Store problemer

[Gjest Gjest]

Jeg bor sammen med sønnen min på 16, datteren min på 12 og samboeren min (deres stefar). Barna mine har aldri kommet overens med stefaren sin, men i det siste har det vært skikkelig ille. Det var samboeren min som var urimelig i akkurat dette tilfellet, og det endte med at sønnen min kastet ham ut av leiligheten. Han er stor og har drevet med kampsport lenge, så det var rått parti.

Nå er jeg helt fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Sønnen min sier at han kommer til å bruke makt for å hindre kjæresten min i å komme inn i leiligheten igjen noen gang. Det er helt umulig å snakke til ham og jeg bare gråter.

[Gjest *Mim*]

Uff, så fælt! Hvordan går det i dag? Har du fått snakket med kjæresten? Er sønnen din like steil? Hva sier datteren din?

[Humleblomst]

Jeg vet faktisk ikke hva jeg hadde gjort i en slik situasjon, og du vet jo selv at dette virker ganske umulig. Men jeg kan komme med noen tanker.

Kan det være at sønnen din kan trenge hjelp av en psykolog? Eventuelt prøve familieterapi? Eller begge deler? Oppførselen hans tyder på at han ihvertfall kan trenge noen å snakke med, og det er nå du som forelder har ansvar for å hjelpe ham. Utsetter du det risikerer du at han aldri søker hjelp på egenhånd, men at han får større problemer med det senere i livet.

Ellers trodde jeg at de fleste former for kampsport var noe som skulle brukes kontrollert og hovedsakelig til sparring og selvforsvar (har fått inntrykk av at det er noe av det viktigste de lærer). Og det å bruke kampsportteknikker til å stenge et familiemedlem ute av huset er deffinitivt ikke selvforsvar! Kunne det være mulig å ta kontakt med treneren hans? Det ville være litt rart om de ikke kjenner til problemet med misbruk av det elevene lærer ved kampsportskolen. Kanskje de kan gi deg råd og hjelpe deg?

Men nok om din sønn. Familiesituasjoner er ofte veldig komplekse. Og du må jo selvfølgelig snakke med samboeren din, for det blir jo ikke riktig at han skal få være urimelig, og din sønn alene må "ta konsekvensene". Det kan godt være at den beste løsningen innebærer at samboeren din flytter ut i noen år, og at dere fortsetter å være sammen "på fritiden". Og så når ungene flytter ut kan dere kanskje flytte sammen igjen? Og at dere fram til det jobber med å skape et salgs vennskap mellom kjæresten og ungene, heller enn å prøve å gjøre kjæresten din til en far for ungene dine?

Det er nok veldig viktig at du ikke prioriterer kjæresten din foran ungene dine, det skaper som oftest store problemer for barna. De kan få dårlig selvtillit og vanskeligheter med å stole på folk. Og når ungene og kjæresten ikke går sammen, risikerer du også at forholdet ditt ryker hvis du prøver å tvinge dem til å fungere så tett. Det er ikke lett å få en "ny forelder" for barn og unge, og det kan godt være det vil lønne seg å ta hensyn til barnas ønsker på dette her, og ikke bare dine egne.

Men det er du som sitter i situasjonen, og det er du som må finne løsningen. Det er ikke sikkert at det finnes noen perfekt løsning heller, så da gjelder det å finne den løsningen som er best mulig. Og jeg håper virkelig at ting ordner seg for deg etterhvert!

[Far til 2]

Jeg bor sammen med sønnen min på 16, datteren min på 12 og samboeren min (deres stefar). Barna mine har aldri kommet overens med stefaren sin, men i det siste har det vært skikkelig ille. Det var samboeren min som var urimelig i akkurat dette tilfellet, og det endte med at sønnen min kastet ham ut av leiligheten. Han er stor og har drevet med kampsport lenge, så det var rått parti.

Nå er jeg helt fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Sønnen min sier at han kommer til å bruke makt for å hindre kjæresten min i å komme inn i leiligheten igjen noen gang. Det er helt umulig å snakke til ham og jeg bare gråter.

Kan du få barnas far til å snakke med sønnen. Ofte kan hjelpen være der du minst forventer det.

[LukaFrost]

Du skriver ikke noe særlig som hva som er problemet her. Vanskelig å gi råd om hva du skal gjøre, men jeg synes det er rart at noen flytter sammen med noen som ikke kommer over ens med ens barn. Har dere gått for fort fram der kanskje? Når sønnen din går så lang som å kaste ut stefaren virker det som om du har tatt for lite hensyn til barnas følelser.

[Rosalie]

Så lenge barna dine virkelig ikke liker stefar, syns jeg de skal få slippe å bo sammen med han. Samme hva grunnen til at de ikke komer overens er.

[Gjest Gjest]

TS: Hva er det som gjør at barna dine og samboer ikke kommer overens? Er det han som har dårlig "barnetekke" og behandler dem på en måte som tilsier at de ikke skal kunne komme overens med han, eller er det barna som har satt seg på bakbeina og bestemt seg for at ingen skal få ta pappa sin plass?

Dette er et viktig spørsmål. Selvsagt skal barna kunne få bo i et hus der de trives. Men dersom det er deres egen vrangvilje som forårsaker utrivelig stemning kan jeg ikke se at løsningen ligger i å be samboer flytte.

Hva med å søke hjelp på familievernkontoret? De kan hjelpe begge parter - voksne og barn - med å se ting fra en litt annen vinkel. Kanskje dere finner en måte dere kan leve sammen på i fred og fordragelighet?

[Transmogrifier]

Dette kan du gjøre: Si til sønnen din at det er din leilighet, og ikke sønnen din som bestemmer hvem som skal få være der og ikke, men du. Du vet at stefar ikke behandlet ham bra, men det er allikevel ikke han som bestemmer.

Endret 24. juni 2008 av Transmogrifier

[Gjest Gjest]

Stefar er jo allerede en del av familien siden han bor sammen med dere. Det blir feil å skulle be han flytte dersom han ikke har gjort noe alvorlig feil overfor barna.

Her må det gjøres klart at mor bestemmer. Man kaster ikke ut et familiemedlem pga en krangel. Alle vil gjøre og si dumme ting iblant, også stefar.

Dersom du ikke klarer å være din sønns overhode (du er den voksne av dere to, du bestemmer), må du nok be om hjelp utenfra.

Lykke til!