Naboer

[Gjest *Mim*]

Jeg registrerer en del nabo-tråder her fra tid til annen. For min del orker jeg ikke å ha andre menneskers lyder og vaner så tett innpå meg, og har tatt konsekvensene av det - vi bor ca en kilometer fra nærmeste nabo. Jeg setter pris på selv å velge hvem som skal komme hit, og å få være ute i fred uten å forstyrre noen.

Jeg er klar over at ikke alle har det valget, men skjønner lilkevel ikke helt at folk helst vil bo sammen i klynger. Hvilke fordeler har du av naboene dine? Hva synes du er ulemper ved naboene dine?

[Gjest Bellatrix]

Ulempene er lyder, som du sier.

Ellers er de koselige å prate med, greit å ha til å kunne hjelpe til med småting(eks. mannen min er nyoperert og jeg har problemer med en fot, i går fikk vi hjelp til å løfte en gjenstand) og det er i det hele tatt koselig med litt mennesker rundt meg.

[absinthia]

Fordeler:

- de er ikke spesielt nyskjerrige

- de bråker ikke

- det er minst barn i annenhver leilighet, slik at minstemann alltid har noen å leke med

- de er forskjellge

- vi kan samles til å ta en pils på fellesarealet på kveldstid

Bakdeler:

- de opptar ofte alle sitteplassene på fellesarealet og "glemmer" å rydde opp etter seg når de har grillet og brukt papptallerkener.

- irriterende med unger som ringer konstant på døra, når jeg er alene hjemme, har ranglet hele natta og vil sove.

[Gjest svaberg]

d

Endret 1. juli 2008 av svaberg

[absinthia]

Hva med å henge opp en lapp på døra i godt synlig krapyl-høyde? "Kidsa er ikke hjemme!"

Jeg tviler på at 4-5 åringer leser så veldig godt, men ellers var det et godt forslag.

[Gjest Gjest]

Vi bor på gårdstun med huseieren vår i nabohuset, og det kunne ikke vært bedre. Vi kommer veldig godt overens og gjør hverandre tjenester (f eks passer planter og dyr i ferier), og er ikke plagsomt nysgjerrige eller invaderende, og vi har stor frihet i forhold til bruk av hus og hage og evt bråk/besøk/musikk. Huseier har nesten blitt en reservebesteforelder for meg, vi har definitivt mer å snakke om enn jeg har med egne besteforeldre

Ellers har jeg bodd mange andre steder hvor jeg har vært mer ambivalent til naboene, mest om det har vært mye festing og bråk og forskjellig oppfatning av standard og rydding på fellesarealer - også er jeg dårlig til å tørrprate med gud og hvermann. Liker heller ikke å ha for mye innsyn. Når jeg flytter kommer jeg til å ønske meg enten en leilighet i murblokk ala Tonsenhagen (for å bo sentralt), enderekkehus med usjenert beliggenhet om det finnes (mest som et kompromiss når det gjelder pris, størrelse og vedlikehold), eller et litt bortgjemt men likevel ikke altfor usentralt hus på landet... Det er mye hyggelige hus, eneboliger og tomannsboliger i boligfelt også, men jeg klarer ikke se for meg selv bo sånn

[estrella]

Jeg tviler på at 4-5 åringer leser så veldig godt, men ellers var det et godt forslag.

Koble fra dørklokka? Det gjorde de her når det var veldig populært med å ringe på døren og løpe bort

[Gjest vimselot]

Jeg registrerer en del nabo-tråder her fra tid til annen. For min del orker jeg ikke å ha andre menneskers lyder og vaner så tett innpå meg, og har tatt konsekvensene av det - vi bor ca en kilometer fra nærmeste nabo. Jeg setter pris på selv å velge hvem som skal komme hit, og å få være ute i fred uten å forstyrre noen.

Jeg er klar over at ikke alle har det valget, men skjønner lilkevel ikke helt at folk helst vil bo sammen i klynger. Hvilke fordeler har du av naboene dine? Hva synes du er ulemper ved naboene dine?

Har bodd en kort periode på bygda jeg også...og de jeg var minst intereseete i, var de næreste naboene, da var det bare snakk om vær og vind...

Men jeg var tydelig, meget tydelig på at jeg har bodd så lenge i Oslo, og forventer at folk ringer først dvs, spør om det passer å komme å ta en kopp kaffe.

Ja, for hva ellers skulle jeg være? Jeg var nødt til å være meg selv, og sette mine grenser selv om de hadde andre vaner. Ble ikke noe problem ut av det, de ringte og spurte, jeg sa at jeg aldri klarer å omstille meg til å bli en "landsby-dame"...

