Vold?

[Gjest tufsa]

Hadde aldri trodd jeg skulle sette meg selv i en posisjon hvor jeg sitter og lurer på det her....

Hvor går grensen for hva man kan kalle vold i et samboerskap?

Går grensen for dere ved slag eller er også dytting uakseptabelt?

[Suzy]

Jeg syns dytting er på grensen - i den forstand at dytting kan ha mange former og hensikter.

Om du faktisk må spørre er det vel mye som tyder på at grensen er overskredet for deg, eller hva?

[Gjest .]

Vold kan være både fysisk og psykisk.

For meg så går grensen ved uønsket kontakt, dvs hvis han dytter deg fordi han er sint, eller intensjoner er å vise at man er overlegen.

Det er bare å sette grensene med en gang, for hvis du sier "han dyttet jo bare".. Hva blir det neste???? Han "slo, men mente det ikke".

Velkjent for så mange, men det trenger ikke å bli velkjent for deg, hvis du setter grensene med en gang.

[Gjest Gjest_hufsa_*]

Samboer har nemlig en lei tendens til å dytte når han blir sint... Det har bare skjedd et par ganger, men jeg ender jo opp med å falle i dører og gulv og få blåmerker... Nå sist ble jeg så redd og sint at jeg klappet til han og han tok ikke fem øre for å slå tilbake momentant. Vet at dette var min feil og noe jeg aldri burde ha gjort.... Men er faktisk redd for hva det neste blir...

[Gjest Piper]

Høres ikke ut som dere to et god for hverandre, og hadde jeg vært deg ville jeg tenkt meg godt om før jeg fortsatte forholdet med han.

Man skal ikke være redd når man er i et forhold, for den andre personen skal være tryggheten i livet vårt. Og når den personen blir det stikk motsatte, da er ikke det forholdet noe jeg ville satset på.

Jeg hadde heller ikke akseptert et blåmerke fra partneren min, bare fordi han dyttet. Når han dytter så hardt at du faller, da har han gått for langt i mine øyne. At en person dytter den andre lett unna er en ting, men det er ikke det han gjør.

Det er heller ikke bra at du blir så provosert at du klapper til han, for da har du gått for langt. Det er ikek dermed sagt at det er greit at han slår tilbake, men det kan være en ren refleks også fra hans side.

Uansett så ville jeg tenkt meg godt om, for dere har ikke det jeg vil kalle et sunt og godt forhold. Og hvorfor ønsker du å leve med en person du ikke føler deg trygg med?

[Gjest Gjest]

Samboer har nemlig en lei tendens til å dytte når han blir sint... Det har bare skjedd et par ganger, men jeg ender jo opp med å falle i dører og gulv og få blåmerker... Nå sist ble jeg så redd og sint at jeg klappet til han og han tok ikke fem øre for å slå tilbake momentant. Vet at dette var min feil og noe jeg aldri burde ha gjort.... Men er faktisk redd for hva det neste blir...

Hvorfor i alle dager skulle det være ok å påføre samboeren sin blåmerker?? I mine øyne har dere begge krysset grensen for hva som er akseptabel oppførsel i et forhold.

At du slår han er selvsagt din feil. Men når han slår tilbake, er det kun HAN som har ansvaret for dette. Den som slår har skylden, rett og slett.

Jeg tror dere begge er tjent med å avslutte dette forholdet. Det høres overhodet ikke sunt ut. Vold forekommer ikke i sunne, trygge forhold der man respekterer partneren.

[Gjest *Ulla*]

Samboer har nemlig en lei tendens til å dytte når han blir sint... Det har bare skjedd et par ganger, men jeg ender jo opp med å falle i dører og gulv og få blåmerker... Nå sist ble jeg så redd og sint at jeg klappet til han og han tok ikke fem øre for å slå tilbake momentant. Vet at dette var min feil og noe jeg aldri burde ha gjort.... Men er faktisk redd for hva det neste blir...

Dette er sikkert ikke det du vil høre, men du vet det nok innerst inne selv: Du lever i et voldelig forhold. Kom deg ut.

[Gjest Oxford]

Jeg hadde heller ikke akseptert et blåmerke fra partneren min, bare fordi han dyttet. Når han dytter så hardt at du faller, da har han gått for langt i mine øyne. At en person dytter den andre lett unna er en ting, men det er ikke det han gjør.

Jeg er helt enig. Hadde min samboer gjort det samme - og særlig over tid - hadde det vært over og ut for oss som par.

[Gjest Gjest]

Kjære ts! Du blir utsatt for vold. Og du bruker vold selv.

Noen forbinder vold med å bli slått, men vold er mer enn slag. Jeg hadde blåmerker mange ganger, men blåmerkene kom ikke bare fra slag. De kom fra dytting ned trappa og mot møbler. De kom fra spark. De kom fra belte han slo meg med. De kom fra leker eller møbler han kastet på meg. Alt dette er vold - det er ikke bare vold når man slår. De største fysiske skadene har jeg fått ved dytting (ribbensbrudd med hevelse ved lungen som førte til pusteproblemer). Har også en skade i øret etter han har holdt meg fast i håret og skreket inn i øret mitt - det gjorde fysisk vondt lenge etterpå. Skriver dette for å vise at alt dette er vold - både fysisk og psykisk vold.

Søk hjelp eller gå!

[momajoja]

For meg handler det mye om intensjonen som ligger bak handlingen, og hva som er resultatet av den. Dersom meningen er å skremme eller forårsake smerte, eller resultateter er det samme, regner jeg det definitivt som vold. Og det er ALDRI greit i mine øyne!

[Gjest men]

Dytting er vold. Det er noe man gjør for å demonstrere fysisk og psykisk makt og disrespekt for den andre, og de fysiske skadene er uforutsigbare fordi man ikke vet hvordan personen vil få støtet når hun/han lander. Uakseptabelt.

[Gjest TS]

Er det virkelig så ille at jeg må komme meg ut?

Mulig jeg må det, også av andre grunner, men det er så fryktelig vanskelig.

Men er det så alvorlig altså? Jeg har jo stort sett stilt meg i veien for han når han har dyttet... Sått i døråpninger når han har villet gå etc... Er det min egen feil?

[Gjest Gjest]

Dette er sikkert ikke det du vil høre, men du vet det nok innerst inne selv: Du lever i et voldelig forhold. Kom deg ut.

Riktig, for nå jenta slår først, da er det vold mot menn, ikke sant? Så jeg er enig, kom deg ut av forholdet så kan han finne seg en annen som ikke slår han.

[Gjest TS]

Riktig, for nå jenta slår først, da er det vold mot menn, ikke sant? Så jeg er enig, kom deg ut av forholdet så kan han finne seg en annen som ikke slår han.

Så at jeg har klappet til han med flat hånd i frustrasjon over alt sammen stilles på lik linje med alt det han har gjort mot meg? Jeg forsøker overhodet ikke å rettferdiggjøre at jeg mistet besinnelsen, men kan det sidestilles? Jeg ba innstendig om unnskyldning etterpå og var virkelig lei meg for at jeg hadde sunket til det nivået. Selv i desperasjon. Føler dette innlegget litt urettferdig.

[Teriyaki]

Riktig, for nå jenta slår først, da er det vold mot menn, ikke sant? Så jeg er enig, kom deg ut av forholdet så kan han finne seg en annen som ikke slår han.

Det var ikke hun som begynte. Han dyttet henne, noe som ikke er akseptabelt det heller.

ikke bry deg om gjest over her ts. Vedkommende har det med å komme med oppgulp mot norske kvinner.

[Gjest TS]

Det var ikke hun som begynte. Han dyttet henne, noe som ikke er akseptabelt det heller.

ikke bry deg om gjest over her ts. Vedkommende har det med å komme med oppgulp mot norske kvinner.

Takk! Begynte å lure på om det virkelig var jeg som var blitt gal her....

[Gjest Gutten...]

Når du må spør deg selv om dette var vold eller ikke, da er det på tide å flytte/kaste ut noen mener da jeg..

[Gjest Gjest]

Når du må spør deg selv om dette var vold eller ikke, da er det på tide å flytte/kaste ut noen mener da jeg..

Helt enig , da har man begynt å miste seg selv.

[Gjest -Maggie-]

Jeg definerer absolutt "dytting" som fører til at man "faller i dører og gulv" og får blåmerker som vold.

Man kan si at det kommer an på situasjonen, men når intensjonen er at du skal falle, ergo du slår deg, han har et fysisk (og kanskje psykisk?) overtak på deg, og spesielt at det skjer flere ganger - da er definisjonen ganske klar i mitt hode.

Subtil vold kan være like alvorlig som synlig vold, mener jeg. Det blir til og med enda vanskeligere å komme seg vekk fra det, siden det kan unnskyldes med at "det var jo ingen stor sak egentlig", og fordi "dytting" høres ufarlig ut i seg selv.

[Gjest Gjest]

Samboer har nemlig en lei tendens til å dytte når han blir sint... Det har bare skjedd et par ganger, men jeg ender jo opp med å falle i dører og gulv og få blåmerker... Nå sist ble jeg så redd og sint at jeg klappet til han og han tok ikke fem øre for å slå tilbake momentant. Vet at dette var min feil og noe jeg aldri burde ha gjort.... Men er faktisk redd for hva det neste blir...

Flytt!

Det blir ikke bedre.

Spiller ingen rolle hvem sin feil det er. Den som er fysisk svakere vil bli mest skadet. Derfor bør det være null-toleranse for vold! all vold, uansett grunn.

og en ting til: anmeld ham! Jeg angrer ennå på manglende anmeldelser av foreldede forhold. Selv om intet blir gjort etter anmeldelsen, har du i all fall vist at du ikke godtat familievold.