Gjennom motgang til stjernene

[kospia]

Så godt at du har fått hørt fra han, nå håper jeg dere får sjansen til å snakke ut på fredag. Krysser fingrer og tær for at dette skal gå bra

Ha en fin kveld (så godt det lar seg gjøre)

[stjernekyss]

Hei og til dere

Jeg har hatt det kjempegøy med nevøen min! Kommer til å sovne før jeg legger hodet på puten, vi har vært høyt og lavt og overalt

Nå spiser jeg litt kveldsmat, for pannekaker er ikke middag (egentlig ikke mat engang) i mine øyne og jeg er SULTEN!!

Tror jeg skal blåse støvet av "Drageløperen" igjen i kveld. Jeg la den bort for en god stund siden, fordi jeg kom til et kapittel som jeg syntes var så jævlig at jeg ikke ville lese boken lenger. Men nå har jeg lest to bøker på rappen ("Ved elven Piedra satt jeg og gråt" og "The Curious Incident of The Dog in the Night Time", anbefaler begge på det sterkeste!), og jeg begynner å få lyst til å lese den videre likevel. Har litt lyst til å se filmen også, og da vil jeg i hvertfall ha lest boken ferdig først. Men jeg kjenner jeg får gråten i halsen av den jævlige hendelsen bare av å tenke på det.. Får se.. Noen av dere som har lest den? Tar gjerne i mot gode anbefalinger til andre bøker! Jeg leser "Forbrytelse og Straff" også, men har lagt den vekk for en stund. Hverdagen er liksom tung nok som den er i seg selv for tiden...

Men ikke akkurat nå.

Nå hører jeg på god musikk og går inn for landing etter en deilig dag, med store gode tøfler og verdens deiligste og fineste kosebukse!

Gode til dere

Endret 2. juli 2008 av stjernekyss

[Gjest Ulva35]

Masse lykke til når du skal møte mannen din stjernkyss. Det er en fryktelig vond sykdom med nerver og depresjon Har familiemedlemmer som sliter og har hatt det ganske nært innpå kroppen.

Man føler seg liksom så maktesløs, man kommer ingen vei liksom. Og den ene dagen kan den syke være høyt oppe, den andre dagen er h*n i kjelleren igjen.

Ikke så mye mer jeg kan si, bortsett fra at jeg tenker på deg.

Ha en fin dag Stjernkyss

[Gjest Reka]

Lykke til i morgen Stjernedryss, jeg skal tenke på deg

Masse fra reka

[stjernekyss]

Å, jeg er nervøs!

Redd for at han skal avlyse. Redd for å bli skuffet. Redd for å bli såret. Redd.

Er kjempekvalm!!

Sikkert like greit å gå og legge seg, men har ingen anelse om hvordan jeg skal klare å sove nå!

Jeg skjønner litt hva du mener Ulva, å ha det nært innpå seg. Det er et sluk. En magnet for energi som pulveriserer og intetgjør alt. Sånn sett er det egentlig en bra ting at han har flyttet ut, for det er en ganske liten leilighet dette, og det var umulig å ikke bli trukket ned. Midt i hele denne tragedien føler jeg meg likevel bedre enn jeg har gjort på lenge, og det sier litt om hvor tøft det har vært synes jeg. Fikk du noen oppfølging som pårørende? Har tenkt en del på det.. Jeg synes det er vanskelig å bare sitte her og skulle gjette og spekulere så mye..

Jeg velger å tro at han har gått et skritt i riktig retning ved å gjøre dette. Når jeg tenker på hvor passiv han har vært, over så lang tid, er jo dette en voldsom forbedring! Han setter jo skikkelige grenser for seg selv! Og det er bra! Så lenge han ikke blir værende i den motpolen, og pendler mellom polene. At han lærer en balansegang med tiden.

Men jeg har ikke tenkt til å være belærende. Det er liksom ikke tiden til å skulle "bevisstgjøre" ham. Folk blir bevisste når de er klare for det selv.

Men over til noe helt annet og besynderlig... Jeg lagde som sagt pannekaker til nevøen min i går, og vasket visst ikke bollen godt nok, for da jeg luktet på den i stad, luktet den skikkelig VÅT HUND!! Ekkelt?!

