Gjest Gitte Skrevet 30. juni 2008 #1 Skrevet 30. juni 2008 Hjelp! Har et ganske nytt forhold som har vart i ca 6 mnd. I helga ringte han meg og fortalte meg at han elsker meg Jeg ble helt satt ut av spill, fikk bakoversveis og ble stum.. Jeg har fryktet at han skulle si dette siden jeg visste med meg selv at jeg ikke føler det samme, og ikke ville kunne svare. Misforstå meg rett, jeg er superforelska og stortrives sammen med denne mannen, men jeg elsker han jo ikke! Ikke enda! Og nå på lørdag kom det.. "heldigvis" over telefon, ikke ansikt til ansikt. Han elsker meg, jeg svarte ikke. Han MÅ jo ha lagt merke til at jeg ikke sa det samme tilbake...? Er nå redd for at han tenker på dette, og kommer til å ta det opp med meg. At han forventer at jeg skal si det samme tilbake... Jeg slenger ikke de ordene rundt til alle og enhver, og vil ikke si det til han før jeg virkelig føler det. Tenk om han tror jeg ikke føler _noe_ fordi jeg ikke svarte..? Ååååhh hvorfor måtte han si det der!?!? :( Bare et lite hjertesukk....
Supramundane Skrevet 30. juni 2008 #2 Skrevet 30. juni 2008 Akkurat som at du må få lov til å vente med å si det til du er klar, så syns jeg han bør få lov til å si det når han er klar. Ikke la det stresse deg. Ta det som et enormt kompliment og et tegn på at du har noe veldig bra i tiden fremover med denne personen.
gompen Skrevet 30. juni 2008 #3 Skrevet 30. juni 2008 Synes det er rart at han sa noe såpass viktig per telefon jeg da... hadde ikke tatt det så seriøst selv. Uansett så trenger du ikke si det før du selv er klar.
Gjest Gjest Skrevet 30. juni 2008 #4 Skrevet 30. juni 2008 Hvis du er redd for at han skal tro at du ikke har følelser for han, så kan du jo si at du er forelska og hele pakka, men at å bruke ord som å elske blir litt voldsomt nå, eller no' sånt. Det er jo greit at han får en eller anne tilbakemld i alle fall.
Gjest Gitte Skrevet 30. juni 2008 #5 Skrevet 30. juni 2008 Akkurat som at du må få lov til å vente med å si det til du er klar, så syns jeg han bør få lov til å si det når han er klar. Ikke la det stresse deg. Ta det som et enormt kompliment og et tegn på at du har noe veldig bra i tiden fremover med denne personen. Jeg tok det som et kjempekompliment men er bare redd han forventer å høre det tilbake _fordi_ han valgte å si det... Vil liksom ikke at en så BRA ting skal kunne gjøre ting rart.. Synes det er rart at han sa noe såpass viktig per telefon jeg da... hadde ikke tatt det så seriøst selv. Uansett så trenger du ikke si det før du selv er klar. Telefon er pga avstandforhold på 60 mil, så den syns jeg forsåvidt er grei nok.. Hvis du er redd for at han skal tro at du ikke har følelser for han, så kan du jo si at du er forelska og hele pakka, men at å bruke ord som å elske blir litt voldsomt nå, eller no' sånt. Det er jo greit at han får en eller anne tilbakemld i alle fall. Han vet jeg er utrolig glad i han og hvor forelska jeg er. Jeg legger ingenting i mellom når det gjelder å fortelle hva jeg føler. Men elsker blir for sterkt når forholdet er såpass ferskt... Jeg bruker tid og vil ikke si noe jeg ikke mener bare for å gjøre han glad...
Vici Skrevet 30. juni 2008 #6 Skrevet 30. juni 2008 Noen har lettere ann andre med tanke på å se "jeg elsker deg". Min kjære sa det etter én uke, og jeg vet han mente det. Jeg sa det samme tilbake, og mente det. Han fortalte meg samtidig at han aldri hadde sagt det til noen andre. Ikke verst i en alder av 33, med flere lange forhold bak seg.
Gjest Gitte Skrevet 30. juni 2008 #7 Skrevet 30. juni 2008 Det hender jeg tenker "herregud jeg elsker han!" men da tror jeg det går mer på at jeg elsker hvor snill og søt og herlig han er.. Ikke den dype kjærligheten. Jeg føler meg fortsatt nyforelsket og har på en måte ikke kommet helt dit enda.. Han er også 33 så vil ikke si han er en liten guttunge heller...
Gjest Gjest Skrevet 1. juli 2008 #8 Skrevet 1. juli 2008 Det hender jeg tenker "herregud jeg elsker han!" men da tror jeg det går mer på at jeg elsker hvor snill og søt og herlig han er.. Ikke den dype kjærligheten. Jeg føler meg fortsatt nyforelsket og har på en måte ikke kommet helt dit enda.. Han er også 33 så vil ikke si han er en liten guttunge heller... Var det ikke litt uomtenksomt, kanskje til og med hensynsløst, å si noe som bringer deg i en slik vanskelig situasjon?? Han burde vel forstått hvilket dilemma han fikk deg opp i??
Nienna Skrevet 1. juli 2008 #9 Skrevet 1. juli 2008 Var det ikke litt uomtenksomt, kanskje til og med hensynsløst, å si noe som bringer deg i en slik vanskelig situasjon?? Han burde vel forstått hvilket dilemma han fikk deg opp i?? Men om man skal tenke på dette, så kan man jo aldri si det? Om man skal holde tilbake de ordene fordi man er redd man setter den andre i en vanskelig situasjon, og begge tenker det, så får man vel aldri sagt det?
Gjest Gitte Skrevet 2. juli 2008 #10 Skrevet 2. juli 2008 Var det ikke litt uomtenksomt, kanskje til og med hensynsløst, å si noe som bringer deg i en slik vanskelig situasjon?? Han burde vel forstått hvilket dilemma han fikk deg opp i?? Nei det syns jeg ikke... Hvis han føler det er det flott at han vil si det, men jeg håper han har forståelse for at jeg ikke sier det samme tilbake, fordi jeg bruker lenger tid enn han. Selv om jeg aner sarkasme i det innlegget..
Gjest Gjest_caskr_* Skrevet 2. juli 2008 #11 Skrevet 2. juli 2008 Kjæresten min sa det så å si med det samme vi "ble sammen". Jeg ble rimelig overrumplet, men skjønte at han brukte begrepet på en annen måte enn jeg.
Gjest å si det.. Skrevet 17. august 2008 #12 Skrevet 17. august 2008 Jeg skrev "Jeg elsker deg" på et kort etter seks mnd. Jeg er jente. Hadde ment å si det en liten stund før det.. Fyren sa ikke noe tilbake..Litt kjipt..Men synes det er bedre å si det hvis man virkelig mener det...får heller glede meg til den dagen.
Gjest Betty89 Skrevet 18. august 2008 #13 Skrevet 18. august 2008 Gutter har en tendens til å bruke begrepet i en annen sammenheng enn oss kvinner. Gutter sier "jeg elsker deg" og sammenligner det på samme måte som "jeg er betatt av deg". Mens kvinner (som regel) sier den setningen og mener "jeg kan ikke leve uten deg". Altså gutter setter ofte ikke så sterke følelser inn i bildet når det sies!
Gjest nbp Skrevet 18. august 2008 #14 Skrevet 18. august 2008 jeg sa til ei jente en gang at jeg elsker deg, hun blei taus og rar, så tydelig at jeg hadde gjort ting pinelig for henne. etter det blei ikke ting det samme, jeg blei usikker på hvor jeg hadde henne og hun oopførte seg også ulikt etter det. cqa et år etter at det blei slutt møttes vi på en fest og begynte og prate litt, hun sa da det samme som deg, at hun er forelsket osv, menn og si til noen at hun elsker de er noe som ikke kommer lett. skulle bare ønske hun hadde forklart det til meg før forholdet var ødelakt!
Gjest Gitte Skrevet 18. august 2008 #15 Skrevet 18. august 2008 Gutter har en tendens til å bruke begrepet i en annen sammenheng enn oss kvinner. Gutter sier "jeg elsker deg" og sammenligner det på samme måte som "jeg er betatt av deg". Mens kvinner (som regel) sier den setningen og mener "jeg kan ikke leve uten deg". Altså gutter setter ofte ikke så sterke følelser inn i bildet når det sies! Den der var ny for meg men... Han var veldig klar på at det var sterke ord og at han ikke hadde sagt det til meg før, men han ville fortelle hva han følte om meg. Nå har han sagt det en gang til, ansikt til ansikt. Jeg sa det ikke tilbake den gangen heller.. jeg sa til ei jente en gang at jeg elsker deg, hun blei taus og rar, så tydelig at jeg hadde gjort ting pinelig for henne. etter det blei ikke ting det samme, jeg blei usikker på hvor jeg hadde henne og hun oopførte seg også ulikt etter det. cqa et år etter at det blei slutt møttes vi på en fest og begynte og prate litt, hun sa da det samme som deg, at hun er forelsket osv, menn og si til noen at hun elsker de er noe som ikke kommer lett. skulle bare ønske hun hadde forklart det til meg før forholdet var ødelakt! Jeg har enda ikke sagt det tilbake til han, men ingenting har forandret seg. Jeg har fortalt han hva jeg legger i de ordene og at jeg ikke slenger de rundt. Jeg ble nesten tvunget til det når han fortalte meg ansikt til ansikt at han elsket meg. Jeg føler ikke at noe har forandret seg mellom oss. Jeg blir mer og mer glad i han og føler bare sterkere for han etterhvert som tiden går. Men jeg har da enda ikke sagt at jeg elsker han..
Gjest Gjest Skrevet 18. august 2008 #16 Skrevet 18. august 2008 Jeg har sagt det til en kjæreste en gang uten å få det tilbake. Jeg var klar over dette før jeg sa det, men det føltes likevel rett for meg å si det da. Jeg angret aldri på at jeg sa det uten å få det tilbake med en gang. Jeg visste veldg klart og tydelig hva han mente om disse ordene og at det var noe som satt mye lenger inne hos ham, så jeg ble på ingen måte skuffet. Det gjorde det heller mer spesiellt den dagen han sa det fordi da visste jeg at han virkelig mente det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå