Gjennom motgang til stjernene

[Lissi]

Stjernedryss:

Det er så vondt, så vondt. Jeg skjønner deg så godt.

Jeg også tenker endel sånn. Jeg mistet et barn, han var likeglad. Han såret meg på det dypeste. Han ødela meg, hvorfor skal han ha det bra??

Jeg tror vi må slippe denne følelsen. Vi bare graver oss selv ned i det. Er det ikke fint med alle de som sier at vi må fokusere annerledes? At jeg skal være glad jeg slipper ha barn med han? Joda, men den tanken hjelper ikke så mye på at jeg mistet barnet mitt.

Burde du fokusere på at du overlevde? Selv om du lever i et smertehelvete?

Joda, sånn burde vi tenke, men det er ekstremt vanskelig de dagene man har mye vondt og tankene er sorte. Det er lett for folk utenfra å si: Kan du ikke la være å tenke på det du ikke får gjort noe med? Hadde det bare vært så enkelt.

Men tror du virkelig at de har det så jævla bra da? Hvorfor skulle de være så jævli lykkelige nå, når selv ikke vi klarte å gjøre dem lykkelige?

Det som er tøffest for meg å fordøye, er at han har fått frem det verste i meg, og jeg tror nå at jeg er sånn! Nå i ettertid så er det jeg som oppfører meg som psykopaten. Men han drar frem alle følelser i meg. Sorg, sinne, og enda mer sinne. Han er uberørt. 2 dager etter jeg ble innlagt fant jeg han på sjekkeside hvor han var ferdig med tidligere forhold. Selv om vi hadde to hus. Vet du, at den måten de har såret oss på, sviktet oss, dolket oss i ryggen, tar tid å komme over. Men om vi lar det gå utover andre hyggelige menn så er det vi som har tapt, og eksene våre har vunnet! Tankemessig er det påtide å begrave dem. Vi må videre. Vi er i vår beste alder!

Om det er en trøst, de vil møte seg selv i døra! En vakker dag!

[alicia2]

Å, nei, så leit med venninnen din! Jeg blir så irritert over at man må passe seg for sånt i utgangspunktet! Det skulle ikke være nødvendig i det hele tatt!

Alicia2:Ja det er tragisk! Hun husker fint lite, bare bruddstykker..

Jeg har helt klart knertet immunforsvaret mitt. Har blitt forkjølet Er dønn dedd i desa!!

Skulle egentlig møte en venninne, men hun har et spedbarn, og midt i disse grisesyketidene ville hun ikke ta sjansen. Forstår henne godt. Jeg vil ikke være ansvarlig for å ha tuklet med immunforsvaret til tulla heller.

Håper det hjelper å ta nok en rolig dag. Har hatt rimelig tett program i det siste, så det er egentlig litt godt å skru ned farten litt. Må passe på å holde et overkommelig tempo.

Alicia2:Ikke gøy å være forkjølet! Håper det går fort over,og det hjelper å ta det litt rolig; gi seg selv lov å være syk

Ellers har jeg vært hos en av de tusen legene mine i dag, og fått en veldig god nyhet, så som sykepleieren sa: "da er det ett til problem å stryke av listen". Hurra!

Alicia2:Så flott at du fikk en god nyhet!

Men hvis det bare er tre bønder igjen, bør det vel begynne å bli ekstra spennende? Eller?

Alicia2:Ja forsåvidt;men merker at jeg ikke er så engasjert som under tidligere "jakter"!

Blir så forvirra av alt dette grisestyret. Ta vaksine, ikke ta vaksine. Farlig, ikke farlig. Host sånn, ikke host sånn. Har falt av vogna. Klarer ikke å følge med lenger

Alicia2:Tror de fleste er litt forvirra ja;og på toppen av det hele tar det tid å skaffe nok av vaksinen...Men det blir sånn "TØR VI TA DEN -ELLER TØR VI LA VÆRE..?"

Ellers er du hjertelig velkommen til å få ut skrivehøna di i boka mi, jeg synes det er kjempekoselig

Alicia2:Tusen takk! Er bare redd jeg er for " kaklete"

Hmm.. jeg begynner å lure på om du har rett likevel Alicia2... Kanskje jeg trenger å snakke med ham..