DEt er helt ok, også her i Oslo, hvis de mangler sukker el.lign, og ringer på døra uten å ringe meg først. Men det skjer jo omtrent bare to ganger i året, og motsatt at jeg ringer på hos dem og spør om å få låne noe.

Men når jeg er på hytta, må jeg sette klare grenser, dvs jeg nekter å lukke opp hvis ikke de har ringt meg først. (noe jeg har printet inn i hodet deres, men i familien har mange hytte på samme sted, men jeg gir ikke opp, jeg mener de skal ringe eller sende sms først, svarer jeg ikke, kan de la være å ringe på døra mi.

Endret 29. juni 2008 av vimselot

[Gjest Gjest]

Jeg kan heller ikke forstå hvordan noen vil klynge seg sammen på hustomter på 500 m2. Da kan man vel knapt unngå å høre naboen slippe en promp.

Jeg har riktignok et par naboer i synsavstand, men med stor tomt har vi uteplasser utenfor synsvidde for noen - og det er deilig.

Men jeg kunne godt hatt *Mim* som nabo da, så kunne vi kakla litt om gamle byggeskikker og de forskjellige møbelepokene over et par kopper kaffe. Også kunne selvfølgelig jeg fått alle restene som ble til overs etter matlaginga hennes OG kakebakinga.

[Gjest Bond]

For min del er det litt luksus å bo sånn at man ikke har naboer rett utenfor vindu.

Jeg kjører ikke bil selv og selv om jeg gjorde, har jeg ingen planer å få oss en bil til, så jeg må bo i et sted der det er god kollektivtransport, og det har man som oftest i steder der det er flere hus og mennesker

Ellers hadde det nok vært ganske bra å bo uten naboer, bråke så mye man vil, gjøre det man vil.

Den eneste ulempen å bo langt vekk er faktisk sikkerhet, jeg føler meg litt sikrere hvis jeg vet at dersom noe avorlig skjer og jeg skriker høytt er det noen som kan høre meg.

[Gjest nr 14]

Vi bor i et byggefelt noen km utenfor bysentrum. Har et gammelt hus og en stor tomt (1,6 mål) i enden av en blindvei. Rundt halve tomta er det friareal med skog. Ligger veldig skjermet for innsyn, så vi bor litt landlig, selv om vi bor i et stort boligfelt.

Har 3 naboer som grenser inntil tomta. En av naboene er en gammel enke. Regner med det blir utskiftning her snart. Hilser og prater litt vær og vind med henne når vi treffer henne. Før var hun mye ute og stelte i hagen, men nå ser vi mindre og mindre til henne.

I de to andre nabohusene bor det par i slutten av 20 årene. Vi har lite kontakt med dem rett fordi vi har lite til felles. De har ingen barn, vi har flere. Vi interesserer oss for hus og hage, deres hus og hage ser mildt sagt forsømt ut. Skulle ønske de flyttet slik at det kom andre folk dit. Men ellers er de fredelige naboer, lite bråk. Det var en del festing da de flyttet dit, men det har heldigvis gitt seg.

Om jeg skulle ønske noe var det at jeg og naboene hadde mer til felles, om ikke annet enn barn på samme alder. At vi bare kunne tatt en kaffe sammen ute, eller hatt litt andre former for sosial omgang. Men noen hus forbi naboene har vi slike naboer, og det er koselig.

[Gjest nr 14]

Vi bor i et byggefelt noen km utenfor bysentrum. Har et gammelt hus og en stor tomt (1,6 mål) i enden av en blindvei. Rundt halve tomta er det friareal med skog. Ligger veldig skjermet for innsyn, så vi bor litt landlig, selv om vi bor i et stort boligfelt.

Har 3 naboer som grenser inntil tomta. En av naboene er en gammel enke. Regner med det blir utskiftning her snart. Hilser og prater litt vær og vind med henne når vi treffer henne. Før var hun mye ute og stelte i hagen, men nå ser vi mindre og mindre til henne.

I de to andre nabohusene bor det par i slutten av 20 årene. Vi har lite kontakt med dem rett fordi vi har lite til felles. De har ingen barn, vi har flere. Vi interesserer oss for hus og hage, deres hus og hage ser mildt sagt forsømt ut. Skulle ønske de flyttet slik at det kom andre folk dit. Men ellers er de fredelige naboer, lite bråk. Det var en del festing da de flyttet dit, men det har heldigvis gitt seg.

