Hvem skal ta barn?

[Alla]

Vi var sammen 8 år. Nå er minn man vil separasjon. Han sier at våres sønn ( 5 år ) sral bor med ham- Er dette mulig?? Med jeg er bra mor og min gutt elsker meg.

[absinthia]

Dersom dere bor på samme sted bør vel kanskje målet være 50% samhver til hver av foreldrene, bortsett fra dette synes jeg at dere skal gå til mekling for å få hjelp til å løse saken.

- Klart at han må være sammen med mamman sin også!

[Alla]

Ja. Men jeg er russisk. Han er norsk.... og sønnen våres er norsk.

[Tusenfryd]

Ta kontakt med familievernkontoret fx og få råd derfra.

For du skal fortsette å bo i Norge, regner jeg med? Hvis du skal flytte tilbake til Russland, så forstår jeg at mannen din ikke vil du skal ta med sønnen deres.

[Gjest Gjest]

Du har dine rettigheter, og din sønn har også sine rettigheter til å være sammen med både mor og far selv om en av foreldrene ikke er norsk.

[Far til 2]

Det er klart at barnet har rett til omsorg fra deg som er mor også. Jeg vil si at i de fleste tilfellene er det NØDVENDIG med utstrakt samvær med begge parter. Ofte får barn beskjed om at mor og far skal flytte fra hveandre. Et naturlig spørsmål fra barnet er da: "hvor skal jeg bo da". Jeg foreslår derfor at du argumenterer for 50% samvær. Å frata barn omsorg fra den andre forelderen er et overgrep mot mange barn.

Det kan imidlertid hende at far blir tilkjent den formelle omsorgsrollen. Dette har noe med hvilken utleveringsavtale Norge har med det landet du er født og hvordan den formelle avtalen er mellom disse landene mht denne problemstillingen. Det hender at norske foreldre får omsorgen for barnet om det er fare for at barnet skal kidnappes til utlandet (dvs at utenlandsk mor eller far tar barnet med seg til sitt eget land). Om utenlandsk statsborger får daglig omsorg blir det vanskeligere for norske myndigheter å sikre barnet reelle samværsmuligheter med norsk far.

Om det er vanskelig å få til delt omsorg (dvs omsorg annethvert år) bør det være mulig å få til 50% samvær (dvs at far har "daglig omsorg" og du har 50% samvær, noe som sikrer barnet maksimalt samvær med dere begge). Det er noen praktiske forskjeller på disse 2 løsningene, men det viktigste for gutten må være at han opprettholder retten til mest mulig samvær med deg som mor.

Mange fagfolk er nå enig om at 50/50 er en rettighet alle barn bør ha. Noen fagfolk og sosionomer/meklere går så langt som å si at mor er viktigere enn far og at barnets rett til samvær med far er av mindre viktighet (noe jeg naturligvis er dypt uenig med disse sosionomene i). Jeg tror imidlertid du vil møte forståelse for at dere begge er viktige for barnets videre liv og utvikling.

Far bør naturligvis først og fremst tenke på barnet og akseptere at det får like mye samvær med deg som med han om det er ønskelig fra barnets side. Om han tenker litt på seg selv vil han forhåpentligvis innse at også han vil ha store fordeler med å la barnet få mulighet til 50% samvær med deg. Det kan være krevende å ha omsorgen for barn alene og far vil også ha behov for litt fritid. Å "vinne" omsorgen nå (f.eks. 60-40 i fars favør) kan skape store samarbeidsproblemer på sikt. Dette bør også far innse. Jeg håper faren er såpass oppegående at han innser dette og aksepterer en delt løsning både for barnets og for hans egen del.

Den konflikten som evt er mellom dere voksne skal ikke gå ut over barnet.

[Alla]

Jeg er helt enig med deg. Far er veldig viktig for barn.

Men...

1) Min mann vil ikke dele foreldreneomsorg på 50 %. Han vil at jeg se barn 1 gang i 2 uker...

2) Han har ikke alvolig grunn til dette.

[Far til 2]

Jeg er helt enig med deg. Far er veldig viktig for barn.

Men...

1) Min mann vil ikke dele foreldreneomsorg på 50 %. Han vil at jeg se barn 1 gang i 2 uker...

2) Han har ikke alvolig grunn til dette.

Dette tror jeg ikke han får gjennomslag for i rettsystemet. Å begrense samværet så mye uten en veldig god grunn vil dommeren ikke gå med på. En slik begrensning vil være i fars disfavør, og kan medføre at dommeren mener han forsøker å trenere barnets mulighet til samvær. I en slik situasjon vil du stille sterkere som omsorgsperson.

Om det ender med rettsak tror jeg minimum samvær vil være:

fredag ettermiddag til mandag morgen, annenhver helg.

1 dag hver uke

Annenhver jul (ca 4 dager ?)

Annethvert nyttår (ca 4 dager ?)

Annenhver vinterferie

Annehver påske (10 dager)

Annehver 17.mai (1 dag)

Annenhver bursdag

Annehver pinse

2-3 ukers sommerferie

Annenhver høstferie

Totalt blir dette en fordeling på ca 42/58

Kansje får barnet og du 2 dager pr uke + fredag til mandag annenhver uke sammen. Det er nesten det samme som 50/50. Men gå for annehver uke + de fridagene jeg har nevnt lenger opp. Omsorgsløsningen bør dere uansett revurdere etterhvert som barnet blir eldre.

Forsøk å bo veldig nært hverandre (gangavstand).

Når jeg snakker om "dager" er det egentlig overnattinger det er snakk om.

Og dette gjelder uavhengig av hvem av dere som får omsorgen.

Myndighetene slår nå strengere ned på de foreldre som i utgangspunktet forsøker å begrense barnets samvær med den andre forelderen uten gyldig grunn. Om far tror han skal få "en lett match" med å få omsorgen fordi du er fra utlandet kan han få en stor negativ overaskelse om han forsøker å begrense barnets og din kontakt. I noen tilfeller kan det medføre at den som begrenser samværet mest også mister muligheten for daglig omsorg.

Du kan be om "rettsmekling" for å unngå rettsak. Rettsak er vesentlig dyrere enn "rettsmekling". Rettsmekling er imidlertid like binnende, men det krever at dere er enig om at omsorgen skal avgjøres på en slik måte (en dommer tar avgjørelsen etter å ha hørt begge forelldrene).

Om du har behov for advokat bør du påse at du får en advokat som er spesialist på familiesaker og ikke "bedriftsøkonomi" (for å ta et eksempel). Jeg håper imidlertid dere slipper advokater.

Unngå å flytte ut av felles bolig før omsorgen er avgjort. Selv om boligen står i fars navn kan du få myndighet til å bli boende til omsorgstvisten er løst.

Søk på nettet etter all mulig informasjon slik at du er forberedt. Og når saken skal avgjøres bør du ha fortsatt fokus på at barnet har behov for dere begge. All forskning tilsier at barn med begrenset kontakt med en av foreldrene kan få problemer senere i livet. Jeg antar at barnets far ikke ønsker dette for deres barn.