Alkoholiker?

[Transmogrifier]

Jeg ser for meg at det blir svært vanskelig å ta på seg det moraliserende, strenge fjeset når tenåringene prøver ut alkohol, hvis mor og far samtidig drikker noen glass rødvin hver eneste kveld og litt ekstra i helgen...

Men Nigo-san! Hvorfor skal du moralisere og være streng i det hele tatt? Drikking har da ingenting med moral å gjøre, det skaper praktiske problemer. Forklar ungene dine konsekvensene av alkoholbruk, fortell dem at det ikke fins noen sikker grense for hva en kan drikke, all drikking er forbundet med kronisk forhøyning av leverenzymer, og la de selv ta stilling? Kanskje får du mer troverdighet på den måten.

[Lissi]

Noen øl hver dag eller noen glass hver dag gjør ingenting.Å drikke seg full eller småberuset hver dag er ikke bra.

Dette hadde IKKE jeg godtatt. Noen øl, eller noen glass.. hva er noen? Mer enn et par? Ja. 3 alkoholenheter pr dag er 21 i uka, noe som øker kreftfaren, samt leververdiene. Det øker riksikoen for å utvikle alkoholproblemer (går fortere hos kvinner enn menn) Dette utgjør absolutt en helserisiko, og hvorfor i huleste, unnskyld ordspråket, skal man drikke alkohol hver eneste dag?

Nei, be noen som drikker kutte ut en mnd, klarer de det uten problemer så skal jeg tro på at det ikke er et problem.

Vi drikker maks 3-6 alkoholenheter pr mnd, mer på ferie:) og det gjelder min samboer også. Dette er jeg glad for da jeg har en far som er alkoholiker, han også har tørste foreldre. Jeg takler ikke denne drikkingen i hverdagen min.

Syns du har all rett til å reagere på dette!

Forresten, både jeg og samboer hadde blitt småberuset av NOEN glass.

Endret 26. juni 2008 av Lissi33

[Nigo-san]

Men Nigo-san! Hvorfor skal du moralisere og være streng i det hele tatt? Drikking har da ingenting med moral å gjøre, det skaper praktiske problemer. Forklar ungene dine konsekvensene av alkoholbruk, fortell dem at det ikke fins noen sikker grense for hva en kan drikke, all drikking er forbundet med kronisk forhøyning av leverenzymer, og la de selv ta stilling? Kanskje får du mer troverdighet på den måten.

Det var mer en talemåte

Poenget er og var at det nettopp er troverdigheten som går føyken, dersom pappa skal forklare skadevirkninger og risiko ved alkoholbruk samtidig som han er på sitt tredje glass for tirsdagskvelden.

[Gjest Gjest_Grethe_*]

Alkoholiker er du først når du må ha alkohol i hverdagen for å fungere, for å kunne jobbe etc.. men at han må passe på det er helt sikkert.

Er ikke enig der. Drikker du alkohol hver dag, enten du trenger det for å fungere eller bare for nyten sin skyld så er du alkoholiker. Folk som drikker seg peise full vær fredag og lørdag, ikke bare i ungdommen, men alltid, er alkoholikere. Det er selvfølgelig forskjellige grader av alkoholisme.

Jeg er alkoholiker! Det smaker så forbasket godt!! Sippe til et vinglass eller tre med oliven. Kjenne en iskald øl skli ned halsen. Gin & tonic.....snadder! Skikkelig på fylla flere kvelder i uka, andre ganger bare et glass eller to. Dette var vanlig dagligdags kost for meg. Jeg bare måtte ha det, det smaker så godt. Det smaker enda godt. Men jeg har roet meg. KUN fordi jeg kjøpte meg bil i 2005, og kjører nå til jobb hver morgen. Aldri i verden om jeg drikker kvelden før. Den risken tar jeg ikke.

Det er mulig, hvis bilen plutselig streiker at jeg må ta bussen. Da kommer den snikende følelsen av et glass vin for å slappe av eller en kald øl. Men fornuften er sterk. Ikke slik det var før.

Jeg vet jeg ar alkoholiker, og lurte lenge på hvor denne tørsten kommer fra. Det viser seg at det ligger i familien til min far, der flere av hans onkler var alkoholikere. Min mor fortalte dette til meg for ikke så lenge siden og da forstår jeg litt mer. Jeg er klar over mitt problem, så lenge jeg holder det i sjakk. Drikker ikke lenger i ukedagene, tar meg av og til en fest. I det jeg kjenner at alkoholen igjen overtar, da er det slutt!! På vannvogna for meg. Jeg vil ikke tilbake dit.

Har du snakket med din samboer om problemet?

