Gave-dilemma

[Gjest Gjest]

Min søster ringte meg i dag, og var fornærmet fordi jeg ikke har gitt noen gave til hennes datter som hadde bursdag for noen uker siden.

Hun sa at datteren ønsket seg en bestemt type skilpadde av et bestemt merke, som jeg ikke lenger husker navnet på.

Det kan hende det er jeg som er urimelig, men jeg ser ikke på det som en nødvendighet at nevøer og nieser MÅ få en gave hvert år til en bestemt pris. Jeg ville helt sikkert hatt med noe hvis jeg ble invitert i et bursdagsselskap, men jeg har ikke sett dem på en stund, derfor har det heller ikke vært naturlig å gi noen gave.

Dessuten vil jeg heller gi en litt større ting et år, eller noe hjemmelaget og forseggjort, og så la være å gi gave et annet år. Jeg synes dette er bedre enn å gi noe hvert år bare fordi man føler at man må.

Jeg svarte litt sånn "ha og ja" på telefonen, og hadde heller ikke lyst til å starte noen diskusjon, siden jeg satt på cafe med venner da hun ringte. Men når jeg tenker etter synes jeg det er litt frekt å ringe og "bestille" en bursdagsgave. Hun sa til og med at siden vi skal møtes på lørdag, så burde jeg ha med en gave da.

Nå har jeg litt lyst til å drite i det, men hvis jeg driter i det går det jo bare ut over datteren. Det er ikke datterens feil at hun har en frekk mor. Hva synes dere?

[Gjest Dallandra]

Ja og nei, hadde jeg nær sagt.

Ja, jeg synes det er den aller største selvfølgelighet at nevøer og nieser får bursdagsgave hvert år av sine tanter og onkler.

Nei, jeg synes ikke at nevøer og nieser og deres foreldre kan innkreve slike gaver.

Våre barn har mer eller mindre uten unntak fått bursdagsgaver av sine onkler og tanter. Som regel på dagen. Den ene onkelen er litt mer variabel, men husker alltid julegaver, turgaver når han har vært i utlandet og han har alltid med noe til barna mine når han treffer dem. (Vi treffes ikke ofte da, ca en gang i året)

Ingen har krav på gaver, men jeg har iallfall stor glede av å GI gaver. Dessverre har jeg ingen nieser og nevøer å kjøpe til (enda?) men jeg har "adoptert" noen venners barn.

[Gjest Gjest]

Jo, jeg klarer nok alltids å kjøpe noe nyttig hvert år hvis jeg virkelig går inn for det, men jeg mener som sagt at andre løsninger kan være like bra.

Jeg fikk ikke gaver fra alle mine tanter og onkler hver bursdag da jeg var liten, men så hadde jeg også mange tanter og onkler som stort sett bodde på en annen kant av landet.

Problemet er at jeg synes min søster er frekk, hvis dere ikke skjønte det.

[Gjest Gjest]

Tja, det er kanskje litt frekt av henne å ringe sånn og kreve ein gave. Det hadde eg aldri gjort. Men eg syns vel kanskje det er like frekt av deg å la ver å gi gave. Enten så gir ein eller så gir ein ikkje tenker eg.

Ein held ikkje på å gir eit år fordi ein har sett barnet i 50 timer, men ikkje neste år fordi ein kun har sett barnet 5 timer og det var 6mnd siden...

Jeg fører ikke regnskap over hvor mange timer vi ses. Men poenget var at vi ikke har sett hverandre siden en stund før bursdagen, og at det ikke har vært noe naturlig tidspunkt å overrekke gave på.

[Gjest Gjest_Linda_*]

hehe... Har akkurat samme problem! Fikk den telefonen for en uke siden. Men hos meg er det 12 tantunger å huske på så gir jeg dem heller en stor julepresang.250-300kr

Men det er ikke godt nok!

Synes det er uttrolig frekt å ringe å forlange presang, det gjør at en virkelig ikke har lyst å gi noe... Ungen hadde begynt å grine og trodd at jeg ikke likte henne. Ble fortalt at jeg ikke kunne forvente at hun hilste neste gang vi møtes(i mitt bryllup!) Jeg mener at det er oppdragelsen det skorter på når det skal være sånn.

Lurer på om det skjer noe i hodet når en får barn, ett slags beskytter instinkt som gjør at en sier helt noldusse ting for at barnet skal ha det greit?!

Har selv blitt mamma, men det har ikke skjedd noe ennå bank i bordet!

[Gjest Gjest]

Jeg synes man skal gi gave til nevøer/nieser under en viss alder hvert år. Uansett hvor ofte man ser dem. Unntaket er vel om man har ørti-førti nevøer og nieser, da er økonomien også en begrensning.

Jeg har alltid fått presang av mine onkler og tanter. Ikke på dagen, men ved en anledning før/etter bursdagen når vi treftes.

