Ville du datet en som var separert ?

[Gjest Gjest_mamba_*]

Du treffer på en hyggelig person du har mye felles med.

Så er denne separert for få måneder siden og det virker tydelig at forholdet til X er finito.

Ville du da datet denne personen, som på papiret fortsatt er gift ?

Ville du ventet med å bli kjæreste til papirene var underskrevet eller ville du blitt kjæreste med en som var separert ?

[Gjest Gjest]

Du treffer på en hyggelig person du har mye felles med.

Så er denne separert for få måneder siden og det virker tydelig at forholdet til X er finito.

Ville du da datet denne personen, som på papiret fortsatt er gift ?

Ville du ventet med å bli kjæreste til papirene var underskrevet eller ville du blitt kjæreste med en som var separert ?

Hvis jeg hadde en følelse av at han kanskje kunne være drømmemannen, så hadde jeg nok funnet en gylden middelvei. Jeg ville ikke innledet et skikkelig forhold før skilsmissen var et faktum. Men å gå på date i form av kino, middag, bowle osv på et vennskapelig nivå for å bli kjent hadde vært greit. Det er mulig jeg ikke ville klart å holde meg helt "ren", så det kan hende det hadde blitt noen klemmer og håndholding. Men jeg ville IKKE blitt sammen med en som ikke var offisielt skilt. Men da går jeg utifra at det bare er snakk om tid før skilsmissen er i orden. Dersom han har kuttet all kontakt med kona utenom det helt nødvendige, men hun nekter å skrive under på skilsmissepapirene (kan man gjøre det?) for å trekke prosessen ut i årevis hadde det nok blitt en annen sak. Men å vente det obligatoriske året for å få en skilsmisse på bordet hadde jeg klart!

[Gjest Glør]

Jeg har vært gift, og brukte først nesten ett år på å få eksen til å skrive under, og var så separert ett år. Hadde to kjærester i løpet av denne perioden, og ingen av dem hadde noe problem med det. Den ene syntes det var litt sært, men ikke nok til å la det stoppe seg i å innlede ett forhold. ville heller ikke hatt noen problemer med å date en separert person, dersom jeg skulle bli singel igjen.

[Gjest Evine]

Nei, det tviler jeg på at jeg ville ..

.. kan ikke forstå at folk orker å hoppe fra forhold til forhold på den måten. Spesielt ikke hvis det er barn involvert ...

[topsy]

jeg har selv vært separert og innledet etter 6 måneder ett forhold til en som også var separert. vi har nå vært samboere i 8 år :-)

ser ingen ting galt med å gå inn i ett forhold fordi om en er separert. Separasonstiden er i utgangspunktet ett lovpålagt tenkeår, men de fleste som går til det skrittet vet om det er behov for å tenke gjennom saken.

trives dere i hverandres selskap, synes jeg du skal ta sjansen.

lykke til

[topsy]

Nei, det tviler jeg på at jeg ville ..

.. kan ikke forstå at folk orker å hoppe fra forhold til forhold på den måten. Spesielt ikke hvis det er barn involvert ...

det er da vel ikke snakk om å hoppe fra forhold til forhold? kan man altså ikke falle for en annen person og bli glad i andre før det har gått ett år? Du må være veldig "flink" som kan styre dine egne følelser....

[Gjest Evine]

Jeg er ikke noe spesiell flink person .. men jeg hadde aldri i livet inngått et forhold til en separert mann - og spesielt ikke hvis det var barn involvert. For barn er det at foreldrene flytter fra hverandre en stor sorg .. å da vise dem at du tar så lettvint på det at du finner en ny før blekket på separasjonspapirene er tørre synes jeg ikke noe om ..

.. vi ble spurt om vår mening .. og dette var min om du liker den eller ei.

[Gjest Evine]

det er da vel ikke snakk om å hoppe fra forhold til forhold? kan man altså ikke falle for en annen person og bli glad i andre før det har gått ett år? Du må være veldig "flink" som kan styre dine egne følelser....

Er det ikke snakk om å hoppe fra forhold til forhold, sier du? Hva mener du det er når to separerte innleder forhold? Jeg synes det er et veldig lettvint syn på ekteskap .. enkelt og greit.

[Rosalie]

Nei, det ville jeg ikke. Jeg mener at separasjonsperioden er en slags sørgeperiode, spesielt dersom det er barn med i bildet, og jeg kunne ikke innledet et kjærlighetsforhold til en som ikke var ferdig med hele prosessen, samme hvor dypt jeg falt. Dessuten har jeg ikke sansen for å hoppe fra en seng til en annen, og jeg mener at man har godt av å ha en litt lengre periode som enslig når man bryter ut av et så seriøst forhold som et ekteskap.

[Gjest Glør]

Er det ikke snakk om å hoppe fra forhold til forhold, sier du? Hva mener du det er når to separerte innleder forhold? Jeg synes det er et veldig lettvint syn på ekteskap .. enkelt og greit.

Hvis det er snakk om ekteskap to eller tre så kanskje. Men etter ett ekteskap er det en veldig lettvindt konklusjon. Personen kan ha tenkt igjennom dette i flere år før de tok ut seperasjon, eller det kan også være akutte, tungtveiende grunner for skilsmisse. Uansett synes jeg man bør gi det en individuell vurdering, istedet for å kategorisk avvise det.

