Å få barn for homofile

[Gjest Anonym nå]

Hei.

Under studeitiden så fleipet jeg mye med en god kompis om at jeg skulle få barnet hans, så lenge jeg slapp å ha noe mer med det å gjøre. Dette har vi tullet med mye opp igjennom, og for en stund siden kom han og partneren hans til meg og ville snakke ordentlig om det.

De ønsker barn, jeg har ingen ønsker om barn, liker de aboslutt ikke, men samtidig så kan jeg tenke meg å være gravid....

De de ønsker er at jeg skal få barn med han ene, også adopderer han andre det. Men vil jeg da bli slettet som mor og ikke ha noe juridiske eller økonomiske forpliktelser overfor dette? Det er veldig viktig for meg i allefall...

Ikke kom med at man ikke greier å gi bort ett barn, osv osv. Jeg er en kald, kynisk kvinne som vet at det hadde vært mitt minste problem. Er nok litt mangelfult utviklet emosjonelt. Men alikevel så er det hyggelig og glede andre og jeg vil få kompensajson av vennene mine selfølgelig.

Men er dette lovelig og legalt egentlig? Er det noen måte jeg kan bli stuckd med ungen på??

[Gjest Gjest]

Barnet vil ikke ha en mor!

Tenker du på barnet når du vurderer dette.

Hvis du er en så kald og kynisk kvinne som du sier så er du muligens rette person til å gjøre dette. Men da gjør du det kun for å hjelpe de homofile til å få barn, og du tenker slett ikke på barnet.

[Gjest TS]

Alle barn har jo ikke en mor, men det vil få 2 omsorgspersoner da.

Og nei, jeg bryr meg ikke så mye hvordan dette vil være for barnet, men mine venner vil få oppfylt sin største drøm

[Gjest Gjest]

Barnet vil ikke ha en mor!

Tenker du på barnet når du vurderer dette.

Hvis du er en så kald og kynisk kvinne som du sier så er du muligens rette person til å gjøre dette. Men da gjør du det kun for å hjelpe de homofile til å få barn, og du tenker slett ikke på barnet.

Det er da mange barn der ute som vokser opp uten en mor og har det kjempefint!

Og i motsetning til de fleste av disse barna kommer dette barnet til å ha to fedre! Er ikke det like bra?

Det er et likt antall omsorgspersoner det....

Jeg syns det var en fin gest jeg TS.

Men jeg tror ikke det er lov med surrogatmor her i Norge. For det er det det blir er det ikke?

Hvis du går inn på onskebarn sine sider finner du nok ut mer om det juridiske..

[Gjest Gjest]

Alle barn har jo ikke en mor, men det vil få 2 omsorgspersoner da.

Og nei, jeg bryr meg ikke så mye hvordan dette vil være for barnet, men mine venner vil få oppfylt sin største drøm

Alle barn har rett til å vite av sitt opphav mener jeg. Og alle barn har nå en mor, ellers ville det ikke blitt noe barn.

Hva når barnet etterspør sin mor ved fylte 18 år?

Og nei jeg syns ikke du skal gjøre dette, av hensyn til barnet.

[Gjest ts]

Nei, det er ikke lov med surrogat mor, men da tror jeg det er kunstig egg som bare er plassert i en livmor.

Her vil det jo være mitt egg og hans sæd, kommet sammen på naturlig måte.

Spørsmålet er jo hvordan jeg kan komme unna, økonomisk og juridisk. SLik at jeg ikke må betale bidrag til ungen, den arver meg eller at jeg er pårørende for den på noen måte.

Hvordan de velger å fortelle ungen åssen de fikk den er ikke mitt problem.

[Gjest Gjest]

Nei, det er ikke lov med surrogat mor, men da tror jeg det er kunstig egg som bare er plassert i en livmor.

Her vil det jo være mitt egg og hans sæd, kommet sammen på naturlig måte.

Spørsmålet er jo hvordan jeg kan komme unna, økonomisk og juridisk. SLik at jeg ikke må betale bidrag til ungen, den arver meg eller at jeg er pårørende for den på noen måte.

