Nyorientering

[Gjest LindaMarie74]

Hei

Har jobbet meg gjennom et meget tøft brudd ( 7 års forhold) og er på vei mot nyetablering og nyorientering. Har stått på som en tulling det siste halve året med salg av hus, kjøp av nytt , unngå økonomisk krise osv. Har lært mye om økonomi og huslån for å si det sånn. Bruddet var dramatisk og jeg slet veldig den første tida , men så slo autopiloten inn og jeg durte i vei med hussalget og hele smørja der. X´n fordufta så å si med nydama ( som var ei venninne..... men orker ikke gå inn på den story´n nå), og jeg sto for alt!! Etter 6 mnd, 12 visninger og totalt fravær av immunforsvar med dertil sykefravær, er jeg rimelig klar for å finne roen.

Jeg sitter nå i ny leilighet og trives godt. Har mange gode venninner, fast jobb, grei nok økonomi. Har en noe dysfunksjonell familie som krever sitt og har vel alltid hatt rollen som primus motor i forhold til dem. Greit nok, men merker at jeg er sliten.

Jeg har hatt to forhold på 7 år hver, og er nå for så å si første gang i mitt liv, singel. Det er litt rart. 32 år, barnløs og i ferd med å nyorientere meg. jeg synes ikke dette er så lett egentlig. SLiter litt med tungt humør av og til og føler et udefinert savn, samtidig vil jeg ikke i noe forhold nå og er ikke akkurat inviterende i min adferd når det gjelder menn. Jeg har nok litt piggene ute, samtidig som jeg savner nærheten i ett forhold....av og til.

Noen her i samme situasjon? Er det "vanlig" å være så ambivalent? kjenne savnet samtidig som du ikke vil ha noen i livet? ... merkelig følelse det her. Har jo alt jeg trenger, men jobber samtidig med å bli kvitt sinnet til x´n, finne roen og meg selv, samt finne en mann som er SNILL! og som ikke humper rundt på bekjente.

Noen tanker bare...med et snev av hjertesukk.

[Gjest Gjest]

LindaMarie74, men 32 år?

Det er faktisk ikke uviktig. For to år er endel i den alderen. Det du trenger nå er nemlig tid til å slappe av og finne ut hva du ønsker. Kanskje date litt uforpliktende eller bare rett og slett føle hvordan det er være alene.

[Lissi]

Hmm ja er du 32? Eller 34?

Jeg tror kanskje du har piggene ute fordi du er redd for å bli såra igjen. Siden samboeren din stakk av med en venninne så er det helt naturlig at man blir redd for å binde seg igjen, stole på noen.

Ta nå bare å nyt singeltiden din, så dukker det opp noen før du aner. Du vet når man ikke leter så kommer de;)

[Gjest LindaMarie74]

LindaMarie74, men 32 år?

Det er faktisk ikke uviktig. For to år er endel i den alderen. Det du trenger nå er nemlig tid til å slappe av og finne ut hva du ønsker. Kanskje date litt uforpliktende eller bare rett og slett føle hvordan det er være alene.

Hei, sorry villedende nick. Bruker gjestenicket mitt som jeg benytta for en god stund siden. Av grunner jeg ikke husker akkurat nå så tilbakedaterte jeg årstallet . Er født i 75 så jeg er 32 år

Ja, må nok føle litt på hvordan det er å være alene.... litt rart, men viktig. Vet jo at jeg ikke kan forvente at noen vil trives i mitt selskap dersom jeg ikke gjør det selv.

Nyorientering=finne ut hvor man står, og stake opp kursen videre

[allover]

Nyorientering=finne ut hvor man står, og stake opp kursen videre