Hva betyr ordet "å elske" noen for dere?

[Gjest Gjest_Susi_*]

Hei,

Jeg er midt oppi ett mulig samlivsbrudd hvor samboer sier at hun ikke tror hun elsker meg mer som kjæreste, men mer som venn. Jeg sitter nå her og er ganske forvirret, og lurer på hva dere legger i ordet "å elske" sin samboer, kjæreste el. ektefelle?

Er det en sum av forskjellige kvaliteter i deres kjære, eller er det en følelse som man ikke kan beskrive?

En forelskelse f.eks. kan man jo kjenne på hele kroppen, iling, hjerteklapp osv. men hva når denne forelskelsen er over og man går over til å si at man elsker noen. Hvordan beskrive dette?

[Oppslukt av frykt]

Hei,

Jeg er midt oppi ett mulig samlivsbrudd hvor samboer sier at hun ikke tror hun elsker meg mer som kjæreste, men mer som venn. Jeg sitter nå her og er ganske forvirret, og lurer på hva dere legger i ordet "å elske" sin samboer, kjæreste el. ektefelle?

Er det en sum av forskjellige kvaliteter i deres kjære, eller er det en følelse som man ikke kan beskrive?

En forelskelse f.eks. kan man jo kjenne på hele kroppen, iling, hjerteklapp osv. men hva når denne forelskelsen er over og man går over til å si at man elsker noen. Hvordan beskrive dette?

huff.. jeg er vel en som har har sagt at jeg ikke elsker mer... skal prøve å svare ..selv om følelser er ullent , svevende og abstrakt...

Det begynte med at jeg ikke ønsket å svare umiddelbart når sambo sa han elkset meg.. jeg kjente ikke at jeg ønsket å si det tilbake.. det bare var ikke natulig.. Jeg tror jeg kan beskrive de gangene som jeg derimot ville svare som en varme, godhet.. en følelse av å vile glede partneren med svaret...Det kunne like gjerne vært et varmt langt blikk.. isteden for de ordene...

Man sier at når forelskelsen går over.. så slutter man gjerne helt eller det går over til kjærlighet.. Men i begge disse situasjonene så sier vi jo "at vi elsker hverandre" ... Tror da at det å elske noen er en dyp dyp følelse av tilhørighet, godhet.. "om jeg ikke får leve med denne personen resten av livet så dør jeg"-følelsen...

Øh.. vet ikke om dette ga noe svar.. men i bunn og grunn er det en følelse man ikke kan skape kunstig, eller er kontrollerbar.. For noen er det umulig å leve med en person uten akkurat disse følelsene.. for andre er vennskapet, tryggheten minst likeviktig....

Hva skjer med dine følelser for partneren når dine ikke er gjengjeldt? Elsker du partneren mer? Jeg lurer på det.

Lykke til;)

[Gjest Purple Haze]

Å elske noen er en følelse. En sum av alt det man liker og setter pris på ved partneren og ved forholdet.

For meg er det å elske, å ønske alt godt for den andre. Uselvisk, uegoistisk og uten å sette betingelser. Å ville være mest mulig sammen med den andre, på alle mulige måter. Å ha respekt, toleranse, godhet, nærhet, kommunikasjon, kos og sex. At begge kan gi og ta, på godt og vondt.

[Gjest Gjest_Susi_*]

Hei,

Takk for fine svar. Jeg fikk bekreftet det jeg selv tenker om å elske noen.

Jeg er ganske sikker på at min samboer for øyeblikket drømmer seg bort i følelser man har i starten av ett forhold. Jeg tror det er følelsen av å være forelsket som hun savner, og når denne dominerer så er det vanskelig for henne å forholdet seg til meg og vårt samliv. Å være forelsket er jo en vidunderlig følelse, og alle kan vel innimellom savne disse pirrende følelsene, men jeg mener allikavel at det å elske noen betyr mer enn denne kortvarige følelsen. Det betyr selvsagt ikke at vi har mye å jobbe med, men å avslutte ett langt samliv på bakgrunn av en lengsel etter forelskelse blir for tåpelig.

Å få høre at man ikke er elsket mer er utrolig vondt!. Det setter spor i sjelen, som jeg har vanskligheter med å se kan gro seg til. Det vil si at dersom samboeren og jeg finner tilbake til hverandre så tror jeg at vi for alltid vil være preget av denne perioden. Jeg er dessverre redd for at når man først har hørt disse vonde ordene så vil man alltid tenke "elsker hun meg nå, eller....?".

Det er godt å få bekreftet mine tanker rundt det å elske noen, og skulle ønske min samboer forsto og greide å tenke klart nok til å føle på dette. Hun sier jo at hun ikke kunne hatt det bedre, og at hun vanskelig kan se at hun noen gang vil få det så bra som hun har det nå...men det var dette med følelser da...

[Gjest Purple Haze]

Jeg vil si at det er forskjell på å være forelsket og å elske. Hvis samboeren din savner forelskelsen, er jo det ganske vanlig når man har vært sammen en stund.

Forelskelse går over, kjærlighet er det som kommer etter forelskelsen, og er noe dypere.

[Gjest Gjest]

Hei,

Takk for fine svar. Jeg fikk bekreftet det jeg selv tenker om å elske noen.

Jeg er ganske sikker på at min samboer for øyeblikket drømmer seg bort i følelser man har i starten av ett forhold. Jeg tror det er følelsen av å være forelsket som hun savner, og når denne dominerer så er det vanskelig for henne å forholdet seg til meg og vårt samliv. Å være forelsket er jo en vidunderlig følelse, og alle kan vel innimellom savne disse pirrende følelsene, men jeg mener allikavel at det å elske noen betyr mer enn denne kortvarige følelsen. Det betyr selvsagt ikke at vi har mye å jobbe med, men å avslutte ett langt samliv på bakgrunn av en lengsel etter forelskelse blir for tåpelig.

