Gjennom motgang til stjernene

[kospia]

Hei Stjernekyss

Innom for å ønske deg et GODT NYTTÅR, håper året som kommer blir et godt år for deg, og at du får oppleve kjærligheten igjen

[Pingting]

Godt nytt år!

[Gjest Reka]

Hei vennen min.

Håper du hadde en fin juleaften og en fin nyttårsaften.

Jeg håper at dette nye året blir et fint år for deg, for det fortjener du så inderlig

Masse gode klemmer

[Gjest TittTitt]

Hej

Hvordan går det med deg?

[stjernekyss]

Å, så koselig!

Jeg har hatt en kjempefin juleferie! Jeg har vært på fjellet hele tiden, og har vært aktiv hver dag, og gjort alle de tingene jeg liker best, med de folkene jeg liker best

Føler meg litt lost i byen nå, og ønsker meg tilbake på fjellet igjen, har ikke helt kommet hjem igjen enda merker jeg, selv om jeg fysisk sett kom hjem søndag kveld.

Hva kan man gjøre i byen som holder en aktiv en hel dag?

[Gjest TittTitt]

Sant det er deilig å være vekke? Og spess på fjellet eller med sjøen. Skulle ønske jeg eide en hytte

Hvordan går det? Hva gjør du om dagene?

[Gjest Reka]

[Pingting]

Her var det stille! Hvordan står det til med deg?

[Gjest Reka]

Lurer jeg og på

[stjernekyss]

Hei godinger,

jeg har vært i frontkollisjon!

Jeg har vært heldig, og har kommet ut av det med relativt overfladiske skader i forhold til ulykken. Jeg ville ikke overlevd uten bilbelte.

Jeg er fortsatt ganske overveldet, men ved godt mot. Og kommer til å bli helt bra igjen med tiden.

Jeg hadde englevakt.

[Pingting]

Hei godinger,

jeg har vært i frontkollisjon!

Jeg har vært heldig, og har kommet ut av det med relativt overfladiske skader i forhold til ulykken. Jeg ville ikke overlevd uten bilbelte.

Jeg er fortsatt ganske overveldet, men ved godt mot. Og kommer til å bli helt bra igjen med tiden.

Jeg hadde englevakt.

Kjaere vene!

Kollisjoner er noe av det mest dramatiske man kan oppleve tror jeg. Jeg var jo selv i en bitte liten kollisjon etter jul, og jeg merket hvor stort sjokk for systemet dét var. Jeg kan knapt tenke meg hvordan det er aa oppleve noe som potensielt er doedelig.

Paa en veldig bisarr maate tenker jeg at det kan vaere en god opplevelse, for man faar "ristet" verden litt inn i perspektiv, om du skjoenner hva jeg mener. haaper det ikek var saa traumatisk for deg at det overskygger alt annet.

Husk at vi er her naar du trenger aa faa ut litt frustrasjon!

[Gjest TittTitt]

Åh herregud

Vet hvordan det er, har også vært med i bilulykke, for mange år siden. Men jeg ville trolig dødd vis jeg hadde brukt bilbelte Vi landet på taket.. Men bruker alltid bilbelte no, det er viktig!!

Håper du har det bra da. Er det ikke typsik? Når du går gjennom tøffe tider, så må det liksom være litt mer..

[kospia]

Godt at det gikk bra med deg Stjernekyss

Det er i alle fall helt normal å få en reaksjon etterpå, og man ser nåk litt annerledes på livet etter noe sånt.

Jeg har selv kræsjet inni fjellveggen med en Volvo 240, og det hadde nok ikke gått så bra med meg om jeg ikke hadde brukt bilbeltet. Hadde et stort rødt merke som gikk på tvers over brystet og magen, samt et kutt i panna etter at jeg duket ned i dashbordet.

Ønsker deg en fin helg

[Pingting]

Håper alt går bra (vel, etter forholdene bra) med deg!

[Gjest TittTitt]

Jeg og håper det

Savner deg!! Kom tilbake fort!

[stjernekyss]

Å, så søte dere er

Jeg blir litt bedre for hver dag, og det er deilig. Psykisk har jeg svingt mellom å føle meg udødelig og å gråte på åpen gate, og frem og tilbake igjen. Men så vidt jeg har forstått er det en del av pakken. Sammen med dårlig oppmerksomhet og konsentrasjon. Og jeg har stort rom for det nå. Tar alt i mitt eget tempo, og har fortalt alle rundt meg om ulykken, så møter mye forståelse og godhet. Og det er godt. For de få gangene jeg har blitt møtt med skarpe stemmer har jeg begynt å gråte. Akkurat det tåler jeg ikke nå.

Har en del flashbacks fra da det smalt. Ikke så mye at det bekymrer meg, men det er ekkelt likevel. Jeg er litt redd for når jeg skal sette meg bak rattet igjen, men jeg må gjøre det så fort jeg kan for å ikke bli varig redd. Foreløpig er jeg for ødelagt i beina til å kunne kjøre bil, kan knapt nok gå, men legene har sagt at jeg skal bli helt bra igjen. Så da satser jeg på det.

Det setter livet i perspektiv ja. Veldig mye som ikke føles så viktig lenger.

Eksmannen min for eksempel. Jeg er oppriktig glad for at han ikke er en del av livet mitt nå, med ulykken og alt. Jeg tror ikke jeg ville ha klart å håndtere denne ulykken så bra som jeg gjør, hadde han vært i livet mitt. Jeg ser at jeg i lange tider ikke hadde det noe godt med ham. Jeg har det bedre uten ham, og spesielt nå. Og det føles bra.