Tusen takk for lykkeønskninger og gode tanker for i morgen, det trenger jeg skikkelig, hver eneste lille skytsengel og hverdagsengel!

[kospia]

Hei, hei

Ønsker deg lykke til i dag, håper virkelig det går bra!

[Gjest dalieo]

Lykke til

[stjernekyss]

Tusen takk, dere er så snille og gode

Nå er jeg tilbake etter å ha møtt ham. Det var både godt og sårt. Det er enda for tidlig for meg til å egentlig ha noen formening.

Litt vondt å komme hjem alene til tomheten igjen... Er vel mest den jeg kjenner nå.. Så lurer på om det ikke ligger en sorg på lur her...

[Gjest dalieo]

Hva sa han?

[stjernekyss]

Mye.. Vi sa egentlig mye begge to.. Det var et fint møte. Til å begynne med var han veldig ovenpå, litt kort og på defensiven. Men så myknet skallet vekk etter litt. Han trengte vel å føle seg trygg på at han kunne være den han var, og at jeg ikke skulle lure ham, eller jeg vet ikke..

Men etter det ble det veldig fint. Vi snakket sammen om alt mulig rart, og ting om oss innimellom. Det ble veldig naturlig. Og mye veldig sårt, så det ble en god porsjon tårer fra min side.

Jeg har enda ikke helt klart å fordøye det. Det er vondt, fordi jeg vil så gjerne ha ham tilbake. At vi skal jobbe oss gjennom dette, og få det godt sammen. Jeg savner å stryke på ham, holde ham i hånden, klemme og kysse, ligge i armkroken hans... Det ble noe sånn, og det var veldig godt. For godt. Tror det var derfor det var vondt å komme hjem igjen. Alene.

Han sier han er redd for å gi meg falske forhåpninger. Og det forstår jeg. For jeg håper jo. Så jeg føler meg supersårbar.

Vi skal møtes igjen i morgen. Han skal hjelpe meg med noen greier, og det setter jeg veldig stor pris på at han gjør. På den ene siden tror jeg det blir kjempetøft å se ham igjen uten å kunne "ta ham med meg hjem", på den andre siden tror jeg det kan være bra, for da har vi fått litt tid til å tenke over de tingene som ble sagt i dag, ting som vi kanskje vil dele.

Det var en ting som gjorde meg kjempelei meg. I forhold til store ting som kunne gått galt, er det vel egentlig en bagatell, men det svir skikkelig i hjertet likevel. Vi skulle egentlig dratt på ferie til et sted vi har vært noen ganger. Et sted jeg oppdaget, som jeg dro i gang og kom i kontakt med alle menneskene der. Som vi har dratt til sammen. Alltid på mitt initiativ. Jeg gledet meg som en unge til å dra dit i sommer, og vi skulle bli der en stund.

Og han drar dit likevel. Han har bare byttet meg ut med en kompis...

Det føles så uendelig svikefullt! Det er lite jeg vil mer i sommer, enn å dra akkurat dit. Helst med ham. Og så bare drar ham, uten meg... Til "mitt" sted. Dere synes kanskje jeg er teit som klager over det, men det gjør bare så ufattelig vondt.

Det er flere steder i Norge man kan gjøre akkurat de samme tingene. Hvorfor dit?! Hvorfor dit....

Alt i alt bør jeg vel egentlig være glad, for det var såpass fint, men jeg er bare lei meg. Det gjør så vondt, alt dette. Jeg vil bare ha ham tilbake. Jeg savner ham sånn...

Og det verste er at det er ingen som kan komme og være sammen med meg i kveld. Skulle så inderlig ønske at en venninne kunne komme med en film og noe junk, satt seg ned i sofaen sammen med meg og bare vært der.

Herregud, jeg er så lei meg nå!

:cry:

[stjernekyss]

*dobbeltpost*

Endret 4. juli 2008 av stjernekyss

[Gjest Reka]

Kjære stjernedryss.

Så utrolig vanskelig, at han drar på ferie med denne kompisen istedenfor deg. Han mener det kanskje ikke vondt, men det er også dårlig gjort siden det er "ditt sted" og du så gjerne vil dra dit med han.

Men nå har dere fått snakket sammen, på godt og vondt, og det er et fremskritt.

Og det må føles ekstra ekkelt og trist og komme hjem til en tom leilighet når ingen kan være med deg akkurat i kveld. Men husk at vi på kg er her ånlajn

Og så kan man jo bare spise junk på hver sin side av internettlinjen og holde hverandre litt med selskap

:klem: fra reka

[stjernekyss]

Å, så god du er Reka! :klem: Jeg er kjempetakknmelig for å ha dere her ånlajn! Noen ganger er faktisk ånlajn det eneste selskapet jeg orker også.

Gjett hvem som kom og stilte opp for meg i kveld: Mamma Gode, gode mamma Vet ikke hva jeg skulle gjort uten mamma i denne tiden!

Fy fillern for en emosjonell utblåsning dette her har vært, jeg verker i hele kroppen! Så nå er badekaret ferdig tappet, med roseolje, og jeg gleder meg til et deilig bad, og til å legge meg å soooove! Ble naturlig nok ikke så mye søvn natten som gikk.

Så skal jeg jo se ham igjen i morgen, og det blir spennende å se hvordan det går. Men akkurat nå orker jeg faktisk ikke å tenke på det! Nå skal den herja kroppen min få seg litt pleie og hvile.

[Gjest Reka]

Å, så god du er Reka! :klem: Jeg er kjempetakknmelig for å ha dere her ånlajn! Noen ganger er faktisk ånlajn det eneste selskapet jeg orker også.

Gjett hvem som kom og stilte opp for meg i kveld: Mamma Gode, gode mamma Vet ikke hva jeg skulle gjort uten mamma i denne tiden!

Fy fillern for en emosjonell utblåsning dette her har vært, jeg verker i hele kroppen! Så nå er badekaret ferdig tappet, med roseolje, og jeg gleder meg til et deilig bad, og til å legge meg å soooove! Ble naturlig nok ikke så mye søvn natten som gikk.

Så skal jeg jo se ham igjen i morgen, og det blir spennende å se hvordan det går. Men akkurat nå orker jeg faktisk ikke å tenke på det! Nå skal den herja kroppen min få seg litt pleie og hvile.

Sånn er det noen ganger, når det ble slutt mellom eksen og meg var det noen ganger sånn, at jeg ikke orket å være sosial, men heller satt inne og gråt og skrev på kg. Og det hjalp.

Åå! så herlig!! Mødre er fantastiske, man krangler ekstremt med dem, men man kan jo ikke forestille seg og ikke skulle ha dem der heller. Snille mammaen din

Og så deilig med bad badekar er vidunderlig og det er sengen også

Du får kose deg med badet og sove godt, lykke til med i morgen og alt

Masse nattaklemmer fra reka! :klem

[stjernekyss]

Jeg får ikke sove...

Jeg ligger bare og vrir meg og tenker på at han skal til det stedet. På flere ting han sa, som gjør at jeg føler meg utrygg. På ting som gjør at jeg føler meg lurt.

Akkurat nå synes jeg bare at han er feig. Som bare trekker seg unna på den måten. For å bare bry seg om seg selv. Lyver om helt unødvendige ting.

Jeg hadde så åpent hjerte da jeg traff ham i stad. Så mye kjærlighet. Jeg håpet og ville så veldig. Men nå føler jeg meg bare avvist. Lurt. Dum. Blåøyd. Sveket.

Må innrømme at jeg har lyst til å ta det Ronja-skriket nå. Hyle til det ikke er mer luft igjen i lungene, og til det ikke går an å presse en eneste tåre til ut av meg.

Jeg føler meg så sveket. Føler at han bare leker med meg. At han bare holder meg på vent, til han føler seg sterk nok til å slippe meg helt. Så det skal bli mest mulig behagelig for ham å gå.

Jeg blir så lei meg! Dét åpne hjertet jeg stilte med. Alle de beklagelsene jeg har kommet med siden han dro (ting som det er mitt ansvar å si unnskyld for, jeg legger meg ikke flat for alt som er gått galt). Og likevel er han bare sint og bitter. Han åpnet seg jo etterhvert da vi snakket sammen, men likevel. Han er ikke ærlig med meg.

Jeg føler meg så grundig lurt. Har ikke det minste lyst til å se ham igjen akkurat nå. Mest fordi jeg egentlig er skikkelig sint på ham. Og det er det som er farlig. For når jeg er sint, er jeg mottakelig for sluket hans.