Ja.. Men nå er det sånn at vi snart skal signere skilsmissepapirer. Og jeg tror jeg trenger å faktisk lukke kapittelet før jeg kan signere på at det er over.

Jeg tror at jeg heller vil treffe han litt i forkant og snakke sammen om hva det var som skjedde, heller enn å få en reaksjon når jeg står der og skal signere.

Ikke for å få oppreisning eller for at han skal gi meg noe. Vi har begge nye liv nå.

Bruddet skjedde i en krangel, som aldri ble skværet opp. Det følte jeg var feil da, og jeg synes fortsatt det er feil måte å ende et ekteskap på.

Jeg begynner bare å føle at det mangler en prat.

Jeg kan jo bare si hva jeg selv trodde hadde vært riktig for meg selv,men tror det kan være godt å sette ord på det du bærer inne i deg.Det kan neppe skade,men å gå å tenke senere at du skulle sagt disse tingene,KAN bli en byrde for deg,tror jeg ..Og for å lukke et kapittel helt,må jo hovedpersonene først komme til orde med det de tenker

Jeg skjønner så godt at du opprettholder den følelsen, men hva så om du tillater deg å være glad i han, noe av han? Er det så farlig? Det betyr jo ikke at du vil ha han tilbake fordet? Jeg tror det er viktig å kjenne på alle følelser i forbindelse med tapet av forholdet deres. Jeg kjenner også på sjalusi.

Men man har lov å sørge over den gode biten, selv om ...

Den dagen man har lagt alt bak seg, også sinnet, så er man fri

:Tror du har rett i dette ja

Ja, jeg tror det er litt der jeg er. At jeg er mer klar for å slippe sinnet, og så er jeg redd for hva som blir igjen. Jeg var jo veldig glad i ham. Nok til at jeg giftet meg med ham.

Alicia2:Å slippe taket i sinne vil jo aldri være feil,selv om det kan ta oss en lang kamp får vi klarer det,uansett hva det gjelder..Men hva som kommer frem når sinnet er borte,er alltid vanskelig å "spå",for når lag på lag av følelser(sinne,bitterhet osv.) blir"renset"bort,kan en også bli overrasket over det en finner da..

Jeg synes også det er urettferdig at vi giftet oss, og før vi en gang er skilt har han allerede hatt en ny dame lenge.

Jeg vil ikke ha kjæreste selv nå, men det er noe i det du sier om at jeg kanskje ikke føler at han fortjener det etter alt det han har gjort.

Han fikk dame og jeg døde nesten i en ulykke.. Synes ikke det er helt rettferdig..

Alicia2:Hvem kan bebreide deg disse tankene..?Det er helt menneskelig å tenke slik.Og så ble du utsatt for denne ulykken også,mens han gikk videre..Men du overlevde!! Du har på en måte fått livet i gave på nytt,selv om det kanskje ikke forandrer på hva du strir med i forhold til din ex.

Jeg tror fullt og fast på at "når en dør blir stengt ,åpnes en annen(2.versjon:"Når Gud stenger en dør,åpner han en annen" )Og selv om det ser ut til at livet ditt med mannen din er over,må du aldri gi opp håpet på at du vil kjenne smerten bli blekere etterhvert,OG AT DET ER NOE GODT SOM VENTER PÅ DEG;EN NY START PÅ NOE,som ennå ikke er synlig for deg.

Kanskje jeg prøver å komme frem til at jeg er klar til å oppdage hva den følelsen er, som ikke er hat, men som heller ikke er det jeg følte for ham da vi enda var sammen.

Jeg har stort sett hele veien fokusert på å bygge opp mitt eget liv, og komme meg videre. Forberedte meg på å aldri få noen svar på hva som skjedde. Og det har tatt meg langt.

Men nå trenger jeg noe mer. Jeg trenger å gi den stemmen i meg en mottaker. Riktig mottaker.

Jeg tror jeg trenger å få muligheten til å avslutte det jeg også.

Ja og her er du ved sakens kjerne,og en viktig erkjennelse i alt du skriver her.Nydelig formulert,som vanlig.. (ble rørt jeg,over disse siste linjene dine..