Noen ganger synker det inn hva det betyr at jeg har vært så heldig som jeg har vært, og det synes jeg er ekkelt. Det er vanskelig å forstå at jeg har vært nær ved å dø. Eller alle de andre tingene som kunne gått galt. Jeg kunne havnet i rullestol, eller bilen kunne begynne å brenne, eller osv. Prøver å ikke gi etter for de tankene, og det går stort sett bra. Føler jeg har veldig mange gode mennesker rundt meg, og jeg føler meg stort sett ganske sterk.

Det betyr ikke at det ikke er vanskelig også, for det er jo selvfølgelig det, og jeg prøver å møte det ved å være så snill med meg som jeg kan. Og det føles egentlig veldig godt.

Det var vel egentlig det jeg hadde på hjertet akkurat nå.

Store gode klemmer til dere :klemmmer:

[Harlekin]

Hei Stjernekyss.

Jeg tror dette må være en av de mest engasjerende og ekte dagbøkene jeg har lest her på KG. Du er så flink til å snakke/skrive for deg, selv når du er langt nede. Det er en egenskap som ikke er alle forunt (deriblant undertegnede). Det er også første gang jeg har grått over et innlegg på KG. Derfor håper jeg du synes det er greit at jeg legger igjen et spor her.

Du har og har hatt en kjempetøff tid, på mer enn én måte, men likevel virker det som det går fremover, selv om det tar tid og du får tilbakeslag i blant. Du virker som en veldig sterk person. Jeg har ikke vært i nærheten av noe liknende som du har opplevd, selv om livet ikke alltid er så lett for meg heller (livet er jo tøft for alle noen ganger).

Håper det går bedre med deg etter bilulykken. Viktig å ta vare på seg selv etter en sånn hendelse, kanskje særlig siden du har gått igjennom ting fra før. Det høres ut som du har en fin familie, selv om de kanskje ikke alltid forstår hva du trenger. Har man egne problemer, er det kanskje ikke så lett, dessverre. Broren din er kanskje den som forstår det best? Sånn virker det etter det du forteller. Godt at han fins i livet ditt!

Håper du har en fin mandags kveld!

[stjernekyss]

Jeg synes ikke du skal være så rask til å avskrive deg den egenskapen. Jeg ble veldig rørt av innlegget ditt. Tusen takk.

Da jeg var tenåring var livsmottoet mitt; "det du ikke dør av blir du bare sterkere av". Det lå noe opprørsk og fandenivoldsk i det for meg, for jeg vokste opp i et hjem med mye uro. Så jeg føler at det egentlig er først nå jeg forstår hva det betyr. Jeg vet ikke om jeg er noe mer sterk enn andre, det tror jeg ikke, menneskene rundt oss er sterkere enn vi tror ved første øyekast. Som du sier, vi har alle hatt det vondt i livet.

Men etter å ha tatt en del slag, store slag, de siste årene, så har jeg kommet til et punkt hvor jeg har det ganske godt. Og det er en slags stille aksept for at det kommer til å komme mange, mange nye slag. Store og små. Det er ingen kvote å bruke opp. Det er bare livet. Og det er jammen meg verdt det.

Jeg har ikke noe motto lenger, føler at jeg har blitt litt for gammel til det, selv om jeg fortsatt er ung. Men det blir for snevert å ha én setning å leve etter, for meg i allefall. Spesielt når det finnes så mange fine. Men denne setningen har altså fått en ny betydning for meg.

Det er ikke det at jeg ikke kommer til å bli like knust, såret, sint, lei meg og alle de følelsene man får når man føler seg sveket av livet; for det vet jeg at jeg kommer til. Men det er greit at slagene kommer. Jeg tåler det. Vi tåler det alle sammen. Jeg husker noen sa til meg en gang; "vi er laget for å tåle alle de store følelsene livet påfører oss". Det gjorde sånn inntrykk på meg. Og det var så betryggende. Siden da har jeg alltid hørt den stemmen i bakhodet når de vonde og store følelsene river i meg. Selv de gangene jeg ikke har trodd på den. Det er bare godt å vite nå at "jeg tåler dette". "Jeg klarer dette". Og jeg tror på det.

Jeg føler meg veldig heldig som har så gode mennesker rundt meg. Både venner og familie. Og dere Kontakten min med mamma har også blitt mye bedre i dette. Jeg tror det faktisk i hovedsak kommer av at jeg er mer klar på hva som er greit og ikke. Jeg kan si enkelt, med tyngde; ikke gjør det. Det er ikke din plass. Det føles godt, for jeg merker at jeg klarer å regulere grensene mine mye bedre. Jeg føler at jeg vet bedre hvor grensene mine går. Og det føles som om en puslespillbit har falt på plass.

[kospia]

Hei Stjernekyss

Så godt og høre at ting faller på plass i ditt liv, og at du har gode mennesker rundt deg Du skal vite at det du skriver gjør inntrykk på meg.

Det er nok sant at vi mennesker er sterkere enn vi tror, og vi er laget for og tåle en "støyt". Men enkelte mennesker takler nok motgang bedre enn andre.

Flott at kontakten med din mor er bedre, det må være utrolig godt for dere begge. Det er viktig å ha en familie (og gode venner) som stiller opp når ting er vanskelige.

Vi mennesker går på noen "smeller" i løpet av livet, det er nok ikke til å unngå.

Og som du skiver " vi er laget for å tåle alle de store følelsene livet påfører oss".

Ha en flott dag Stjernekyss

[Gjest Reka]

Jeg blir glad av å lese her stjernekyss

Håper du får en flott helg