[Gjest Gjest123TS]

TS her, siden dette ble en diskusjon om barn, så kan jeg nevne at det ikke er barn inne i bildet her og at vedkommende har vært "singel" i et halvt år nå, separasjonen tok de ut en stund etter at de gikk fra hverandre.

Det virker som nevnt avklart og greit i forhold til X.

[Gjest Gjest]

Det kommer an på omstendigbhetene.

[Gjest Casey]

Du treffer på en hyggelig person du har mye felles med.

Så er denne separert for få måneder siden og det virker tydelig at forholdet til X er finito.Ville du ventet med å bli kjæreste til papirene var underskrevet eller ville du blitt kjæreste med en som var separert ?

Jeg ville ha blitt kjæreste med han som var separert, definitivt.

[Rosalie]

TS her, siden dette ble en diskusjon om barn, så kan jeg nevne at det ikke er barn inne i bildet her og at vedkommende har vært "singel" i et halvt år nå, separasjonen tok de ut en stund etter at de gikk fra hverandre.

Det virker som nevnt avklart og greit i forhold til X.

Fortsatt uaktuelt med noe mer enn vennskap fram til skilsmissen var et faktum.

[topsy]

Hvis det er snakk om ekteskap to eller tre så kanskje. Men etter ett ekteskap er det en veldig lettvindt konklusjon. Personen kan ha tenkt igjennom dette i flere år før de tok ut seperasjon, eller det kan også være akutte, tungtveiende grunner for skilsmisse. Uansett synes jeg man bør gi det en individuell vurdering, istedet for å kategorisk avvise det.

helt enig, det finnes nok ingen fasitsvar på dette. jeg for min del hadde levd i ett oppløst ekteskap i to år før separasjon ble tatt ut, av grunner jeg ikke verket orker eller vil komme inn på her. det er som flere har svart, helt individuelt og for enkelt å svare at nei det bør du ikke.

[Nabodama]

Fortsatt uaktuelt med noe mer enn vennskap fram til skilsmissen var et faktum.

Venter du et år hvis du treffer drømmemannen og han nettopp har gått ut av et samboerforhold også?

[Rosalie]

Venter du et år hvis du treffer drømmemannen og han nettopp har gått ut av et samboerforhold også?

Nei. Men jeg kaster meg ikke rett i seng med en nysingel, nei. Et langt samboerskap med barn inne i bildet sidestiller jeg med ekteskap med eller uten barn.

For øvrig syns ikke jeg ett år er spesielt lenge - jeg var offisielt singel i rundt 8 måneder før jeg krysset grensen til noe mer enn vennskap med min samboer. Vi ble kjent med hverandre etter at jeg hadde vært singel ca 4 måneder. Og jeg syntes det var nesten ubehagelig kort tid etter forrige samboerskap - et samboerskap som hadde vart såvidt over året.

[Nabodama]

Nei. Men jeg kaster meg ikke rett i seng med en nysingel, nei. Et langt samboerskap med barn inne i bildet sidestiller jeg med ekteskap med eller uten barn.

For øvrig syns ikke jeg ett år er spesielt lenge - jeg var offisielt singel i rundt 8 måneder før jeg krysset grensen til noe mer enn vennskap med min samboer. Vi ble kjent med hverandre etter at jeg hadde vært singel ca 4 måneder. Og jeg syntes det var nesten ubehagelig kort tid etter forrige samboerskap - et samboerskap som hadde vart såvidt over året.

Ja, det gjør jeg også. Faktisk så ville jeg hatt større betenkeligheter med å innlede noe med en som har vært samboer i 14 år enn en som hadde vært gift i 4 år.

Men jeg ser ikke på separasjonstid som noe særlig "hellig" heller jeg da. Et forhold er slutt, og hvis den som er separert er klar for et nytt forhold, så er ikke separasjonstid i seg selv noe prinsippmoment for meg.

[Nigo-san]

For min del tenker jeg at papirarbeidet er mindre viktig enn de faktiske omstendighetene. At en mann ikke er skilt, rent juridisk, før det har ett år, er mindre viktig enn hvordan han (og forsåvidt eksen) takler bruddet. Noen forhold er i praksis avsluttet lenge før det bringes juridisk til opphør, og da trenger ikke separasjonsfasen være noen "sorgprosess". For andre kan de følelsesmessige etterdønningene, og evt konflikter og usikkerhet ifht eksen og barn, vare mye lenger enn ett år.

Det siste hadde jeg betakket meg for.

Så svaret er at ja, det kunne jeg gjort, hvis jeg var overbevist om at dette med separasjon og skilsmisse var opp- og avgjort fra begge parters side.

[Gjest Gjest]

Det kommer vel an på omstendighetene - og hva jeg tror jeg vil med forholdet selv. Om han var helt nysepartert og ting tydet på at han fortsatt var følelsesmessig veldig preget av dette ville jeg i hvert fall prøvd å ikke få for store forhåpninger om at jeg var noe annet enn en rebound eller noe slikt. Men man kan jo gå ut av et forhold og være så og si helt ferdig med det etter kort tid, en separasjon er vel uansett ikke noe som bør komme som lyn fra blå himmel. Samtidig vet jeg om flere som har vært separert, men gått tilbake til eks-ektefellen etter en tid i "frihet", så ofte ligger det jo mye og ulmer i kjølvannet av et såpass seriøst forhold.

Når det gjelder barn vet jeg ikke, har ingen erfaring da jeg verken er skilsmissebarn eller har egne barn - eller hatt kjærester med barn...