Gjennom motgang til stjernene

[Gjest Reka]

Hei

Hvordan går det med deg?

Ville bare si at jeg tenker på deg iblant og håper ting er blitt bedre

reka

[Gjest TittTitt]

Hei Stjernekyss.

Er innom for å gi deg en Hvordan går det med deg? Har lest i dagboken din no. Håper ting er bedre med deg.. Tenker på deg!

[Kakee]

Jeg har lest igjennom hele dagboken din nå, og vil bare gi deg en klem

Ble utrolig trist av å lese om hvordan du har det.. Ser at det er en stund siden du har skrevet, håper virkelig det går bedre med deg nå!

[stjernekyss]

Oj, så koselig å komme inn her etter så lang tid og finne så mange fine meldinger! Tusen takk

Joa, jeg synes jeg klarer meg bra jeg. Er i en jobb jeg stortrives i, og har gode mennesker rundt meg.

Mannen min hører jeg stort sett aldri fra, og det jeg hører er det ikke verdt å høre. Han lot meg vite for et par måneder siden at han hadde sent inn separasjonspapirer, men det viste seg å være en løgn. Kan ikke skjønne hvorfor noen skulle ville lyve om noe sånt..

Så nå har jeg gjort det selv. Noe som føles ganske svikefullt.. Men det er jo også en stund siden nå, og det var viktig at det ble gjort.

Hadde en tøff opplevelse uken som gikk, hvor vi begge var på hvert vårt kurs i samme bygg hele dagen. Jeg hadde hatt mareritt hele natten til denne dagen, fordi jeg visse han kom til å være der. Våknet av at jeg lå og brakk meg flere ganger. Skikkelig ekkelt. Jeg trodde seriøst jeg skulle besvime eller kaste opp gjennom hele dagen. Jeg var helt utslitt av angst da jeg endelig kunne gå ut døren og knakk sammen i gråt. Det var bare jævlig. Jeg så ham ikke der, men det var egentlig ganske vondt det også. Grein resten av dagen og verket i hele kroppen. Trodde alt var en fysisk reaksjon på noe veldig vondt, men dagen etter våknet jeg opp med feber og det viste seg at jeg hadde fått streptokokker, så da har jeg ligget langflat siden.

Synes det er veldig tøft at han valgte å gå på den måten han gjorde. Han kunne spart meg for all den unædvendige tilleggsmerten synes jeg..

Har fått en ganske dårlig forhold til mamma de siste månedene også, og det synes jeg også er veldig vanskelig. Det er så mange nære som har blitt borte fra livet mitt de siste årene at jeg føler meg helt matt.

Oppdager også virkelig baksiden av å ha vokst opp i en dysfunksjonell familie. Det er så mange ting jeg ikke har lært, fordi mamma og pappa var for opptatte med å krangle med hverandre. Jeg har aldri pleid å være bitter for det, og jeg vet ikke om jeg egentlig er det nå heller, men det gjør meg virkelig noe, at jeg sliter sånn i voksen alder med konsekvensene av deres vanvittige måte å oppføre seg på. Så jeg prøver å forstå hvordan ting egentlig henger sammen i verden, og jeg føler meg litt lost i prosessen. Men jeg tror det er en bra ting likevel.

Kanskje jeg skal plukke opp denne dagboken igjen. Jeg føler ganske ofte at det rabler litt for meg, det er så mange omveltninger og store og vonde følelser. Jeg har fått henvisning til psykolog, og må finne meg en, men det er jo så lange køer. Kanskje jeg kan bruke denne dagboken litt igjen i mellomtiden, så jeg ikke risikerer å slite ut de menneskene som bryr seg om meg og som jeg så glad i og for.

Hehe, jeg hadde visst en del på hjertet ser jeg, så da vil jeg egentlig bare takke dere for at dere minnet meg på denne boken og for de fine ordene deres

Akkurat nå ligger jeg rett ut på sofaen og spiser digg middag og ser på en serie jeg liker, og har det ganske bra. Og jeg føler stort sett at jeg har det mest bra. Jeg kan bli lei meg og føle meg veldig ensom til tider, men jeg har det faktisk mest bra. Jeg er ganske stolt over å ha fått til det egentlig

[Gjest TittTitt]

Wow, du skriver såå bra! Du fenger meg skikkelig. Er gla du har bestemt deg for å skrive litt her, er godt. Pluss du gjerne får reflektert over ting du ellers ikke ville gjort, det tror jeg gjelder mange her inne. For når du skriver, da skriver du ofte det du virkelig føler og tenker, som kansje har vært vanskelig og utale seg om tidligere.