[Gjest Gjest_Astrid_*]

Er ikke enig der. Drikker du alkohol hver dag, enten du trenger det for å fungere eller bare for nyten sin skyld så er du alkoholiker. Folk som drikker seg peise full vær fredag og lørdag, ikke bare i ungdommen, men alltid, er alkoholikere. Det er selvfølgelig forskjellige grader av alkoholisme.

Jeg er alkoholiker! Det smaker så forbasket godt!! Sippe til et vinglass eller tre med oliven. Kjenne en iskald øl skli ned halsen. Gin & tonic.....snadder! Skikkelig på fylla flere kvelder i uka, andre ganger bare et glass eller to. Dette var vanlig dagligdags kost for meg. Jeg bare måtte ha det, det smaker så godt. Det smaker enda godt. Men jeg har roet meg. KUN fordi jeg kjøpte meg bil i 2005, og kjører nå til jobb hver morgen. Aldri i verden om jeg drikker kvelden før. Den risken tar jeg ikke.

Det er mulig, hvis bilen plutselig streiker at jeg må ta bussen. Da kommer den snikende følelsen av et glass vin for å slappe av eller en kald øl. Men fornuften er sterk. Ikke slik det var før.

Jeg vet jeg ar alkoholiker, og lurte lenge på hvor denne tørsten kommer fra. Det viser seg at det ligger i familien til min far, der flere av hans onkler var alkoholikere. Min mor fortalte dette til meg for ikke så lenge siden og da forstår jeg litt mer. Jeg er klar over mitt problem, så lenge jeg holder det i sjakk. Drikker ikke lenger i ukedagene, tar meg av og til en fest. I det jeg kjenner at alkoholen igjen overtar, da er det slutt!! På vannvogna for meg. Jeg vil ikke tilbake dit.

Har du snakket med din samboer om problemet?

[Gjest Gjest_Astrid_*]

For et bondeland vi lever i, jeg blir så flau av å lese innleggene her.

To glass vin om dagen og man er alkoholiker.. hehe. Hysterisk.

Det er jo det en vanlig franskmann tar ved siden av lunsjen sin.

[Gjest Gjest]

Måtte nesten vente til noen kom slengende med franskmenn her. Men det er et faktum at alkoholrelaterte sykdommer og dødsfall er tre ganger mer i Frankrike enn i Norge. Så mye for kontinentale drikkevaner - disse er en myte. Helgefylla er over tid bedre enn det konstante forbruket - om en bare klarer å unngå slosskamper og fyllekjøring.

Poenget her er at det bekymrer TS, og da er det jo egentlig naturlig å stille spørsmålet: Betyr det daglige inntaket av alkohol mer for gubben enn TSs velvære, og dersom så er tilfelle blir det jo enten et spørsmål om hvorvidt dette er et alkoholproblem eller et kjærlighetsproblem. Dropp tåpelige komentarer om kontrollfriker etc., alkohol spiller en utrolig mye større rolle i samfunnet enn folk er villige til å innrømme, og den gjør mye mer skade enn folk ønsker å se.

[Gjest Gjest_Astrid_*]

Ja, alkoholrelaterte sykdommer er mer utbredt i frankrike. Likevel lever kvinnene der noen år lengre enn norske og de scorer særdeles lavt på feks hjerteinfarkt- her er de kaffedrikkende, nevrotiske norske damene tre ganger så flinke som de franske.

Jeg tror den mentale tilstanden til de som drikker et el to glass vin om dagen er bedre enn hvis de hadde latt være og hvor viktig den mentale helse er for fysikken er vel noe de fleste er klar over. En kvinne som går rundt og irriterer seg over at hun ikke får tvunget mannen sin til å la vær å drikke to glass vin om dagen har et langt mer usunt hjerte enn en kvinne som klarer å akseptere at vi er forskjellige og har ulike behov og lar det bli med det.

Og ja, selvfølgelig er det en mellomvei her. Jeg påstår på ingen måte at det er ok å drikke seg snydens, men 1-2 glass for kvinner og 2-3 glass for menn er ikke å overdrive.

Jeg er veldig klar over hvilke skader alkohol kan gjøre, men når forbruket ikke er skadelig høyt blir det jo de unødvendige bekymringene som blir den egentlige skaden her. Hvis noen drikker mer enn nevnte mengde hver dag og viser tydelig at de ønsker å oppnå en børstings-rus av alkohol på den mest hverdagslige tirsdagen skjønner jeg godt at de blir dumpet- for all del.

[Gjest Gjest]

Er ikke enig der. Drikker du alkohol hver dag, enten du trenger det for å fungere eller bare for nyten sin skyld så er du alkoholiker. Folk som drikker seg peise full vær fredag og lørdag, ikke bare i ungdommen, men alltid, er alkoholikere. Det er selvfølgelig forskjellige grader av alkoholisme.

For noe tull.

Jeg er nå 43 år og har drukket siden jeg var 17. I perioder i ungdommen (fra 18- ca 30 år) drakk jeg vel hver fredag og lørdag. I andre perioder kan jeg drikke alkohol hver dag over et lengre tidsrom, enten litt vin eller øl når det er varmt.

Dog kan jeg i lengre perioder ikke drikke noe i det hele tatt, uten at jeg verken er rastløs eller får fyllenerver. Akkurat i dag tror jeg at jeg drakk en pils i forrige uke når jeg tok et dampbad.

En ting passer jeg meg imidlertid for. Når jeg er nedfor drikker jeg aldri. Jeg tror at alkohol forsterker følelser, uansett. Da tar jeg meg heller en skogstur eller svømmetur.

At en ikke skal drikke når barn er tilstede forstår jeg ikke. I mitt hus er det aldri fyll. Skal vi ha fest er det i barnefrie perioder. Ellers blir det kanskje en øl eller vin til mat, og ingen barn tar skade av det.

[Annikken]

Han gjør ikke det uansett. Har spurt før. Han mener han ikke har noe problem, og trenger ikke å gjøre det FØR det går utover noe. Men han har dager innimellom hvor han ikke drikker noe.. De er bare litt sjeldene...

De aller fleste alkoholikere (eller "alkoholiker light" eller hva man vil kalle det, altså en som har et dårlig drikkemønster og som misbruker alkohol mer enn å nyte det) vil ikke innrømme i starten at de har et problem. De vil finne alle mulige bortforklaringer og er faktisk selv hundre prosent overbevist om at de ikke har et problem. Det finnes grader av innrømmelse. De fleste bruker lang tid på å komme til punktet "JA - jeg har kanskje et problem og vil gjøre noe med det".

Et av varseltegnene er når man drikker hver dag, at familie og venner reagerer, og at man insisterer på at man ikke har et problem. Har han et problem? Jeg vil si ja. Når han ikke kan kutte det ut for å bevise for deg at han ikke har et problem, virker det som om han er i selvfornektelse.

Ta kontakt med noen som har peiling - Al-Anon er nevnt. Du skal ikke gå og gruble på dette om du selv vet at du er redd for at det er et alvorlig problem, og ikke bare en "filleting" du "henger deg opp i".

[Nabodama]

Jeg synes at å drikke alkohol hver dag er et for stort inntak, og jeg vil tro at han balanserer litt på grensen til misbruk. Jeg ville selv reagert på inntak av alkohol hver dag, selv om det ikke er mye som drikkes.

Nå er jeg heller ikke vant til et sånt forbruk, her i huset drikker vi lite, og heller ikke midt i uka.

[Gjest *.*]

Personlig synes jeg noe av kommentarene blir en smule hysteriske. Men det kan være fordi jeg er oppvokst med foreldre som kan ta seg en øl på kvelden. Det er ytterst sjeldent at jeg har sett dem beruset. Den eneste grunnen til at jeg ville ha vurdert å si noe om inntaket er fordi det er en del høyt blodtrykk i familien og alkohol ikke er positivt i forhold til det. Jeg vil ikke si at de har et alkoholproblem av den grunn...

Jeg har lest sett litt på emnet alkoholisme etter denne tråden. Pasienthåndboken har en del grei informasjon på emnet.

Hva pårørende bør vite om alkoholisme

Den nederste linken er en Alcohol Use Disorder Identification Test (AUDIT). Personlig er jeg skeptisk til slike tester på nett fordi det kun tar for seg en tallskala og ikke mennesket i så stor grad det ville ha gjort med en terapeut.

Alkohol-audit

[Gjest Gjest]

Denne er ikke veldig fyldig eller godt begrunnet. Men det var den første avisartikkelen jeg fant om temaet, og det er litt for seint på natta/tidlig på morgenen til at jeg orker å lete videre.

Men den illustrerer det jeg skal spørre om: Er det ikke sånn at det fra flere hold blir hevdet at 1-2 flasker øl eller glass vin pr dag er uskadelig og til og med bra for helsa? Jeg er selv ingen stordrikker. Det går vel ned sånn cirka 2-3 glass vin pr uke. Men på vegne av min samboer som gjerne tar en øl eller to hver kveld håper jeg denne avisartikkelen kan ha basis i seriøs forskning.

[Annikken]

Gjest, det er noe du sier i at man skal være skeptisk til slike "tester", nettopp fordi det ikke er antall mengder man drikker om dagen som avgjør om man er "alkoholiker" eller ikke. Som du sier (dersom begge gjest var samme personen), foreldrene dine klarte fint å ta én øl hver kveld. Og det er nettopp det de tyngste alkoholikerne ikke klarer, som AA snakker om - at man må unngå den første drinken, fordi man mister kontrollen totalt etter den første. Først skal man bare ha én, så skal man ha to, tre, fire - når man har kommet dit klarer man ikke stanse. Mange drikker til de blir fulle, uansett hva slags plikter man har neste dag, fordi alkoholen har mer kontroll over dem enn de selv aner.

Så jeg tror som sagt ikke det handler om "antall enheter", men hvordan man ikke bare drikker alkohol for kos, men utnytter ruseffekten istedenfor. De fleste av oss har nok opplevd å tenke "i kveld skal jeg drikke meg skikkelig full", men en person med et alkoholproblem vil utnytte rusen, selv i små mengder. Man bruker alkoholen til å dempe angst, ensomhet og andre vansker.

Og der er grensen. HVORFOR tar mag seg de 1-4 drinkene hver kveld? De fleste er jo overbevist om at man kan "stoppe" når som helst. Men det er ikke poenget. Hva gjør at man drikker dem? Er det for å fylle et tomrom? Føle mindre? Ha noe bedøvende å se fram til?

Det er når man opplever slike ting at man kanskje bør tenke gjennom sitt drikkemønster. Om alkoholen blir viktig - selv om man ikke tenker over det eller merker det selv - da har man kanskje et problem.

[eximus]

HVORFOR tar mag seg de 1-4 drinkene hver kveld? De fleste er jo overbevist om at man kan "stoppe" når som helst. Men det er ikke poenget. Hva gjør at man drikker dem? Er det for å fylle et tomrom? Føle mindre? Ha noe bedøvende å se fram til?

Det er når man opplever slike ting at man kanskje bør tenke gjennom sitt drikkemønster. Om alkoholen blir viktig - selv om man ikke tenker over det eller merker det selv - da har man kanskje et problem.

Jeg drikker de vinglassene fordi de gir meg en behagelig følelse. Si gjerne at de roer meg ned og at de fyller et tomrom.

Jeg er i slutten av tredveårene, har høyere utdanning, bra utseende, i god form, en flott familie og velfungerende barn.

Jeg har også en uro i kroppen som roes av de vinglassene jeg drikker om kvelden, fire-fem ganger i uka. Jeg tror aldri jeg slutter med det dersom ikke uroen blir borte.

[Lise_]

Min samboer er veldig glad i alkohol. Han blir ofte veldig sint på meg visst jeg ikke vil ha fulle folk og han i tillegg hengende i vårt hjem i verste fall mandag til søndag..

jeg hører nesten alltid fra hans munn annet enn at han har lyst til å kose seg med en øl eller ti, og pengene går til øl istedet for mat, så jeg er sjeleglad jeg har mine egne penger..

Jeg vil dra på gåturer, fisketurer, handleturer, reiser, ja alt egentlig, og det samme skjer hver gang: han sier:ja, og så tar vi med oss et par øl..

Av og til har jeg tenkt at han ærlig talt er mer glad i alkohol enn imeg.

Jeg har prøvd å snakke med ham om det, men det blir alltid krangel. Jeg synest synd på ham, og jeg unner ingen å ha det slik.

Og ja, jeg synes etter min mening at din mann drikker for mye. Absolutt grunn til bekymring for at det kan utvikle seg.

[Lise_]

Jeg drikker de vinglassene fordi de gir meg en behagelig følelse. Si gjerne at de roer meg ned og at de fyller et tomrom.

Jeg er i slutten av tredveårene, har høyere utdanning, bra utseende, i god form, en flott familie og velfungerende barn.

Jeg har også en uro i kroppen som roes av de vinglassene jeg drikker om kvelden, fire-fem ganger i uka. Jeg tror aldri jeg slutter med det dersom ikke uroen blir borte.

Jeg er som sagt veldig skeptisk til alkohol, men selvom du tar etpar glass i uken foruro, er det ikke noe legen din kan gi deg for uro?

[Gjest Gjest_Hmmm_*]

Å drikke hver dag er tegn på alkolisme. Det er heller ikke bra for kroppen og da spesielt hjernen som etter lang tid og flere år med konstant alkoholinntak svekkes. I verste fall kan alkoholdemens oppstå, men det er gjerne etter å ha drukket mengder i flere år. MEN, hva som er mengde kan nok diskuteres.

