Gjest Gjest Skrevet 29. juni 2008 #1 Skrevet 29. juni 2008 Betyr kjæledyret ditt alt for deg? Om du var helt blakk, og kjæledyret ditt ble sykt, hadde du da valgt "enkleste" utvei, og tatt livet av det? Eller hadde du gjort alt for å klare å betale dyrlege besøk? Vet om en kattemor (2 år) som har begynt med at hun bare helt plutselig angriper både kattungene sine og eiieren. Eiieren har dårlig råd, og har ikke råd til dyrlege, og vurderer å bare ta livet av katten og beholde en av kattungene. Eiieren sier også: katten merker ikke forskjell på om den blir tatt eller ikke. Blir sint og irritert på slike innstillinger, katter har da like rett på å leve videre selv om de blir syke. De har da like rett på å få hjelp, som oss mennesker. Og de har sikkert ikke lysst å dø. Hadde dette vært min katt hadde jeg UTEN TVIL ringt dyrlegen og forklart problemet. Hadde jeg hatt dårlig råd og ikke hadde penger til dyrlegebesøk, så hadde jeg gjort ALT for å prøve å få det til på et vis. Hadde ikke gitt meg før jeg fikk ordnet det. For meg betyr kjæledyr ALT. Jeg vil gjøre ALT for mine dyr, og da mener jeg ALT!!!!! Hilsen Dyreelsker!
birma Skrevet 29. juni 2008 #2 Skrevet 29. juni 2008 En katt som plutselig begnner angripe ungene sine og eieren, vel, denne hadde jeg tatt jeg. Når det er sagt, så er det ikke noe som heter å ikke ha råd til å dra til veterinæren med kjæledyret sitt. Det koster å ha et kjæledyr, ikke bare innkjøpet (som mange mener er såååå dyrt) men det som det koster i det daglige, og gjerne da veterinær. Som ansvarsfull dyreeier sørger man for å ha penger i bakhånd i tilfelle dyret skulle trenge pleie av veterinær. Men, en agressiv katt ville jeg ikke hatt gitt.
Gjest Gjest Skrevet 29. juni 2008 #3 Skrevet 29. juni 2008 Jeg ville nok alltid dratt til dyrlegen for å få en vurdering, det skal i mine øyne litt til å bli så blakk at en ikke har råd til dét. Om katten er aggressiv pga smerter eller sykdom kan den jo bli snill igjen. Men om jeg ikke hadde forsikring ville jeg nok satt en grense for hvor dyr behandling jeg ville gitt dyret - dog tror jeg at prognosen ville hatt nesten like mye å si som prisen. Vi har ikke så voldsomt med penger, men forholdsvis ordnet økonomi og et kredittkort som kan brukes i krisetilfelle - og dyrets velvære går under dette. Forøvrig synes jeg det skal være lov å bestemme seg for avliving selv om man f eks KAN koste på marsvinet kirurgi til 6000 (som en slektning av meg opplevde) og 50/50 prognose. Det jeg synes er viktigst er at man sørger for at dyret ikke lider unødig - langvarig behandling kan også føre til mer lidelse, og drar til veterinær når man oppdager at dyret er sykt.
Gjest berner Skrevet 29. juni 2008 #4 Skrevet 29. juni 2008 Vi har akkurat vært en rekke runder med vår 11 år gamle berner til dyrlegen i løpet av 14 dager til den nette sum av 7 000 kr. I tillegg kommer dyrt spesialfor til over 1 000 lappen. Hadde hun vært yngre og fortsatt dekket av forsikring så hadde vi fortsattet måttet ut med 1400 kr til dyrlege, drøyt 2 000 til forsikring og 1 000 til for. Altså fortsatt 4 400 kr!!!! Dette er langt mer penger enn det vi egentlig har. Men så lenge det er noe akutt som kan behandles uten at hundens livskvalitet endres i nevneverdig grad så vil jeg prøve så godt jeg kan å skrape sammen penger. Har man ikke råd eller mulighet til å ta uforutsette utgifter så burde man ikke ha dyr. Derfor stiller jeg meg meget positiv til dyre rasehunder, flott at det er en terskel for kjøp. Har man ikke råd til å kjøpe en rasehund så har man heller ikke råd til å ha dyr da det stadig dukker opp uforutsette utgifter.
Fantomina Skrevet 29. juni 2008 #5 Skrevet 29. juni 2008 (endret) . Endret 29. oktober 2015 av Fantomina
Gjest Gjest Skrevet 29. juni 2008 #6 Skrevet 29. juni 2008 Om du var helt blakk, og kjæledyret ditt ble sykt, hadde du da valgt "enkleste" utvei, og tatt livet av det? Eller hadde du gjort alt for å klare å betale dyrlege besøk? Hadde jeg hatt sååå dårlig råd, hadde jeg aldri anskaffet meg dyr!