Å få høre at man ikke er elsket mer er utrolig vondt!. Det setter spor i sjelen, som jeg har vanskligheter med å se kan gro seg til. Det vil si at dersom samboeren og jeg finner tilbake til hverandre så tror jeg at vi for alltid vil være preget av denne perioden. Jeg er dessverre redd for at når man først har hørt disse vonde ordene så vil man alltid tenke "elsker hun meg nå, eller....?".

Det er godt å få bekreftet mine tanker rundt det å elske noen, og skulle ønske min samboer forsto og greide å tenke klart nok til å føle på dette. Hun sier jo at hun ikke kunne hatt det bedre, og at hun vanskelig kan se at hun noen gang vil få det så bra som hun har det nå...men det var dette med følelser da...

Min samboer var for noen år tilbake også usikker på om han elsket meg. Han fant til slutt ut at han gjorde det. Se etter følgende ting: koser, klemmer eller kysser hun deg noen ganger spontant? Når noe nyttt har hendt, er du den hun ønsker å fortelle det først til? Om svaret er ja på begge, så tror jeg det er gode sjanser for at hun likevel elsker deg. Et annet spørsmål du kan stille deg/henne: Hvis hun skulle velge å være uten deg 1mnd eller uten vennene 1mnd, hvem hadde hun valgt?

Men, mine erfaringer tilsier at når en jente er usikker på om hun elsker, så er det større sjanser for at hun ender opp med å ikke elske enn hvis en gutt er usikker.

[Humleblomst]

Jeg tror det er veldig mange som lever i et samliv, men som savner å ha det spennende forelskelsen i livet sitt. Problemet er bare at hvis man ikke ønsker å bytte partner annenhvert år eller oftere, kan man ikke leve med evig forelskelse. Og det virker på meg som om folk som gir opp kjærlighet for forelskelse alt for ofte blir skuffet.

Hun sier jo at hun ikke kunne hatt det bedre, og at hun vanskelig kan se at hun noen gang vil få det så bra som hun har det nå...men det var dette med følelser da...

Det ser ut som om kjæresten din ikke klarer helt å skille mellom å være forelsket og å elske. Det å elske er veldig individuelt, men det virker da som om det er noe her. For meg handler det å elske om en følelse av at at jeg ikke ønsker å ha livet mitt uten kjæresten min. Jeg kan ikke se for meg at det vil være noe bra. Men å elske er en veldig kompleks følelse, og det er jo andre elementer i det hele også. Jeg kan jo helt fint "puste" uten min kjære ved min side, men han dukker da opp i tankene mine innimellom når han ikke er der. Synes Purpel Haze sa det veldig fint:

For meg er det å elske, å ønske alt godt for den andre. Uselvisk, uegoistisk og uten å sette betingelser. Å ville være mest mulig sammen med den andre, på alle mulige måter. Å ha respekt, toleranse, godhet, nærhet, kommunikasjon, kos og sex. At begge kan gi og ta, på godt og vondt.

Men du kan jo ikke fortelle kjæresten din at hun egentlig elsker deg, hun bare vet det ikke. Det vil nok bare drive henne vekk fra deg. Men du kan jo kanskje fortelle henne hva du føler ligger i det å elske (gjerne i kontrast til forelskelsen), og på den måten innlede en samtale om temaet. Kanskje det vil hjelpe henne til å finne ut av ting, hun virker jo ganske forvirret.

Ellers er det også viktig å ta seg tid til å være kjærester og krydre samlivet, selv om man ikke er forelsket lengre. Når man er forelsket kommer mye romantikk av seg selv, mens når man har vært sammen en stund dør gjerne de sidene av forholdet litt bort hvis man ikke aktivt går inn for å holde liv i dem. Tenk på hva dere hadde i begynnelsen av forholdet. Kanskje det er noe der dere kan ta tak i for å få litt liv i følelsene og lidenskapen igjen?

Men uansett, vil hun bare ut av forholdet er det ingen makt i verden du kan bruke for å holde henne. Dessverre. Og jo mer du prøver, jo mer vil hun nok ut om det er det hun vil. Men hvis hun fremdeles bare er usikker og hun er villig til å prøve å få forholdet til å fungere bedre, har du ingenting å miste på å endre litt på de daglige rutinene, og prøve å få litt av forelskelsens spontanitet og lidenskap tilbake.

[Gjest Gjest_Susi_*]

Igjen takk for fine tilbakemeldinger!

Jeg finner stor trøst i deres meninger om dette temaet. Jeg har alltid lurt på om jeg har misforstått hva det å elske er. Nå finner jeg trøst i at flere har samme mening som meg om det å elske. Joda, vi har absolutt ting å jobbe med, men jeg mener tid og aktiv jobbing vil hjelpe oss til å finne tilbake på en ny og dypere måte. Nå håper jeg bare at hun kan gi oss denne tiden, og ikke ta en forhastet avgjørelse som man kan angre på i ettertid.

Jeg har fått igjen troen på at dette ennå kan endre seg Da jeg ikke kan tvinge henne til noe, får jeg prøve å endre på sider ved meg selv som jeg er komfortabel med. Jeg kan ikke endre meg for å bli den hun ønsker at jeg skal være, men jeg kan prøve å bli en "bedre meg" som jeg selv også er komfortabel med. Jobbe mot mål som vi begge synes har manglet i forholdet.

Men...det er vanskelig å holde fokus når man er fylt med hjertesorg, og sitter med mye angst for hva som kan skje. Jeg håper jeg greier å legge disse følelsene på hylle innimellom så jeg har kraft til å prøve å endre ting, og holde liv i kjærligheten så jeg ikke selv også mister den i prosessen.