Den første jeg tenker etter å ha lest det nyeste innlegget av deg, var t du virkelig har komt deg. For du sier jo at du har det bra. Det er jo utrolig bra, og det gleder meg, veldig mye! Det er et stort tegn på at du har komt deg "videre". Gjerne ikke sånn videre, men du står ihvertfall ikke fast på veien. Du ser faktisk et lys i tunellen. Du skrev "Og jeg føler stort sett at jeg har det mest bra.".

Jeg kjenner igjen den reaksjonen din på da du var på det møtet, hvor mannen din også var på. Jeg gikk gjennom en heøvetes sorg da kjæresten min slo opp med meg, og vis jeg var et sted, og jeg viste han var i nærheten, fikk jeg samme følelse. Ville rett og slett kaste opp, og var ikke langt ifra heller. Men jeg tror det også er kroppens måte og reagere på, når du plutselig får et intenst savn etter den du elsker. Jeg kan ikke si annet at jeg skjønner deg

Syntes du virker så moden, har sett innpå profilen din, og ser du er født i 81? Fram med kalkulatoren.. Ja, du er 27/28 år? Så du er jo relativt ung, veldig ung! Og har hele livet forran deg. I mine øyner så virker han mannen din sleip og feig. Han er rett og slett feig. For han vil ikke snakke med deg. Nei, kansje han vil, men han tør rett og slett ikke. Han er så feig som det går an å bli. Og det er vel noe du aldri kunne tenke deg at han var. Du har skrevet et sted hvor lenge dere har vært sammen, men jeg tror og at du kansje ikke kjenner en person så dogt du trodde, før du gjerne har kjent den personen i maaange år, og gjerne når den har blitt voksen og ikke minst moden. Du har også fortalt at han har vært veldig deprimert, og det er ikke bra. Jeg mener, sånn skikkelig dyp deprisjon, slik som ejg forsåt han har hatt. Måten han ha taklet deres problemer mellom, er heller ikke noe å skryte av. Han har feks bare stikki av og blitt vekke mange timer, når dere egentlig skulle ha snakket sammen og komt gjennom problemene, dere mellom.

Har du lest gjennom tingne du har skrevet her og i den andre tråden? Kansje du får et annent syn på forholdet deres? Ikke missforstå meg, jeg sier ikke at dere ikke hadde et godt forhold eller noe, for det tror jeg, absolutt. Men noen ganger så ønsker man så inderlig, samtidig om man vet det ikke vil gå. I mine øyner så er du en sterk og veeldig moden, uavhengig og klarer og ta vare på deg selv. Har inntrykk av at du virkelig har bein i nesen og er en smart person!

Jeg kjenner jo deg ikke, men vis jeg skal si min mening om det jeg har fått inntrykk av det du har skrevet, så er det du som sitter med de høye kortene, og han med de lave. Er du som sitter og vet hva du vil, og hvor du vil, men han vet ikke. Du er den mode, og han er den umodne.

Kansje alt jeg sier bare er tull. Men no må du løfte deg opp! For du har vist oss så mange gode kvaliteter med deg selv og jeg vet du ikke er en som ligger deg ned. Du må reise deg opp, og si til deg selv at dette finner du deg ikke i. Er ikke slik du ville livet ditt skulle ende opp. Si det. HØYT! Han fortjener ikke deg, når han oppfører seg slik på den måten. Jeg er veldig gammeldags når det gjelder giftemål, og jeg ser fler og fler folk som gifter seg når de kun har vært sammen i 1 og 2 år. Hvor mye er 1 og 2 år da? Vis du skal sammenligne det med 10 og 20 år? Hvo mye har du ikke DA lært om partneren din da? Jeg tror ikke folk klarer å la seg kjenne på så kort tid, og det er vel derfor fler og fler ender opp med skilsmisse, fordi de er NØDT å gifte seg så fort. Dette gjelder jo ikke alle da, men veldig mange. Hva skjedde med å være forlovet i mange år, også gifte seg?

Syntes du skal gjøre noe bra utav dette og lære. Syntes du skal ommøbelere leiligheten din, og gjøre den slik du vil ha, og evt få deg en kattunge vis du har lov til det der du bor.

