Når ens sønn/stesønn kommer ut av skapet...

[LilleMy]

...går verden litt i grus for far med en gang, og for meg som er stemor betyr det mange tanker, mye å håndtere. Overrasket? Ikke direkte. Men han er bare 17 år og vi har ikke sett at dette måtte komme akkurat. ALLE har vel ikke hatt kjærester i løpet av de 17 første årene i sitt liv....?! Vi kan helt klart leve med det like mye som han selv virker å kunne det, men alt føles litt rart enda. Men så fikk vi beskjeden for en liten uke siden også...

Hvordan tror dere dere ville reagert dersom det var deres sønn det var snakk om i en tilsvarende situasjon?

Det bør kanskje nevnes at gutten ikke har noen annen morsfigur enn meg da hun døde for ca 4 år siden.

Og har dere noen formening om hvordan yngre søsken eventuellt ville takle slik informasjon? Våre er 15, 8 og 4 år.

Mange tanker.......

[LukaFrost]

Det er vel ingen ønskedrøm at ens barn er homofilt. Det er fortsatt ikke bare enkelt å være homofil.

Jeg tror kanskje barn har lettere for å takle slik informasjon enn voksne? Dere trenger ikke gjøre en stor greie når der eforteller det til søskenene.

Uansett, fortell gutten at dere er glade i han uansett. Jeg antar der er det. Det er faktisk tøft gjort å komme ut av skapet i den alderen. For de fleste tar det lang tid.

[LilleMy]

Ja visst er vi glad i ham, uansett. Det sa vi fra om med en gang - i tillfelle han skulle lure. Og jeg fortalte ham også at det sto respekt av at han turte å si ifra i så ung alder, og med en pappa som nok er litt ekstra konservativ.....

[:-) anna]

Du høres ut som en fantastisk stemor. Og du har helt rett. Det krever mot å fortelle slikt så tidlig. Og det viser at han har tillit til dere. Og at han er moden for alderen.

Fortsett som du har begynt. Støtt han. Back ham opp alt du kan, fortsett å si dere er glade i ham og stolte av ham o.s.v. Fortell ham at kjærestene hans alltid vil være velkomne hjemme hos dere. Og men det. Ikke gjør det til en familiehemmelighet eller en big deal. Spør ham om dere skal si det til familien så slipper han. Og når dere gjør det, så presenter det som ren informasjon. Slik er det, og det er ikke noe dramatisk. Han er jo akkurat samme gutten som før, dere kjenner ham bare enda litt bedre enn dere gjorde.

Snakk med søsknene om det, og la dem skjønne at dere er stolte av ham og aksepterer dette fullt ut. Si at det helt sikkert er greit at de spør han om ting om de lurer på noe.

Og si til mannen din at dette må han bare takle. Han har ikke råd til å la være.

[Nasseline]

Du høres ut som en fantastisk stemor. Og du har helt rett. Det krever mot å fortelle slikt så tidlig. Og det viser at han har tillit til dere. Og at han er moden for alderen.

Fortsett som du har begynt. Støtt han. Back ham opp alt du kan, fortsett å si dere er glade i ham og stolte av ham o.s.v. Fortell ham at kjærestene hans alltid vil være velkomne hjemme hos dere. Og men det. Ikke gjør det til en familiehemmelighet eller en big deal. Spør ham om dere skal si det til familien så slipper han. Og når dere gjør det, så presenter det som ren informasjon. Slik er det, og det er ikke noe dramatisk. Han er jo akkurat samme gutten som før, dere kjenner ham bare enda litt bedre enn dere gjorde.

Snakk med søsknene om det, og la dem skjønne at dere er stolte av ham og aksepterer dette fullt ut. Si at det helt sikkert er greit at de spør han om ting om de lurer på noe.

Og si til mannen din at dette må han bare takle. Han har ikke råd til å la være.

Signerer denne!!

[Gjest Homsemor]

Min sønn var vel rundt 18 år da han fortalte at han var homofil. Egentlig hadde jeg ant det lenge. Til tross for det var det et lite "sjokk" å få bekreftet mine anelser. Men det var jeg nøye med at han ikke skulle merke. For meg var det viktigst at han følte at det var helt greit fra første stund. Han hadde nok å stri med, om ikke jeg som mor skulle legge ekstra sten til byrden. Så jeg forstår at mannen din på en måte sørger litt, men det er fint hvis han gjør det uten at resten av familien bivåner det.

Det er ingen selvfølge heller for barnet at foreldrene akseptere legningen. Min sønn fortalte meg at han hadde flere homofile venner som ble kastet ut hjemmefra da de fortalte at de var homofil. Helt ufattelig for meg, for barnet mitt er jo samme person uansett. For enkelte andre virker det som om barna bare er en pryd for omgivelsene. Når de da ikke innfrir kapper foreldrene hånda av dem. Det burde ha vært straffbart spør du meg. Den eneste jeg kan føle uforbeholden kjærlighet for er jo mitt barn. Han må ikke være på en spesiell måte for at jeg skal elske han.

Når det gjelder de yngste barna vil de ta det som en helt naturlig ting, under forutsetning av at dere ikke tidligere har snakket nedsettende om homofile i deres nærvær. Enkelte har en tone hjemme hvor det virker som om homofile nesten er fra en annen planet. Det snakkes i fordømmende ordelag så barna hører, og voksne tenker ikke på at kanskje en av de små kan være homofil. Det må føles ekstra sårt for den det gjelder. Særlig når man vet at homofil ungdom er sterkt overrepresentert på selvmordsstatistikken.

Og så vil jeg bare si at du høres ut som en fantastisk stemor. Jeg tar av meg hatten for deg.

[Gjest Gjest]

Når de da ikke innfrir kapper foreldrene hånda av dem. Det burde ha vært straffbart spør du meg.

Jeg tror det ER straffbart å kappe hendene av barna sine.....

Jeg forsto hva du mente, men klarte ikke dy meg...

Er ellers enig i det alle sier her om at det er viktig å vise at man godtar barnet for den h*n er.

Tenk hvor vanskelig det hadde vært selv....

Jeg jobber i barnehage, og alle rede i den alderen stiller de spørsmålene ang å like jenter eller gutter. Så jeg tror nok de tar det fint disse søsknene....

[Sagittarius]

jeg synes du høres ut som en god morsfigur for gutten.

det er viktig at hen føler han blir godtatt og verdsatt uansett. utrolig viktig med støtte særlig fra foreldrene.

tror heller ikke at andre søsken vil reagere negativt på dette.

[tingeling]

Hvordan jeg ville ha reagert? Jeg håper og tror at jeg hadde oppført utifra det det faktisk er: Helt ubetydelig. Jeg ville nok ha sagt at jeg var glad for at han stoler på meg og forteller meg det. At det ikke betyr noen verdens ting, jeg er glad i ham uansett og det viktigste er at han er lykkelig og finner noen han kan være seg selv sammen med.

Ikke lag noen big deal ut av det. Spør ham om han har lyst til å fortelle det til familien eller om det er noe som de kan få vite etterhvert, når han feks får kjæreste.

[Alice Ayres]

Hvis jeg hadde vært i en lignende situasjon. Hmmm...

Jeg tror jeg ville har blitt litt trist - både på egne vegne og på vegne av sønnen min - fordi det ikke er enkelt å være "annerledes". Jeg tenkte i utgangspunktet at jeg ville ha reagert som tingeling og sagt "big deal", og jeg skulle ønske at det hadde vært så enkelt. Men så kom jeg på alle homovitsene som gjenspeiler de holdningene som desverre er så altfor dominerende fremdeles, samt hetsen og "heksejakten" som pågår den dag i dag.

Så ja, jeg hadde sørget over alt det han måtte ha hanskes med fordi han var homofil. Alt som han ville ha sluppet hvis han hadde vært heterofil. Jeg ville ha husket vennen min som tok sitt eget liv fordi han ikke taklet å være homofil i en liten bygd.

Selvsagt ville jeg ha støttet han, elsket han og vært der for han - men hjertet mitt ville nok ha verket litt for alt det barnet som jeg elsker over alt på jord vil måtte kjempe mot og for.

[Gjest Homsemor]

Hvis jeg hadde vært i en lignende situasjon. Hmmm...

Jeg tror jeg ville har blitt litt trist - både på egne vegne og på vegne av sønnen min - fordi det ikke er enkelt å være "annerledes". Jeg tenkte i utgangspunktet at jeg ville ha reagert som tingeling og sagt "big deal", og jeg skulle ønske at det hadde vært så enkelt. Men så kom jeg på alle homovitsene som gjenspeiler de holdningene som desverre er så altfor dominerende fremdeles, samt hetsen og "heksejakten" som pågår den dag i dag.

Så ja, jeg hadde sørget over alt det han måtte ha hanskes med fordi han var homofil. Alt som han ville ha sluppet hvis han hadde vært heterofil. Jeg ville ha husket vennen min som tok sitt eget liv fordi han ikke taklet å være homofil i en liten bygd.

Selvsagt ville jeg ha støttet han, elsket han og vært der for han - men hjertet mitt ville nok ha verket litt for alt det barnet som jeg elsker over alt på jord vil måtte kjempe mot og for.

Veldig godt skrevet Alice Ayres. For gudene skal vite at sønnen min har opplevd mye rart som homofil. Fra vitser til at naboer på hybelhus ikke hilser. Samtidig har han mange gode venner som er i samme situasjon. Det er et godt samhold blant homofile der han bor. Men en ting er sikkert, og det er at han nok aldri blir å flytte "hjem" igjen til småbyen. Her er forholdene for trange. Da er det godt å vite at han har det bra der han er.

[tingeling]

Hvis jeg hadde vært i en lignende situasjon. Hmmm...

Jeg tror jeg ville har blitt litt trist - både på egne vegne og på vegne av sønnen min - fordi det ikke er enkelt å være "annerledes". Jeg tenkte i utgangspunktet at jeg ville ha reagert som tingeling og sagt "big deal", og jeg skulle ønske at det hadde vært så enkelt. Men så kom jeg på alle homovitsene som gjenspeiler de holdningene som desverre er så altfor dominerende fremdeles, samt hetsen og "heksejakten" som pågår den dag i dag.

Så ja, jeg hadde sørget over alt det han måtte ha hanskes med fordi han var homofil. Alt som han ville ha sluppet hvis han hadde vært heterofil. Jeg ville ha husket vennen min som tok sitt eget liv fordi han ikke taklet å være homofil i en liten bygd.

Selvsagt ville jeg ha støttet han, elsket han og vært der for han - men hjertet mitt ville nok ha verket litt for alt det barnet som jeg elsker over alt på jord vil måtte kjempe mot og for.

Mitt svar er nok preget av at jeg bor i hovedstaden og ikke i en liten bygd. Dessuten er noen av mine beste venner homo. De er lykkelige mennesker i gode stabile forhold, har høy utdannelse, gode jobber og er dessuten en veldig sammensveiset gjeng (jeg er god venn med noen av de og bekjent av resten av gjengen) som ble kjent under studietiden gjennom homonettverk. Noen har nylig inngått partnerskap, et par skal gifte seg i sommer. De er litt oppgitt over alle hetrofile de møter som føler seg nødt til å fortelle at "de kjente en homo en gang og han var veldig OK". Ellers opplever de ingen problemer rundt sin legning, og bortsett fra noen interne vitser homsene/lesbene i mellom så er det inget fokus på legning.

TS; jeg ville nok anbefalt stesønnen din å finne et studiested hvor det er et etablert homonettverk, hvis han skal studere. Ellers ville jeg ikke tenkt så mye på dette, han er jo ikke noen annen nå enn det han var før han kom ut av skapet.

tingeling

[Nigo-san]

Hmmm, hvis jeg får en slik beskjed en dag, tror jeg jeg ville tatt det særdeles rolig. Har jobbet med en drøss homser, og har flere homofile omgangsvenner, og barna er vant til at onkel Thomas bor sammen med sin kjæreste onkel Rune. Så det hadde ikke vært problematisk i det hele tatt, for min del. Så lenge sønnen er fornøyd, så er jeg fornøyd.

Ellers er jeg enig i det :-)anna skriver. Mannen din må bare takle dette, hvis han er noe til far. Kostnaden ved å ikke takle dette kan ellers bli veldig høy. Det er jo viktig at gutten føler seg akseptert og verdsatt, hvis han skal ha et godt og nært forhold til sin far også i fremtiden.

Og også veldig enig i at du høres ut som en flott og omsorgsfull stemor!

[LilleMy]

Takk for mange gode ord fra dere alle, og mange fine tanker og forslag.

