Venninne med barn på besøk...

[Gjest Gjest]

I går ettermiddag hadde jeg besøk av venninnen min som har to barn på 1 og 4 år. Jeg har katt så den dyreglade fireåringen gledet seg veldig. Men katten min er ikke særlig barnevant, så jeg ba venninnen min på forhånd å gjøre han forstått med at han ikke kan henge etter den hele tiden, men la den være i fred når den gikk unna. Besøket kom og katten lå og koste seg ute på hverandaen. Ungen hadde ikke før kommet inn av døra før han begynte å rope etter pus og nærmest overfalt han ute på hverandaen. "Du har snakket med han?", spurte jeg venninnen min. "Jada, men han må da få lov til å hilse på!", kom det irritert tilbake. Ungen dro med katten inn og lukket hverandadøren så pus ikke kunne stikke av. Katten min er ganske rolig av seg og det skal mye til før han klorer eller biter selv om han er tydelig stresset. Katten stakk umiddelbart opp i annen etasje hvor han gjerne går når jeg får gjester og han vil være i fred. Jeg sa til venninnen min at nå måtte hun snakke til ungen sin, pus vil være litt i fred og hvis ungen holder litt avstand kommer nok pus frivillig etterhvert da han kan være ganske nysgjerrig og ikke liker å bli oversett. Fikk til svar at jeg skjønte meg jo overhodet ikke på unger, han var kjempeglad i dyr og da var ikke bare bare å be han gå vekk fra katten. Så gikk hun for å skifte på 1-åringen, og da gikk jeg opp i annen etasje. Der får jeg se at han holder fast pus i pelsen, pus selv prøver forgjeves å komme seg unna, og ikke var jeg trygg på at han nå ikke ville klore eller bite så trykket oppi hjørnet som han ble. Egentlig hadde jeg lyst å brøle ut til ungen og kanskje filleriste han, men satte meg ned og tok (ikke hardt) tak i hendene hans og sa at pus er ikke vant til barn og blir veldig stresset når han blir etterfulgt og holdt fast i. La han heller være i fred en stund så kommer han nok til han frivillig. Jeg har en boks med duplo og lego liggende for gjester med barn og spurte om han heller ikke ville være med ned å leke med det. Det ble litt furting og jeg var dum og pus var dum, men så ble han omsider med. Hadde vært nede i ca fem minutter så kom pus snikende før han tok sats mot det åpne stuevinduet. Dette fikk fireåringen med seg å bæljer ut "Ånei, han stikker av, lukk vinduet for'n!". Og hva gjør venninnen min? Hun spretter opp av stolen og smeller igjen vinduet rett for snuta på pus, som blir stående hjelpeløs i karmen!! Fireåringen løp bort mens han skrattet og lo, og grep på nytt tak i pelsen på han. Venninnen min gikk bare og satt seg igjen og pludret med 1-åringen. Da greide jeg ikke mer, jeg tok tak i armen hans, åpnet vinduet for pus som stakk med en gang og kjeftet "Du må da la pus få gå ut om han vil det! Du har ingen rett til å stenge han inne, han er jo redd deg!" Fireåringen ble skikkelig furt og tvang fram noen krokodilletårer, moren trøstet med at de heller skulle stikke innom farmor på vei hjem, de hadde katt som var glad i barn.

De ble et par timer til etter dette, ungen tødde opp igjen, med samme uvilje til å høre etter. Mens moren sitter og legger ut om hvor snill han er, hvor flink han er til å høre etter. Mulig det, men dette har han aldri vist hvis de er hos meg eller jeg hos dem. Et par timer sammen med dem så har jeg hele drittungen i halsen og finner på et påskudd for å bryte opp. I går var hun tydelig snurt på meg for at jeg hadde tatt fatt ungen hennes... hun gidder jo ikke selv.

Pus kom ikke hjem før etter sju timer i går, pleier ikke være ute mer enn et par timer i slengen. Og i dag tikket det inn en sms og når jeg så avsenderen tenkte jeg at oi, ber hun kanskje om unnskyldning? Ble brått skuffet "Jeg ble skikkelig tett i nesa av katten din i går...". Sendte svar tilbake jeg om at hun trengte ikke komme tilbake heller før hun fikk en anelse kustus på sønnen sin....

