Alle sier at gresset ikke er grønnere

[Karry]

Det er så mange som sier at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Var en veldig morsom tråd om det her forresten:-).

Men så lurer jeg på- er det ikke av og til sånn at man kan være litt over den grensen hvor det lenger er et "valg"? Jeg sliter skikkelig i mitt eget forhold, og kjenner at hodet mitt og samvittigheten min sier at jeg skal kjempe for det, men hjertet forteller meg at dette er dødfødt. Det er ikke mer igjen. Jeg har egentlig ikke noen tro på at det kan snus og at sexlysten kan komme tilbake. Er det liksom mulig å snu noe sånt da? Jeg kjenner at jeg ikke helt klarer å tro at dette skal være "grønt nok".

[Gjest Gjest]

Innlegget ditt er som å beskrive min samboers følelser. Det vil altså si at jeg sitter på den andre siden.

Jeg som selvsagt ikke vil at samboeren skal forlate meg, mener at gresset ikke er grønnere på andre siden. Tror nok at det er lysende grønt dersom man raskt forelsker seg igjen, men så forsvinner denne forelskede følelsen og så begynner fargen og stabilisere seg.

Min erfaring er, og jeg har ennå ikke fått ett svar på hva som skjer i mitt forhold, at når følelsene er borte så er de borte. At man ønsker å kjempe er etter min mening en form for panikk for at nå forsvinner alt som er trygt. Føler du i hjertet ditt at det er dødfødt så tror jeg faktisk at det er det...dessverre...Det er slik samboeren min har forklart meg det...og det er vonde ord å svelge. Er behovet for å ha sex med samboeren også borte...ja...hva er igjen egentlig? Min samboer sier hun ikke ønsker å ha sex med meg, og da ønsker jeg heller ikke å ha sex med henne.

Gresset er ikke grønnere, men man skal heller ikke være i ett forhold som er dødt...

[Gjest Gjest]

De fleste kvinner som bryter ut av et dårlig forhold gjør det ikke for at gresset er grønnere på den andre siden. De gjør det fordi det forholdet som de er i er dødt, og ikke mulig å gjenopplive. Jeg bruker å si at det gale jeg gjorde var ikke å skille meg, men at jeg i det hele tatt giftet meg. For allerede da føltes det ikke bra.

Noen ganger kjemper vi for mye og lenge for noe som ikke er liv laga. Sånn som du beskriver det virker det som om det er ingen vei tilbake. Om du blir får du bare flere dårlige år.

Av respekt for både deg og mannen din bør du gå. Det kan ikke være noe særlig for han heller å bo sammen med noen som ikke har lyst på han og egentlig ikke liker han. Gi han en sjans til å finne noen som setter mer pris på han. Og så får du din frihet til å føle på hva du egentlig vil.

[Gjest Casey]

Gresset er ikke grønnere, men man skal heller ikke være i ett forhold som er dødt...

Bra sagt.

[Karry]

De fleste kvinner som bryter ut av et dårlig forhold gjør det ikke for at gresset er grønnere på den andre siden. De gjør det fordi det forholdet som de er i er dødt, og ikke mulig å gjenopplive. Jeg bruker å si at det gale jeg gjorde var ikke å skille meg, men at jeg i det hele tatt giftet meg. For allerede da føltes det ikke bra.

Noen ganger kjemper vi for mye og lenge for noe som ikke er liv laga. Sånn som du beskriver det virker det som om det er ingen vei tilbake. Om du blir får du bare flere dårlige år.

Av respekt for både deg og mannen din bør du gå. Det kan ikke være noe særlig for han heller å bo sammen med noen som ikke har lyst på han og egentlig ikke liker han. Gi han en sjans til å finne noen som setter mer pris på han. Og så får du din frihet til å føle på hva du egentlig vil.

Det er ganske beskrivende for hvordan jeg føler det. Det som er så kjipt er barna oppi dette, men samtidig så har jeg/vi på en måte brakt oss i en situasjon som nå engang er sånn. Jeg tror ikke det lar seg gjøre å unngå bruddet, men vi kan i aller høyeste grad gjøre alt for å minimere konsekvensene. Jeg unner mannen min noe bedre enn meg for å være helt ærlig, og synes nesten det er bedre å avslutte det nå mens vi er venner. Jeg unner han en dame som synes han er verdens mest fantastiske mann. Det vet jeg han lett finner, for det er han, bare ikke for meg. Og jeg unner faktisk meg selv å føle at jeg elsker noen hvis jeg blir så heldig å oppleve det.

[Trampe]

Tråden er ryddet.

Reglene

Trampe -mod-

[Gjest Mie]

Hei Trådstarter.

Nei, gresset er ikke grønnere på andre siden. En gang i tiden var du stormende forelsket i din samboer (formoder jeg) og det er en kjennsgjærning at en forelskelse må jobbes med. Det er lett å ta kjærlighet for gitt, men kjærlighet er faktisk hardt arbeide. Det er arbeid som må prioriteres i dagliglivet. Det er arbeid som må gjøres fremfor alt annet. Kjærlighet går i bølger. Du er nede nå, men det kan bli helt fantastisk senere. Bare se alle trådene om folk som har funnet tilbake til hverandre. Prøv å se langt frem og se positivt på det.