Håper ikke jeg har sagt noe som var teit eller noe. Jeg har bare skrevet det jeg har tenkt og følt. Vil jo at du skal ha det bra!

Edit: Litt små skriveleifer her og der

Endret 10. november 2008 av TittTitt

[Gjest TittTitt]

Også ville jeg bare si en ting til. Ser du uttaler han som mannen din. Ikke gjør det. Han er eksen din. Kall han heller for eksen, og prøv og kom deg videre, uten han! Så kan du heller få bli kjærester med alle oss her inne på kg, lover deg at vi skal koose masse med deg Du skal til og med få blomster av meg!

[stjernekyss]

Wow, for et utrolig nydelig svar! Jeg trenger litt tid på å fordøye det, før jeg skriver, men ville bare la deg vite at jeg har lest det og blitt veldig rørt. Tusen takk

[Gjest TittTitt]

Wow, for et utrolig nydelig svar! Jeg trenger litt tid på å fordøye det, før jeg skriver, men ville bare la deg vite at jeg har lest det og blitt veldig rørt. Tusen takk

Bare hyggelig :o) Svar når det passer for deg. Jeg er no her =)

[stjernekyss]

I dag er det faktisk akkurat 6 måneder, et halvt år, siden han dro. Vi som pleide å være et så utrolig bra team. Hvordan skjedde det...

Jeg ser jo i ettertid at det var en del som ikke var så bra. At vi på en del punkter egentlig ikke gikk så bra sammen. Men det som ikke slutter å undre meg er hvordan han gav opp. At han ikke var villig til å jobbe gjennom det, vokse og modnes sammen. Sånn som du snakker om TittTitt.

Å ikke kalle ham mannen min ja.. Jeg vet jo at jeg må gjøre noe med det.. Men separasjonen har jo ikke gått gjennom enda, så teknisk sett er han jo fortsatt mannen min.. Men jeg skjønner jo at det ikke er noe lurt å fortsette å kalle ham det.. Jeg vet liksom ikke hva jeg skal kalle ham. Eller meg selv for den saks skyld. Jeg er jo tross alt fortsatt gift!

Føler at jeg er på et litt rart mellomsted. Jeg er på en måte videre, men ikke langt nok til å være videre.. Hvis det makes sense :klø: Synes det er gøy å dra ut på byen og få oppmerksomhet, samtidig som jeg får dårlig samvittighet. Vet ikke om det er ovenfor ham, eller om det er ovenfor meg, men det føles bare feil. Jeg skulle jo være sammen med ham resten av livet. Ikke fare ut på byen og flørte. Dessuten er jeg jo som sagt fortsatt gift. Selv om jeg strent tatt ikke har noen mann å være "utro" mot, så føles det feil for meg, så lenge jeg fortsatt er gift på papiret. Ekteskapet er jo hellig for meg. Selv om ekteskapet mitt kun eksisterer på papiret.

Mest av alt har jeg bare behov for å være alene. Ikke alene-alene nødvendigvis, men uten menn. Jeg gikk rett fra eksen min til mannen min, så jeg har vært i forhold ni år i strekk. Føler behov for å bli litt kjent med meg selv igjen. Bli litt sterkere. Har ikke lyst til å styre livet mitt ut i fra menn nå. Dessuten er norske menn så kjedelige. Det er så mange av dem som har et snev av forsmådd, bortskjemt gutt over seg. Neste gang vil jeg ha en manne-mann. Ikke en voksen gutt.

Jeg har faktisk ommøblert litt her. Hengt opp noen nye gardiner. Bare enkelt, men det var det jeg hadde råd til. Og jeg er ganske fornøyd med det. Tok meg lang tid å være komfortabel her alene igjen (jeg har bodd her i åresvis før han flyttet inn), men nå trives jeg godt i mitt eget selskap igjen.

Ikke hele tiden. Noen ganger føler jeg meg så veldig alene. Jeg hater den følelsen. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med den når den kommer. Hvis det er på kvelden har jeg lært meg til å gå og legge meg, for da er det ikke mer å hente i den dagen. Hvis det er ettermiddag kan jeg alltids treffe noen, men det verste er når det kommer på den tiden hvor det er midt mellom ettermiddag og kveld. Hvor jeg føler det er for sent å dra ut på noe, men for tidlig til å legge seg.