(HEIER PÅ DEG,VET DU )

ps.Håper du ser svarene mine er det innimellom alt du skrev, med BLÅ fet skrift;det var kanskje ikke så lurt...Tror jeg må sette navnet mitt foran...Og nå ser det jo enda dummere ut..Tabbe!

Endret 28. oktober 2009 av alicia2

[LilleThea]

Ja, jeg tror det er litt der jeg er. At jeg er mer klar for å slippe sinnet, og så er jeg redd for hva som blir igjen. Jeg var jo veldig glad i ham. Nok til at jeg giftet meg med ham.

Jeg synes også det er urettferdig at vi giftet oss, og før vi en gang er skilt har han allerede hatt en ny dame lenge.

Selv om han har ny dame og ting er spennende og nytt for de, så vet du hva som venter de. DU har levd med han, du kjenner han og du VET hva hun vil slite med sammen med han!! Glem aldri aldri det!

Jeg vil ikke ha kjæreste selv nå, men det er noe i det du sier om at jeg kanskje ikke føler at han fortjener det etter alt det han har gjort.

Han møter seg selv i døra en dag, som noen andre her sa.

Han fikk dame og jeg døde nesten i en ulykke.. Synes ikke det er helt rettferdig..

Nei, det gjør det nok ikke. Du har hatt det og har det knalltøft. Mens han lissom bare har seilet videre... Føles urettferdig ikke sant.. Men det er ting som venter på deg, gode ting, personer som du kanskje ikke ennå har møtt, opplevelser som mye større enn de du har hatt før... Du har bare ikke sett de ennå... Men de kommer, Stjernekyss, de kommer...

Kanskje jeg prøver å komme frem til at jeg er klar til å oppdage hva den følelsen er, som ikke er hat, men som heller ikke er det jeg følte for ham da vi enda var sammen.

Jeg har stort sett hele veien fokusert på å bygge opp mitt eget liv, og komme meg videre. Forberedte meg på å aldri få noen svar på hva som skjedde. Og det har tatt meg langt.

Men nå trenger jeg noe mer. Jeg trenger å gi den stemmen i meg en mottaker. Riktig mottaker.

Hvis det er en samtale med han du trenger for å kunne bli ferdig, eller iallefall ro angående hva som egentlig skjedde, så be om den.

Jeg tror jeg trenger å få muligheten til å avslutte det jeg også.

Ja

[stjernekyss]

Så utrolig koselig å komme inn i boka mi til så mange fine og gode svar! Blir helt rørt jeg

TUSEN TAKK!

Jeg hadde egentlig tenkt til å være i sovende tilstand nå, så er litt for trøtt til å klare å holde tunga helt rett i munnen nå, så hvis noen føler seg oversett er det ikke med vilje!

Jeg hadde allerede bestemt meg for at jeg skulle la det gå tid før jeg skulle ta en avgjørelse om å snakke med ham eller ikke. Akkurat nå heller jeg mer mot nei. Tror jeg skal la det ligge litt i luften noen dager, og la pendelen svinge som den vil. Akkurat nå føler jeg meg mest forvirret. Jeg må helt klart avslutte noe, men jeg må finne ut om jeg faktisk trenger ham til å gjøre det. Og før jeg vet det, forblir jeg stille i den retningen. Men det er åpent for det i tankene mine, frem til avgjørelsen faller på plass. Men jeg vil bruke tid. Og jeg vil vite hva jeg vil ha ut av det på forhånd.

I forhold til hun nye dama.. Ja, jeg vet jo hvordan han er.. Det er sant.. Men så tenker jeg at det kanskje var noe ved meg som gjorde at han ble sånn. At han ikke trenger å bli sånn med andre.. Føler innimellom at sånne mennesker slipper å møte seg selv i døra.. Eller at de bare går rett forbi, skulle det skje.. Jeg vet ikke..

Ja, jeg føler at jeg har fått livet i gave på nytt. . En gave jeg er veldig takknemlig for. Og jeg ville ikke byttet bort der jeg er i livet nå, mot noe. Jeg har det godt, tross alt.

Og det forandret synet på eksen min. Veldig. Jeg tror bare at nå som det nærmer seg skilsmisse så kommer det mye opp igjen. Alt det som bare ble røsket over.

