"nyfamilie"

[Gjest Gjest]

Jeg har vært alene med to barn en stund, og har nå truffet en mann som også har to barn. Vi er sikre på at dette er "den store kjærligheten", men har til nå valgt å ikke innkludere barna (de er 2-7 år) Kunne tenke meg å høre litt erfaringer på godt og vondt, både fra "steforeldre" og "stebarn". Hvordan gjorde dere dette, og hvor lenge hadde dere vært kjærester før dere presenterte hverandre ? I utgangspunktet tenker jeg at vi må bli kjent med hverandres barn før barna får møte hverandre.

[Gjest Gjest]

Vi er også ett par med 2 barn hver. Jeg har mindre barn og han i tenårene. Vi tok det veldig rolig i begynnelsen. Vi var jo også venner før vi ble kjærester, og det tok mange, mange måneder før vi samlet alle faktisk. Ja faktisk så holdt vi på i sikkert to år med å ikke innvolvere barn i lange ferier osv.

Vi har hele tiden ment at det bør komme i "små doser" i begynnelsen, og gjøre det slik at de ikke føler seg presset til å leke å være sammen osv. Det er så viktig i begynnelsen spesielt å tenke nøye igjennom hvordan en skal gjøre dette, slik at alle er i en setting de føler seg vel i. Kanskje dra på en fornøyelsespark, teater.

Barna og vi kommer utrolig godt overens, og vi har det kjempefint sammen. Vi bor ikke sammen enda da, men det er ikke lenge til nå :-D

Det høres ut som du er veldig fornuftig ut som tenker nøye igjennom for at ting skal fungere. Da har dere kommet langt allerede vil jeg si.

[Gjest Piper]

Jeg vil si at det høres rart ut at du skal treffe hans barn uten dine egne, og han skal treffe dine barn uten sine. Da ville jeg heller valgt å gå på en lekeplass, la barna leke og bli kjent med hverandre på den måten. Så er du og han venner nå i begynnelsen, og etter en stund kan dere fortelle barna at dere har blitt kjærester.

Mener selvfølgelig ikke at dere skal tvinge de til å leke sammen, men på en lekeplass er det så mye lettere for de å få kontakt med hverandre og begynne å leke sammen. I alle fall så lenge barna er i den alderen de er i.

Endret 28. juni 2008 av Piper

[Gjest Gjest]

Er nok en god i de å gå på en lekeplass eller noe ja. Synes det er greit at det ikke er på noens "hjemmearena" for å si det slik. Er bevisst på å bruke god tid, og selvfølgelig hjelper det godt på å få høre andres erafringer.

[Teriyaki]

Jeg var ni år da foreldrene mine ble skilt, søsteren min var 12 år. Pappa hadde fått seg kjæreste, hun hadde en sønn på to år. Jeg husker godt første gangen jeg traff han og moren. Dette var samtidig, det gikk helt fint.

Det tok ca. to-tre mnd. max fra pappa flyttet ut til jeg og søsteren min møtte stemoren og stebroren vår. Jeg som ni år, taklet det helt fint, hvordan søsteren min gjorde det vet jeg ikke, hun var nok gammel nok til å forstå at pappa hadde vært utro mot mamma osv. menne...Det gikk helt fint.

Så lenge dere forbereder dere på det hele, tenker jeg at det ikke gjør noe om alle treffes samtidig. Men det er nå min erfaring.

[eximus]

Hos oss gikk det veldig fort og heldigvis også veldig greit.

Vi møttes "tilfeldig" på lekeplassen et par ganger og ungene våre fant tonen med en gang.

Deretter møttes vi på kafe. Jeg og mine barn skulle på fisketur etterpå, og datter spør av seg selv om de kanskje ville være med oss.

Etter det måtte vi jo dra hjem og lage fiskemåltid ... og så var det gjort :love: