Gave-dilemma

[Gjest Piper]

Det kan jo tenkes at det finnes mennesker som klarer å vise at de bryr seg på andre måter enn ved å kjøpe ting.

Det er jeg helt enig i, men da tror jeg faktisk de kjøper bursdagspresang også. Jeg tror ikke at de som bryr seg tenker som TS. Og de som har kjempe dårlig økonomi, klarer sikkert å enten lage en liten ting eller i det minste sende et bursdagskort. Derfor velger jeg å stå for mitt tidligere svar, for det var myntet på ts.

[Gjest Raptuza]

Eg syns det er egoistisk og knuslete å ikkje gje bursdagspresang til næraste familien. Det høyrer med, syns eg! Ein selvfølge. Men har sjølv eit søsken m/egen familie som ikkje gjev presang til vår familie eller våre foreldre, sjølv om dei mottar alle presang frå oss til jul og bursdagar.

Eg hadde vært flau.

[Possibly]

Eg syns det er egoistisk og knuslete å ikkje gje bursdagspresang til næraste familien. Det høyrer med, syns eg! Ein selvfølge. Men har sjølv eit søsken m/egen familie som ikkje gjev presang til vår familie eller våre foreldre, sjølv om dei mottar alle presang frå oss til jul og bursdagar.

Eg hadde vært flau.

Du synes også det er egoistisk hvis man ikke gir gave på dagen, men f.eks. venter til neste gang man møtes eller det passer sånn? Jeg ble 30 år i april, og fikk en gave av mamma nå i juni, som jeg selv var med og plukket ut. Vi kan også finne på å "samle opp", f.eks. å gi noe stort til jul og så la være å gi bursdagsgave. Jeg er ikke enig i at man er egoistisk hvis man ikke gir gave til alle nieser og nevøer til alle bursdager hvert år, eller hvis man ikke møter opp på dagen for å gi gave. Mange har rett og slett et litt mer avslappet forhold til gaver, uten at de er dårlige mennesker som ikke bryr seg av den grunn.

[The Kitten]

Min søster ringte meg i dag, og var fornærmet fordi jeg ikke har gitt noen gave til hennes datter som hadde bursdag for noen uker siden.

Hun sa at datteren ønsket seg en bestemt type skilpadde av et bestemt merke, som jeg ikke lenger husker navnet på.

Det kan hende det er jeg som er urimelig, men jeg ser ikke på det som en nødvendighet at nevøer og nieser MÅ få en gave hvert år til en bestemt pris. Jeg ville helt sikkert hatt med noe hvis jeg ble invitert i et bursdagsselskap, men jeg har ikke sett dem på en stund, derfor har det heller ikke vært naturlig å gi noen gave.

Dessuten vil jeg heller gi en litt større ting et år, eller noe hjemmelaget og forseggjort, og så la være å gi gave et annet år. Jeg synes dette er bedre enn å gi noe hvert år bare fordi man føler at man må.

Jeg svarte litt sånn "ha og ja" på telefonen, og hadde heller ikke lyst til å starte noen diskusjon, siden jeg satt på cafe med venner da hun ringte. Men når jeg tenker etter synes jeg det er litt frekt å ringe og "bestille" en bursdagsgave. Hun sa til og med at siden vi skal møtes på lørdag, så burde jeg ha med en gave da.

Nå har jeg litt lyst til å drite i det, men hvis jeg driter i det går det jo bare ut over datteren. Det er ikke datterens feil at hun har en frekk mor. Hva synes dere?

Jeg er enig både med deg og med moren. I min familie har det alltid vært vanlig at tanter gir en gave til niesene sine når de har bursdag. Jeg vet ikke hvor nært forhold du har til din niese, men en liten gave kan være på sin plass etter min mening.

Jeg ser poenget ditt med å gi en større gave et år, men du kan vel gjøre det til litt større dager. 18-års dagen hennes f. eks. I år kan du gi henne en kinobillett f.eks. Det blir i hvert fall satt pris på hos alle jeg kjenner, og det kan være passende pris for en gave hvis dere ikke har et nært forhold.

Når det gjelder moren til jenten, så er det som du sier frekt å bestille en gave.

En gave skal være noe en gir fordi en har lyst til det, og fordi en tror vedkommende som får gaven kommer til å sette pris på den.

Hvis det er så viktig for henne at datteren får denne skilpadden, kan hun vel kjøpe den til henne selv?

Hilsen

The Kitten :banantroll:

[onyx]

Jeg gir ikke bursdagsgaver til nieser/nevøer lengre, men om jeg faktisk er i hjemtraktene rundt bursdagstider får de som regel en gave. Slik er jeg vant til det fra jeg var barn, da ble det også kun bursdagsgaver fra tanter/onkler når de var i traktene. Jeg følte meg ikke akkurat mindre elsket av den grunn, de gavene ble bare en ekstra overraskelse på dagen. Nå skal det sies at jeg har en stor familie og mange, mange nieser/nevøer så det er alltid noen som har bursdag. Mens jeg var student var det helt håpløst budsjettmessig og det blir fort veldig dyrt når gaver må sendes i posten, spesielt nå når jeg bor utenlands. Og mange her vil vel bli dypt sjokkerte over at jeg har sluttet å gi hver enkelt julegave også, men gått over til stor familiegave. Pussig nok er de gavene blant de mest populære i julegavehaugen, muligens fordi de inneholder kilovis av fin sveitsisk sjokolade..

Forøvrig synes jeg det ofte er et voldsomt gavepress. I stor grad får jeg også inntrykk av at det er foreldrene som skaper gaveforventninger hos ungen og så prøver å gi andre skyldfølelse for at de ikke har gitt en stor og fin nok gave til bursdagen. Samtidig læres mange unger heller ikke å takke for gaven samtidig som de er ganske flinkte til å uttrykk det om de er misfornøyde...

[Ciara]

Jeg synes det er helt selvsagt at du som tante skal gi gave til din niese.

Derimot er levering av gaven en annen sak. Jeg har for eksempel en onkel som alltid ga meg bursdaggaven min i sommerferien (fordi vi da var på besøk der), selv om jeg har bursdag på vinteren. Det var selvsagt helt greit, og faktisk hyggelig at gavene ble spredt litt utover.

[Gjest Gjestfrid]

Ehh, er du tanta til dette barnet altså? Vel, i min familie så er det vanleg å gje gaver til onkler/tanter og nevøer/nieser kvart år, kvar bursdag og kvar jul.

Då me var små forventa me gave fra tantee og onkler, det er jo nærmaste familie.

Bortskjemte unger (og for ikke snakke om foreldre) er noe av det mest motbydelige jeg veit om. Hvordan føles det å forvente gaver? Det høres i hvertfall passe kvalmt ut...

Når det er sagt, i min familie er det vanlig å gi gaver dersom man er invitert i bursdagsselskap. Utenom det er det ingen "norm" på det, men det hender jo at noen finner noe som er "perfekt" for en annen og gir en gave. Det er jo bare hyggelig det, men det trenger ikke være fordi en har bursdag:)

[Gjest Gjest]

Du virker ekstremt selvopptatt og gnien som ikke gidder/ser deg råd til å gi ditt tantebarn en liten oppmerksomhet på bursdagen. Hvor mange år er du? Det er ingen som sier at det skal koste flesk. Det handler om å bry seg om de som står deg nær.

Men jeg syns også det er frekt av søstra di og forlange at du skal gi ungene hennes en gave.