Gjest _Hufsa_ Skrevet 29. juni 2008 #7 Skrevet 29. juni 2008 Selv om katter som oftest er gratis å anskaffe seg så er det absoutt ikke gratis å ta seg av en katt. Det være seg fôr, uforutsette veterinærutgifter mm. Dette burde denne eieren ha tenkt litt grundigere på før hun gikk til anskaffelse av en katt, og for meg er det uakseptabelt å avlive denne katten når den ikke engang har fått komme til en veterinær for å finne ut hva som feiler den. Det med at katten ikke forstår forskjellen på om den blir "tatt eller ikke tatt" høres for meg merkelig ut. Dette handler ikke om at en katt "vet" om den skal avlives eller ei. Dette handler om at man er pliktig til å ta dyret til veterinæren om det er sykt, og dette er et ansvar man påtår seg allerede den dagen man anskaffer seg katten.
Ugla Skrevet 29. juni 2008 #8 Skrevet 29. juni 2008 Selv om katter som oftest er gratis å anskaffe seg så er det absoutt ikke gratis å ta seg av en katt. Det være seg fôr, uforutsette veterinærutgifter mm. Så sant. For en del år siden hadde vi en katt som "kostet oss" vel 1000 kr i løpet av ei påske (helligdager). Etter dagens priser ville det vel ha blitt omtrent det dobbelte. Å ha hund "kostet meg" ca 30.000 ekstra i løpet av tre år (fòr og "vanlige" veterinærutgifter, så som vaksinering, ikke medregnet). Man bør tenke over at "det koster" å ha dyr, før man går til anskaffelse.
Gjest Gjest Skrevet 1. juli 2008 #9 Skrevet 1. juli 2008 Katten min ble påkjørt da han var 4 mnd og brakk bekkenet. Denne operasjonen og en påfølgende operasjon + div utgifter i forbindelse med dette kom på ca 12000,-. En del av dette måtte jeg låne av familie. Men det var aldri i mine tanker å avlive katten. I dag er han verdens herligste pus som tydelig viser at han liker livet
tasha Skrevet 1. juli 2008 #10 Skrevet 1. juli 2008 Katten min ble påkjørt da han var 4 mnd og brakk bekkenet. Denne operasjonen og en påfølgende operasjon + div utgifter i forbindelse med dette kom på ca 12000,-. En del av dette måtte jeg låne av familie. Men det var aldri i mine tanker å avlive katten. I dag er han verdens herligste pus som tydelig viser at han liker livet så bra:) dette likte jeg å høre, godt det finnes flere som gjør sånt for katten sin:D for meg betyr kattene også alt. jeg nekter å avlive om det finnes annen utvei. katten min er barnet mitt, og jeg elsker han, og griner hver gang jeg ser en død katt. men helt ærlig, så bryr jeg meg lite om fremmede mennesker som dør i krig. men sånn er jeg. dyrene kommer foran alt. fremmede eller ikke, så er de best. og jeg har alltid vært sånn. men utgifter må man regne med. forsikring kan være en viktig ting..
Ciara Skrevet 1. juli 2008 #11 Skrevet 1. juli 2008 Kattene mine er familiemedlemmer for meg. Dvs at jeg hadde betalt MYE for å sikre velferden deres. Men det betyr ikke at jeg hadde holdt dem i live for enhver pris heller. Dyrets velferd står som sagt øverst, så å betale ufattelig mye for en dårlig prognose og risikere et dyr som lider unødig - det hadde jeg ikke gjort. Men ellers ville jeg betalt mye, og jeg har da også betalt en god del tusen hittil, enda sykdommene den ene katten har hatt ikke har vært dramatiske. Så fort det er snakk om ultralyd, overvåking, overnatting hos veterinær, medisiner og spesialfôr triller kronene hurtig ut Men da den ene katten hadde vært to dager hos dyrlege og omsider kom hjem til meg, utslitt og engstelig, var det ikke tvil i min sjel om at det var verdt det. For det første katten gjorde var å smyge seg godt inn i armkroken for trøst, og dyremammahjertet mitt smeltet fullstendig