Om jeg skulle ønske noe var det at jeg og naboene hadde mer til felles, om ikke annet enn barn på samme alder. At vi bare kunne tatt en kaffe sammen ute, eller hatt litt andre former for sosial omgang. Men noen hus forbi naboene har vi slike naboer, og det er koselig.

Jeg høres ut som ei skikkelig kjærring.

Liker å være sammen med livlige folk, men jeg er litt sånn yjing /yjang (?).... syns det er deilig å bo i et rolig støk og ha A4 liv for så og slå ut håret når jeg har lyst.

[Gjest Gjest]

Jeg har heller aldri skjønt at folk velger å kjøpe hus midt i et veldig veldig tett boligstrøk. Om folk er nødt til å bo nær en by for det er det eneste stedet de kan få jobb innen sitt fagfelt, så har man gjerne ikke noe valg. Med mitt yrkesvalg blir det vanskelig å finne seg jobb på bygden, så jeg må nok bo i nærheten av en by. Jeg er oppvokst i et eneboligstrøk 10 min kjøring fra Bergen sentrum. Huset var i enden av en blindvei, og det var ingen innsikt, og lite trafikk og vi hørte nesten aldri noe til naboene. Da er det jo greit.

Men de som nå flytter på "Landet", bare for å bosette seg midt i en klynge? Det er milevis uten et hus, og så plutselig ligger det 20-30 boliger klint oppi hverandre.. Jeg skjønner det ikke. De bor jo tettere enn i byer ofte.

Grunnet økonomi er jeg nødt til å bo i blokk, dessverre.

Om man er sosial av seg, så kan man jo se på det som en fordel at det er mennesker i umiddelbar nærhet å preike med, og om man kommer overens så kan man gjøre hverandre tjenester (ta avisen når noen skal på ferie f.eks.)

Men jeg som ikke er sosial av meg derimot.. Ulempene er at naboene bråker (er noen unger under meg som griner konstant, og nabodamen spiller "Høydare fra krigen" i tide og utide..), og at jeg ikke kan bråke så mye jeg vil selv (jeg har problemer med å få unna klesvasken siden jeg ikke kan vaske sent på kvelden). En del lager mat som lukter ekkelt (naboen elsker tydeligvis seibiff..) Så har man det med at jeg hater småprating, og synes det er en lidelse å stå i heisen med naboene (så mye at jeg til tider faktisk går opp 12 etasjer om jeg ser det står naboer og venter på heisen..). Enkelte folk er jo så kontaktsøkende at de nærmest overfaller deg bare du stikker nesen utfor døren, og så skal de prate og prate og prate om barnebarna sine..(er et overveldende flertall av eldre mennesker i blokken). Man har sladrekjerringer som tilsynelatende står med øyet klistret til kikhullet i døren sin hver gang de hører noen gå i trappeoppgangen. Jeg har flere kamerater enn venninner, og de er gjerne på filmkveld hos meg til ganske sent i helgene, så jeg har altså "et nytt mannfolk på nattebesøk hver eneste helg". Herregud for en tøs jeg er altså..

Nei uff, noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde hatt interesse av denslags yrker man kan få jobb som på "landet".

[Gjest Gjest]

Skulle gjerne bodd på landet - 5 mil fra nærmeste nabo. Men med ungdom i huset er ikke det aktuelt.

Vi bor 7-8 minutter med bil fra sentrum (ganske stor by, 60 000 innbyggere). Det er 2 min å gå til bussen. Bussen tar 10 min til sentrum og går 4 ganger i timen. Fra sentrum bruker toget ca 35 min til Oslo og går 4 ganger i timen. Det er 3 matbutikker, post, apotek og noen andre butikker i gangavstand. 10 min gangavstand til barneskolen. 15 min gangavstand til ungdomskolen. Trygg og koselig skolevei.

Jeg synes vi bor sentralt. Men det er likevel rolig her. Vi har stor hage (2 mål med frukttrær og noe naturtomt) som grenser til skogen, med fint turterreng og bademuligheter. Vi bor i en blindvei med lite trafikk. Vi har naboer på 3 sider, men tomtene er store så det føles ikke så tett.

Jeg er egentlig veldig fornøyd med å bo her. Jeg kunne klart meg fint uten naboer, men det er godt å få brøytet veien om vinteren, kunne gå til butikkken, ha kort vei til jobb og skole. Hvis jeg skulle bodd på et øde sted hadde jeg mistet disse fordelene.

[Gjest Gjest]

Så forskjellige vi er!

