser bort fra dette, vi får selvfølgelg passet vårt påskrevet i grove ordelag noe som også "alle" gjør. Hun er vår eldste og naturlig nok er foreldre i vår kategori strengere enn forelde som har tenåringen som nr. 2 eller 3. Det er nok ikke bare tenåringene som er usikre - vi foreldre er også det. Ser at mange av hennes venniner har foreldre som har mye slakkere tøyler enn det vi har noe som er utrolig slitsomt.

Hva er andres erfaring og råd?

Vi har hele tiden vært klar på at våre regler gjelder i vårt hus, og den forslitte "alle andre..." var fullstendig nytteløs. Om h*n syntes vi var verdens kjipeste foreldre, så levde vi fint med det. Dette tror jeg er veldig viktig, at man har selvtillit nok til å stå ved sine avgjørelser, og viser tydelighet.

Vi har hatt klare regler, og klare konsekvenser for det å bryte regler (som stort sett har vært inndragning/tilbakeholdelse av goder). Premien for å følge reger har vært "ingen regel uten unntak", dvs at vi har slakket på innetid om h*n skulle på noe spesielt o.l. Dette har imidllertid fordret at h*n viste ansvarlighet, for eksempel ved å være tilgjengelig på mobilen.

[Gjest Page]

Tenårene er fryktelig slitsomme år for mange - både foreldre og barn. Jeg har vært der, kommer dit igjen, og føler med dere...

Min erfaring er at det beste er å "ta det med det gode". Det er viktig å holde konfliktnivået på et minimum, uten at man av den grunn skal være nødt til å svelge digre kameler i tide og utide.

I stedenfor å frata henne privilegier, ville jeg laget avtaler med henne som gagner henne selv. Forklar henne at tillit er viktig, og at jo større tillit dere har til henne, jo friere tøyler kan dere tillate henne. Friere tøyler kan f.eks være en time lengre utetid på lørdager hvis hun holder alle avtaler fram til høsten.

Men da må fastsatt utetid i utgangspunktet være et klokkeslett dere føler dere kan leve med. At "alle andre" får lov er som regel bare tull. Snakk med foreldrene til de nærmeste vennene, så får dere ganske sikkert bekreftet at dere slett ikke er så strenge som hun skal ha det til. Vi har fått høre den, vi også, og det viste seg å ikke ha rot i virkeligheten i det hele tatt. Selvsagt er det alltid noen som åpenbart ikke har grenser i det hele tatt, og sånn vil det alltid være, men heldigvis er disse i mindretall - i hvert fall etter hva vi har erfart.

Ellers er det viktig å la henne forstå at dere ønsker disse innetidene fordi dere er glad i henne og redd for hva som kan skje når hun er ute om natta og dere ikke får tak i henne. Forsøk å få henne til å forstå deres ståsted ved å f.eks stille henne spørsmål på en måte som gjør at hun er nødt til å virkelig reflektere. F.eks "Hva synes du om foreldre som lar tenåringsbarna sine komme og gå som de vil?" "Hva ville du tenkt om oss som foreldre om vi ikke brydde oss om hvor du var eller når du kom hjem?" "Hvordan synes du foreldre skal opptre for å vise at de bryr seg om barna sine?" Kanskje også be henne om forslag til hvordan dere kan løse dette sammen. Da blir hun delaktig, og ikke bare en som føler seg overvåket og mast på.

Ellers er det også veldig viktig å kjenne tenåringsbarnas venner og foreldrene deres. Da føler man at man har en viss oversikt. Og det at tenåringsbarna vet at foreldre faktisk snakker sammen, er positivt i mange sammenhenger.

Endret 1. juli 2008 av Page

[Gjest Gjest]

Bare vær forsiktig med å ta altfor hardt i. Foreldrene mine mente at husarrest og inndragning av goder var veien å gå, men det førte til at jeg overså reglene deres totalt. De hadde plutselig ingen kontroll lenger, og det tok mange år før vi fikk et ordentlig forhold igjen.

[Gjest Gjest]

Bare vær forsiktig med å ta altfor hardt i. Foreldrene mine mente at husarrest og inndragning av goder var veien å gå, men det førte til at jeg overså reglene deres totalt. De hadde plutselig ingen kontroll lenger, og det tok mange år før vi fikk et ordentlig forhold igjen.

Dette er jeg enig i. Det kan også føre til at tenåringene gir fullstendig blanke. Det er umulig å holde igjen en tenåring mot deres vilje. Man kan ikke passe på dem 24 timer i døgnet. Som du skrev kan de f.eks snike seg ut om natten. Man må prøve å få et forhold basert på gjensidig respekt, tillit og kjærlighet.

Tenårene kan være en slitsom om utfordrende periode. Men utprøving og nye erfaringer er en naturlig del av det å bli voksen. Man må gi litt slipp og håpe at de klarer å passe på seg selv. Hvis man aldri gir dem den muligheten tror jeg de står dårligere rustet til å takle livet når de som 18-19-åringer flytter ut og skal ta vare på seg selv.

[Shade]

Vi bor slik at det går sjelden busser og har tilbudt oss å hente henne når som helst. Saken er den at hun har mobilen på lydløs, har glemt å lade den, osv osv kommer for sent hjem i forhold til det vi har avtalt og mener selv at hun ikke har gjort noe galt

Dette er nøyaktig de tingene jeg sa når jeg var yngre, fin undskyldning hvis jeg ikke ville hjem.. Siden det har skjed flere ganger tror jeg nok jeg ville vurdere om det om det er samme casen her. Tenåringer har nesten aldri av lyden på tlf! Det er for viktig at venner og gutter kan nå dem

Lykke til!

[Strawberrygirl]

Jeg husker da jeg var på den alderen hadde mamma og pappa ganske så slakke tøyler. Men så bodde jeg på en plass hvor nesten alle kjente alle, og jeg var i en venninnegjeng som mamma og pappa stolte fult og helt på.

De hadde god dialog med foreldrene til venninnene mine og de samarbeidet ofte om inneregler og diverse.

Det syntes jeg var fint, for da dro vi alltid hjem samtidig fra fester, kinoer o.l

Det skal også sies av vi var ekstremt pliktoppfyllende jenter, og vi hadde stor respekt for våre foreldre. Men selvsagt litt konflikter ble det jo alltid..

Det hendte en gang at vi faktisk kom hjem klokka halv seks på morran fra en fest, men de sa ingenting på det. Trur de skjønte at vi måtte få leve ungdomstida litt også. Vi bodde også på en plass hvor bussene slutta å gå klokka ti på kvelden, så om sommerene syklet vi, og om vinteren byttet foreldrene våres på å hente.

[Gjest Gjest]

Som jeg kjenner meg igjen... *grøss* Hvor streng skal man være på grenser for tenåringer som skal tøye de hele tiden? Det er en hårfin balansegang hele tiden. Er man for "snill" så mister man oversikten, og er man for "streng" så kan vi bidra til ungene føler de må bryte reglene. Vi var igjennom en ganske så heftig ungdomstid med datteren vår og hadde prøvd alt. Hente hvor som helst/når som helst. Kommunisere med venninene osv. Regler ble laget, og regler ble brutt. Tilslutt laget vi "Avtalen"

Vi satt oss ned, og inngikk kontrakt med andre ord. Hun skrev på et papir hva hun synes kunne være passende regler og forholde seg til, og hva som skulle være konsekvenser av at reglene ble brutt. Jeg gjorde det samme på et annet papir, og i felleskap klarte vi å bli enige om en "avtale" . Denne ble høytidlig skrevet ned, og deretter undertegnet av mamma, pappa og jenta selv. Et punkt var bla. slik: Om jeg drikker meg drita, skal jeg være inne før kl. 23 i et halvt år. Til historien hører det med at denne reglen ble brutt allerede førstkommende helg.. :-( Men vet du? Vi trengte ikke å minne henne på avtalen i det hele tatt! Hun husket godt hva hun hadde undertegnet på, og holdt seg faktisk inne hver eneste kveld før 23! .. Det var mange andre punkter også selvfølgelig, men dette var altså det klart viktigste for oss. Det er jo ikke sikkert dette fungerer for deg og dere, men hos oss funka det fint! ..må bare legge til at i dag er hun verdens mest fantastiske datter, og "Avtalen" har hun rammet inn og hengt på veggen. Vi ser på den innimellom, og smiler litt. Den minner oss om den fantastiske tiden det er å være ungdom! :-) Lykke til.