Og det jeg lurer på er, når han ikke ville høre på meg da, hvorfor skulle han ville høre på meg nå?

Nå må jeg slutte å tenke, jeg har jeg alt for vondt i hodet og må legge meg

God natt alle sammen

(Kakling er alltid hjertelig velkomment )

[LilleThea]

Så utrolig koselig å komme inn i boka mi til så mange fine og gode svar! Blir helt rørt jeg

TUSEN TAKK!

Jeg hadde egentlig tenkt til å være i sovende tilstand nå, så er litt for trøtt til å klare å holde tunga helt rett i munnen nå, så hvis noen føler seg oversett er det ikke med vilje!

Jeg hadde allerede bestemt meg for at jeg skulle la det gå tid før jeg skulle ta en avgjørelse om å snakke med ham eller ikke. Akkurat nå heller jeg mer mot nei. Tror jeg skal la det ligge litt i luften noen dager, og la pendelen svinge som den vil. Akkurat nå føler jeg meg mest forvirret. Jeg må helt klart avslutte noe, men jeg må finne ut om jeg faktisk trenger ham til å gjøre det. Og før jeg vet det, forblir jeg stille i den retningen. Men det er åpent for det i tankene mine, frem til avgjørelsen faller på plass. Men jeg vil bruke tid. Og jeg vil vite hva jeg vil ha ut av det på forhånd.

I forhold til hun nye dama.. Ja, jeg vet jo hvordan han er.. Det er sant.. Men så tenker jeg at det kanskje var noe ved meg som gjorde at han ble sånn. At han ikke trenger å bli sånn med andre.. Føler innimellom at sånne mennesker slipper å møte seg selv i døra.. Eller at de bare går rett forbi, skulle det skje.. Jeg vet ikke..

DEN tanken skal du gi slipp på med en eneste gang! Det var IKKE du som gjorde han sånn!!! Uansett hva du mener du kan ha gjort, så er det hans personlighet, og ikke din feil!!

Ja, jeg føler at jeg har fått livet i gave på nytt. . En gave jeg er veldig takknemlig for. Og jeg ville ikke byttet bort der jeg er i livet nå, mot noe. Jeg har det godt, tross alt.

Og det forandret synet på eksen min. Veldig. Jeg tror bare at nå som det nærmer seg skilsmisse så kommer det mye opp igjen. Alt det som bare ble røsket over.

Det vil nok komme opp igjen, de gamle tingene, de gamle følelsene, men kanskje det som skal til for at du skal gjøre deg helt ferdig med han.

Og det jeg lurer på er, når han ikke ville høre på meg da, hvorfor skulle han ville høre på meg nå?

Hva mener du med å "høre" på deg?

Nå må jeg slutte å tenke, jeg har jeg alt for vondt i hodet og må legge meg

God natt alle sammen

(Kakling er alltid hjertelig velkomment )

[alicia2]

Men jeg vil bruke tid. Og jeg vil vite hva jeg vil ha ut av det på forhånd.

I forhold til hun nye dama.. Ja, jeg vet jo hvordan han er.. Det er sant.. Men så tenker jeg at det kanskje var noe ved meg som gjorde at han ble sånn..

Ja, jeg føler at jeg har fått livet i gave på nytt. . En gave jeg er veldig takknemlig for. Og jeg ville ikke byttet bort der jeg er i livet nå, mot noe. Jeg har det godt, tross alt.

Og det forandret synet på eksen min. Veldig. Jeg tror bare at nå som det nærmer seg skilsmisse så kommer det mye opp igjen. Alt det som bare ble røsket over.

Og det jeg lurer på er, når han ikke ville høre på meg da, hvorfor skulle han ville høre på meg nå?

Nå må jeg slutte å tenke, jeg har jeg alt for vondt i hodet og må legge meg

God natt alle sammen

(Kakling er alltid hjertelig velkomment )

Takk for det siste !

Det er sikkert lurt at du bruker den tiden du trenger for å finne ut hva som er rett og bra for deg.Men ikke plag deg med tanker om at du kan ha gjort noe/at det er noe ved deg som fikk han til å bli "slik og slik"! Det hjelper ikke for noe,og selv om det noen ganger er slik at begge har skyld i at et forhold går i stykker,så er jeg enig med en annen her at den tanken må du legge fra deg-med en gang!!