....

Jeg vet at jeg bare kaster bort mine egne krefter ved å la meg vippe sånn av pinnen. Men... jeg giftet meg jo med ham... Hva er vitsen med å være gift når man er alene uansett... Når man ikke kan stole på den man er gift med. Når han bare knuser meg, igjen og igjen og igjen og igjen. Og bare er selvgod.

Han er sikkert ikke bare selvgod, det er helt sikkert mange vonde følelser som driver ham, men hvordan kan han bare "peise på" på den måten? Uten noe som helst hensyn?

Han er ikke i kontakt med dps'en enda... Han har vært i kontakt med flere privatpraktiserende, men avsluttet det, fordi det ble dyrt... Han mener at han ikke trenger hjelp. Samtidig som han forteller at han får angstanfall hvis det ringer på døra hans...

Jeg vet ikke om noe som helst av det han forteller meg er sant...

Jeg er så knust...

Skulle ønske pappa levde... Og kunne gi meg litt pappa-råd... :cry:

Jeg er så sliten... Jeg orker ikke nok en våke-natt... Jeg vil så gjerne sove. Drømme meg langt, langt vekk. Til et sted der ALLE er gode og ingen lyver til meg.. Og alle står for det de tror på, og er ærlige om det.

Akkurat nå skulle jeg egentlig ønske at jeg var bitte-bitte-liten, og at noen kunne holde rundt meg og vugge meg i søvn :cry:

[kospia]

Å Stjernekyss...nå fikk jeg vondt av deg altså

Jeg holder rundt deg i tankene jeg, håper det hjelper bitte litt.

Håper du får sove etterhvert også.

Synes du får ut mange tanker og følelser her, bare forsett og skrive her inne.

Det tror jeg gjør deg godt.

Masse, masse klemmer fra meg

[stjernekyss]

Tusen takk, gode Kospia!

Jeg så meldingen du hadde skrevet før jeg gikk og la meg igjen i går, men svarte ikke, for jeg ville legge meg på gode ordene. Og jeg fikk sove. Ikke mye, ikke lenge og ingen kvalitetssøvn, men jeg fikk i hvertfall sove. Så takk for at du holdt meg

Synes det er vanskelig å skulle treffe ham i dag... Er så mange ting som ikke er ok... Tror jeg i størst mulig grad vil prøve å holde meg til det vi skal gjøre, ikke så mye snakk om oss... Jeg føler meg mer mottakelig for sluket hans i dag... Er heldigvis enda en stund til jeg skal møte ham (klokken tolv), så må prøve å finne et stødig punkt i meg selv frem til det.

Jeg føler meg ikke like åpen i dag, som jeg gjorde i går. Jeg har ganske stor terskel for hva jeg finner meg i. Kanskje for stor, men det er nå en gang sånn jeg er. Jeg tror at vi gjentar oss selv i dårlige mønstre og vaner inntil man har løst dem. Og jeg vil gjerne løse ting som ikke fungerer. Man kan ikke gå gjennom hele livet uten å såre andre mennesker eller å bli såret selv, så hvorfor gå hver gang det blir vanskelig? Hvorfor ikke bli, og jobbe seg gjennom det. Bli større mennesker. Bli mer edel.

Det sliter på meg at han lyver så fælt. Han kommer fra et turbulent hjem (som meg), med mye alkohol (ikke som meg). Det er visst vanlig at voksne barn av alkoholikere lyver mye. Han lyver så mye, om helt unødvendige ting. Jeg vet ikke om jeg kan leve med det. For meg er ærlighet den aller viktigste bestanddelen i et forhold. I livet. Å være ærlig ovenfor andre, men ikke minst en selv.

Jeg pleide å være en racer til å lyve selv. Ikke på den måten han lyver. Jeg kunne lage historier og løgner som var så intrikate at ingen kunne gjette seg til at det var røverhistorier, om de så hadde hakket i stykker hele løgnen bit for bit. Jeg har et så godt øye for detaljer. Jeg var skikkelig flink til å lyve.

