Når far plutselig vil ha samvær og kontakt

[Gjest Gjest]

Hei.

For over 5 års siden hadde jeg ett kort userilst forhold til en mann. Dette resulterte i en graviditet, og da jeg i mitt ekteskap hadde prøvd å få barn i flere år og fått beskjed om at det var liten sjanse for at jeg kunne bli gravid klarte jeg bare ikke å ta abort, selv om han øsnket det. Graviditeten førte til uvenskap mellom oss, han ga meg valget om å fortsette sammen med han og ta abort, eller beholde barnet og aldri se han igjen. Jeg valgte barnet, og lovet å ikke oppgi han som far eller kreve bidrag ol.

Da datteren min ble født kom han på sykehuset ett par dager etterpå og ønsket å bli oppført som far og ville betale bidrag. Han besøkte oss regelmessig det første halve året, så "klikket" han plutselig og ble igjen sint for at jeg hadde båret frem barnet. Så hørte jeg ikke noe fra han på 2-3 år, men han har betalt bidrag. De siste par årene har han besøkt oss ca 1 gang i året og kan en gang i bland ringe for å høre hvordan vi har det.

Nå har han fått ny dame som er sjokkert og forbannet over at han ikke følger opp datteren og krever at han endrer seg om de skal fortsette forholdet. Så nå har han tatt kontakt og krever samvær og omsorg. Noe som i og for seg er positivt, men det kan ikke bare skje på hans premisser. Han ser for seg å begynne med annen hver helg og en dag i uken nå med en gang. Jeg prøver å si at for det første: OM han velger å innvolvere seg i hennes liv, kan han ikke bare kutte ut om ett år, tre år eller om det blir slutt med dama ol... Og han og datteren har ingen relasjoner, det er ikke bare å hente henne her og tror at hun kan tilbringe en helg sammen med dem. Hun vet jo ikke engang at han er faren hennes. Hun vet at min mann ikke er pappan hennes, men det er den eneste farfiguren hun kjenner og hun vet ikke at han er pappaen hennes. Møtene har vært såpass korte og han er bare blitt introdusert som en venn...

Men hvordan forberede henne på å opprette ett bånd med faren slik at det blir så smertefritt som mulig??

Jeg ønsker ikke å være vansklig eller bitch eller den håpløse eksen, men han har tatt noen valg her i liver og kan ikke bare brase inn og kreve samvær på den måten. Jeg ser for meg at han begynner med å besøke oss jevnlig, så ta henne med i parken ol ett par timer også etterhvert hjemmebesøk men uten overnatting først. Men han mener jeg bare er håpøs og er vansklig som alltid (med det sikter han til at jeg valgte å beholdet barnet...)

[Gjest Gjest]

Har ingen gode råd, ønsker deg og datteren din lykke til

[Gjest Gjest_Gutt28_*]

Nå vet ikke jeg nøyaktig hva lovens bokstav sier om dette, men jeg vet bare hva jeg mener selv. Om det er han selv som bare har "våknet opp", eller om det er den nye dama som har sørget for at han har gjort det, så har ikke du rett til å kreve at han skal bevise overfor deg at han er verdig å være jentas far eller ei.

Personlig synes jeg det er klanderverdig av deg/dere å ikke introdusere faren for dattera si. Det er du som som gikk til sengs med han, attpåtil uten prevensjon. Det er du som bar frem barnet, til tross for hans ønsker om ikke å gjøre det. Og det er du som i alle år har tatt imot pengene hans. Så nå skal du nekte han å ha samvær med dattera si når han ønsker samvær?

Synes dere bør bare legge dere flate begge to, og få de korrekte myndighetene til å sette opp en samværsavtale i henhold til hva de synes er riktig. Kanskje da er det mulig at dattera deres får en behandling som ikke er farget av foreldrenes konflikter.

[milla-mor]

Jeg synes det høres veldig fornuftig ut å introdusere ham litt og litt over tid. Helt enig i at han ikke bare skal ha henne alene sånn helt ut av det blå. Det er barnet det skal tas hensyn til, ikke han... Det er barnet som har rett til å ha en far, ikke han som har krav på å få være en.

Synes ikke du virker vanskelig i det hele tatt.

Lykke til!

[katla]

Sikkert lurt å ta turen til et familievernkontor ja.

Er dere fleksible og tilpasningsdyktige dere voksne kan hun sikkert få et godt forhold til faren sin om en stund. Hun er jo bare 4-5 år.

Lykke til!

[Gjest TS]

Nå vet ikke jeg nøyaktig hva lovens bokstav sier om dette, men jeg vet bare hva jeg mener selv. Om det er han selv som bare har "våknet opp", eller om det er den nye dama som har sørget for at han har gjort det, så har ikke du rett til å kreve at han skal bevise overfor deg at han er verdig å være jentas far eller ei.