For det tror vi ikke på

Du opplevde å nesten bli drept.Klart det gjør mye med deg.Men jeg er overbevist at det også må ha gjort noe med exen din,og har han ikke villet hørt på deg før,må du ha tro på at ulykken påvirket han såpass at denne gangen må han høre på deg..

Håper hodet ditt har vært bra i dag!

Nå må jeg bare si god helg!! til deg og dere andre her,for jeg må pakke litt resten av kvelden.Mannen min og jeg pluss noen venner ,reiser på en tur i morgen og kommer hjem på søndag.

:klemmer:Ha det bra så lenge !

[Strikk]

Hei God helg!

Når er det du skal møte ham for å skrive under papirene da? Er det lenge til? Kanskje det er avslutnig nok å få signert skilsmissepapirene Jeg synes du er reflektert og avbalansert i forhold til det hele. Jeg er sikker på at du takler det superbra, uansett om du velger å snakke eller ikke

[stjernekyss]

Å, dere er så gode!

Jeg har bestemt meg for å legge det litt til siden oppe i hodet mitt, frem til det dukker opp en ferdig avgjørelse. Begynner å bli litt smårar i hodet av å tenke for og i mot

Jeg har også tenkt det, at kanskje signeringen er avslutning nok i seg selv

Men, bort med de tankene inntil videre!

Har en veldig god følelse inni meg i dag. Var oppe tidlig og vasket klær, og var i behandling etterpå som gikk veldig bra. Føler meg glad og fornøyd Begynner å føle at forkjølelsen slipper, og tror jeg er bra nok til å dra på trening i kveld

Kos deg masse på tur alicia2, så deilig å reise bort litt

Jeg blir nå her, men skal på Halloweenfest i morgen, som jeg gleder meg skikkelig til!

(Må bare være litt mer forsiktig på flaska.. )

Endret 30. oktober 2009 av stjernekyss

[Strikk]

Ha det fint på Halloweenfest:) You Rule!

[Gjest soffy]

Hei

Så koselig at du har hektet deg på her Jeg er ikke så flink til å skrive titt og ofte, men dukker opp innimellom, og er glad for å ha boka liggende her.

Ja.. Det har vært (og er fortsatt) en tøff tid. Merker at jeg savner litt at det største problemet mitt i livet er sånne hverdagsproblemer. Jeg tror man til en viss grad går like mye inn i hvedagsproblemer, men man blir ikke så veldig slengt på sidelinjen av livet. Det er så få som kan relatere seg til det jeg har vært gjennom, og det gjør at jeg føler meg litt fremmedgjort. Tror det er det som er deilig med det jeg kaller hverdagsproblemer (uten å bagatellisere dem av den grunn), men at flere opplever dem, så man er på en måte sammen i det.

Tja, før ulykken var jeg allerede begynt å bygge opp mitt eget liv og følte jeg hadde det godt uten eksmannen min. Og etter ulykken ble livet satt i et nytt perspektiv. Følte at han var helt ute av livet mitt. Jeg føler at livet mitt er bedre uten ham. Og jeg tror ikke jeg ville taklet ulykken like godt med ham. Han var ikke det ham utgav seg for å være. Men jeg har hatt noen runder med sviket over hvordan han gikk. Og at han bor rett borti gata. Med ny dame. Det gjør meg noe. Ikke fordi jeg ønsker ham tilbake, men fordi jeg synes det er så grovt insensitivt og hensynsløst. Synes ikke man kan forlate et ekteskap ved å bare lukke døren bak seg, uten å si i fra om noe som helst, for så å nærmest gjøre seg til nabo med ny dame. Smakløst.

Jeg ønsker ham ingenting godt. Jeg ønsker ham vondt. Og at verden gir ham akkurat det han fortjener for det han har gjort.

Kanskje det gjør at jeg ikke er helt ferdig enda? Jeg gidder i allefall ikke å være en av de jentene som skal være så sabla positiv og si at jeg ønsker ham alt godt for å bevise at jeg er over ham.