Å bestille en gave er frekt. Særlig å bestille akkurat den og den gaven.

Men å drite i å gi gave til et lite barn som er i så nær slekt, det er faktisk litt slemt det også. Hva er det som gjør bursdager så festlige for barn? Jo nettopp gavene. Det trenger ikke være noe stort og dyrt, selv en liten ting fra nille som er pakket inn er som regel stor stas. Om du ikke gir noe et år så bør du ihvertfall si ifra om at du gir noe neste år, så barnet ikke tror du ikke er glad i vedkommende.

[Gjest Lillebøll]

Jo, jeg klarer nok alltids å kjøpe noe nyttig hvert år hvis jeg virkelig går inn for det,

Og skal du være noe til tante så gjør du akkurat dette.

Hvem som er frekkest av deg og din søster skal jeg ikke starte en diskusjon om

[Gjest]

I min familie så fikk jeg hvertfall gave av tante på pappa sin side til jeg var 18 og på mamma sin side så fikk jeg vel når det passet. Vi så de omtrent aldri siden de bor langt unna.

[LukaFrost]

Det kunne ikke falt meg inn i ikke gi gaver til nieser og nevøer. Heldig vis har jeg ikke så mange av de at det ikke er noen enorm utgift. Jeg gir også gaver til venninners barn, både til jul og bursdag. Jeg passer på å handle på salg og venninners barn får for rundt en 50-lapp og nevøer/nieser får for 150 kr. De er foreløbig såppas små at de skjønner ikke verdien av ting. Jeg tror faktisk det er vel så viktig for dem å bli husket og å få en liten ting.

[Possibly]

Men å drite i å gi gave til et lite barn som er i så nær slekt, det er faktisk litt slemt det også. Hva er det som gjør bursdager så festlige for barn? Jo nettopp gavene. Det trenger ikke være noe stort og dyrt, selv en liten ting fra nille som er pakket inn er som regel stor stas. Om du ikke gir noe et år så bør du ihvertfall si ifra om at du gir noe neste år, så barnet ikke tror du ikke er glad i vedkommende.

Jeg fikk ikke gaver hvert år av mine tanter og onkler, og jeg kan ikke huske at jeg tvilte på at de var glade i meg av den grunn.

De fleste unger får uansett et utall gaver, fra foreldre, besteforeldre, klassekamerater etc, og mange kommer nok neppe til å legge merke til det engang om en gave fra en tante mangler. Jeg har nesten inntrykk av at det er viktigst for foreldrene i en del tilfeller.

Å "bestille" en gave høres frekt ut, men hvem vet, kanskje jeg blir sprø når jeg får barn jeg også.

[Gjest Gjest]

Hun sa at datteren ønsket seg en bestemt type skilpadde av et bestemt merke, som jeg ikke lenger husker navnet på.

En levende skilpadde? :klø:

Jeg mener det var frekt av søsteren din å ringe for å nærmest forlange at du skal kjøpe en gave! Frekt som bare det mener jeg!

Du burde ha kjøpt noe til henne da barnet hadde bursdag men det må da være noe du selv vil gi og noe du selv føler du har råd til!

[Gjest Gjest_Trådstarter]

En levende skilpadde? :klø:

Nei, et leketøy.

[Gjest Screemy]

Nei, et leketøy.

En leketøyskilpadde kan du nok offre, jeg også begynte å lure om det var en levende skilpadde

Kjøp en gave du vil gi, til du treffer søsteren din til lørdagen, slik at hun kan overekke gaven til tantebarnet ditt! Forøvrig mener jeg det var frekt av din søster å ringe deg på den måten ang. gave!

Endret 26. juni 2008 av Screemy

[Chimamanda]

Det er frekt av soesteren din aa ringe aa "bestille" gave, ja.

Men for meg er det en selvfoelge aa gi tantebarn gave til bursdager og jul.

I det miste ville jeg sendt et kort, saa foeler man hvertfall at man blir husket paa.

[Gjest Gjest_gjest_*]

jeg er enig i at man burde gi gave til nevøer og nieser, og enig i at det var frekt av søsteren å "forlange" gave.

Men jeg lurer litt på hvor lenge det er vanelig å gi gaver til nevøene og noesene? livet ut? til de er 18 eller konfirmert? noen av mine er over tyve år og jeg gir enda gave ved hver bursdag og jul. Har ikke klart å slutte men skal jeg da holde på hele livet?

[Gjest Gjest]

jeg er enig i at man burde gi gave til nevøer og nieser, og enig i at det var frekt av søsteren å "forlange" gave.

Men jeg lurer litt på hvor lenge det er vanelig å gi gaver til nevøene og noesene? livet ut? til de er 18 eller konfirmert? noen av mine er over tyve år og jeg gir enda gave ved hver bursdag og jul. Har ikke klart å slutte men skal jeg da holde på hele livet?