Personlig synes jeg det er klanderverdig av deg/dere å ikke introdusere faren for dattera si. Det er du som som gikk til sengs med han, attpåtil uten prevensjon. Det er du som bar frem barnet, til tross for hans ønsker om ikke å gjøre det. Og det er du som i alle år har tatt imot pengene hans. Så nå skal du nekte han å ha samvær med dattera si når han ønsker samvær?

Synes dere bør bare legge dere flate begge to, og få de korrekte myndighetene til å sette opp en samværsavtale i henhold til hva de synes er riktig. Kanskje da er det mulig at dattera deres får en behandling som ikke er farget av foreldrenes konflikter.

Hei, vet ikke om du misforstod meg eller hva?

Jeg nekter han absolutt ikke å være far, men han kan ikke bare komme å hente henne for en helg når hun ikke kjenner han. Vet ikke hvor mye du er vant til barn, men de liker trygghet og stabilitet. Å bare bli plassert i ett fremmed hjem med en som plutselig kaller seg pappa tror jeg er ganske traumatisk.

At han ikke er introdusert som far er rett og slett for at jeg tror hun er litt liten til å skjønne det enda, hun vet at min mann ikke er pappan hennes men hun har ikke spurt noe mer om hvem som er det, og vet ikke hvor mye av det hun vil forsrå. Men den dagen hun spør skal hun få sannheten.

Du vet da ingen ting om vi brukte prevansjon eller ikke, og om han var så i mot å få barn burde vel han iallefall ha sikret seg? Men jeg gikk på p-piller og har prøvd i mange år å bli gravid før og når jeg da plutselig ble det kunne jeg ikke ta abort.

Ja, jeg tror også en rolig tilvenningsfase på hennes premisser er det beste, og jeg vil ikke være vrang for å være det, men jeg må tenke på henne aller først!

[Gjest Gjest]

Dersom han har foreldrerett har han også samværsrett etter loven. Du har ingen rett til å nekte han den. Han er ikke avhengig av din godkjenning for å få sitt samvær.

[Gjest TS]

Pr. dags dato har han ingen rettigheter, ikke foreldrerett og ikke samvær. Etter hans ønske.

Ingen ting hadde gledet meg mer enn om far og datter fikk ett godt forhold, men det må skje på hennes premisser, ikke hans. De må bli kjent og de må lære seg å kjenne og hun må bli trygg på han før hun kan være der en helg. Han kan ikke komme etter 5 år og tro at hun er klar til å bare bli med på ferie osv... Han har selv valgt å være så å si ikke eksisterende i hennes liv, han har ikke sendt en bursdags eller julegave.

Jeg er ikke bitter eller ønsker å sabotere i det hele tatt. Jeg valgte å bære fram barnet mot hans vilje og lovet da å aldri kreve noe av han, det har jeg heller aldri gjort. Det var han som ønsket å bli oppført som far og betale bidrag...

[Gjest Gjest]

Har han ikke foreldrerett rent juridisk ? Hvorfor har han betalt bidrag da ?

[Gjest Frk Åberg]

Til gjest over bl.a:Jeg har ikke inngående kunnskap om dette, men han er jo far biologisk og juridisk selv om han ikke har foreldreansvar. Det er jo mange barn som ikke har far med foreldreansvar om foreldrene ikke var gift, og om barna er født før et visst årstall. Det betyr jo ikke at fedrene ikke kan regnes som fedre.

Men jeg støtter ts i tanken om å introdusere faren gradvis, og ikke plutselig sende henne av gårde med en for henne fremmes mann en hel helg. Jeg ville oppsøkt et familievernkontor, og diskutert dette med en tredjepart og med faren på en rolig måte. Der kan dere kanskje komme fram til at han kan få det han ønsker på sikt, men at det er det beste for barnet å ta det rolig i starten.

[Gjest TS]

Fordi han har ønsket det, er privat ordning. Har betalt 1000-2000 pr mnd + deler av dep i barnehagen.... Dårlig samvittighet kanskje'?

[LilleMy28]

Dere kan fortsette private bidragsordninger selv om han får en del av samværet. Ellers er jeg enig i at familievernkontoret er nok første stoppested for dere, de vil sikkert fremme en slik avtale med gradvis tilvenning og kan hjelpe han til å forstå at det er en god avtale.

Når det gjelder om datteren din er for ung til å skjønne det, det er hun nok. Jeg vokste selv opp uten far og var svært tidlig veldig bevisst hvordan dette hang sammen, og jeg ville bare bli kjent med faren min (drittsekk eller ei). Men slik ble det ikke pga at begge var i nye forhold og de bodde langt fra hverandre og ville ikke tråkke på tær etc. Mamma fikk bidrag hele tiden, men jeg fikk ingen bursdagsgaver eller noenting (fikk penger til konfirmasjonen). Jeg tok selv kontakt med faren min og hans familie da jeg ble myndig og ble tatt imot med åpne armer og vi har et godt forhold nå. Men jeg bærer fortsatt mye sinne for den tiden jeg ikke har fått med faren min, og jeg beskylder både moren og faren min for det. De trodde de beskyttet meg, men i stedet bidro de til at jeg ikke fikk bli kjent med min far. Jeg hadde en fin stefar og har vel hatt en god oppvekst, men jeg har fortsatt problemer med å tilgi at de tok det valget for meg.

[Far til 2]

...

...

Nå har han fått ny dame som er sjokkert og forbannet over at han ikke følger opp datteren og krever at han endrer seg om de skal fortsette forholdet. Så nå har han tatt kontakt og krever samvær og omsorg. Noe som i og for seg er positivt, men det kan ikke bare skje på hans premisser. Han ser for seg å begynne med annen hver helg og en dag i uken nå med en gang. Jeg prøver å si at for det første: OM han velger å innvolvere seg i hennes liv, kan han ikke bare kutte ut om ett år, tre år eller om det blir slutt med dama ol... Og han og datteren har ingen relasjoner, det er ikke bare å hente henne her og tror at hun kan tilbringe en helg sammen med dem. Hun vet jo ikke engang at han er faren hennes. Hun vet at min mann ikke er pappan hennes, men det er den eneste farfiguren hun kjenner og hun vet ikke at han er pappaen hennes. Møtene har vært såpass korte og han er bare blitt introdusert som en venn...

Men hvordan forberede henne på å opprette ett bånd med faren slik at det blir så smertefritt som mulig??

Jeg ønsker ikke å være vansklig eller bitch eller den håpløse eksen, men han har tatt noen valg her i liver og kan ikke bare brase inn og kreve samvær på den måten. Jeg ser for meg at han begynner med å besøke oss jevnlig, så ta henne med i parken ol ett par timer også etterhvert hjemmebesøk men uten overnatting først. Men han mener jeg bare er håpøs og er vansklig som alltid (med det sikter han til at jeg valgte å beholdet barnet...)

Jeg kjenner til et tilsvarende tilfelle, men med noe viktige forskjeller.

a) Den nye dama til mannen ga samme beskjed som i tilfellet du referer til. Om han skulle ha den minste mulighet til å fortsette forholdet med henne måtte han ta kontakt med dattern og opprettholde den på et høyt nivå resten av livet.

b) Jenta viste hvem faren var (de bodde i samme nærmiljø), men de hadde ingen kontakt utover at faren visste hvem hun var og at de hilste på hvenadre "som naboer" frem til han fikk et nytt forhold.

c) Jenta var 9 år.

Idag (8-9 år senere) har far og datter et flott forhold. Hun har vært hos faren sin annenhver helg i disse årene. Forholdet til dama hans sprakk etter noen år, men ikke forholdet til dattern, og i perioder har hun bodd lengre tid hos faren. Hun skal nå begynne å studere, og det er faren som ordner alt med leilighet, etc i vår store hovedstad.

De har med andre ord det samme forholdet som en hvilken som helst annen datter har til faren sin.

Det er med andre ord håp om å redde forholdet mellom de to. Men jeg er enig i at dere bør gå forsiktig frem og ikke fortelle for mye ved første anledning. La faren få mulighet til å bli litt mer kjent med datteren mens hun holder mamman i hånden de første gangene.

[Gjest Gjest_mira_*]

Den ene gjesten her virker virkelig som en bitter person, og uten kunnskap.

Så lenge farskap er erkjent så har man både plikter og rettigheter, selv om man ikke har foreldreansvar. Foreldreansvar har ingenting med verken bidrag eller samvær å gjøre.

Til trådstarter:

Er i noe av samme situasjon som deg, men her vil ikke far ha kontakt i det hele tatt. Han har ringt et par ganger på 8 år for å høre hvordan det går, men han betaler bidrag. Mitt barn vet også at han har en annen far enn den h*n ser på som farsfigur.

Pga. at en slik situasjon kan oppstå som du skriver om har jeg forhørt meg på familievernkontoret om hvordan jeg da skal forholde meg. Dette bl.a. i forbindelse med at jeg og min eks gikk fra hverandre (mitt barn har samvær med min tidligere mann).

Det jeg da fikk beskjed om er at opptrapping til samvær må gå på barnets prinsipper, dvs over tid. Det er som du sier ikke bare å hente for å ha barnet en helg.

Mitt forslag til deg er å se det som positivt at han nå er på banen, og gi ham kreditt for det Men også sette krav, dette er viktig for barnets del.

Fortell pappaen at han skal få samvær, men at dere bør få hjelp fra andre. Be om samtale på familievernkontoret der dere setter opp en samværsavtale som regulerer både fremtidig samvær og opptrappingen. Husk også å ta med punkter om at dere skal være lydhøre for hva barnet mener.

Lykke til