Like etter at mannen min dro, begynte jeg å trene tre ganger i uken. Det har blitt så viktig for meg. Det var liksom den første tingen jeg i ettertid føler at jeg gjorde for å bygge meg et nytt og eget liv. Men nå har jeg vært sykemeldt i en uke, og hanglet som et uvær uken før det, så jeg har ikke trent på to uker. Merker virkelig forskjell. Jeg hadde ikke orket å løfte en finger nå uansett, men jeg merker det i hodet. Så mye kverning. Om jeg bare kunne stoppe det. Det plager meg om natten, for jeg våkner opp helt forknytt med sammenbitte tenner. Skulle bare ønske jeg klarte å håndtere det på en måte som ikke gikk på helsa løs. Så jeg kan sove i fred.

Håper det hjelper når jeg blir i form igjen og kan begynne å bevege meg igjen. Synes bare det går så treigt. I følge legen skulle jeg følt meg mye bedre enn det jeg gjør. Lurer på om det er alle de vanskelige tingene som gjør at det tar lenger tid. Jeg føler meg mentalt utslitt.

I morgen blir det jobb igjen, og jeg kvier meg litt, for jeg har ligget i sengen og sovet hele dagen og er i ganske dårlig form. Er redd for å ikke bli bra nok til i morgen. Begynner vel å avfinne meg med at jeg ikke kommer til å bli bra, at jeg bare får holde ut og legge meg nedpå når jeg kommer hjem. Får jo ikke dratt på onsdags-treningen i morgen uansett. Møkkasykdom!

Begynte å lese en bok i sommer, men jeg ble ikke skikkelig hekta. Plukket den opp igjen for noen dager siden, og nå er jeg veldig hekta! Deilig, for jeg liker å være hekta på bøker. Er veldig glad i å både lese og skrive. Og dette er en murstein, så da har jeg den nok en stund. Føler det er så mye selskap i bøker, føler meg litt på ferie, eller reise når jeg leser. I hvertfall de gode bøkene.

Noen ganger føler jeg at jeg er så streng mot meg selv. At jeg aldri får slappet skikkelig av. At jeg aldri gjør nok, eller bra nok. Selv om jeg egentlig er veldig fornøyd. Er liksom en sånn irriterende stemme (ikke type schizofren-stemme altså ) som trenger gjennom når jeg er sliten. En plageånd. Jeg vet at det den sier er feil, men jeg får den liksom ikke til å holde kjeft, og det er slitsomt bare at den er der.. Noen som skjønner hva jeg mener? Eller vet hva man gjør med det? Skulle ønske jeg visste hva jeg kunne gjøre for å fjerne den.

Dette innlegget føler jeg ble veldig usammenhengende, jeg er bare så sliten og trøtt og sliten. Kommer til å legge meg snart, men må holde meg gående til ti. Da er det rett i seng! Gruer meg bare til cosylan-støyten! Vondere smak skal man lete lenge etter. Dessuten blir jeg så kvalm av den! Hvorfor kan ikke all hostesaft smake som den som smaker lakris? Den er jo god!

Ellers, hvis noen har lyst til å melde seg frivillig til å komme å ta verdens største oppvask er dere hjertelig velkomne!

[Gjest Yoghurt]

Husker jeg leste i boka di i sommer, og nå kom jeg over deg igjen. Godt å se at det går bedre. Syns du skal kjenne på og tenke over at det så klart er en forskjell på å være helt fin og bedre, men at denne bedre-følelsen er så utrolig viktig, og at det er den som kan føre deg på toppen av livet ditt igjen.

Jeg skriver mer hos deg senere, fryser og da klarer ikke hodet mitt å kverne opp tankene mine bra nok, så vil heller ta et bedre svar senere

oppvasken får du deirmot for deg selv, har nok med min egen

Stå på videre du!

[Kakee]

Jeg syns du er tøff, jeg

[kospia]

Hei Stjernekyss

Så godt å se deg her inne igjen, har vært innom flere ganger og sett om det er noe nytt fra deg skjønner du

Du skriver så utrolig bra Stjernekyss

Godt å høre at det går brukbart med deg, du virker som en utrolig tøff jente. Forstår godt at du kan føle deg ensom av og til, men etter hvert som du blir sterkere blir det nok bedre. Det virker som du trives i ditt eget selskap, og det er absolutt en fin egenskap. Det er lett å få triste og vonde tanker når man sitter alene og føler seg ensom. Det har nok skjedd med oss alle vil jeg tro, men samtidig tror jeg det er viktig å få gråte ut og være sinna. Få sortert ut tanker og følelser.

Skjønner godt at det er rart og få oppmerksomhet fra menn når du er på byen, og at du føler det blir feil over han du tross alt er gift med ennå. Du får sikkert en følelse av at du er utro.

Prøv å ta opp treningen igjen når du blir frisk, jeg trener selv og synes den gir meg masse energi og glede.

Synes både humøret og kroppen fungerer bedre ved å trene 2-3 ganger i uken..

Nå har jeg ”bablet ” i vei her

Ønsker deg alt godt Stjernekyss

edit: skrivefeil

Endret 13. november 2008 av kospia

[stjernekyss]

Hei hei, nå skal jeg egentlig legge meg, men jeg måtte ha litt mat før jeg la meg, og da blir det fort til at jeg blir sittende å surfe samtidig. Leser en bok nå som jeg er kjempehekta på, så gleder meg til å få lest noen sider før jeg slukner

Det er så godt å komme inn hit til de gode, varme ordene deres Føler meg så ivaretatt av dere

Føler absolutt at formen er på vei opp nå, og da følger humøret med. Har det mye bedre nå. Vært hos broren min og på café med en venninne. Har fått låne bil i helgen også, og det er veldig deilig. Heldigvis fant jeg parkeringsplass med en gang!! Mareritt å finne parkering i byen!

Veldig deilig at det ble en så fin dag. Hadde en utrolig tappende jobbtelefon på jobben i dag, jeg var helt skjelven etterpå, følte meg helt tom. Og så fikk jeg selvfølgelig en avlysning fra venninnen min som jeg skulle møte. Dobbel uflaks. Men så snudde det Viktig å huske på det når man er nede. Som jeg sa til en klient en gang, når livet er på det aller mørkeste, og man ikke ser noen grunn til å fortsette, da kan det ikke bli mer mørkt, og det er aldri så mørkt som det det er rett før solen står opp og lyset kommer frem.

Jeg orker ikke å fokusere mer på eksmannen min (denne er til deg TittTitt, første gangen!), det er så lite å hente der. Det snur sikker igjen, men nå orker jeg ikke mer av ham.

Nå om dagen er jeg egentlig litt mer frustrert i forhold til mamma. Jeg har gitt henne beskjed om at jeg trenger avstand, men likevel tikker det inn sms i tide og utide. Hver dag. Det er ikke helt det jeg tenker når jeg sier avstand... Verste er at jeg føler meg så kjip og smålig når jeg ikke svarer, eller svarer kort. For hun er jo hyggelig i meldingene. Jeg bare synes det er respektløst, når jeg har sagt jeg trenger avstand. Blir utrolig frustrert. BLÆÆÆÆÆ!!!!!

Søsteren min kommer hjem fra utlandet snart, og jeg er veldig glad i henne, og vi har et veldig godt forhold, men jeg gruer meg littebitt også, for hun sliter med heftig angst. Uten å anerkjenne det selv. Så hun forventer at folk tilpasser seg.

Og jeg merker at etter jeg ble alene, så har jeg nådd kvoten min for hva jeg orker å ta i mot og ikke. Jeg har rett og slett ingen interesse av å tilbringe tid med folk som ikke kan oppføre seg. Det tar for mye energi.

Derfor jeg gruer meg litt. For hun tar en del energi, fordi man må veie ordene sine så veldig, for at det ikke skal skjære seg. Hun vil at jeg skal være med henne til utlandet, men jeg tror ikke jeg tør det med det første. En ting er hvis hun friker ut her, da er det hun som må gå (for hun går), men hvis vi er i utlandet, har jeg liksom ingen trygg base å trekke meg tilbake til dersom det blir for intenst.

Føler meg så fæl også, for mamma og søsteren min stilte så veldig opp for meg i sommer. Virkelig. Og da føler jeg meg skikkelig råtten hvis takken er at jeg ikke orker dem. Det er bare så ufattelig tappende med all den angsten. Jeg føler meg bare så jævlig. Og det er også ufattelig tappende, så jeg føler jeg taper uansett...

Jeg gleder meg også til jeg kan begynne med treningen igjen! Føler det blir litt stille i hodet mitt da. Når jeg ikke får vært i aktivitet blir det så mhye kverning. Men jeg føler jeg har mistet formen skikkelig mens jeg har vært syk! Jeg som var i så god form. Nå føler jeg meg svak og blir sliten av alt! Dårlig gjort at et par ukers sykdom kan "slette ut" mange måneders trening!!