Men jeg liker ikke meg selv når jeg lyver. Jeg vet ikke når det skjedde egentlig. Det er mange, mange år siden. Jeg var ikke lystløgner, eller løyet om unødvendige ting, sånn som ham. Jeg kan ikke forklare det. Tror det var mer et tenåringsfenomen. Jeg er trett av løgn. Og jeg tror det var det som skjedde. Jeg orket ikke mer løgn. Hverken for meg selv eller fra andre. Jeg vil leve et ærlig liv. Et ekte liv. Føle de følelsene jeg føler. Gjøre det jeg vil gjøre. Være med de jeg vil være med. Være tro mot meg selv.

På mange måter ser jeg på utroskap som en underkategori av uærlighet. Og jeg har blitt utsatt for mye utroskap. Eksen min kunne visst knapt holde buksene på seg i det han gikk ut døren. Utroskap blir på en måte fysisk uærlighet. I det forholdet jeg er i nå oppdager jeg at mental uærlighet er like ille. Jeg tror ikke jeg kan leve med så mye løgn.

Og han er virkelig dårlig til å lyve. Det er så lett å gjennomskue. Han anstrenger seg ikke for å prøve å gjøre løgnen troverdig en gang. Og det får meg til å føle meg verdiløs. Ikke bare at han lyver til meg, men at han ikke engang ser meg verdig til å servere meg en skikkelig løgn. En annenrangs junkløgn. Jeg tror ikke han lenger selv klarer å se skillet mellom sine egne løgner og virkeligheten. På mange måter føler jeg at han er tapt. Tatt av de underjordiske.

Jeg vil ikke lenger kjempe mot vindmøller. I dag tror jeg at jeg heller vil være observatør. På ham. Og på meg.

Vanskelig...

[kospia]

Må innom for å se hvordan det går med deg Stjernekyss

Dere har visst litt "bagasje" fra fortiden og bære på begge to, og da er det kanskje lett og komme i en vond sirkel man ikke kommer seg ut av.

Det er vanskelig å stole på folk som lyger, man vet aldri hva som er sant og om du skal våge å tro på det vedkommende sier.

Min eks var veldig flink til å love meg og ungene både det ene og det andre.

Det skjedde nesten aldri.

Ser at han fremdeles lover barna ting, og jentungen har blitt skuffet gang på gang. Nå har hun erfart at hun må bare vente og se, og ikke glede seg for mye.

Kanskje kan det være lurt av deg og være observatør i dag, ønsker deg lykke til.

Endret 5. juli 2008 av kospia

[Gjest Ulva35]

Stjernkyss

Nå har jeg sittet her og lest og lest, og det er så trist å lese at du har det så vondt Som Kospia har jeg bare lyst til å trøste deg. deg.

I tillegg er det så mye av det du skriver som får meg til å tenke på fortiden. Noe med min tidligere samboe og noe med min eksmann.

Det tok lang tid før jeg fant lykken skjønner du. Har prøvd og feilet gang på gang. Kysset mange frosker før jeg i godt voksen alder møtte drømmeprinsen. :rødme:

Du spurte meg angående om jeg fikk hjelp når det gjelder personen med angst. Vel ikke akkurat. Det er nemlig min mamma som sliter med nerver og angst og det har hun gjort gjennom hele livet. Hun har gode perioder og hun har vonde perioder. Vi har et veldig godt forhold da, og er like mye venninner som mor og datter. Men det er vondt å se noen du er glad i sliter Jeg kan jo ikke gjøre annet en å være der for henne.

Håper så inderlig at du en dag finner lykken igjen, at du slipper å ha det vondt. At du slipper å gå på vent på en måte, mens han bestemmer seg. Det er så slitsomt. Jeg var der med min første mann. Før vi giftet oss. Det ble bra og vi giftet oss, men nå vet jeg jo at det skulle vi aldri ha gjort,men det er en annen historie.

Og du er ikke dum som blir lei deg når han drar til deres sted med en kompis. Synes egentlig det er tankeløst av han.

Håper du får sove i natt Stjernkyss. Jeg sender masse, masse til det

[stjernekyss]

Hei, nå er jeg inne igjen fra uværet! :-D Jeg elsker uvær! Ikke like mye som jeg elsker sol og hete, men nære!