Dette vel et innlegg uten særlig poeng, men fy søren å jeg har gått og ergret meg i morgentimene i dag, så det var godt å få det ut. Heldigvis er dette min eneste venninne som har barn, de andre er barnløse... skal holde meg til dem heretter.

[Gjest Helen Parr]

Så vidt jeg kan se, var det venninnen din og hennes manglende evner innen barneoppdragelse som var problemet her, og ikke selve fireåringen.

Imidlertid synes jeg det var helt på sin plass at du sa fra. Det er din katt.

[absinthia]

Kanskje du som kjæledyreier kunne vise barnet hvordan det skal omgås dyr, for en 4-åring er det "learning by doing" som gjelder. Bare snakk hjelper lite.

Ja og jeg synes at moren var litt slapp.. men det hadde kanskje litt med at hun også måtte ta seg av 1-åringen?

Endret 26. juni 2008 av absinthia

[MiniMjau]

Synes venninnen din burde har respektert deg og dine i ditt hjem.

Endret 26. juni 2008 av MiniMjau

[aline]

Jeg tror faktisk jeg ville tatt tak i problemet lenge før du gjorde, hensynet til katten, ville vært viktigere for meg en hensynet til ungens behov for å leke med en katt den ikke kjenner.

At barn og mor ikke har peil på katter, kan man ikke forlange, det er du som kan din katt, go det er du som må sette grenser og sørge for at de blir fulgt opp.

Dersom ett barn, eller en voksen på ordre fra ett barn, hadde lukket igjen dører eller vinduer kun i det henseendet at min katt ikke skulle kunne ha en flukt-mulighet dersom den ikke ville leke, så hadde jeg resolutt åpnet opp igjen og gitt klar beskjed om at her i huset står dører åpne og pus kommer og går som h*n selv vil.

[Gjest Gjest]

Kjenner jeg blir meget irritert av å lese inlegget ditt. Det er så utrolig viktig å lære barn respekt for dyr helt fra da barna begynner å ha kontakt med dyr. Tydeligvis noe venninnden din ikke har fått med seg.

Jeg har fler venninner som ikke engang behandler sin egen katt med respekt, det er åpenbart at katten er redd og ukomfertabel. Og jeg nøler ikke ett sekund med å si ifra til mine venner at de må slutte å behandle katten som se gjør.

Bra du sa klart ifra. Om de skulle komme på besøk igjen, slipp ut katten før de kommer!

[Rosalie]

Fy flate - at du klarte å holde deg såpass rolig! Kryttønna Wadjet hadde nok ikke taklet det på en så rolig måte som du gjorde.

Ellers ville jeg passet på at pus var trygt ute av huset ved alle senere anledninger disse folkene kom på besøk, og også tatt for meg venninnen min nå i etterkant. 4-åringen er så liten at han skjønner ikke bedre. Men mor bør virkelig ksjerpes seg her. Bl.a. bør hun lære ungene sine at i andres hjem er det de man besøker som bestemmer reglene. Og dyr er IKKE leketøy.

[Gjest ts]

Så vidt jeg kan se, var det venninnen din og hennes manglende evner innen barneoppdragelse som var problemet her, og ikke selve fireåringen.

Imidlertid synes jeg det var helt på sin plass at du sa fra. Det er din katt.

Joda, jeg ser den selv, fireåringen kan veldig lite for at han får ture frem akkurat som han vil. Det er i det store og hele venninnen min jeg blir frustrert på.. når de er hos meg. Er jeg hos dem sier jeg jo ingenting, annet enn at jeg går når jeg får nok.

[Mirabella83]

Enig med flere her: barn må lære å omgås dyr. De kan det ikke intuitivt. Det er bra at du setter grenser for fireåringen og tar ansvar når moren ikke skjønner hva du prøver å si.

Hvis ikke ungen lærer hvordan han håndterer dyr, vil han før eller senere får en klo i ansiktet. Ikke alle katter er like tålmodige som din. Dette burde jo moren vite!?

Jeg synes det var bra at du satte ned foten, men håper den første "forbannelsen" ovenfor venninden din og ungene går over...

[Gjest Gjest]

Kanskje du som kjæledyreier kunne vise barnet hvordan det skal omgås dyr, for en 4-åring er det "learning by doing" som gjelder. Bare snakk hjelper lite.