Nå utsetter jeg nesten å legge meg fordi jeg vet at jeg har en støyt cosylan som venter. Hvorfor i all verden lage en hostesaft som smaker SÅ grusomt?! Hvorfor kan ikke alle hostesafter smake sånn som den som smaker lakris? Cosylan er bare grusom!!!

Nå føler jeg at jeg har vært litt negativ her, så for å legge meg med gode tanker skriver jeg ned fem ting jeg har vært takknemlig for i dag:

1. Møte broren min og familien hans

2. Cafétur med venninnen min

3. At jeg fikk låne bilen over helgen og fikk parkeringsplass med en gang

4. At jeg har begynt å føle meg motivert i forhold til et stort prosjekt jeg har foran meg som jeg ikke har vært motivert for i det hele tatt

5. Da jeg og broren min var på en butikk på vei hjem og lo og fleipet masse, og månen var utrolig nydelig, luften var klar og frisk

(6. At jeg kan lese litt i boken min)

[kospia]

Innom med en god natta

Synes du er flink som klarte og liste opp mange positive ting som har skjedd i dag på slutten av innlegget ditt

Natta

[stjernekyss]

I går trente jeg igjen første gang etter å ha vært syk! Nå må jeg bare passe på å ikke overdrive.

Er sinnsykt sliten. Ikke av treningen tror jeg, men av alle tingene. Eller fordi jeg har betalt en drøss av regninger i dag

Skal ned i byen med noen venninner etterpå. Angrer litt nå, for nå har jeg bare lyst til å ligge i sengen og dra meg Men jeg er sikker på at jeg kommer til å være takknemlig for det når jeg først kommer meg ned dit.

Så nå skal jeg ta et oppkvikkende oljebad før jeg drar

(Har forresten veldig dårlig samvittighet for de tingene jeg skrev om søsteren min i forrige innlegg. Redd for at dere tror jeg er en fæl person. Vurderer å fjerne det, men jeg mener det jo egentlig, jeg bare synes det er fælt at jeg mener det.. )

[kospia]

Hei Stjernekyss

Så flott at du har begynt på med treningen igjen , bare pass på å ta det litt rolig i starten nå

Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for det du skrev om din søster, du mente det der og da, og jeg er sikker på at du er veldig, veldig glad i din søster

Håper du koser deg sammen med venninnene i kveld, det fortjener du

[Gjest TittTitt]

Stjernekyss

Så flott at du har begynt å trene igjen, det er jo utrolig bra! En ting som er viktig med trening, er å ikke overtrene, for klarer ikke kroppen din mer. Og da blir du sliten, og du vil ikke oppnå resultater. Jeg kan ikke så mye om det, men kjæresten min er drit god på trening. Han trener enten 4 splitt, eller 5 splitt. Også er det kjempe viktig at du har pause på ca 2 minutter etter hvert sett du tar. Vis du ikke gjør det, er det noe som kan skje med musklene. Ikke noe alvolrig, med er noe med at de ikke tar opp treningen, vis du skjønner?

Et lite tips om å lære mer om trening kan du få her

Der har de alt fra forum hvor du kan få masse tips, det er masse artikler om både jente trening og gutte trening og tips til kosthold og sånt

Er også kjempe flott at du begnner å "leve" igjen. At du faktisk kommer deg ut døren og kan le og være med venner. Men en ting jeg har lagt merke til, som du skårer kjempe høyt på, er at du klarer å kose deg aleine. DET betyr masse, skal jeg si deg! Er så stolt av deg, jeg

[stjernekyss]

Hei godinger

Jeg er helt kake i kroppen etter å ha trent på fredag, og det var ikke hard trening en gang! Urettferdig at formen forsvinner så fort når man er syk, jeg som har trent tre ganger i uken så lenge nå! Det er jo bare å komme igjen i gang, men det føles frustrerende og litt demotiverende.

I dag har jeg hatt en superslapp dag. Har ligget i sengen til nå og lest i boken min Skulle egentlig støvsuge, vaske klær og skrive en rapport. Rapporten -må- jeg skrive, så det må jeg gjøre snart, ellers lurer jeg på om resten kanskje blir pent forskjøvet til morgendagen. Jeg har bare lyst til å lese mer i boken min!!