Alternativet som alt for mange lever i dag er å gå fra hverandre ved første motbakke, forelske seg på nytt, og oppleve at kjærligheten tar slutt i neste forhold og. Det er en ond sirkel. Resultatet er ulykkelige tomme liv med masse ulykkelige barn, og en ensom slutt på livet. Jeg sier ikke at man skal kjempe i forhold preget av vold. Men utenom dette bør brudd være absolutt siste utvei! Og da mener jeg absolutt!

Det viktigste våpen er kommunikasjon. Klarer man det ikke alene må man søke hjelp utenom. Deretter gjensidig respekt. Prøv du og! Det vil lønne seg!

Lykke til!

Mie.

[Gjest Gjest_Mannen_*]

Gresset er grønnest der man vanner. Men.., dødt gress er tungt å gjennopplive.

[Humleblomst]

Jeg tror helt klart at et forhold kan være både godt og dårlig. Noen mennesker har rett og slett i bunn og grunn ikke nok til felles til at de kan leve sammen lenge uten en forelskelse. Jeg har vært i et slik forhold. Vi hadde det fint når vi var forelsket, utviklingen gikk litt for fort i forholdet (vi var begge ganske unge), og en dag voknet jeg og kunne ikke sette fingeren på en eneste ting vi hadde til felles. Det eneste vi gjorde sammen var å se på film, og vi likte ikke engang de samme tingene i filmene vi så. Hele samlivet besto av krangling og diskusjoner fordi vi hadde så forskjellig syn på hvordan vårt liv sammen skulle være.

På tross av at dette forholdet absolutt ikke fungerte, var det ikke noe enkelt brudd. Vi var så vant til å "være sammen", og alle rundt oss sa at vi bare måtte jobbe hardere for å få forholdet til å fungere bedre. Det var til slutt jeg som gikk, jeg tror aldri han jeg var sammen med skjønte helt hvorfor (han var ikke et menneske med særlig mye selvinnsikt, og han var heller ikke villig til å prøve å åpne øynene for å se etter). Heldigvis hadde vi ikke barn.

For meg var gresset grønnere på den andre siden. Han jeg er med i dag er helt fantastisk. Vi krangler og kjefter, og livet går i perioder veldig imot oss, men vi kan snakke om ting, vi finner ut av ting, og ordner opp i det. Vi er ikke forelsket lenger, men jeg kunne ikke tenke meg noen annen mann likevel. Selvfølgelig finnes det dager når jeg savner å være forelsket og jeg skulle ønske jeg bare kunne få litt fred fra det hele, men jeg er ikke på noen måte villig til gi fra meg det jeg har i dag for å gå tilbake til den turbulente nyforelskede tilværelsen.

Hvis noen mener at forholdet er dårlig bare fordi de er lei av å jobbe for samlivet, og de tror at det å begynne et nytt forhold vil gjøre at de slipper å jobbe så mye, da vil jeg si at gresset ikke er grønnere på den andre siden. For slik jeg ser det er et godt samliv et resultat av hardt arbeid og mye kommunikasjon. De dårlige dagene er der, helt klart, men det er de gode dagene som betyr noe når man lykkes. Man kan lære seg både kommunikasjon og det å leve sammen, og det er nok ingen som lykkes som har fått det helt gratis.

Men er det slik at man finner ut at forholdet ikke egentlig har noen grunnmur (utenom ytre ting som holder det gående, mange holder forhold gående ved å forlove seg og planlegge bryllup, og få et knippe "kjærlighetsbarn", nettopp for å holde fokusen borte fra det som mangler) og man ikke har noe til felles eller noe å bygge vennskap på, så kan gresset være grønnere andre steder. Og vet man at forholdet er nettopp slik, kan ikke all verdens parterapi og samlivskurs gjøre forholdet bra.

Dette var veldig godt sagt synes jeg:

Gresset er grønnest der man vanner. Men.., dødt gress er tungt å gjennopplive.

[Suzy]

Gresset er vel ikke nødvendigvis grønnere, men det hender man oppdaget at man slett ikke ønsket seg plen i det hele tatt.

Min erfaring er ikke at man går fra en partner fordi man tror det er så mye bedre å være singel eller at man ønsker å være sammen med en annen. Man går fra partneren fordi det ikke fungerer.

Jeg tipper, TS, at du kjenner sjøl om det er noe håp for å få vekket opp igjen følelsene dine. Snakk med samboeren din - ta gjerne en runde til terapi - om ikke annet for å få klarhet i hva det var som ikke fungerte (og dermed lære til en annen gang og slippe skyldfordelingen etterpå) og sørge for at dere klarer å samarbeide bra om barn og oppbrudd.

Lykke til.