Jeg kunne ikke ha tenkt meg å bo øde, langt utenfor allfarvei. Jeg vil ha naboer, kafeer, butikker, busser, utesteder og fritidsaktiviteter i nærheten. Jeg hadde kjedet meg ihjel om jeg skulle ha bodd i et hus langt borte fra alt. Jeg er vokst opp slik og aldri i livet om jeg skal utsette meg for noe slikt igjen.

Ja takk til naboer, men også ja takk til godt isolerte bygg. (Og til den høylytt festen et par ganger i året, har jeg et par ørepropper liggende.)

[Gjest Gjest]

Det jeg synes er "rarest" er nok også boligfeltene ute på bygda. Jeg kan skjønne at det var praktisk å bygge slik, at mange som tidligere ikke eide bolig av ok kvalitet (flere i besteforeldregenerasjonen min - 75-100 år i dag - vokste opp i storfamilie på en ettromsleilighet eller hytte/husmannsplass med utedo) fikk mulighet for å bo skikkelig.

Men i dag ser jeg flere steder at feltene ikke har noe sosialt fellesskap - der svigermor bor virker det f eks som naboene maks hilser på hverandre, ellers skjermer de seg mest mulig mot innsyn, irriterer seg over marginale forskjeller i standard (de som raker singelen hver dag vs de som ikke gjør det) og sitter hver for seg og ser på tv. Selv om det er et område med mange innbyggere er det nesten ingen som møtes i sosiale sammenhenger; ingen på det lokale spisestedet/puben og svært få gjennom andre aktiviteter. Unntaket er nok de som har barn i "aktivitetsalder" selvsagt.

For all del, jeg regner med at forskjellige boligfelt har forskjellig kultur - og jeg har vokst opp i boligfelt selv, men jeg synes det er rart det er så vanlig å bo såpass tett OG asosialt. Personlig får jeg mer klaus av å skulle ha naboer jeg ikke kjenner i nabohusene, som likevel muligens vurderer plenklippingen, hvem jeg har på besøk og graden av oppussing, enn av å bo i blokk hvor innsynet andre får i livet og boligen min tross alt er mindre. Nå bor jeg noen kilometer fra buss og de fleste naboer, og trives med det, men kunne tenkt meg å bo mer lettvint til så jeg kunne finne på ting mer spontant.

[LukaFrost]

Jeg kommer fra bygda der alle kjenner alle og alle vet alt om alle. Jeg trives mye bedre i byen. Her kan vi låse døra og ha sex midt på dagen uten at noen bryr seg. Du kan tro det blir snakk på bygda om noen har låst dør og ikke åpner når naboen ringer på... Det er helt greit å ikke være bestevenner selv om man er naboer. Jeg kjenner ingen av naboene, men hilser om vi treffes utenfor.

Jeg er ikke frista til å flytte tilbake til bygda. Oppveksten der var fin den, men det blir trangt der synes jeg. Det er lettere å skille seg ut i byen.

[Gjest Tanita]

For tida bor jeg i blokk uten heis og har ingen fordeler med naboene. Det er lydt, naboene er alle i 20-årene og elsker å hyle, synge og rope og løpe i trappene og å sparke i døra mi slik at det smeller. (døra mi ligger veldig enkelt til for slikt - uansett er det helt sykt barnslig gjort av folk amn skulle tro var litt voksne) Drømmer om eget hus med en hage uten innsyn der naboene bor såpass langt unna at en kan ligge i hagen og sole seg uten at noen titter men såpass nære at man bare kan stikke innom for en kopp kaffe om man ønsker det.

[Gjest *Mim*]

Jeg kan heller ikke forstå hvordan noen vil klynge seg sammen på hustomter på 500 m2. Da kan man vel knapt unngå å høre naboen slippe en promp.

Jeg har riktignok et par naboer i synsavstand, men med stor tomt har vi uteplasser utenfor synsvidde for noen - og det er deilig.

Men jeg kunne godt hatt *Mim* som nabo da, så kunne vi kakla litt om gamle byggeskikker og de forskjellige møbelepokene over et par kopper kaffe. Også kunne selvfølgelig jeg fått alle restene som ble til overs etter matlaginga hennes OG kakebakinga.

Rester? :klø:

Kanskje vi er naboer...

[Gjest Gjest]

Rester? :klø:

Ja, du som er så snill og omtenksom synes sikkert at du burde lage større prosjoner sånn at det blir igjen noen rester til meg.

Kanskje vi er naboer...

Nai, ække det.

Men det er et fint sted til salgs i nærheten her, så hvis du vil så kan jeg godt løpe rundt å skremme vekk alle interessentene så dere kan flytte dit.