The Kitten Skrevet 1. juli 2008 #12 Skrevet 1. juli 2008 Betyr kjæledyret ditt alt for deg? Om du var helt blakk, og kjæledyret ditt ble sykt, hadde du da valgt "enkleste" utvei, og tatt livet av det? Eller hadde du gjort alt for å klare å betale dyrlege besøk? Vet om en kattemor (2 år) som har begynt med at hun bare helt plutselig angriper både kattungene sine og eiieren. Eiieren har dårlig råd, og har ikke råd til dyrlege, og vurderer å bare ta livet av katten og beholde en av kattungene. Eiieren sier også: katten merker ikke forskjell på om den blir tatt eller ikke. Blir sint og irritert på slike innstillinger, katter har da like rett på å leve videre selv om de blir syke. De har da like rett på å få hjelp, som oss mennesker. Og de har sikkert ikke lysst å dø. Hadde dette vært min katt hadde jeg UTEN TVIL ringt dyrlegen og forklart problemet. Hadde jeg hatt dårlig råd og ikke hadde penger til dyrlegebesøk, så hadde jeg gjort ALT for å prøve å få det til på et vis. Hadde ikke gitt meg før jeg fikk ordnet det. For meg betyr kjæledyr ALT. Jeg vil gjøre ALT for mine dyr, og da mener jeg ALT!!!!! Hilsen Dyreelsker! Jeg har ingen dyr per dags dato, så tar utgangspunkt i familiehunden vi hadde da jeg var yngre. Jeg hadde aldri tatt livet av hunden om jeg var blakk og ikke hadde råd til veterinærregningen. Det finnes alltid en løsning. Jeg ville lånt penger hos mine foreldre, eller bedt dyreklinikken sende en giro. For meg betyr og kjæledyr alt. Hilsen The Kitten :banantroll:
Bloodless Skrevet 1. juli 2008 #13 Skrevet 1. juli 2008 (endret) Det er dessverre alt for mange som skaffer seg dyr, og kvitter seg med det ved første tegn til problemer. Jeg tjener ikke så veldig mye, men har ei billig leilighet, og bruker ikke så mye penger, så om det skulle skje noe med kattene mine, så har jeg råd til det. Har opprettet en sparekonto, som jeg setter inn 1000 i mnd. på også, bare sånn i tilfelle. Så du kan trygt si at kattene mine betyr alt for meg. Har hatt de i 7 mnd. nå, og det ble en fin regning da de ble steriliserte og chippa, men jeg ville på ingen måte vært det foruten. Det fins nok kattunger der ute. De er verdens snilleste, biter og klorer aldri. :rødme: Er fullstendig klar over at jeg har et ansvar i maaange år framover, og at jeg har gjort det veldig komplisert for meg selv, hvis jeg noen gang skal flytte, men det er verdt det. Ville aldri tatt livet av de, med mindre det ikke var noen annen utvei. Klarer ikke tenke tanken engang. Endret 1. juli 2008 av Bloodless
BAMBI<3 Skrevet 1. juli 2008 #14 Skrevet 1. juli 2008 Kjæledyra mine betyr alt for meg! Jeg er student og vi har ikke alltid like god råd, men blir dyra syke, tar det ikke lang tid og få tak i penger. Katten min ble veldig syk for en uke siden og da var vi ganske blakke, men det orndet seg ved at vi gjore hagearbeid og hjalp en i familien med og male huset. Skaffer man seg dyr skal man ta vare på de også!!!
Titti72 Skrevet 2. juli 2008 #15 Skrevet 2. juli 2008 Når min katt hadde en tann som splintret seg, og vi måtte trekke den, var dett mange som spurte om jeg ikke barre skulle avlive den..... Avlive han??!! Det var da aldri et tema vi hadde i bakhodet engang. Vi dro til dyrlegen og trakk tanna. Det kostet 1800,- Den mnd. hadde vi faktisk 10.000,- i utgifter på hund og katt. Det var i tillegg til mat, bein, godis o.l. Vi ville aldri tenkt annet en å få dem avsted til dyrlegen, og kun til den beste.... (om det er den dyreste så gjør det ingen ting).
-Dolly- Skrevet 2. juli 2008 #16 Skrevet 2. juli 2008 Jeg syns det er stor forskjell på det du spør om og det du beskriver i denne tråden trådstarter. En katt som angriper er ikke noe man kan ha i hus og tanken om avlivning vil antakelig også være det beste for katten. Når det gjelder ditt andre spørsmål så hadde jeg strukket meg så langt jeg overhodet var i stand til for å redde et sykt dyr.
NovaFlare Skrevet 2. juli 2008 #17 Skrevet 2. juli 2008 Jeg har en katt med tannsykdom som gjør at alle tennene må ut til slutt. Forsikringen dekker ikke tenner, og hver gang vi er inne må vi punge ut 4000. Men sånn er det, han blir jo frisk til slutt Hittil har vi brukt 8000 bare på tennene hans. Har aldri falt inn sambo og meg å avlive en katt for noe sånt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå