Skille seg...praktiske ting.

[Gjest Trist...]

Hei,

Har nettopp fortalt mannen min at jeg ønsker å skilles....

Er det noen der ute som kan fortelle meg hvordan dette gjøres praktisk muligt for alle parter?

Vi bor på en plass hvor jeg må pendle til jobb, også han. Vi har barna i barnehage her.

Vi har lån på hus og bil sammen.

Jeg ønsker å flytte til andre siden (hvor jobben, familie og venner er).

Hvordan fordeles alt?....Hvordan gjør vi egentlig dette? Hva sier foreldreretten om hvordan vi deler på barna osv?

Jeg ønsker ikke å høre om at vi bør prøve litt til osv.... Jeg har vært igjennom dette med meg selv leeeenge nå...Og nå tar jeg en avgjørelser...

Noen råd om hvordan vi gjør dette praktisk?

Takk:o)

[Lissi]

Hei, beklager å høre at dere skal skilles men om du har bestemt deg er dette et forslag:

Ta med dere det som dere hadde med inn i forholdet. Prøv å fordel det som dere har kjøpt sammen så rettferdig som mulig. Går tv og fryseboks opp i opp, ta en av dem. Prøv å ikke krangle om disse tingene men fordel så greit som mulig.

Selg huset og fordel det så riktig som mulig. Eier dere 50/50 er det jo greit. Angående bilen bør en kjøpe ut den andre om en av dere ønsker beholde bilen, eller selg den også.

Si opp alle felles konti og lag deres egne.

Det høres ut som du fint kan flytte uten å rive barna ut av skolen?

I allefall prøv å få en fordeling av barna som også faren ønsker. Ønsker han halvparten prøv å få det til, det er hans barn også

Lykke til, føler med deg.

[Gjest Gjest]

Hei, beklager å høre at dere skal skilles men om du har bestemt deg er dette et forslag:

Ta med dere det som dere hadde med inn i forholdet. Prøv å fordel det som dere har kjøpt sammen så rettferdig som mulig. Går tv og fryseboks opp i opp, ta en av dem. Prøv å ikke krangle om disse tingene men fordel så greit som mulig.

Selg huset og fordel det så riktig som mulig. Eier dere 50/50 er det jo greit. Angående bilen bør en kjøpe ut den andre om en av dere ønsker beholde bilen, eller selg den også.

Si opp alle felles konti og lag deres egne.

Det høres ut som du fint kan flytte uten å rive barna ut av skolen?

I allefall prøv å få en fordeling av barna som også faren ønsker. Ønsker han halvparten prøv å få det til, det er hans barn også

Lykke til, føler med deg.

Du tar alt for mye hensyn til mannen i det du skriver. Det er som regel kvinnen i et forhold som har ytet mest, og hun må derfor sørge for å få med seg mest mulig ut av forholdet.

Det er viktig å finne hva som var feil med mannen slik at dette kan anvendes som argumenter i en eventuell rettsak om barn og eiendom. Dersom dere har hatt sex som du ikke ønsket, bør du anmelde ham for overgrep.

Når det gjelder barnefordeling er det viktig at du får det slik DU ønsker, uten å ta hensyn til hans ønsker. Dersom du har argumenter for at han ikke bør ha omsorg for barna, må dette trekkes fram.

I en skilsmissesituasjon er det først og fremst viktig at du kun tar hensyn til deg selv og barna, og at du ikke tar hensyn til han som har gjort deg så mye vondt at du er blitt tvunget til å bryte opp.

[Lissi]

Du tar alt for mye hensyn til mannen i det du skriver. Det er som regel kvinnen i et forhold som har ytet mest, og hun må derfor sørge for å få med seg mest mulig ut av forholdet.

Det er viktig å finne hva som var feil med mannen slik at dette kan anvendes som argumenter i en eventuell rettsak om barn og eiendom. Dersom dere har hatt sex som du ikke ønsket, bør du anmelde ham for overgrep.

