Gjest Gjest Skrevet 29. juni 2008 #1 Skrevet 29. juni 2008 Var i bryllup i helga til kusina mi, men følte meg ikke veldig velkommen Følte at jeg ble bedt fordi søstern min ble bedt og søstern min og kusina har et bedre forhold enn meg og kusina. De snakket masse hele kvelden, mens jeg satt i et hjørnet. Følte at jeg ble bedt bare fordi søstern min ble bedt, at brudeparet følte en plikt til det siden min søster var ønsket der. Det er ingen god følelse Skulle ønske jeg var like mye "verdt" å ha i bryllupet, men følte det ikke slik :gråte:
Gjest Tanita Skrevet 29. juni 2008 #2 Skrevet 29. juni 2008 Kjenner følelsen. Ikke hatt det sånn i bryllup men i 80 årsdag til farmora mi. Ingen av mine søskenbarn på farsiden snakker (av ukjent grunn) ikke med meg. Det er kjipt.
Gjest Gjest_søta_* Skrevet 29. juni 2008 #3 Skrevet 29. juni 2008 Var i bryllup i helga til kusina mi, men følte meg ikke veldig velkommen Følte at jeg ble bedt fordi søstern min ble bedt og søstern min og kusina har et bedre forhold enn meg og kusina. De snakket masse hele kvelden, mens jeg satt i et hjørnet. Følte at jeg ble bedt bare fordi søstern min ble bedt, at brudeparet følte en plikt til det siden min søster var ønsket der. Det er ingen god følelse Skulle ønske jeg var like mye "verdt" å ha i bryllupet, men følte det ikke slik :gråte: Var det ingen andre enn dere tre i bryllupet? Man har ikke mer moro enn man lager selv og man må selv ta ansvar for å ha det bra. Nå det er sagt, så ville jeg brydd meg null og niks om hvorfor jeg var buden i bryllupet. Men spist og kost meg så godt jeg kunne. Du var jo bedt! Hadde jo vært verre om du ikke var bedt, eller?
Gjest TS Skrevet 29. juni 2008 #4 Skrevet 29. juni 2008 Var det ingen andre enn dere tre i bryllupet? Man har ikke mer moro enn man lager selv og man må selv ta ansvar for å ha det bra. Nå det er sagt, så ville jeg brydd meg null og niks om hvorfor jeg var buden i bryllupet. Men spist og kost meg så godt jeg kunne. Du var jo bedt! Hadde jo vært verre om du ikke var bedt, eller? Det er ikke bestandig man kjenner så mange når man er i bryllup når det er familie, og de som er venner der kjenner jo hverandre fra før. Så derfor følte jeg meg litt utafor. Ikke alle som er så veldig flinke til å ta kontakt med ukjente.
Gjest Pia 30.08.08 Skrevet 30. juni 2008 #5 Skrevet 30. juni 2008 nei, men jeg synes ikke det er noe å klage over. du ble invitert, og hvis du ikke kjente så mange så kunne du takket nei og. du kan virkelig ikke regne med å få ha bruden eller en annen gjest for deg selv hele kvelden.
Gjest Gjest_smiley_* Skrevet 30. juni 2008 #6 Skrevet 30. juni 2008 nei, men jeg synes ikke det er noe å klage over. du ble invitert, og hvis du ikke kjente så mange så kunne du takket nei og. du kan virkelig ikke regne med å få ha bruden eller en annen gjest for deg selv hele kvelden. Svært så lite empati vi hadde da...........man må få lov til å føle seg litt oversett dersom det er det som er fakta. Skjønner henne godt jeg, dersom hun ikke kjente noen, og ble sittende alene. Det er ikke spesielt gøy, og man føler seg ganske dum. Og det er ikke så lett å takke nei til en invitasjon til bryllup. Da blir du fort sett rart på og regnet som utakknemlig, og du må iallefall ha en god unnskyldning.
Gjest Gjest Skrevet 30. juni 2008 #7 Skrevet 30. juni 2008 Jeg kjenner følelsen, men samtidig er det ikke så lett å være brudepar og skulle ta seg av alle gjestene heller. Hva hadde du konkret ønsket deg for å føle deg mer velkommen? Annen bordplassering, slik at du satt sammen med folk det var lettere å snakke med? At du hadde fått lov til å ta med deg kjæresten? Noe annet?