Det var jeg som skrev dette men glemte å si noe.

(forresten så mente jeg å skrive niesene og ikke noesene:))

Jeg selv fikk ikk egave av alle mine tanter og onkler da jeg var liten men så bodde de også sprett ut over hele landet. og jeg hadde ikke noe særlig kontakt med de.

Alle sluttet og gi gave til meg da jeg ble konfirmert. Fadderene mine også.

[Gjest Gjest]

Kjenner jeg er veldig glad for at min familie har ett utrolig avslappet forhold til gaver. Jeg har 3 tantebarn som jeg ser flere ganger i uka. Disse 3 små er jeg helt utrolig glad i - kanskje ekstra mye siden jeg ikke har egne barn. Likevel er vi ikke så veldig opptatt av at gavene skal komme akkurat på bursdagen eller andre merkedager. Min lille nevø ble f.eks døpt for 5 uker siden, først i dag har jeg kjøpt dåpspresang fordi det bare passet seg sånn. Ingen i familien som reagerer på at det ikke var dåpsgave fra tante på selve dagen. Og ja - jeg er fadder til alle 3 også.

Jeg synes det er naturlig å gi gaver rundt bursdag/merkedager når barna blir litt større og forstår hva det dreier seg om. Men jeg hadde aldri kommet på å sende gave, da hadde jeg heller ventet til vi møttes. Jeg har flere venninner med små barn. Kjøper bursdagsgave til flere av dem - disse leveres når vi treffes. Selv orker jeg ikke å stille opp i barnebursdager, men venter gjerne flere uker før de får bursdagspresang. Jeg opplever dette som at barna synes det er litt ekstra stas. De får plutselig enda en gave selv om det er lenge siden bursdagen.

Jeg synes TS gjør helt rett i å vente med å levere gave til dere møtes. Jeg hadde aldri kjøpt en gave som jeg ble oppfordret til (med mindre jeg selv har spurt hva barnet ønsker deg) - syntes dette var utrolig frekt. Hvis det da ikke bare er ett mislykket forsøk på å hjelpe tante med å finne en gave som barnet liker?

[Gjest Piper]

Det var veldig frekt av din søster å mer eller mindre kreve gave, men jeg syns faktisk det er like frekt å ikke kjøpe en liten gave til nevøen eller niesen sin. Det du sier emd det er at du bryr deg fint lite om de, og at du rett og slett ikke gidder tenke på de hvert eneste år. Du tenker påd e når det passer deg, og er de heldig går det ikke mer enn to år i mellom.

Og klarer man ikke å finne noe som virkelig gir en mening eller som er spesielt i løpet av et helt år, vel da har man et stort problem. Og jeg mener at det er ikke det som er problemet, for problemet er at du kjøper gave når det passer deg og ingen skal komme her og fortelle deg noe annet. Og selvfølgelig har du rett til å gjøre det, for det er tross alt dine penger. Men i mine øyne så vil jeg si at du ikke bryr deg nok om dette barnet, og det er derfor det har blitt som det har blitt.

[Possibly]

Det var veldig frekt av din søster å mer eller mindre kreve gave, men jeg syns faktisk det er like frekt å ikke kjøpe en liten gave til nevøen eller niesen sin. Det du sier emd det er at du bryr deg fint lite om de, og at du rett og slett ikke gidder tenke på de hvert eneste år. Du tenker påd e når det passer deg, og er de heldig går det ikke mer enn to år i mellom.

Og klarer man ikke å finne noe som virkelig gir en mening eller som er spesielt i løpet av et helt år, vel da har man et stort problem. Og jeg mener at det er ikke det som er problemet, for problemet er at du kjøper gave når det passer deg og ingen skal komme her og fortelle deg noe annet. Og selvfølgelig har du rett til å gjøre det, for det er tross alt dine penger. Men i mine øyne så vil jeg si at du ikke bryr deg nok om dette barnet, og det er derfor det har blitt som det har blitt.

Det kan jo tenkes at det finnes mennesker som klarer å vise at de bryr seg på andre måter enn ved å kjøpe ting.

Endret 28. juni 2008 av Possibly

[Gjest Gjest_bente_*]

Jeg synes at det nødvendigvis ikke bør forventes hvert år. Det kan komme an på hvilken situasjon man selv er i. Jeg hadde ikke kjøpt til nieser/nevøer hvert år hvis de var mange, og jeg levde alene med trang økonomi. Hadde man hatt egne barn så ville jo noe falle tilbake på disse barna, men er man alene så kan det ikke forventes å gi å gi å gi uten noe tilbake. Er ikke alle som har råd til det. De fleste barn idag har så mye at å gi en gave som blir bare en i mengden ser ikke jeg no vits i, med dårlig råd hadde jeg hatt mer av nok av regninger å betale for de pengene.