Hjertesukk fra en tobarnsmor....

[Jens]

De siste månedene eller rettere sagt omtrent fra sønnen min fikk en lille søster og han på omtrent samme tidspunkt fylte tre år har han blitt mer og mer krevende. Fra han står opp(for tiden 0600) er det bare sutring og hyling så allerede morgenene begynner feil. Jeg gruer meg nesten til han kommer hjem fra barnehagen for omtrent med en gang han kommer hjem er det sutring og masing og hyling. Ved middagsbordet er han helt umulig, og om kvelden vil han aldri legge seg og trekker det ut til nærmere 2100 hver kveld. Jeg føler at det ikke er noe hygge med ham om dagen, bare mas og bråk. Er litt lei meg for det skal jo ikke være sånn at man gruer seg til barnet kommer hjem fra barnehagen. Føler at alle rutiner og regler har sklidd ut, og vet ikke mine arme råd. Jeg elsker jo den lille gutten min, men nå om dagen føler jeg at jeg bare kjefter og kjefter. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget.

Er dette en form for trassalder og hvor lenge vil det vare?Skjønner jo også at det helt sikkert har en sammenheng med sjalusi ovenfor lilesøster selv om han er verdens godeste mot henne.

Burde vi innføre nazi regler?Han vil f.eks ha soveroms døren oppe når han legger seg, men da kommer han jo bare ut. Og ved middagsbordet, burde vi bare nekte ham mere mat senere hvis han ikke spiser middag?Er redd for å lage for strenge regler, for da blir det jo bare enda mere bråk.

Noen andre med liknende erfaringer, som har noen oppmuntrende ord?

[Gjest Gjest]

Det hadde vært litt lettere å svare om du hadde fortalt hvordan dere takler det nå.

Jeg bet meg merke i at du sa at du kjefter og kjefter. Det tror jeg nytter lite. Jeg har mer tro på å formidle klare regler (ikke lov å kaste maten på gulvet) og konsekvenser (kaster du maten på bordet, tar vi den bort). Etter en advarsel/påminnelse, gjennomføres konsekvensen.

Når det er sagt, så får jeg følelsen av at sønnen din kanskje er trøtt og sliten når han kommer hjem fra barnehagen. Har dere mulighet til å innføre litt tid til ham rett etter barnehagen med en rolig, hyggelig aktivitet? Kanskje han kan få litt frukt eller ei brødskive først etter barnehagen/på vei hjem og så tar dere middagen litt senere i fred og ro? Etter en liten stund sammen med mamma eller pappa og en hyggelig, rolig aktivitet (tegne, lese bok, snakke sammen etc.) klarer han kanskje å lande bedre etter dagen. Kanskje savner han litt alenetid sammen med foreldrene sine etter at babyen kom?

[Jens]

Jeg prøvde etter barnehagen igår å gjøre noe kos med ham da jeg igår var veldig bevisst på hvordan tingene har blitt. Vi satt en stund i soffaen og bladde i album fra da han var liten men etter kort stund begynnte han bare å tulle å prøve å kaste albumet i gulvet etc....Han er veldig rastløs. Så laget jeg middag til ham men det endte med at han satt under bordet og spiste og til og med kastet maten rundt!

Da far kom hjem klikket han fordi han ikke fikk kjøre sparkesykkel i stuen. Og derifra var det bare hyl og skrik til vi la ham.

Vi prøver å ha en hyggestund med ham til natten hver kveld. Vi leser noen bøker for ham, synger etc...men han tøyer alt så jævlig langt.

[Gjest Lillebøll]

Hvordan reagerer dere på sprellene hans? Kjefter dere, er dere konsekvente? Mye lettere å gi tips om du kunne fortelle litt om det

[Gjest Gjest]

Treåringer er ikke så logiske, dessverre.

Jeg synes du og mannen din bør snakke sammen om hvordan dere ønsker å ha det og hva som er viktig hos dere. Bli enige om noe absolutte regler og vær begge konsekvente når det gjelder disse. Kaste mat er f.eks. absolutt forbudt her.

Litt hyling og skriking kommer man ikke unna. Det går over en gang. Velg noen kamper som du utkjemper og overse mindre viktige ting.

[Jens]

Vi reagerer på litt forskjellige måter, men som regel får han tilsnakk/kjeft. Når han står opp ørten ganger om kvelden og roper på mamma eller pappa kommer vi alltid opp til ham og legger ham tilbake i sengen.

Vi bruker skammekrok, men det funker egentlig ikke noe særlig.

Han sier ofte unnskyld men skjønner ikke helt konsekvensen av det, da han like etter gjør noe galt igjen.

Jeg føler jeg er for det meste sur mot ham.....noe jeg ikke vil være. Vi prøver å prøver å gjøre hyggelige ting med ham og være hyggelige mot ham, men det er vanskelig å holde seg rolig og blid når han utfordrer oss hele døgnet.

Vi skriker ikke til ham, og er seff heller ikke fysiske.

[Lissi]

Vi reagerer på litt forskjellige måter, men som regel får han tilsnakk/kjeft. Når han står opp ørten ganger om kvelden og roper på mamma eller pappa kommer vi alltid opp til ham og legger ham tilbake i sengen.

Vi bruker skammekrok, men det funker egentlig ikke noe særlig.

Han sier ofte unnskyld men skjønner ikke helt konsekvensen av det, da han like etter gjør noe galt igjen.

Jeg føler jeg er for det meste sur mot ham.....noe jeg ikke vil være. Vi prøver å prøver å gjøre hyggelige ting med ham og være hyggelige mot ham, men det er vanskelig å holde seg rolig og blid når han utfordrer oss hele døgnet.

Vi skriker ikke til ham, og er seff heller ikke fysiske.

Mange barn blir trassige når de blir kjeftet på hele tiden. Eller all snakk er i en streng tone. Få han til å hjelpe deg med ting, ros han masse. La han forstå at han er flink. Da blir han stolt og glad. Dette er det samme med menn som bare får kjæft, de blir trassige de også

Prøv å gi trøst og kjærlighet og forståelse når han er sint. Forklar, vær konsekvent, avled. Finn på noe som avleder oppmerksomheten når han ikke får viljen sin slik at han skjønner at det ikke nytter. Å være trassig handler om å få lov å bestemme. Få viljen sin. Det er kjempevanskelig, men et must.

[Gjest men]

Setter mine penger på at han føler seg tilsidesatt, liten, annenrangs og uelsket etter at babyen kom, og at han ikke vet hvordan han skal takle det. All oppmerksomhet er bedre enn ikke oppmerksomhet, for en treåring.

Vær i forkant av problematferden, gi ham masse kjærlighet, forsikringer og alenetid med hver av dere, gjerne også begge to når noen kan passe lillesøster litt. La ham hjelpe med babyen hvis han vil, og skryt til besøkende om hvor flink han er med henne (hvis han deltar). Spør ham hvordan han har det, og om det er noe han synes har blitt dumt i familien i det siste.

Velg hvilke regler du vil holde fast på, som f.eks at maten spises ved bordet under måltid, og at en skal ligge i sengen sin hele natten, og at hvis han kaster gjenstander må de tas bort fra ham.

[Gjest Gjest]

Jeg var alene (far jobbet) med mine to nesten hver kveld når storesøster (da 3 1/2 år) fikk sin lillebror. Lillebror var en krevende baby, så jeg måtte legge opp dagen litt så det skulle funke (hun var i barnehage ca 9-16). Middagen hadde jeg forberedt til hun kom hjem (det meste), og vi prøvde å få en rolig middagsstund. Lillebror i vippestolen ved siden av hvis alt klaffet. Når det gjelder mat er dette regelen hos oss: Man får tilbud om en middag, passer ikke det får man ikke noe annet. Sånn har vi alltid hatt det, sånn var det også da. Noen dager spiste ikke storesøster, men hun fikk ikke noe annet av den grunn.

Mens storesøster så på barne-tv eller lekte til barne-tv matet og fôret og fiksa jeg lillebror. Med en gang barne-tv var over var det mamma og storesøster tid. Det var bare 20 min, men det var bare vår tid. Lillebror fikk ligge på gulvet og var han ekstra krevende fikk han henge over armen min (men min oppmerksomhet var rettet mot storesøster, det var viktig). Vi gjorde ting som bare store kunne (gjorde henne oppmerksom på det). Vi tegnet, spilte spill (dyrelotto og masse andre brettspill, det var veldig populært), klippte og limte.

Det kunne være slitsomt å være rolig og fokusert på henne, spesielt de dagene lillebror hadde vært og var krevende og storesøster var sur og sliten og kanskje sint, men jeg var veldig bevisst på at hun skulle få min hele og fulle, positive oppmerksomhet.

Det var også uaktuelt å ha besøk på disse mamma og storesøster tidene.

Etter mamma og storesøstertiden gikk vi alltid på badet. Storesøster og lillebror skiftet samtidig. Begge ble vasket og kledd (vi foretok stellet på gulvet, for da kan man snu ryggen til babyen for å hjelpe og gi oppmerksomhet på eldstemann). Så var det inn for å legge storesøster. Ofte ville hun ikke legge seg, så vi inngikk etterhvert et kompromiss, hun la seg fint mot at hun fikk høre på cd (lydbøker etc). Tulla hun skrudde jeg av, aldri noen tvil på det (og jada, hun hylte som en stukken gris når hun ikke fikk høre, hun fikk også beskjed om å forbli i sengen, gikk hun ut ble hun bært tilbake, men sånn har det alltid vært hos oss).

Det var ikke alltid fryd og gammen hos oss heller, men jeg følte det funka bedre med forutsigbare rutiner. Jeg la inn mamma og storesøstertiden for at jeg skulle være mamman hennes også, ikke bare den krevende babyens. Når babyen etterhvert ble større (5-6 mnd) ville storesøster oftere leke med han enn med meg (de 20 min var han jo oftest i godt humør).

Også hjalp det litt at det ikke ble forskjellsbehandling når de skulle legges (siden hun ofte syntes det var urettsferdig at hun måtte legges).

[Gjest Gjest]

Det kan høres ut som om gutten har kommet i trassalderen samtidig som han reagerer på babyen som tar bort en del oppmerksomhet fra han.

Min nevø på to år ble plutselig selv "baby" igjen da han fikk en lillebror. Vi lot han få lov til å drikke litt melk eller vann fra tåteflaske, og lot han ligge på fanget mens han drakk. Etter et par minutter var han fornøyd med å leke baby, for han var jo stor gutt såklart! Og det er kjedelig å være en baby som verken kan gå eller leke med biler eller spise noe godt.

Men han trengte kosen og tryggheten som han så at babyen fikk stadig vekk. Det hjalp godt på.

Når det gjelder den såkalte trassalderen, er jo dette perioden der barnet begynner å oppdage at han har en egen vilje. Det er viktig å finne en fin balanse mellom å være konsekvente og kjærlige foreldre.

Det er viktig å ikke la han få lov til å styre hverdagen. Dersom han hyler og lager spetakkel hver gang det er mat, så må han fratas muligheten til f.eks. å kaste mat på gulvet eller sitte under bordet å spise. For å hindre at mat blir kastet på gulvet kan dere la være å gi han et helt fat med mat. Hold fatet for dere selv, gi gutten bare en liten bit om gangen. Kaster han biten på golvet: Ta han vekk fra bordet, si at han ikke får sitte ved bordet når han kaster maten på golvet. Etter et par minutter tar dere han tilbake til bordet (når han er rolig og ser ut til å være klar for et nytt forsøk). Kaster han matbiten på golvet igjen, gjenta det med å fjerne han fra situasjonen og forklare hvorfor han blir tatt vekk. Fortsett sånn, så tar det nok ikke lang tid før han skjønner at maten skal spises på en skikkelig måte. Slitsomt ja, men på sikt blir det så mye lettere enn å "krangle" med en treåring som utagerer ved matbordet.

Når du opplever at han begynner å tulle når dere f.eks. ser i fotoalbum: Ta tegnene på uro, og bryt av FØR han rekker å kaste albumet i golvet. Treåringer har jo vanligvis ikke evne til å sitte i ro veldig lenge, så da er det lurt å ha en reserveplan for neste hyggelige ting dere kan gjøre sammen. Ellers kommer dere fort i en ond sirkel der han lærer at alle aktiviteter ender med sure miner og kjefting.

Husk at barna vanligvis har "lært" sin oppførsel av foreldrene. F.eks. hvis han lager trøbbel ved matbordet, og dere til slutt gir opp og lar han sitte under bordet og spise, så har han lært at ved å tulle masse så får han til slutt lov til å gjøre det han vil. Denne metoden overfører han fort til andre ting. Han lærer at det er den måten han må gjøre ting på. Det er derfor det er så viktig å være konsekvente og vise han at dere bestemmer.

Er han likedan i barnehagen? Eller går det bra der?

[Jens]

I barnehagen er det ikke noe problem heller ikke når han er borte hos folk. Da oppfører han seg eksemplarisk, takker for maten, og lager ikke noe spetakkel. Har til og med fått kommentert hvor velloppdragen og snill og søt han er..

[Jens]

Vet dere hva?

Denne uken sluttet han i barnehagen noe som har ført til at han og jeg har hatt en kjempekoselig uke sammen. Vi har vært ute og gjort ting sammen hver dag, mens lillesøster har blitt hjemme. Og, han har blitt en liten engel....Uff, var jo bare ett lite rop om alene tid med mamman sin......

Om to dager reiser hele familien på ferie sammen, og det blir også kos.

[Chiquita]

Så bra at dere har hatt en fin uke.

Ta det til etterretning, og la ham få mye tid med mamma fremmover, også når han begynner i barnehagen igjen.

[Jens]

Så bra at dere har hatt en fin uke.

Ta det til etterretning, og la ham få mye tid med mamma fremmover, også når han begynner i barnehagen igjen.

jepp.

lille gutten min