Vi er også skap ulikt å forhold til alkohol. Det er noen mennekser som MÅ drikker mere om de først tar ett glass, andre ikke. En fin side å se ulike teorier for dette er

http://www.overhalla.kommune.no/take_this/...lkohol.htm#Hvem

Alkohol er et løsemiddel, men det har eksistert i flere foldige hundre kanskje 1000 år, og er derfor alment akseptert. Hadde alkohol vert et nytt fenomen hadde det nok vert forbudt på linje med andre rusmidler.

Vi liker å tro at søreuropa osv er så flinke til å drikke fordi de drikker jo bare litt til maten osv. Fakta er at de har veldig høye tall i forhold til leversykdommer osv..

Vel, det var litt tørr fakta.

Ps. Jeg er ikke fanatisk :=)

[eximus]

Jeg er som sagt veldig skeptisk til alkohol, men selvom du tar etpar glass i uken foruro, er det ikke noe legen din kan gi deg for uro?

Joda, jeg får beroligende av legen, men liker best ett par glass vin

Poenget er vel litt at jeg har prøvd det meste, men uroen forsvinner ikke. Hva er da så galt i den vinen?

[Annikken]

eximus, det er ikke noe galt i å ta seg et glass vin hver kveld som en "avsluttende sermoni" på kvelden. I ditt tilfelle er det kanskje "sermonien" med å sette seg ned og bare ta det med ro som er beroligende? Om du bytter ut vinen med brus en kveld, kanskje har det samme effekt? Men uansett, dersom litt vin hver kveld er beroligende, der andre tar sovemedisin eller annet, så skal ikke jeg moralisere. Faren er kanskje om du etter hvert krever mer vin for å bli rolig. Kanskje er du kjempestresset en helg, og drikker litt klokka to på en lørdag. Så blir det kanskje mer vanlig å bruke vin framfor å "ta tak i ting" - og det er når det skjer at det kan skli ut litt. Med all respekt, jeg kjenner deg ikke så jeg skal ikke uttale meg så mye, snakker vel mer generelt

(Du sier at du har veloppdragne unger og en godt betalt jobb, men det har aldri hindret noen fra å ha problemer som de fleste dødelige har. Igjen, ikke for å kritisere, bare nevner det.)

Når jeg har "uroa" i kroppen og trenger alkohol av de gale grunnene, prøver jeg å tenke over hva annet i livet mitt som ikke fungerer. Jeg er nok litt sårbar for forandringer, og tyr til "lettvinte" løsninger. Jeg er kanskje ikke så flink til å kommunisere og prøver å finne ut hva som er "galt" når jeg føler for å "la alt gå til helvete"... har jeg kjørt meg fast i et mønster jeg kan gjøre noe med? Jobber jeg for mye? Jobber jeg for lite? Trenger jeg bare en ferie? Osv. Jeg er ganske ny på å tenke over alkoholvanene mine, den siste fyllekula utløste en depresjon jeg har ferskt i minne fremdeles. Jeg har blitt mer oppmerksom på de rundt meg når det drikkes - hva drikker man for, hvorfor gjør man det, hva er forventningene til alkohol? Det jeg har funnet ut er at folk er veldig forskjellige - og som gjesten over her skriver, folk har ulike forventninger og forhold til alkohol. Noen har kanskje et anlegg for å ta 1-2 glass hver kveld og ikke utvikle noe komplisert forhold til alkohol, mens andre har kanskje drukket for å slukke sorger og dempe sinne, og for å bli gladere, i ganske mange år, og har kanskje et mer komplisert forhold til alkohol.

Det frister sånn å ta seg noen drinker for å bare bli jolly når man er trist og deppa... men det utsetter egentlig bare problemene. Jeg må bare si at da jeg endelig innrømmet at jeg kanskje hadde et uvanlig drikkemønster, føltes det ikke som om livet nå kom til å bli "kjipt og kjedelig" som jeg fryktet, men det var faktisk en uventet følelse - lettelse. Over å ha innsett at jeg har et følelsesmessig forhold til alkohol, og at jeg bruker det til å dempe redsel, depresjon, ensomhet og kjedsomhet. Jeg har ikke sluttet å drikke, men jeg har blitt mer følsom for situasjoner som omhandler alkohol, og nå drikker jeg ikke med mindre jeg er i godt humør i utgangspunktet, og jeg vet at jeg ser mer fram til festen enn alkoholen.

Alle dekker vi tomrommet med noe, enten det er mat, shopping, sex eller alkohol, eller noe annet... jeg leter etter noe annet syndig jeg kan dekke det med isteden