kan min sønn ha det,tro?

[lillede]

Heisann..leste litt lengre om apergers syndrom!..synes det var veldig interessant,for jeg lurer på om min sønn kan ha det!..Vi har vært til ppt og bup,men det er aldri blitt nevnt...synes selv bare at når jeg har lest litt om det,så er det så mye som stemmer med min gutt..

Han er akkurat fylt tretten år...har alltid hatt problemer med det sosiale,der andre blir gjerne litt usikker på han..han har også hatt noen gode venner oppigjennom årene..men det er liksom ikke helt sånn nært.

Han er litt mellom barken og veden på skolen..der han ikke vil være noe nerd ,men passer ikke helt inn hos de kule heller..

Han er veldig usikker blandt mye folk,men kan være frekk blandt lærere og de som er svakere enn han . Han er blitt en del mobbet..og har allerede et stempel som en urokråke blandt lærere.

Blandt andre voksne oppfattes han som svært høflig og en veldig snill og generøs gutt.

Han er hårsår mot ironi..er veldig følesemenneske som kan gråte av en trist film.

Sier aldri nei ,hvis jeg spør han om hjelp til noe.

Men krangler mye med søsteren sin...han tar ikke ansvar for noe han har gjordt..det er alltid andres feil..selv om jeg VET bedre.

Han skal alltid argumentere på ALT som blir sakt...skjønner heller ikke når det er like før jeg blir sint,og at det er best å holde munn..søsteren er to år yngre ,å forstår godt når grensen er nok!

Stander svaret hans er..hva har jeg gjordt???...har lurt mange ganger på om han bare spiller dum,eller om han rett å slett IKKE forstår det.Han vet som regel best..og vil gjøre ting på hans måte på skolen ,selv om lærere sier noe annet.

Han er ofte frustrert over at vi foreldre ikke skjønner han...han er flink i det faglige på skolen,men ikke så flink i å samarbeide..han er smart å vet mye.

I det siste når vi er på besøk,er det akkurat som om han vil gjemme seg..lukker øynene å later som om han er bare trøtt.Tør ikke spørre guttene i gaten om å være med i ballspill..men skynder seg ut,hvis de spør han..

Har ikke noe empti med andre,dersom HAN er innvolvert i noe..men er ellers veldig omsorgsfull.

Mest opptatt av hvor synd det er i han eller hva andre har gjordt mot han...UTEN noe tanke på om at han gjerne selv har fremprovisert dette selv.

Ble litt langt dette her..men håper dere får et bilde av han..synes dere det kan virke som om han har asperger syndromet?? Han vet han er annerledes enn andre.

Håper på svar...

[lillede]

Ts her.....Trenger så sårt noen svar...føler ofte de svarene man får her inne i forumet,er mer riktige enn de man får hos ppt eller bup.

[Helen]

Gå inn på disse sidene, der får du svar på det du lurer på av foreldre i samme situasjon:

http://bokstavbarna.no

http://www.foreldrehjelpen.net

[absinthia]

Sønnen din har en del til felles med min sønn som har ADD ( Adhd uten hyperaktivitet). Jeg var også inne på tanken med asbergers først, men slo det fra meg etter at jeg hadde pløyet gjennom litt litteratur om temaet.

At han "gjemmer" seg når dere er på besøk etc. kan være fordi han har utviklet angst etter å ha følt seg annerledes så lenge og kan være bare en bivirkning av det andre.

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg er ikke akkurat ekspert, men jeg jobber noen barn med aspergers syndrom i en avlastningsbolig.

Det du nevner kjenner jeg igjen i noen av ungene, men kanskje i litt mer grad.

Tingen med aspergers er at det er vanskelig å sammenligne mennesker som har det, de er rammet i ulik grad. Men det er noen hovedpunkt man går etter, som du sikkert har lest om?

Iallefall, det som kjennetegner de barna og ungdommene jeg kjenner er:

*Manglende evne til å sette seg inn i andres situasjon; manglende empati, viser lite følelser. Det ene barnet sparket meg en gang, og lo fordi jeg syntest det var vondt.

*Går kjempegodt overens med de voksne, men skjønner ikke samspiillet med de på sin egen alder.

*Flinke på skolen, med individuelle oppgaver. Gruppeoppgaver går som regel rett vest da de har problemer med samspillet.

*Skjønner ikke regler, da spesielt du uskrevne (Har ofte hørt de si: "jeg har lov, fordi jeg sier det er slik") Vil gjøre ting på sin måte, SKAL for eksempel spise frokost før h*n går på badet og ordner seg.

*Som du nevner, de rakker ned på de som er svakere enn seg selv, kanskje fordi de har mobbet de på skolen, og nå kan de endelig "ta" igjen på noen.

*Altoppslukende interesse. Det ene barnet er utrolig opptatt av båter, biler og tog. Og h*n kan utrolig mye om bilmerker etc. Et annet barn er helt fenomenal til å huske bursdager. Og årstall ting skjedde.

*Trenger klar beskjed om hva som skal skje. Det bør ikke skje mye uforutsette ting. Kan nevne en hendelse på jobb. Barnet hadde hatt en super helg, og kost seg mye. Vi hadde funnet på mye morsomt. Men noen få timer før h*n skal hjem, går et annet barn inn på rommet og låner en av lekene til AS barnet uten å spørre. Resultatet var at hele helga falt i grus, og barnet kun husket denne hendelsen. Og fortalte foreldrene at h*n hadde hatt det helt forferdelig.

Jeg kunne skrevet mye mer, men på grunn av at dette er et offentlig forum og man har taushetsplikt, så kan jeg ikke skrive det jeg tenker på uten at noen kanskje kjenner igjen barnet sitt.

Hilsen en hjelpepleier

[Gjest mor til barn med aspergers]

Jeg har nettopp fått vite at datteren min har dette, noe du skriver kan ligne men ikke alt.

Ettersom at han er til bup, så vil nok de klare å finne en diagnose¨. Du kan kanskje spørre de? Jeg gjorde det da jeg selv begynte å mistenke dette, og hun som stod for utredningen sa at det var det de mistenkte, men at det var for tidlig å sette noen diagnose på henne på det tidspunktet.

Lykke til iallefall

[lillede]

Takk for svar...han går ikke lenger i bup,da de mente alt var bra med han..han ville heller ikke snakke om ting som plaget han til de...han sa tl meg og faren at hvis det var noe som plaget han ,ville han heller snakke med oss om det eller en total fremmed.

Testene han tok der,gikk bra.og de oppfattet han som en hyggelig og sympatisk gutt.

Han mente han ikke trengte å snakke med de om noe,for det var jo bare psykopater som tente psyklog...i hans øyne.

Ennå vi har bare vært positiv i disse sammenhengene...kan liksom ikke lure han,hvis dere skjønner..noe er det som plager han,men vet ikke hva..han har blitt endel skuffet over sin biologiske far..kanske det er det som ligger til grunne i hans oppførsel..ikke vet jeg..men han sier han vil så gjerne bli greiere,men klarer det ikke helt.

[Tule]

hei

du har fått mange svar her, jeg har selv diagnosen, det jeg kan gi deg til tips er det som andre har sakt, gå in på di sidene og stil spørsmålet på bup

Jeg vil sette en liten pekefinger her, det med empati er nevnt, det er ofte ikke slik at vi mangler empati men vi sliter ofte med det og vise følelser og det og utrykke oss følsomt og gjøre sympatiske handlinger overfo andre, det betyr ikke at vi mangler empati, inlevelses og medfølelses evne, men vi har problemer med og vise det og finne ut hvordan vi skal utrykke sympati med andre, det er to ting, og i treff med mange med diagnosen og nar man studerer interaksjon ser man ofte at det med manglende empati er noe som ike stemer men det har liksom blit hengende med slik som det med manglende ironi forståelse, en del har det men ikke alle, og mange forstår ironi, vet om en person med diagnosen selv som liker og skremme folk med dete, folk da som har den fordommen at de med asperger ike forstår ironi, da med og fyre av et skikkelig ironisk utsagn som lager bakoversveis på dem

det er desvere slik at forståelsen for dete ike er komet langt nok pa ale steder enda men det komer for vi hape

Altså mye av det du sa om sønnen din stemmer og det skader ike og spore men mange som ikke har noen diagnose kan og ha autistiske trek sa jeg har sakt det

hilsen

[Luckyme]

Hei..

Min tanke slo heller mot ADD-ADHD. Jeg har selv en sønn som har Adhd, uten hyperaktiviteten. De problemene du beskrev kunne selv minne meg om han, men vi har oppdaget det såpass tidlig, og har tatt imot hjelp, og det går helt strålende.. Gutten er ikke til å kjenne igjen

Jeg har selv i voksen alder fått diagnose ADD-kombinert, uten hyperaktiviteten og jeg definitivt kjenne meg i din sønns situasjon på den alderen der. Jeg var selv "problembarn" på skolen, men samtidig skoleflink uten å gjøre lekser. Det er del andre ting når man har ADHD, men det er for mye å gå inn på her nå

Veldig mange oppdager det først når man kommer på ungdomskolen, hvor det krever mere konsentrasjon og lekser.

Om jeg hadde vært deg hadde jeg tatt kontakt med PPT. De har god kunnskap om dette kan være ADD/ADHD, eller om det kan være andre årsaker.

Evt be lærer om å sende en innstilling til PPT.

Du har absolutt ingen ting å tape på det, og har ikke sønnen noen diagnose så har man jo avklart det. Om din sønn har det, vil du hjelpe han mere enn du tror.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Hei..

Min tanke slo heller mot ADD-ADHD.

Det kan selvfølgelig hende du har rett, men det trådstarter skriver passer som hånd i hanske til aspergers.

[Luckyme]

Jeg så jo nå at du har hatt han inne til BUP. Men det kan du påklage! Jeg leste innlegget ditt en gang til og dette er veldig likt min sønn.

Vi ble også henstilt videre til BUP via PPT, og hadde samtale med en overlege. Han mente min sønn ikke hadde ADHD, nettopp fordi han hadde mange gode sider også, som han ofte viser godt når han er sammen med andre voksne. Han er høflig, og kan være rolig, kan se på tv uten problemer, og fant han noe han likte som.feks lego, kunne han sitte konsentrert over lengre periode! Men på skolen og det sosiale sampillet fungerte han meget dårlig. Han trivdes ikke i store grupper og ble både utrygg og høylytt med mange mennesker rundt seg. ble ufin mot kompiser for han hadde ikke lært seg det sosiale samspillet, og dermed ble det er veldig sårbar situasjon der han ville være med i lek, men de andre barna visste at det ble bråk og tull, og det endte med at han ødela lek for de andre. Mens han selv ønsket å være en del av leken sammen med dem. Nå er jo min sønn litt yngre enn din, men reaksjonsmønstre synes jeg ligner.

Jeg nevnte da for denne overlegen at jeg bryr meg ikke om han har ADHD eller ikke, men vi trenger i hvertfall da hjelp fra en barnepsykolog eller noen som har ekspertise innen dette feltet. Både vi foreldre og skole var låst fast, uten å vite ny fremgangsmåte. Han ble nok litt snurt at jeg ikke godtok hans vurdering pga en samtale på 15-20 min. Jeg ble forespeilet at dette kunne ta lang tid å få hjelp, men etter en måned fikk vi time hos en barnepsykolog hos BUP. Etter dette kom vi inn i systemet, og det er tidkrevende med møter og oppfølging, men det ble jo ganske tidlig av samtalene at min sønn har adhd.

Min sønn går nå på medisiner og det er som lærinnen til Min sønn sier.. Det er som natt og dag..

Jeg hadde krevd å få en ny evaluering! Men samtidig er det en del score som må ligge til rette for å få diagnose, og jeg tror det er viktig å ikke være for snill på diagrammene. Det var f.eks veldig stor forskjell på mine svar, i forhold til farens svar. Mine svar var høyere score enn farens score..

Dette er i hvertfall min historie vedr min sønn som har Adhd.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Dette er i hvertfall min historie vedr min sønn som har Adhd.

Eller aspergers?

[Tiit]

Så vidt jeg vet er ofte et kjennetegn ved Aspberger at barnet har et gammelmodig uttrykk, og kan virke veslevoksen. Har gjerne noen spesialinteressert som feks tog,togtider, flagg, kongelige, vitenskap, eller hva som helst som kan bli som en slags mani. I tillegg kan de ha svært vanskelig for å kjenne igjen og tolke ansiktsuttrykk, kroppsspråk, verbal humor. Og kan ha et stirrende blikk, og et litt stakkato kroppsspråk. Disse ting varierer i stor grad fra person til person. Det som kjennetegner en voksen med Asp. er at de blir veldig typisk seg selv. Får et klart mønster i væremåten.