TittTitt: Hva er det å trene splitt? :klø:

kosepia: Takk for at du sier jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet

Jeg får overdrevent dårlig samvittighet av å snakke negativt om mamma eller søsteren min, og det synes jeg er slitsomt, og tror ikke det er helt sunt heller.

Får ikke like dårlig samvittighet ovenfor mamma lenger, og det tror jeg egentlig er en bra ting. Det er egentlig grunnen tilat jeg ikke fjernet det i innlegget, selv om jeg følte at jeg burde det, fordi jeg prøver å lære meg selv at det er greit å ikke bare skulle være positiv til dem hele tiden. Spesielt fordi det er grunn til å ikke være det. De er så drevet av angst og paranoia. Og så må liksom hele verden tilpasse seg angsten og paranoiaen deres.

I går fikk jeg flere meldinger av mamma igjen, pluss at hun prøvde å ringe. Den siste meldingen var at hun lurte på om jeg ville være med på kino (?!? :klø: ). Og utenfra tenker jeg at hun bare prøver å være hyggelig, og så føler jeg meg så kjip og slem som bare avviser henne. Men så husker jeg at jeg har sagt til henne i klartekst at jeg trenger avstand, og blir lei med over at hun viser meg så ekstremt lite respekt. HVER dag kommer det meldinger. Og jo flere meldinger hun sender, jo mer avstand vil jeg ha.

:slåss:

[Gjest Ulva35]

Stjernekyss

Akkurat som Kospia har jeg vært innom og tittet etter deg av og til. Tenkt på deg vett du, og hvordan det går med deg. Og nå oppdaget jeg at du har tatt fram boka di igjen

Så bra at det går bedre med deg. Det er en lang og slitsom prosess og som du vet så vet jeg alt om det.

Synes du har vært flink jeg Stjernkyss

Når det gjelder moren og søsteren din skal du ikke ha dårlig sammvittighet. Famile kan tappe en helt for krefter.

Jeg sier så kjekt at du ikke skal ha dårlig samvittighet, mens jeg selv ofte sliter med det samme når det gjelder min familie. Men vi kan ikke gjøre annet enn å prøve. Vi er ikke overmennesker heller.

Til sist et lite visdomsord som jeg fant en dag: Tell ikke dagene, men la dagene telle.

Synes det var fint jeg

Ha en fin søndag Stjernkyss

[stjernekyss]

Å, det var fint

Så koselig å vite at dere har tittet etter meg, det varmer Jeg måtte bare legge vekk dagboken en periode. Måtte ut i livet igjen, og ikke sitte her og være lei meg og ikke forstå. Nå har jeg en helt annen forankring i virkeligheten igjen, så nå føler jeg at jeg har glede av å være her igjen. Og det er godt å vite at jeg ikke går alene og i blinde. At noen har vært her før meg og tråkket opp sporene for meg. At ingenting er nytt under solen. Er noe som er fortrøstningsfullt ved det synes jeg. Ikke fordi jeg unner andre den samme smerten, bare det å være sammen.

Jeg fjernet bilder av oss på nettet i dag. Og jammen meg var det ikke vondt. Alle de knuste drømmene. Alt det gode som ikke skulle få fortsette. Det er et digert tre nede i gaten her hvor jeg bor. Det er kjempestort. Det har vokst opp gjennom asfalten og tar opp nesten hele plassen på fortauet. Grenene breier seg fra bygget på den ene siden av veien til den andre. Jeg blir alltid fascinert når jeg går forbi treet. På samme måte som når jeg ser løvetann om sommeren, som har trengt seg gjennom asfalt. Hva livet er i stand til å trenge seg gjennom. Livet vil bare leve.

Akkurat nå føles eksmannen min (igjen til deg TittTitt) som et inngrodd hår. Som bare bøyer seg og gjemmer seg ved minste tegn til motstand. Til å være en som liker løvetenner så godt, synes jeg han viser farlig liten motstandskraft. Gelemann. Seigmann. Møkkamann.

Nå skal jeg ut og møte en venninne. Fant ut at jeg ikke klarer å gjøre noe annet enn å lese i den spennende boken min i dag, så jeg må faktisk rømme huset for å få gjort noe annet!

Har heldigvis fått skrevet rapporten min, så da får jeg være fornøyd

Nå skal jeg ut og la dagene telle