Har alt ordnet seg?

[Gjest anonymja]

Hei!

For noen måneder siden hadde jeg og samboer problemer. Han flørtet med en annen jente, ble litt forelsket i henne og vurderte å forlate meg. Han ville ikke forlate meg for å bli sammen med henne, men fordi han var redd forholdet vårt ikke var så bra siden han ble interessert i en annen.

Han har nå sagt til meg at han er helt sikker på at han vil være sammen med meg, og det er jo bra! etter mange år kan man jo ha usikre perioder, det tilgir jeg ham for.

Det som er problemet er at noe har forandret seg, jeg har ikke fritt innsyn til mobilen hans mer, og egentlig krever jeg det ikke heller men det er så rart å plutselig slutte. Jeg blir jo selvfølgelig paranoid, spesielt fordi han enda har kontakt med den andre jenta.

Han for sin del oppfører seg som normalt, slik ting var før problemene. Under problemtiden var han ikke noe særlig romantisk og søt, og sa ikke at han elsket meg uten at jeg sa det først, nå derimot sier han det ofte, og har begynt å snakke om fremtiden, barn og slikt, og han gir meg massevis at kjærtegn og komlimenter. Likevel er jeg litt tilbakeholden, for enn om han fortsatt liker henne?

Jenta har slått seg helt vrang, og er helt nede av depresjoner og tunge perioder som hun skriver til samboeren min. Han synes synd i henne, men han har jo vært sammen med meg hele tiden, og man kan ikke bli SÅÅÅÅ forelsket etter bare flørting, kan en vel? Jeg vet han ikke har vært utro, for vi er sammen hver dag, hele tiden.

Hva mener dere? Burde jeg slå meg til ro? Er jeg bare paranoid?

Takker for svar:)

[Serenity88]

Jeg har ihvertfall erfaring med usikre perioder og en "gal" dame som ikke var over min kjære før laaaangt ut i forholdet vårt... Det tærte på!

Viktigste er at du snakker om hvor usikker du er på ham. Si ifra at du fikk et skikkelig knekk når han fortalte om denne jenta og hans følelser. Han forstår nok at ting tar tid. Det som er utrolig positivt er jo at han tok kontakt med deg når han mente det var problemer. Han stoppet før det gikk for langt og var helt ærlig med deg. Dere er jo fortsatt sammen, så kanskje du skal gjøre som ham? Være ærlig, fortelle om dine tanker og følelser, og la ham få vite hva som skjer.

Man kan være paranoid, usikker, sjalu, dum, teit, alle disse tingene! De har jo ikke bare kommet av seg selv, de forsvinner heller ikke av seg selv. Du føler det du føler og skal få lov til det, men da må du også jobbe med det sammen med kjæresten din. Hvis du går rundt og tenker de allers verste ting så er det urettferdig ovenfor din partner som ikke får si sin mening!

Ting tar også tid, men det har dere masse av! Prøv å nyte forholdet litt også, la fortid være fortid

[Gjest anonymja]

Tuusen takk for et fint og oppmuntrende svar:)! (ja, og raskt!)

Ja, jeg vil gjerne snakke om det, nesten hele tiden. Jeg har tatt det opp noen ganger, men er ikke i nærheten av å snakke "nok" om det for min del, men jeg vil ikke at det skal oppleves som mas, og slikt. Han har en del andre ting å tenke på i tillegg, og jeg vil at han skal glede seg over å være sammen med meg.. Litt dumt egentlig, men.

I tillegg er det så dumt at de enda har kontakt, hun skriver til ham, og da svarer han. De to var venner før de begynte å flørte, og han akter å la henne bestemme om de skal ha kontakt eller ikke, siden hun ahr følelser for han som aldri kommer til å bli besvart. Likevel så liker jeg det ikke, og håper hun slutter å skrive til han snart.. Det har blitt mindre og mindre og jeg håper trenden slutter! Huff..

[LekeHusmor]

Men det er ikke akkurat enkelt å la fortiden ligge alltid.. selvfølgelig har jo det at han faktisk vurderte å gå fra deg, at han vurderte å fortsette livet sitt uten deg, satt spor hos deg. det er jo ikke akkurat en kjærlighetserklæring. det er flott at han vil gå videre, og legge det bak seg, men jeg finner det helt naturlig at du føler at ting har forandret seg. har vært i nesten samme situasjon selv, bare pga andre ting da, og jeg føler virkelig at en liten bit av følelsene mine/hjertet mitt ble borte med det.

men jeg er jo fortsatt i forholdet, prøver fortsatt. noen dager kommer fortiden sterkere tilbake enn andre, og iblant er jeg redd den skal knekke oss. andre dager er den gjemt og glemt og det er de nye verdiene i forholdet vårt som gjelder.

Endret 21. juni 2008 av LekeHusmor

[Gjest Gjest]

Har også vært i en lignende situasjon som deg, men uten deprimert, masete jente.

jeg satt også med følelsen av at jeg ville snakke om det hele tiden og fikk aldri snakket helt ferdig. Han sa unskyld for det som hadde skjedd, og at det var meg han ville ha, men det var liksom det. jeg haddde mange "hvorfor?"-spørsmål, og han svarte stort sett "vet ikke" på alle. I tillegg så savnet jeg at han la seg helt flat, litt sånn som på film. Jeg ville ha en lengre tale, ikke "bare" "unskyld, det er deg jeg vil ha". Det var vel kanskje litt mye å vente fra en vanlig guttt/mann, men jeg tror det hadde gjort godt om jeg hadde fått det.

En annen ting som plaget meg en god del var hva hun tenkte om meg/oss. Hadde hun inntrykket av at han var fornøyd med å velge meg? han hadde fortalt henne at han var usikker på forholdet vårt, ble det inntrykket rettet skikkelig opp i? Jeg sa fra til han ting jeg ville skulle bli sagt, men alt på listen min ble ikke fortalt. De har ingen kontakt i dag, men det er nesten som jeg håper på at hun tar kontakt en dag, slik at han/vi får sagt alt som skulle blitt sagt.

Kanskje kan det hjelpe deg om du sier til samboeren din at du ønsker at han sier fra når han får en melding av henne, og du vil være med å komponere svar tilbake fordi du har et stort behov for å forsikre deg om at hun vet at han er fornøyd med at han valgte å bli. Så kan du i samme slengen si at du trenger at han med jevne mellomrom forteller deg også hvor fornøyd han er med valget sitt.