Når det gjelder barnefordeling er det viktig at du får det slik DU ønsker, uten å ta hensyn til hans ønsker. Dersom du har argumenter for at han ikke bør ha omsorg for barna, må dette trekkes fram.

I en skilsmissesituasjon er det først og fremst viktig at du kun tar hensyn til deg selv og barna, og at du ikke tar hensyn til han som har gjort deg så mye vondt at du er blitt tvunget til å bryte opp.

Beklager, er bare sånn jeg er;)

[Gjest Lillebøll]

Før dere kan sende inn separasjonspapirene må dere til megling. bruk den for alt den er verd. Diskuter alt om barna også tenkelige situasjoner. Det er godt å ha det ferdigdiskutert med en fagmann til stedet den dagen man skulle sitte i de gitte situasjonene.

[Gjest Gjest]

Menn i dag har rettigheter. Mannen er en selvsagt forelder til barna like mye som moren er det. Er barna fylt 16 år kan de selv velge hvem de vil bo hos.

Mannen bør sikre seg at alt hans forblir hans i størst mulig grad.

[Gjest Gjest]

Du tar alt for mye hensyn til mannen i det du skriver. Det er som regel kvinnen i et forhold som har ytet mest, og hun må derfor sørge for å få med seg mest mulig ut av forholdet.

Det er viktig å finne hva som var feil med mannen slik at dette kan anvendes som argumenter i en eventuell rettsak om barn og eiendom. Dersom dere har hatt sex som du ikke ønsket, bør du anmelde ham for overgrep.

Når det gjelder barnefordeling er det viktig at du får det slik DU ønsker, uten å ta hensyn til hans ønsker. Dersom du har argumenter for at han ikke bør ha omsorg for barna, må dette trekkes fram.

I en skilsmissesituasjon er det først og fremst viktig at du kun tar hensyn til deg selv og barna, og at du ikke tar hensyn til han som har gjort deg så mye vondt at du er blitt tvunget til å bryte opp.

Jeg vil virkelig poengtere at min mann er faktisk en fantastisk pappa og en utrolig god å snill mann, som ALDRI ville gjort noe for å såre noen. Jeg gidder ikke å gå inn på alt her, men det har ivertfall IKKE noe med at han har gjort noe som helst mot meg. Vi går bare ikke sammen lengre...12 år gammelt forhold, 2 små barn på 2,5 og 4 år, felles gjeld, mistet ett barn for 5 år siden som ble født for tidlig...osv. Jeg er utrolig glad i min mann, men jeg ser ikke at vi kan fortsette i dette forholdet pga at jeg er ulykkelig, vi kranger hele tiden, og vi er ikke bra for hverandre. Som jeg ikke ønsker å utsette mine barn for.

Mitt ønske at vi har ett godt forhold, og kan være venner (som jeg faktisk tror vi kan bli bedre til når vi ikke bor sammen), og at det ikke går veldig hardt økonomisk utover min mann, eller meg.

[Thorn]

Du tar alt for mye hensyn til mannen i det du skriver. Det er som regel kvinnen i et forhold som har ytet mest, og hun må derfor sørge for å få med seg mest mulig ut av forholdet.

Det er viktig å finne hva som var feil med mannen slik at dette kan anvendes som argumenter i en eventuell rettsak om barn og eiendom. Dersom dere har hatt sex som du ikke ønsket, bør du anmelde ham for overgrep.

Når det gjelder barnefordeling er det viktig at du får det slik DU ønsker, uten å ta hensyn til hans ønsker. Dersom du har argumenter for at han ikke bør ha omsorg for barna, må dette trekkes fram.

I en skilsmissesituasjon er det først og fremst viktig at du kun tar hensyn til deg selv og barna, og at du ikke tar hensyn til han som har gjort deg så mye vondt at du er blitt tvunget til å bryte opp.

Dette mener du vel ikke seriøst? Noe så utrolig egoistisk! Jeg ble rett og slett skremt av å lese det...

Til TS: Jeg håper det order seg så godt det kan for dere. Kjempeflott at du tar hensyn til at dere faktisk er to parter i denne saken, i tillegg til barna!

[Lissi]

Dette mener du vel ikke seriøst? Noe så utrolig egoistisk! Jeg ble rett og slett skremt av å lese det...

Til TS: Jeg håper det order seg så godt det kan for dere. Kjempeflott at du tar hensyn til at dere faktisk er to parter i denne saken, i tillegg til barna!

Dette var skrevet til mitt innlegg.. og er sikkert proppfullt av sarkasme?

[Gjest Trist..]

hva med hvor barna skal bo osv...? Han sier at han ikke har tenkt å flytte pga at han føler ikke at han har råd til det..

Dvs at hvis jeg flytter over til "fastlandet" og tar med meg barna....da vil jo mesteparten av ansvaret over barna ligge på meg. Det tar altså ca. 30 med ferje til "fastlandet". Jeg har mesteparten av venner og familie i byn...så jeg har egentlig ikke så veldig mye her å gjøre....

Men jeg spurte han om ikke han ønsket å ha barna 50/50...å det ville han...Så det er ikke bare bare dette.

Han snakker nesten ikke med meg akkurat nå....dette er vondt..å jeg lurer på om jeg klarer å gjennomføre det.....Det stikker meg i hjertet å se at mannen min har det så vondt..... jeg føler at jeg sårer han skikkelig. Jeg ser for meg når han holdt gutten vår, som vi mista i hendene sine.....hvor han tar avskjed...sitter å stryker, å stryker på han....jeg ser hvor vondt mannen min har det....Åhhh....dette er bare helt jævlig...

Gjør jeg det riktige????!!!! Ufff.....for en avgjørelse......

"Trist"

[Polly Ester]

Jeg har nesten akkurat gått fra mannen min også. En snill mann, en kjempefin pappa... men, det var andre ting som ikke passet.

Vi har det sååå mye bedre nå, jeg og sønnen min og datteren vi har sammen.

Men, jeg føler ofte synd på mannen. Han tok dette ganske tungt.

Men, jeg kan ikke være sammen med han fordi jeg syns synd på han. Jeg kan ikke gå tilbake til han fordi han har det vondt.

[Gjest Mie]

Dette vil du ikke høre, men jeg synes du skal tenke på dette allikevel: Bli hos mannen din. Snakk med ham om hva som er galt i forholdet deres. Gå til parterapi sammen. Reis på ferie sammen. Opplev noe positivt sammen. Gå til psykolog sammen. Gresset er ikke grønnere på andre siden. Finn tilbake til der dere var når dere ble sammen. Både for din egen og dine barns del. JA det svinger i et hvert forhold. Det er vanskelig nå, men det kan faktisk bli mye bedre innen et år! Tenk positivt! Se muligheter. Alt for mange parfohold sprekker i dag fordi man gir opp for lett. Det er derfor vi har konstellasjoner med flere fedre, barn med forskjellige fedre osv. Dette er trist, og veldig få blir lykkelige. Prøv og prøv igjen. Hver gang jeg ser eller hører om gamle mennesker som har levd et langt liv sammen og som fortsatt har det bra blir jeg inderlig rørt. Alt for mange gamle sitter alene på hvert sitt gamlehjem og angrer på at de ga opp for lett. Ikke bli en av dem. GJØR noe AKTIVT for å bevare det dyrebareste barn har i sin oppvekst, mor og far. Ikke utsett dem for den følelsesmessige belastningen det er å bli revet bort fra det trygge og kjente. Men gjør det SAMMEN med mannen din. Skap dere en fremtid sammen. Det går ann.

Lykke til!

Mie.

[Nigo-san]

Til gjest Mie, så skjønner jeg ikke helt hva du vil oppnå med innlegget ditt.

TS har allerede tatt en avgjørelse, og den var sikkert ikke ugjennomtenkt! Det koster mye å gå fra faren til barna dine, og å second-guess hennes avgjørelse er da bare å helle salt i såret. Noen ganger fungerer det ikke, og sånn er det. Da er det ikke noe poeng i å spille skuespill for barnas del.

Til TS, så kom Lillebøll med en viktig betraktning: dere skal til mekling, og der må dere få en mest mulig konkret avtale. Både i forhold til antall dager, reisekostnader, ferier, økonomi- alt sammen. Diskuter det nå, mens tonen dere imellom er god, så slipper dere eventuelle krangler senere. Bidrag faller selvsagt inn under det som må diskuteres.

30 min med ferje er ikke verdens undergang. Dere finner sikkert en løsning på dette.

Og ellers... så forstår jeg det sentimentale ved å tenke på det barnet dere mistet, og hvor lei seg mannen din er. Det å skille seg er sjelden en fullstendig positiv prosess, det er gjerne blandede følelser. Men du har allerede tenkt tanken så langt at du spør om praktisk hjelp. Og da spør jeg: hvor vil du være om fem år?

Lykke til!

Edit: må legge til at meklingen i utgangspunktet kun omhandler barn og samvær. Men også når det gjelder andre ting er det bedre med en avtale for mye enn en for lite. *avtalefantast*

Endret 22. juni 2008 av Nigo-san

[Gjest Gjest]

Dette vil du ikke høre, men jeg synes du skal tenke på dette allikevel: Bli hos mannen din. Snakk med ham om hva som er galt i forholdet deres. Gå til parterapi sammen. Reis på ferie sammen. Opplev noe positivt sammen. Gå til psykolog sammen. Gresset er ikke grønnere på andre siden. Finn tilbake til der dere var når dere ble sammen. Både for din egen og dine barns del. JA det svinger i et hvert forhold. Det er vanskelig nå, men det kan faktisk bli mye bedre innen et år! Tenk positivt! Se muligheter. Alt for mange parfohold sprekker i dag fordi man gir opp for lett. Det er derfor vi har konstellasjoner med flere fedre, barn med forskjellige fedre osv. Dette er trist, og veldig få blir lykkelige. Prøv og prøv igjen. Hver gang jeg ser eller hører om gamle mennesker som har levd et langt liv sammen og som fortsatt har det bra blir jeg inderlig rørt. Alt for mange gamle sitter alene på hvert sitt gamlehjem og angrer på at de ga opp for lett. Ikke bli en av dem. GJØR noe AKTIVT for å bevare det dyrebareste barn har i sin oppvekst, mor og far. Ikke utsett dem for den følelsesmessige belastningen det er å bli revet bort fra det trygge og kjente. Men gjør det SAMMEN med mannen din. Skap dere en fremtid sammen. Det går ann.

Lykke til!

Mie.

Jeg synes dette var kloke ord.

Ts! Lykke til uansett hva du velger!

[Gjest Gjest]

Dette var skrevet til mitt innlegg.. og er sikkert proppfullt av sarkasme?

Det var ikke sarkastisk ment, men oppriktig. Hvis du er opptatt av kvinnekamp og kamp mot menns misbruk av kjønnsmakt og leser litt om dette, vil du se at denne kampen må utkjempes både på det prinsippielle politiske og det daglige, private planet. En må da fri seg fra medlidenhet med forkastede menn og innse at en viss grad av egoisme er nødvendig i kampen, om ikke annet så av hensyn til alle medsøstre som er i tilsvarende situasjon.

[Gjest Mie]

Det var ikke sarkastisk ment, men oppriktig. Hvis du er opptatt av kvinnekamp og kamp mot menns misbruk av kjønnsmakt og leser litt om dette, vil du se at denne kampen må utkjempes både på det prinsippielle politiske og det daglige, private planet. En må da fri seg fra medlidenhet med forkastede menn og innse at en viss grad av egoisme er nødvendig i kampen, om ikke annet så av hensyn til alle medsøstre som er i tilsvarende situasjon.

Nå ble jeg trist. Er det virkelig ennå noen som lever i kvinnekampen fra 70 tallet? Kan bare si en ting: Velkommen til år 2008. Ja, vi har faktisk kommet dit.

Mie.

[Gjest Gjest]

Nå ble jeg trist. Er det virkelig ennå noen som lever i kvinnekampen fra 70 tallet? Kan bare si en ting: Velkommen til år 2008. Ja, vi har faktisk kommet dit.

Jeg er enig i at vi er kommet litt lengre enn på 70-tallet, spesielt når det gjelder kvinners muligheter i yrkeslivet, om enn ikke når det gjelder likelønn. Når det gjelder menns misbruk av kvinner, og menns bruk av kjønnsmakt for å kue kvinner, er man likevel ikke kommet mye lengre enn på 70-tallet. Dette er vikrelig en grunn til å bli trist. Det er forstemmende at dagens kvinner i alt for liten grad har fått øynene opp for dette. Fortsatt er det alminnelig at kvinner finner seg i nesten hva som helst uten å gjøre anskrik.

[Gjest Gjest]

Dette vil du ikke høre, men jeg synes du skal tenke på dette allikevel: Bli hos mannen din. Snakk med ham om hva som er galt i forholdet deres. Gå til parterapi sammen. Reis på ferie sammen. Opplev noe positivt sammen. Gå til psykolog sammen. Gresset er ikke grønnere på andre siden. Finn tilbake til der dere var når dere ble sammen. Både for din egen og dine barns del. JA det svinger i et hvert forhold. Det er vanskelig nå, men det kan faktisk bli mye bedre innen et år! Tenk positivt! Se muligheter. Alt for mange parfohold sprekker i dag fordi man gir opp for lett. Det er derfor vi har konstellasjoner med flere fedre, barn med forskjellige fedre osv. Dette er trist, og veldig få blir lykkelige. Prøv og prøv igjen. Hver gang jeg ser eller hører om gamle mennesker som har levd et langt liv sammen og som fortsatt har det bra blir jeg inderlig rørt. Alt for mange gamle sitter alene på hvert sitt gamlehjem og angrer på at de ga opp for lett. Ikke bli en av dem. GJØR noe AKTIVT for å bevare det dyrebareste barn har i sin oppvekst, mor og far. Ikke utsett dem for den følelsesmessige belastningen det er å bli revet bort fra det trygge og kjente. Men gjør det SAMMEN med mannen din. Skap dere en fremtid sammen. Det går ann.

Lykke til!

Mie.

Eh...riktignok gjorde Jesus vann til vin, men man vokser ikke av solstråler fra i fjor. Skilsmisse er det eneste moralsk riktige her, både for barna og de voksne.

[momo]

Er du 1005% sikker på at du ønsker og gå, så går du. Men er du ikke sikker synes jeg du skal vurdere samlivsterapi og tid alene med mannen din for og se om forholdet kan reddes.

Jeg selv sitter i lignende situasjon, jeg tror jeg vil gå fra mannen min, men samtidig er han en fantastisk mann, utrolig bra far og min beste venn. Så vi går nå til samlivsterapi og prøver og få tid alene sammen, vi har og to små barn sammen.

Føler det er bedre at vi virkelig prøver for hva om jeg går og angrer meg, føler det er tryggere og gå hvis jeg virkelig har prøvd.

Og for meg går det virkelig opp og ned følelsesmessig, har dager jeg føler jeg bare vil gå og bra dager jeg ser håpet om og få det bra.

[Gjest Gjest]

Det er viktig å finne hva som var feil med mannen slik at dette kan anvendes som argumenter i en eventuell rettsak om barn og eiendom. Dersom dere har hatt sex som du ikke ønsket, bør du anmelde ham for overgrep.

Jeg tror og håper at du ikke er seriøs. Ved å anmelde falskt ødelegger du for oss andre som virkelig har blitt utsatt for vold eller voldtekt. Jeg blir lei og provosert når jeg leser slikt.

Når det gjelder samlivsbrudd så er jeg helt enig i at det er verdt å jobbe for å unngå det. Eneste gangene jeg mener det er rett å gå uten å jobbe for forholdet er hvis partneren er voldelig eller utro mer enn en gang.