Forelsket og forvirret

[Gjest gjest1]

For noen uker siden fikk jeg god kontakt med en kamerat av en eks kjæreste..

Denne eks kjæresten ble jeg sammen med når jeg var 16 og det varte i 3 års tid, elendig forhold. Denne kameraten hans, som jeg nå har fått kontakt med er i kameratgjengen til min eks, har vist hvem han var lenge men de to hang ikke nevneverdig mye sammen på den tiden selv om de er i samme vennegjeng. Nå har min eks fått barn med sin nye kjæreste og jeg har klart og forelske meg i hans kamerat!

På en måte er jo dette helt høl i hue men vi endte iallefall opp i seng sammen (kameraten og jeg) og vi har det veldig koselig sammen. Men nå vet jeg ikke hvordan jeg skal få denne fyren til å se på meg som noe annet enn en knullekompis, eller, jeg vet jo det men jeg vet ikke hvordan vi skal kunne gå videre i dette "forholdet". Jeg er så utrolig redd for å bli avvist og derfor tør jeg ikke annet enn å ta kontakt med han på fylla. Egentlig ville jeg foreslått middag og film men siden jeg er eksen til en kamerat så tror jeg han setter foten ned ganske fort- hvis han ikke lærer meg å kjenne skikkelig først.

Denne fyren er kjekk, en herlig elsker og en man kan snakke med om alt! Latteren hans får meg i godt humør og synet av han får det til å kile i magen min. Andre gang jeg var med han hjem (på fylla) fortalte han hele livshistorien sin og åpnet seg ordentlig. Han kan plutselig komme med kommenarer som: "kan jeg få ett kyss", også gir jeghan ett lite nuss=) Synes det bare er så utrolig søtt av en man ikke er ordentlig på dealern med å si! For vi er jo ikke ordentlig på dealern hvis det kun skjer på fylla. Han tar av og til kontakt over msn uten å ha noe spesielt å si. Bare sånn "hei hvordan går det med deg?".. Dette tolker jeg som interesse fra hans side men det har hendt han har sagt ting som gjør meg sjalu. Som f.eks at han en gang rota med DEN fine dama og hu hadde store silikonpupper liksom. Dette tolker jeg som kamerat aktig snakk. Er ikke så lenge siden det ble slutt mellom meg og min tidligere samboer (dette er en annen fyr, ikke hans kamerat) og dette vet han om. Han kan spørre plustelig spørre hvordan det går med kjærlighetssorgen (han vet jeg hadde det før) og da svarer jeg at han er glemt for lengst. Men jeg tørr ikke å blotte meg selv og si at det er takket være han. Han er ikke rebound fyren min hvis noen av dere skulle tro det. Har "kysset mange frosker" før jeg fikk øya opp for denne karen, og er egentlig ikke intressert i å gå inn i noe nytt forhold med det første. Det har han fortalt meg at han skal vente med iallefall ett års tid fordi eksen hans visst rota livet hans ganske til.

Men nå går jeg her, klarer ikke spise fordi jeg er så stressa av denne forelskelsen eller hva jeg kan kalle det, klarer ikke å sove ordentlig, bare fantaserer om han og det er tilfellet når det gjelder onanering på egen hånd også. Hvordan kan jeg tilnærme meg denne fyren uten å skremme han vekk? Har så lyst til å prøve edru-sex med han også! Kan ikke huske sist jeg var så tent på en mann! Jeg føler ikke at jeg kan fortelle han rett ut om følelsene mine pga redsel for å skremme han vekk og fordi det er såpass tidlig. Vi er også veldig taktfulle om man kan kalle det det når det gjelder kontakten vi har. Ingen maser og det går noen dager mellom kontaktene. Han vekker meg med herlig frokost på senga når jeg har sovet hos han så klarer heller ikke å se på dette som kun one nights stands.. Jeg savner leppene hans så ufattelig mye og nå er det på tide at jeg tar kontakt. Tenker jeg kommer til å være helt nøytral og spørre om hva han gjorde i helgen og hvordan det går ellers, men hva hvis jeg ikke får svar? Eller hvis han avviser meg? Det er nesten for mye for meg dette her, har aldri vært så besatt på at alt skal gå ordentlig for seg som nå. Kanskje med tanke på at jeg har skremt vekk fyrer tidligere.. Dette er en mann med ryggrad, egne meninger og som (etter min mening) altid viser respekt mot meg. Han svarer alltid. Men hvorfor er jeg så redd for å bli avvist?? Vet det er dumt at de er kamerater, eksen og han..men jeg kan ikke noe for det. Nå ble dette veldig våsete tråd men håper noen kan komme med tips om hvordan "vinne hjertet hans" ..hehe=) Forslag til hva jeg kan invitere han på som ikke roper "nå skal vi på date" hvis dere skjønner. Stoltheten min er kanskje litt for stor denne gang men etter masse merkelige forhold blir man litt var. Han er en jeg godt kunne tatt en kaffe på en kafe med men det er ikke helt meg. Har nok å snakke om, er ikke det liksom. Det roper også date.. Skal jeg bare la han være og la han komme til meg? På forhånd, tusen takk for svar.