Vi traff hverandre på kafeen som avtalt, og det var egentlig ganske... veldig fælt. Jeg tror vi egentlig angret begge to på at vi avtalte å møtes allerede dagen etter. Han hjalp meg med de tingene han skulle hjelpe meg med, men det tok ikke så lang tid før det ble for vanskelig for meg å ta i mot hjelpen Jeg ville heller snakke med ham. Det var ganske mange mennesker på kafeen, og det begynte å bli ganske ekkelt. Jeg gikk inn på do flere ganger for å felle noen tårer.

Etterhvert sa jeg til ham at jeg egentlig angret på møtet, og at det var alt for tøft for meg å sitte her. Spurte om vi kunne gå et annet sted.

Så vi fant noen stolper med et lite tak på, på en gresslette, og der satt vi i uværet!

Og så ble det veldig fint egentlig. Det var mye sårt og vondt. Men det var rom for det. Og det ga meg en så god følelse i hjertet, som fortsatt ligger der og varmer.

Det er enda så tett inntil at det fortsatt er et virrvarr i hodet mitt, men det var faktisk godt. Og kanskje ekstra godt siden vi kom så skjevt ut i starten.

Han satt der og var kjekk og morsom og kul, og selv om han holdt tilbake, kunne jeg ikke unngå å se en liten gnist, og da klarer jeg ikke å la være å smile og bli glad

Det var mye som varmet, og det synger litt i hjertet mitt nå. Kanskje farlig å la meg selv fly avgårde og håper så sterkt, men jeg tror jeg heller ville falle fra ti tusen meters høyde og ha prøvd, enn å ikke prøve. For kanskje klarer vi det!

Kosepia: Vi har definitivt mye baggasje begge to. Og vi har mange ganger tidligere snakket om å gå til parterapeut, noe som bare har falt bort i sanden. Desverre. Hvis vi klarer å finne sammen igjen, vil jeg at vi skal gjøre det med hjelp av parterapeut. En ting er å være klar over baggasjen sin, men da er det ikke gitt at man vet at, når og hvordan man spiller den ut. Noe jeg gjerne vil vite, så jeg kan jobbe med det, for jeg vil ikke videreføre de vonde tingene.

Jeg fikk også sagt til ham på en nøytral måte at det er vondt for meg når han ikke er ærlig med meg. Det var godt å si det. Og han tok det i mot. Det må jo være av de tingene han i såfall må ønske å jobbe med, skal vi klare oss. Kanskje jeg er naiv, men jeg har ikke lyst til å være nøktern, jeg har lyst til å få til!

Ulva: Virker som at du virkelig har hatt din del av utfordringer her i livet! Jeg tror man vokser i de vonde opplevelsene. Man kommer nærmere livet. Du er så ekte. Det er nesten vanskelig å vite hva jeg skal si. Det må være veldig vanskelig å føle angsten så nær seg. Så god du er som stiller sånn opp for henne når hun har det vanskelig. Det er sikkert ganske tøft.. Blir veldig glad for å høre at du har funnet drømmeprinsen din, det synes jeg du fortjener!!

Jeg har jo allerede et skakkjørt forhold bak meg. Og han her var jo drømmeprinsen min. Og jeg vil at han skal være den siste frosken jeg kysser.

Jeg vil så gjerne få sjansen til å gjøre ting sammen på en bedre måte...

Nå skal han vekk i neste uke, så jeg tror jeg har tenkt til (å prøve) å la ting ligge nå, så han får fordøyd disse to dagene i fred og ro. Jeg vet at han trenger lang tid på ting. Tror det kan være godt for meg også. Fint at han skal bort nå (selv om han skal dit ), så vi ikke går i baret og det blir for intenst. Kanskje blir det til og med rart for ham å være der uten meg?

Jeg får sikkert en skikkelig bølgedal etter dette, men akkurat nå har jeg lyst til å kjenne på varmen som bredte seg i hjertet mitt. Og se for meg øyne med glimt i, selv om han prøvde å la være

STOOOORE gode til dere som er så varme, gode og snille, og som følger meg i berg-og-dalbanen min! Det setter jeg så stor pris på! :klem:

(I dag drar jeg en tur til søsteren min, og blir over der, så da tror jeg nok at jeg endelig skal få sovet litt, for da er jeg omringet av gode mennesker hele tiden Krysser fingrene, for jeg trenger en god natts søvn nå!)

Endret 5. juli 2008 av stjernekyss