Ja og jeg synes at moren var litt slapp.. men det hadde kanskje litt med at hun også måtte ta seg av 1-åringen?

Jo, men jeg må ærlig innrømme at jeg kommuniserer dårlig med barn, jeg vet ikke hvordan man lærer barn å la katten være i fred annet enn å si det og foreslå noe annet.

Og det er klart hun hadde jo ikke bare han, men jeg tror at hvis jeg hadde hatt to unger og vært på besøk og den eldste hadde vondt for å høre etter og plaget kjæledyret til verten, hadde jeg spurt verten om å passe ettåringen mens jeg selv gikk opp og tok meg av den eldste.

[Gjest Gjest]

Ditt hjem, din katt. Du bestemmer.

Jeg har vært omgitt av barn og dyr i forskjellige settinger siden jeg var liten selv. Og det har ALLTID vært omkvedet at dyret ikke er et leketøy. Barna må være forsiktige med dyrene, og eventuell kos skjer på dyras premisser. Det har jeg lært som barn, og det viderefører jeg til barn nå som jeg selv er voksen.

Det er sjelden jeg snakker barn til rette når jeg ikke kjenner dem godt. Men en gang måtte jeg snakke skikkelig strengt til kompisen til nevøen min. De var på besøk hos meg, og jeg hadde undulater i bur. Kompisen var ikke vant til dyr i bur, så han lagde masse lyd ved å "spille" med fingrene på sprinklene, og så riste i buret for å se på fuglene som flakset! Herreguuuud så sint jeg ble! Gutten var ca. åtte, så han burde vite bedre. Jeg fjernet gutten fra situasjonen, og sa strengt at sånn gjør man ikke. Fuglene blir jo vettskremte. Han bare så oppriktig undrende på meg og skjønte visst ikke helt problemet. Men han holdt seg unna buret!

(Han var på et "engangsbesøk" og jeg orket ikke ta opplæringen om hvordan man behandler dyr)

Men jeg tar med noen tips du eventuelt kan viderebringe til din venninne:

Barn må lære at dyr ikke er leketøy. Man kan demonstrere det ved å ta fram en lekekatt. Si at "denne katten kan vi gjøre hva vi vil med" og så klemme og riste osv på leketøyet. Så peker du på den "ekte" katten og forklarer at den lever og man må være mye mer forsiktig med den, og så vise hvordan man stryker forsiktige over pelsen i riktig retning.

Ikke bruk ord som snill/slem. Barna mener sjelden å være slemme med dyr, de bare vet ikke hvordan man håndterer dem når de ikke er vant til dyr. Og i deres sterke iver etter å kose med dyret så ender de opp med å være for voldsomme og tvangskoser dyret som prøver å komme unna. Som foreldre må man ta på seg ansvaret for å VISE barna hvordan man omgås dyr, ikke bare fortelle. (Små barn klarer ikke å ta innover seg en lang avhandling)

[Gjest Gjest]

Synes venninnen din burde har respektert deg og dine i ditt hjem.

Mmhm! Hun har sjelden respekt for andre enn seg og sitt, det er bare jeg som er litt dum og har funnet meg i det alt for lenge.

[Gjest Gjest]

Jeg tror faktisk jeg ville tatt tak i problemet lenge før du gjorde, hensynet til katten, ville vært viktigere for meg en hensynet til ungens behov for å leke med en katt den ikke kjenner.

At barn og mor ikke har peil på katter, kan man ikke forlange, det er du som kan din katt, go det er du som må sette grenser og sørge for at de blir fulgt opp.

Dersom ett barn, eller en voksen på ordre fra ett barn, hadde lukket igjen dører eller vinduer kun i det henseendet at min katt ikke skulle kunne ha en flukt-mulighet dersom den ikke ville leke, så hadde jeg resolutt åpnet opp igjen og gitt klar beskjed om at her i huset står dører åpne og pus kommer og går som h*n selv vil.

Jo, jeg burde sagt noe med en gang, men jeg syns det er litt kvialt da jeg syns det foreldrenes oppgave å oppdra barna. Venninnen min blir sur om andre irettesetter sønnen hennes, men når hun ikke gjør det selv, så må jeg jo.. i mitt hus vel og merke.

[Kylling]

Det var venninna di som lukket vinduet igjen for katten din, dermed var det HUN som skulle blitt kjeftet på, ikke 4-åringen.

[Gjest Gjest]

Kjenner jeg blir meget irritert av å lese inlegget ditt. Det er så utrolig viktig å lære barn respekt for dyr helt fra da barna begynner å ha kontakt med dyr. Tydeligvis noe venninnden din ikke har fått med seg.

Jeg har fler venninner som ikke engang behandler sin egen katt med respekt, det er åpenbart at katten er redd og ukomfertabel. Og jeg nøler ikke ett sekund med å si ifra til mine venner at de må slutte å behandle katten som se gjør.

Bra du sa klart ifra. Om de skulle komme på besøk igjen, slipp ut katten før de kommer!

Greia er at gutten er egentlig veldig vant med dyr... men da med dyr som er veldig vant med barn og finner seg i veldig mye fra dem... så den respekt for dyrbiten blir litt borte der i gården.

[Gjest Gjest]

Fy flate - at du klarte å holde deg såpass rolig! Kryttønna Wadjet hadde nok ikke taklet det på en så rolig måte som du gjorde.

Ellers ville jeg passet på at pus var trygt ute av huset ved alle senere anledninger disse folkene kom på besøk, og også tatt for meg venninnen min nå i etterkant. 4-åringen er så liten at han skjønner ikke bedre. Men mor bør virkelig ksjerpes seg her. Bl.a. bør hun lære ungene sine at i andres hjem er det de man besøker som bestemmer reglene. Og dyr er IKKE leketøy.

Jepp, heretter er pus ute... OM de kommer igjen..

[Sagittarius]

jeg forstår at du ble frustrert på barnet, men tror ikke det er rett å oppdra barn ved å kjefte på dem for at de ikke hvet eller kan bedre.

men det er heller ikke din oppgave og måtte oppdra denne ungen. moren burde da ha tatt opp dette med barnet selv.

selv om man har et yngre barn og ta vare på, klarer ikke en fireåring seg alene. dette barnet har mye å lære, og trenger like mye oppmerksomhet fra moren som den mindre.

[Gjest Gjest]

Det var venninna di som lukket vinduet igjen for katten din, dermed var det HUN som skulle blitt kjeftet på, ikke 4-åringen.

Men det var 4-åriingen som holdt katten fast i pelsen. Syns det er et par hakk verre enn å lukke igjen et vindu. Og en fireåring bør kunne lære seg at det gjør man ikke! Hadde det vært 1-åringen som holdt i pelsen skulle jeg ikke sagt noe. Jeg har i alle fall ikke dårlig samvittighet overhodet for å ha kjeftet på ham.

[Gjest Gjest]

Men det var 4-åriingen som holdt katten fast i pelsen. Syns det er et par hakk verre enn å lukke igjen et vindu. Og en fireåring bør kunne lære seg at det gjør man ikke! Hadde det vært 1-åringen som holdt i pelsen skulle jeg ikke sagt noe. Jeg har i alle fall ikke dårlig samvittighet overhodet for å ha kjeftet på ham.

Synes ikke du trenger å ha dårlig samvittighet heller.

Det er ikke ditt barn, og han har nok ikke tatt skade av å få høre at man ikke får lov til å holde dyr i pelsen.

At det finnes andre og mer effektive måter å få et barn til å behandle dyr bra på er en annen sak. (Kjefting har sjelden noen særlig positiv effekt) Men det er det opp til moren å sørge for.

[Wildy]

Vi har en pus som ikke er veldig vant til små barn. Han er heller ikke spesielt glad i å bli holdt fast eller koset med når han ikke vil. Barn som kommer på besøk her får beskjed om at pus kommer om han vil, ellers skal han få være i fred. Om de ikke hører etter er det lite trøst å få om de får seg et klor eller to.....

Vi har også en papagøye. Det er IKKE lov å pirke borti buret, stikke fingrene inn mellom spriknlene eller dunke til buret. Når han sitter inen i buret vil han være i fred. Vil han ha selskap kommer han ut og setter seg på pinnen på toppen.

Det er foreldres ansvar å lære barn hvordan de skal omgås dyr. Men alt for ofte har jeg opplevd foreldre som ikke skjønner dette, og som tror at dyr er til for barnas forlystelse.....

Dyr er ikke leketøy!