[linel]

Gresset er grønnest der man vanner. Men.., dødt gress er tungt å gjennopplive.

Signerer denne jeg!

[Gjest Gjest]

Gresset er vel ikke nødvendigvis grønnere, men det hender man oppdaget at man slett ikke ønsket seg plen i det hele tatt.

Min erfaring er ikke at man går fra en partner fordi man tror det er så mye bedre å være singel eller at man ønsker å være sammen med en annen. Man går fra partneren fordi det ikke fungerer.

Enig i dette, og godt poeng. Det er lett å gå i fella og tenke på dette gresset - noen venter med å gå ut av et forhold til de møter en ny partner, andre blir i et forhold hvor de ikke har det bra fordi de ikke tror livet kan være bedre alene eller med en annen. Også er det jo bare et enkelt bilde basert på kyrs interesser, ikke en dekkende beskrivelse av virkeligheten for den enkelte.

Nå er jeg etter hvert ganske pragmatisk i forhold til kjærligheten, i det forholdet jeg er i har vi gått fra tidenes dårligste start til å bo sammen, og fra å være på vårt mest forelska til krangler eller avgjørelser som har ført oss til randen av brudd og "døde" følelser, til enda sterkere forelskelse og at vi har det kjempefint i hverdagen. Så jeg tror endel forhold kan reddes så lenge man har nok å bygge på og gjensidig ønske om å få det til, men det må også være lov å innse at følelsene faktisk er borte for godt og at man ikke ønsker de samme tingene lengre. En går ut av et forhold for å ikke fortsette å være ulykkelig eller frustrert pga forholdet, ikke for å bli superlykkelig som singel eller med ny partner.

[she devil]

etter mange års turbulent samliv,hoppet min samboer over det berømte gjerdet for å utforske gresskvaliteten på den andre siden..... men etter en stund hoppet han galant tilbake,og som han selv sa.....da var det faen meg vissent er vel unødvendigt å si at dette er en ex plei det gresset man har trur jeg er lurest, el spray med en god dose roundup...!

[Gjest Casey]

Men hjertet forteller meg at dette er dødfødt. Det er ikke mer igjen. Jeg har egentlig ikke noen tro på at det kan snus og at sexlysten kan komme tilbake. Er det liksom mulig å snu noe sånt da?

I kjærlighet og følelsesliv ville jeg ha lyttet til intuisjon og magefølelse. Den forteller alltid hva som er rett for deg. Dersom du lytter til den.

[Gjest Gjest]

Når det kommer til kjærlighet er det alt for mange som plutselig får grønne fingre og er snare til å sitere intetsigende ordtak som om de er med i VM i floskel utsagn!

Og så skal man diskutere det i det vide og bredde som om det betyr noe som helst.

Kan vi ikke heler lage våre egne versjoner av disse gamle klassikerne som; "du skal ikke skue pornofilmen for bare kjønnshår"!?

[Gjest vimselot]

Det er så mange som sier at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Var en veldig morsom tråd om det her forresten:-).

Men så lurer jeg på- er det ikke av og til sånn at man kan være litt over den grensen hvor det lenger er et "valg"? Jeg sliter skikkelig i mitt eget forhold, og kjenner at hodet mitt og samvittigheten min sier at jeg skal kjempe for det, men hjertet forteller meg at dette er dødfødt. Det er ikke mer igjen. Jeg har egentlig ikke noen tro på at det kan snus og at sexlysten kan komme tilbake. Er det liksom mulig å snu noe sånt da? Jeg kjenner at jeg ikke helt klarer å tro at dette skal være "grønt nok".

Jeg er singel nå. Det er ikke Grønt Nok. Jeg mangler f.eks. sex og kos og alt det der. Men noen råd har jeg ikke å gi deg. Jeg var sammen med en mann i ti år, men det var egentlig alltid "noe" der, dvs vi hadde kjemi selv om det kunne gå tre uker uten sex, bare med en armkrok. Vi hadde felles interesser, jobbet innenfor samme fagfelt, bortsett fra at han hadde par kvaliteter innenfor bl.annet musikk som jeg ikke har. Det ble aldri kjedelig, men litt vel for mye da mine barn ble tenåringer og jeg ikke kunne si at han var på jobb sammen med bandet, mens han egentlig ruset seg på alk og hasj, og da han begynte å bli slem dvs voldelig igjen, pga at han hadde avtenning på pulver, da maktet jeg ikke mer og innså at jeg måtte si farvel.

Vi er venner i dag. Jeg fant en ny mann, meget sjarmerende, men det var som å komme fra asken til ilden. Etter det fant jeg atter en ny mann, men det var ikke så grønt...

Så jeg er singel og er veldig stolt over at jeg takler det egentlig, men snart kommer jeg til å ...eksplodere, men jeg gjør jo ikke det... men sublimerer, og dagdrømmer og har sinnrike våte drømmer når jeg sover.

stor trøst.

Sier man farvel til et forhold, venter det ikke nye grønne enger, i alle fall ikke når man ønsker det som mest.