Dette med å fortelle familien rundt oss er han selv opptatt av, og virker å ha lyst til å få unnagjort snarest. Greit for meg med alle utenom "kjernen", fordi jeg vet at de er voksne mennesker som bryr seg om han og forhåpentlig ikke mener noe annet om han i den situasjonen, enn i ellers andre tidligere situasjoner. Og om han vil ha "hjelp" til å si det skal han selvsagt få det.

Det jeg derimot synes virker vanskeligere, er hvordan og når og til eventuellt hvem av søsknene som skal få ta del i dette. Han har en bror på 15 som jeg tror vil takle dette dårlig. Han er typen som slenger "jævla homo" ut av seg ganske lett. Han er dessuten akkurat ferdig med 10 klasse og skal over på ny skole og synes i utgangspunktet at det i seg selv er litt vanskelig. Han har også adhd han er medisnert for gjennom skoletid, men ikke i ferier (og det funker fint). Jeg er usikker på hvordan han vil ta det, en eventuell avstand han vil ta til broren, om han blir flau over broren sin/med det familien osv.

Lillesøster på 8 synes jeg kanskje er litt ung til å innvolveres, men ser at det er vanskelig å unngå. Tror absolutt ikke at hun tar skade av en slik viten, men er på samme tid litt redd for hva hun kan si som igjen vil være sårende for 17 åringen.

For hun på 4 lar jeg hverdagen gå uansett, hun vil nok tidsnok få vite det uansett.

Og pappa'n? Han er ikke flau, ikke skuffet, ikke sint, men som sagt litt lei seg.... og kjenner selv at han bare føler "ekstra" varme tanker og omsorg for sønnen fordi han nå trenger det om mulig mer enn før.

[Alice Ayres]

God til en god "stemor".

[:-) anna]

Hvordan er forholdet mellom de to brødrene da? Er det naturlig at dette er noe de snakker om seg i mellom, eller vil eldstemann at dere skal snakke med broren om det? Jeg tror femtenåringen vil komme etter.

Jeg har mange homofile venner, og de som har hatt det tøffest er de som har slitt med foreldre som ikke godtar. Er fundamentet på plass kan de takle det meste fra andre. Til og med en bror.

Og når dere andre aksepterer og backer så må faktisk femtenåringen bare følge på, og det vil han helt sikkert gjøre med litt tid på seg.

[LilleMy]

Forholdet mellom brødrene er ok, men de er svært forskjellige og egentlig lite tollerange ovenfor hverandre, og da særlig fra 15 åringens side.

Ser fornuften i att så lenge fundamentet er stødig og på plass, vil nok 15 åringen eterhvert kunne vennes ved dette, men jeg er redd det vil ta tid, mye tid....

[Gjest Hilde K S]

Jeg ville bare puttet ham inn i skapet igjen.

[Gjest Purple Haze]

Jeg ville bare puttet ham inn i skapet igjen.

For et lite sensitivt svar på en alvorlig problemstilling. Ikke rart gammeldagse holdninger og oppførsel fortsatt lever i beste velgående.

Hadde en av mine sønner fortalt at han var homofil, hadde det overhodet ikke endret mine følelser for barnet mitt. Mine barn elsker jeg uten forbehold.

Selvsagt ville det vært en ting som f.eks besteforeldre og andre ville reagert på, men jeg hadde støttet min sønn uansett. Han er jo det samme mennesket han alltid har vært.

Og selv om jeg bor på en ganske liten plass, vil jeg påstå at det generelt er veldig få som hever øyenbrynene når de får høre at noen er homofil. Jeg har mange homofile venner, og er veldig glad i dem alle.

[Fluffie]

Om det skjer meg om.. eh.. mange aar, saa ser jeg for meg at min reaksjon ville vaere noe som:

"Ja, det vet jeg" - servert med et digert glis, eller noe i den duren.

Naa er det selvsagt en del homser man ikke merker noe paa i det hele tatt, men jeg velger aa tro at radaren min er god nok til at jeg ville merket det paa noen jeg tilbrakte mye tid med.

Men altsaa, det ville ikke vaert noe problem i det hele tatt, og jeg haaper og tror at en eventuell fremtidig homofil soenn av meg ikke ville ha noe problem med aa fortelle meg at han var homofil.

Det viktigste er aa rett og slett bare gjoere at han foeler seg trygg paa at det er greit for familien og at de faar stoette hjemmefra.