Hvordan de velger å fortelle ungen åssen de fikk den er ikke mitt problem.

Når de forteller hvordan de fikk h*n da kommer vel du inn i bildet, ellers må de jo lyve til barnet. Hvordan stiller du deg da?

Ærlig talt, syns virkelig du er kald og kynisk!

[Gjest Zia]

Jeg synes dette høres svært betenkelig ut. Jeg kjenner til barn hvor den ene biologiske forelderen er helt uinteressert i kontakt, og hvor dette har ført til store problemer og traumer langt opp i voksen alder.

Det burde gå ganske greit å unnslippe alt det juridiske og økonomiske ved morskapet. Når man adopterer bort et barn, er man ikke lenger juridisk forelder. Juridisk sett vil du da være å betrakte som en hvlken som helst fremmed person i forhold til barnet, og adoptivforeldrene overtar alle rettigheter og plikter forbundet med det å være foreldre.

Endret 25. juni 2008 av Zia

[Gjest TS]

Jeg synes dette høres svært betenkelig ut. Jeg kjenner til barn hvor den ene biologiske forelderen er helt uinteressert i kontakt, og hvor dette har ført til store problemer og traumer langt opp i voksen alder.

Det burde gå ganske greit å unnslippe alt det juridiske og økonomiske ved morskapet. Når man adopterer bort et barn, er man ikke lenger juridisk forelder. Juridisk sett vil du da være å betrakte som en hvlken som helst fremmed person i forhold til barnet, og adoptivforeldrene overtar alle rettigheter og plikter forbundet med det å være foreldre.

Bra! Det var det jeg ville vite.

Selfølgelig må de si noe til ungen en gang. Men ungen må jo skjønne selv en gang at to menn ikke kan få barn, så på ett tidspunkt er det en dame inn i bildet. Hva skal Arve J si til datteren sin da? Er det noe andreledes kanskje?

Kald og kynisk jeg?? hørt det mange ganger før, så stemmer nok bra.

[Licota]

Jeg syns det høres kjempeflott ut! To fluer i en smekk mener nå jeg. Go for it, dette kan jo ikke annet enn å styrke vennskapet mellom dere? Tenk om en venninne hadde gjort noe sånt for meg. Hadde blitt utrolig glad jeg.

[Gjest Gjest]

Jeg syns det høres kjempeflott ut! To fluer i en smekk mener nå jeg. Go for it, dette kan jo ikke annet enn å styrke vennskapet mellom dere? Tenk om en venninne hadde gjort noe sånt for meg. Hadde blitt utrolig glad jeg.

Syns det er en skremmende tankegang her.

For å styrke vennskapet så skal vi gi hverandre barn?

Syns det er forferdelig trist at noen er så kyniske og ikke tenker på barnet i alt dette. Det er blitt en motesak nesten, at alle homofile/lesbiske/enslige skal ha barn, koste hva det koste vil.

Hva er det som skal bevises??

[Gjest Zia]

Syns det er en skremmende tankegang her.

For å styrke vennskapet så skal vi gi hverandre barn?

Syns det er forferdelig trist at noen er så kyniske og ikke tenker på barnet i alt dette. Det er blitt en motesak nesten, at alle homofile/lesbiske/enslige skal ha barn, koste hva det koste vil.

Hva er det som skal bevises??

Motesak? Bevise noe? :klø: Det har ikke slått deg at homofile kan ha akkurat de samme motivene som heterofile for å ønske seg barn?

Det betenkelige i denne saken er ikke at den biologiske faren til barnet lever i homofilt partnerskap, men at den biologiske moren ikke ønsker å ha noe som helst med barnet å gjøre. Det ville vært mye bedre dersom det homofile paret hadde funnet en mor som var villig til å være forelder, og som f.eks. kunne hatt en ordinær samværsavtale.

[Gjest Gjest]

Motesak? Bevise noe? :klø: Det har ikke slått deg at homofile kan ha akkurat de samme motivene som heterofile for å ønske seg barn?

Det betenkelige i denne saken er ikke at den biologiske faren til barnet lever i homofilt partnerskap, men at den biologiske moren ikke ønsker å ha noe som helst med barnet å gjøre. Det ville vært mye bedre dersom det homofile paret hadde funnet en mor som var villig til å være forelder, og som f.eks. kunne hatt en ordinær samværsavtale.

Når de ikke kan få barn? og tyr til hva som helst for å bli "lykkelige foreldre"..?

Nei jeg går ikke på den, hensynet til barnet kommer SIST i slike saker, det er det som er betenkelig!

Så jeg spør igjen, hva er det som skal bevises?

Og her vil ikke den biologiske moren ha noe som helst med barnet å gjøre.

Det skurrer i mine ører.

[Gjest Glør]

Det burde gå ganske greit å unnslippe alt det juridiske og økonomiske ved morskapet. Når man adopterer bort et barn, er man ikke lenger juridisk forelder. Juridisk sett vil du da være å betrakte som en hvlken som helst fremmed person i forhold til barnet, og adoptivforeldrene overtar alle rettigheter og plikter forbundet med det å være foreldre.

Men adoptivbarn har krav på å få vite hvem den biologiske forelderen er når de fyller 18 år, så da må man være forberedt på at barnet evt kontakter en da.

[Gjest Gjest]

Men adoptivbarn har krav på å få vite hvem den biologiske forelderen er når de fyller 18 år, så da må man være forberedt på at barnet evt kontakter en da.

Ja, men da tror jeg man er i sin fulle rett til å si at ja, jeg er din biologiske mor, men adopterte deg bort da din adoptivfar kunne forsørge deg mye bedre enn jeg selv kunne. Ferdig med det.

Syns ikke det er så forferdelig jeg, TS har i det minste guts til å si at hun ikke vil involveres, det er mange foreldre som ikke involveres i sine barns hverdag selv om de har omsorgen for barnet. Kald og kynisk, javel, men det er folk flest. Det er i alle fall et barn som får et liv her. Jeg er også kald og kynisk, kan ikke fordra unger og har av den grunn sterilisert meg og dermed nektet et uvisst antall unger en sjanse på livet.... DET er kaldt det!

Det juridiske tror jeg er no problem. Fød barnet, gi det opp for adopsjon dermed har du mistet alle rettigheter og plikter hva barnet angår. Men hva arveretten etter deg angår er jeg usikker på?

Go for it, sier jeg bare! Barnet får det bra hos to fedre som virkelig ønsker det, du har gjort en god gjerning...

[Gjest men]

Nei, det er ikke lov med surrogat mor, men da tror jeg det er kunstig egg som bare er plassert i en livmor.

Her vil det jo være mitt egg og hans sæd, kommet sammen på naturlig måte.

Spørsmålet er jo hvordan jeg kan komme unna, økonomisk og juridisk. SLik at jeg ikke må betale bidrag til ungen, den arver meg eller at jeg er pårørende for den på noen måte.

Hvordan de velger å fortelle ungen åssen de fikk den er ikke mitt problem.

Det er ikke lov å handle med barn, du kan altså ikke få kompensasjon for svangerskapet lovlig.

Dere kan ikke få hjelp til assistert befruktning, men den biten kan man fikse selv, selvsagt uten tryggheten som ligger i smittetesting osv.

Det er teoretisk mulig å få barn med en av dem, og at partneren stebarnsadopterer hans barn. De må da være registrerte partnere i over 2 år. Ulempen er at du har null trygghet for at adopsjonen faktisk vil bli gjennomført, og da sitter du med alle forpliktelsene du ikke ønsker.

Du må regne med massiv fordømmelse fra omgivelsene, og at din egen slekt kan ha veldig sterke meninger om at du selger deres familiemedlem ut av slekten. Kanskje inkludert at forholdet kan bli anmeldt. Du har heller ingen trygghet for at ikke kjernekarene bryter avtalen og gir etter for barnets spørsmål om hvem som er mor. Da kan barnet oppsøke deg i det uendelige, selv om det ikke får formelle rettigheter.

Å produsere et barn for å gi det bort eller selge det, er risky business. Om du stoler på at følelseslivet ditt ikke lar seg merke av det, har du uansett mindre kontroll over hva slags merker ditt sosiale liv, helsen og kroppen din, får. Ikke alle slipper så billig unna. Surrogatmødre er gjerne mødre fra før, og vet litt mer om sin egen kropp.

Sannsynligvis er du som meg: ung, frisk, med glatt hud på magen uten strekkmerker, forklemage og keisersnittarr, har et underliv som ikke har revnet og har arrvev, hvor ikke blære og rektum buker inn i skjeden fordi underlivet har blitt strukket, hvor det ikke lekker urin eller avføring/luft etter fødselsskade, pupper som ikke henger etter å ha blitt store og hormonpåvirkede i graviditeten, har ikke bekkenløsningssmerter, har ikke ligget et halvt til flere døgn i fødsel med store smerter og kanskje like stor angst, ikke risiko for svangerskapsforgiftning, and the list goes on and on.

De fleste mødre kommer godt ut av svangerskap og fødsel, men hvor mye på listen over er du villig til å ta på deg risikoen for, når du ikke er interessert i belønningen?

[Gjest men]

Jeg er også kald og kynisk, kan ikke fordra unger og har av den grunn sterilisert meg og dermed nektet et uvisst antall unger en sjanse på livet.... DET er kaldt det!

Det juridiske tror jeg er no problem. Fød barnet, gi det opp for adopsjon dermed har du mistet alle rettigheter og plikter hva barnet angår. Men hva arveretten etter deg angår er jeg usikker på?

Det er ikke kaldt eller kynisk å stenge egglederne sine så ingen sædceller slipper inn. Å nekte sitt eget barn å kjenne sin mamma, og å overlate det til andre uten å følge opp at det har det bra, er kynisk.

Adopterte arver adoptivforeldrene, ikke bioforeldre.

Inntil adopsjonen har gått i orden, vil ts være på utrygg grunn. Hun kan nemlig ikke adoptere bort barnet, og derved kvitte seg med sine rettigheter, uten at far er enig, og fars partner fortsetter å være villig til å adoptere. Et lite samlivsbrudd der, så kan hele planen falle i fisk og moderlighet og regninger på et blunk.

[Gjest Zia]

Det er ikke kaldt eller kynisk å stenge egglederne sine så ingen sædceller slipper inn. Å nekte sitt eget barn å kjenne sin mamma, og å overlate det til andre uten å følge opp at det har det bra, er kynisk.

Adopterte arver adoptivforeldrene, ikke bioforeldre.

Inntil adopsjonen har gått i orden, vil ts være på utrygg grunn. Hun kan nemlig ikke adoptere bort barnet, og derved kvitte seg med sine rettigheter, uten at far er enig, og fars partner fortsetter å være villig til å adoptere. Et lite samlivsbrudd der, så kan hele planen falle i fisk og moderlighet og regninger på et blunk.

Det er også et godt poeng.

Jeg mener dessuten at det er hjerterått å planlegge å blankt avvise ens eget biologiske barn dersom dette ønsker å bli kjent med sitt opphav.

For øvrig er det ikke bombesikkert at adopsjonen vil gå i orden. Jeg har ikke inngående kjennskap til adopsjonsloven, men jeg vet at det finnes betingelser og begrensninger som muligens kan stikke kjepper i hjulene for adopsjon.

[Gjest Gjest]

Men kan man adoptere bort barnet sitt til den man selv ønsker? Trodde ikke det var lov her i Norge jeg. I USA er det veldig vanlig, men har aldri hørt om det her...

[Gjest Elfrida]

Men kan man adoptere bort barnet sitt til den man selv ønsker? Trodde ikke det var lov her i Norge jeg.

Det tror ikke jeg heller er mulig. Man kan velge å adoptere bort barnet sitt, men jeg tror ikke man kan velge adoptivforeldre?