For min del kan han brenne i helvete, og jeg håper at han gjør det

For en forferdelig type! Ja, det må jeg si! Jeg hater at du har brukt så mye tid på han. Ingen fortjener det! Faen ass!

UTBLÅSNING!

Yes

Lenge siden jeg har vært her.. Må lese videre..

[Strikk]

Det høres jo helt forferdelig ut at han praktisk talt er nabo med deg, og har med seg ny dame dit!?!?!! Det er virkelig respektløst! Prøver han å få deg sjalu, eller mangler han bare sosiale antenner? Pga hva du har fortalt om han før, bl a hvordan han forlot deg, velger jeg å tro at de sosiale antennene hans ikke er helt vel bevart!

[stjernekyss]

Manglende sosiale antenner vil jeg tro..

Jeg har fortsatt ikke bestemt meg for hva jeg gjør i forhold til å ta en prat med ham eller ikke. Hadde bestemt meg for nei, men nå er jeg usikker igjen.

Jeg trenger bare å lufte noen tanker jeg går rundt med her.

Jeg merker at jeg synes det er så inmari vondt at vi kunne ta noe som var så fint i utgangspunktet og ødelegge det. Vi traff hverandre da vi bodde i utlandet. Jeg hadde nylig kommet ut av et destruktivt forhold, og var generelt nede på bunnen. Så kom jeg dit, og vi falt pladask for hverandre. Tok bare noen få dager før vi var sammen. Stedet vi var, stemningen, alt var perfekt. Virkelig perfekt. Jeg var tvers igjennom lykkelig. Jeg tror jeg aldri har elsket livet høyere enn den tiden vi bodde i utlandet. Alt var så vakkert, og det kom så lett. Og så på toppen av det hele å være nyforelsket! Jeg elsket den tiden av livet mitt.

Selv etter vi kom hjem igjen, varte den følelsen i mange år. Vi fungerte så bra sammen. Vi fikk det til.

Og alt det vonde til tross, så synes jeg det er vanskelig å forstå at noe så unikt, ikke skulle vare.

Hva er det som varer da?

[Strikk]

Og alt det vonde til tross, så synes jeg det er vanskelig å forstå at noe så unikt, ikke skulle vare.

Hva er det som varer da?

Som jeg kunne ha skrevet det selv!!! Det kan på ingen måte sammenliknes det du har gått gjennom og hva jeg har opplevd. Dere var jo sammen mye lenger, var gift og bruddet var langt mer brutalt. Men likevel har jeg gjort meg lignende tanker. Jeg har også vært i forhold som har vært ødeleggende for meg, men da "visste" jeg det, innerst inne. Men her så var alt så bra, perfekt av og til også. Jeg har mistet litt troen på min egen dømmekraft. Og alle opplevelsene vi hadde sammen, hvor skal jeg plassere dem i hodet mitt (hvis du skjønner)? Var de virkerlig fine opplevelser? Var de ikke ekte? Forvirret!

Men jeg vil veldig gjerne våge å satse igjen Bare håper jeg tør

[stjernekyss]

soffy

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver Strikk. Tror nesten man bare må opprette en ny mappe oppe i hodet. Utvide repartoaret

Jeg er så trøtt at jeg nesten stuper, men måtte bare innom og si at jeg nå har sendt en mld til eksen om å møtes og prate sammen.

Fikk melding tilbake om at det kanskje var en bra plan, men at han måtte tenke på det. Og det skjønner jeg jo, jeg har jo tenkt ganske mye på hvorvidt jeg ville gjøre det eller ikke selv.

Så da får vi se hva som skjer. Merker at det er bra for meg å få skravlet litt ut om disse tingene her, merker at dette betyr mindre og mindre for meg, og det føles som en veldig god utvikling

ZzzzzzzzZZZZzzzzzZZzzzz...........

[Strikk]

Godt at det hjelper å skravle

Lykke til med praten med eksen

[stjernekyss]

Jeg har sett Fame! Jeg vil bli danser!!

[Strikk]

[stjernekyss]

Gerard Butler Endret 4. november 2009 av stjernekyss

[stjernekyss]

[Strikk]

Han er ikke så verst! Har du sett Phantom of the opera? Selv som et misfoster er han sexy!