Planlegger du fortsatt samliv med mannen etter at

[Gjest Gjest_Jon Are_*]

Hei!

Jeg har et spørsmål til dere kvinner; planlegger du fortsatt samliv med din mann etter at barna er flyttet ut?

Med hilsen fra Jon Are

[Gjest Bellatrix]

Selvsagt. Jeg ble jo sammen med han fordi han er han, ikke på grunn av barna hans.

[Gjest Gjest_Jon Are_*]

Jeg tenkte nå mest på de som har felles barn med mannen

Tror nok det er mange damer her som kunne tenkt seg å vært fri og singel etter at barna er ut av redet. Og jeg skjønner dem igrunnen godt

[Gjest Gjest]

Tror ikke det er flere kvinner enn menn som blitt værende i ekteskapet/forholdet kun for barnas skyld..

[Amalie_85]

Nå har jo vi nettopp fått barn sammen, men jeg kan ikke forestille meg at livet vårt sammen stopper opp når vår lille flytter ut. Da ser jeg for meg at en ny epoke begynner. Jeg valgte han for å være sammen med han resten av livet, barnet er bare en stor stor bonus

[Gjest Purple Haze]

For et utrolig meningsløst spørsmål. Når man velger å gå inn i et forhold til noen, og få barn sammen, er det jo med utgangspunkt i at man skal holde sammen livet ut.

At ting skjer underveis i et samliv, vet man jo. Hvordan man velger å takle de dårlige dagene, blir jo opp til hver enkelt.

I våre dager, tror jeg ikke det er så veldig mange som lider seg gjennom et dårlig samliv, og bare venter på at ungene skal bli voksne, så de kan gå fra hverandre.

[Gjest Piper]

De som venter med å flytte fra hverandre til den dagen barna flytter ut, tenker ikke mye på barna for å si det slik. Selv om de tror at det er det de gjør, så kan det faktisk skade barna mer at foreldrene velger å leve sammen til de flytter ut.

Det er også mange unge som får dårlig samvittighet, fordi foreldrene bare holdt sammen på grunn av dem.

Så ja, jeg planlegger et liv med min mann, selv etter at barna har flyttet hjemmefra. Det er ikke de som holder oss sammen, men kjærligheten vi har til hverandre.

[Gjest Madre Mia]

Jepp. Da skal vi gjøre ting vi ikke har fått gjort mens barna har bodd hjemme... ;-)

[Gjest Gjest]

Umulig å vite. Jeg opplever at følelsene er i endring og der det før var uaktuelt å tenke en fremtid uten han er det nå oftere i tankene mine. Men det kan være pga de slitsomme småbarnsårene. Det er naturlig at stress og tunge perioder virker inn på følelser. Vi får rett og slett se hvordan det går.

[Gjest Gjest]

Syns det var et relevant spørsmål fra Jon Are jeg! Det er mange som holder sammen på grunn av barn, og det er ikke nødvendigvis så ille. Å holde sammen på grunn av barn betyr ikke at man lider og har det jævlig i samlivet. Det kan også bety at man tror man hadde gått hvis det ikke hadde vært barn eller at man hadde gitt opp eller ikke anstrengt seg like mye i forholdet. Jeg tror også mange forhold kretser rundt aktivitetene til barna og barna i seg selv og at det kan bli lite igjen når barna blir borte.

Selv ser jeg for meg at vi vil få en ny vår når barnet flytter og jeg ser for meg at vi kommer til å få det bedre på mange måter. Hvis vi kommer oss helskinnet igjennom barneperioden med alle dens utfordringer...

[Gjest Gjest]

Ja.

[asterix]

Ja, selvfølgelig. Elsker han jo for hans egen del.

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg har et spørsmål til dere kvinner; planlegger du fortsatt samliv med din mann etter at barna er flyttet ut?

Med hilsen fra Jon Are

Har erfart mange kjedelige år med dårlig sex og et liv der mannen ikke er familieorientert og aktiv med barna i hverdagen, ikke lager han mat heller. Jeg tror vi flytter fra hverandre når barna er biltt store nok.

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg har et spørsmål til dere kvinner; planlegger du fortsatt samliv med din mann etter at barna er flyttet ut?

Med hilsen fra Jon Are

NEI!!!!

[Gjest]

Såklart har jeg planer om det. Eller, jeg har vel ingen planer om å få barne tenker jeg, så da blir det ingen etter, og om det skulle dukka opp barn så ser jeg ingen grunn til å flytte fra han etterpå.

[Suzy]

Det syns jeg var et veldig snodig spørsmål...

Om jeg er sammen med en mann, så er jeg det primært fordi jeg vil være sammen men ham og ikke på grunn av eventuelle barn. Jeg klarer å leve alene og jeg klarer å ha barn "alene" (altså med samarbeid med far og alminnelig samvær) - jeg MÅ ikke være sammen med en mann.

Når ungene flytter ut, så satser jeg helt klart på å fortsette å være sammen med kjæresten min og da regner jeg med at vi kommer til å få en ny og spennende tid sammen.

[Gjest Gjest_caskr_*]

Det syns jeg var et veldig snodig spørsmål...

Jon Are stiller mange snodige spørsmål! Men det er underholdende, det, litt originalitet på KG skader ikke

[Suzy]

Jon Are stiller mange snodige spørsmål! Men det er underholdende, det, litt originalitet på KG skader ikke

Underholdning er ok, men innimellom syns jeg de spørsmålene vitner om en sosial kunnskap som er på bunnnivå... (og da tenker jeg ikke spesifikt på dette spørsmålet)

[Gjest Gjest]

Jeg synes faktisk spørsmålet er veldig relevant. For å si det sånn. Hvis jeg og min ex mann ikke hadde hatt barn sammen ville vi nok ha flyttet fra hverandre lenge før vi gjorde det. Vi var sammen i 12 år, men ville kanskje bare ha vært sammen i 2 år hvis det ikke hadde vært for at vi hadde barn. Så de siste 10 årene led jeg meg i gjennom. Da var det nok. Etter hvert så jeg at han var en like dårlig far som ektemann. Da var det stopp. Men hvis han hadde vært en bedre far kan det hende at jeg hadde blitt lengre. Det handlet også om praktiske ting som å klare seg selv i hverdagen. I ettertid ser jeg jo at jeg burde ha forlatt han lenge før, men der og da kan det være vanskelig å se klart.