Gjest Pia 30.08.08 Skrevet 30. juni 2008 #8 Skrevet 30. juni 2008 Jeg har ikke lite empati til vanlig, men i et slikt tilfelle ser jeg ikke helt hvor denne empatien skulle vært plassert. Jeg ser virkelig ikke hva brudeparet kunne gjort anderledes, og hva som egentlig er grunnen til at innlegget ble postet. Og vi har da virkelig ikke regnet noen av de som har takket nei til invitasjonen som "utakknemlige", og vi har heller ikke spurt om noen grunn hvis de ikke har sagt det selv.
Gjest Gjest Skrevet 30. juni 2008 #9 Skrevet 30. juni 2008 Ikke noe gøy å føle seg utenfor. Dumt at søsteren din og kusinen din ikke inkluderte deg mer enn de gjordet! Foreldrene dine var vel der så du kunne jo ha pratet med dem istedenfor å sitte helt alene.
Gjest Gjest Skrevet 30. juni 2008 #10 Skrevet 30. juni 2008 jeg har opplevd noe lignende. jeg var den eneste av mine søsken som ikke ble bedt. den eneste i slekten som ikke ble bedt. etterpå kom det fram at det var pga en eldgammel konflikt jeg ikke hadde skyld i. da konflikten oppstod, så var vi bare tenåringer. jeg føler med deg
Possibly Skrevet 30. juni 2008 #11 Skrevet 30. juni 2008 Det kan hende problemet ligger i TS sitt eget hode. Brudeparet har ikke nødvendigvis tid til å snakke med alle gjestene. Dessuten går det jo an å ta litt initiativ til kontakt med folk selv også, det er slett ikke sikkert at TS var uønsket.
Gjest TS Skrevet 30. juni 2008 #12 Skrevet 30. juni 2008 Jeg pratet jo med brudeparet, men fikk den følelsen da. At jeg var bedt bare fordi min søster ble bedt, at de følte de måtte be meg siden vi er søsken. Men mulig det bare var i hodet mitt ja. Mine foreldre er desverre borte.
Gjest Gjest_selva_* Skrevet 30. juni 2008 #13 Skrevet 30. juni 2008 Men var det slik at søsteren din satt sammen med bruden hele kvelden? er det det du mener TS? Om ikke det var tilfellet så hadde du vel søsteren din du kunne snakke med når ikke bruden satt der? Og en annen ting....Når bruden er kusinen din så vil jeg tro at hun kanskje har andre søsken som da også blir dine søskenbarn og om så er tilfelle at hun er enebarn? javel men da har hun foreldrene sine i bryllupet som er din onkel og tante? Og da vil jag tro at det er flere tanter og onkler i selskapet? Men at du følte deg utenfor kan faktisk skyldes at du er usikker på deg selv og har dårlig selvtillit? Og den følelsen er ikke god å ha. Jeg las en bok da jeg var rundt 20 år som het "tenk positivt" og den handler om hvordan å bli sikkrere på seg selv. Helt utvilsomt så hjalp den meg mye på den tiden da jeg følte meg null verdt. Husker ikke hva forfatteren heter men boken var oversatt til norsk så den var ikke skrevet av en norsk forfatter. Håper du vil få bedre troen på deg selv etter hvert, for det fortjener du. Ingen fortjener å føle at en er mindre verdt enn andre. Lykke til videre
Gjest Screemy Skrevet 30. juni 2008 #14 Skrevet 30. juni 2008 (endret) Ikke gøy, men antar at du kanskje er litt sjenert i utgangspunktet! Da er det ikke bare, bare å ta kontakt med andre du ikke kjenner eller mennesker det kanskje er en stund siden du har snakket med! Ikke tenk mere på det! Du var der og nå er det over Endret 30. juni 2008 av Screemy
lillesky Skrevet 1. juli 2008 #15 Skrevet 1. juli 2008 Brudeparet er veldig opptatt og føler at de ikke får snakket med alle. Det blir jo ikke det samme som når man er på besøk hos dem til vanlig f.eks. Brudeparet selv føler nok at de ikke får snakket nok med alle, for alle vil jo snakke med dem. Å be noen i bryllupet sitt fordi de føler de må synes jeg er utrolig teit, og kunne aldri tenkt meg å gjøre. Derfor tror jeg også at din kusine ville ha deg i bryllupet sitt. Kan du ikke snakke med søsteren din om dette og høre hva hun synes?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå