millemei Skrevet 20. juni 2008 #1 Skrevet 20. juni 2008 har to gutter på 7 og 10 år som driver meg til vanvidd, og jeg begynner egentlig bare å føle meg mer og mer mislykket som mor. jeg føler jeg bare går og gnåler hele tiden, men kommer ikke gjennom, og de sier de får med seg og forstår hva jeg sier, men en liten stund etter så er jo bare alt glemt. Noen som har noen råd?
Gjest Purple Haze Skrevet 20. juni 2008 #2 Skrevet 20. juni 2008 At søsken krangler er ganske vanlig. Dine er jo også i den verste kranglealderen, akkurat sånn var mine i den alderen også. Det roet seg veldig da de ble litt større. Eldstemann gadd rett og slett ikke, han søkte mer ut med venner. Da måtte minstemann leke mer med jevnaldrende i gata han også, så da slapp de unna hverandre litt. Etter hvert ble de perlevenner, og kranglet så og si aldri.
Gjest vimselot Skrevet 20. juni 2008 #3 Skrevet 20. juni 2008 har to gutter på 7 og 10 år som driver meg til vanvidd, og jeg begynner egentlig bare å føle meg mer og mer mislykket som mor. jeg føler jeg bare går og gnåler hele tiden, men kommer ikke gjennom, og de sier de får med seg og forstår hva jeg sier, men en liten stund etter så er jo bare alt glemt. Noen som har noen råd? Jeg er egentlig ikke særlig streng, men tror jeg ville bedt de gå på hvert sitt rom, med begrunnelse: Dette klarer og gidder jeg fan ikke høre på. Og jeg ville fortalt det PRONTO, uten som du sier, å gnåle. Du er jo lei av gnål? Si at du er lei, og at de får gå på hvert sitt rom da, hvis de skal fortsette slikt Forøvrig er det jo vanlig at søsken krangler, men som forelre og de er 7 og 10 år, og ikke to og tre...da ville jeg sagt hvor skapet står, men jeg forstår jo at de kanskje ikke krangler mer den dagen mer, men neste igjen osv. Men ikke sett de opp mot hverandre. Ikke engang aldersmessig.
Kaffeavtalen Skrevet 21. juni 2008 #4 Skrevet 21. juni 2008 Mine er der ennå, og de er 12 og 13. Jeg gleder meg til høsten og 2 forskjellige skoler, så kanskje de kan få hver sine venner.
Heidipia Skrevet 21. juni 2008 #5 Skrevet 21. juni 2008 Mine er der ennå, og de er 12 og 13. Jeg gleder meg til høsten og 2 forskjellige skoler, så kanskje de kan få hver sine venner. Det var ike særlig oppløftende...... mine er 4 og 6, jeg hadde håpet det skulle gi seg om et par år.
Gjest AnneBerit Skrevet 23. juni 2008 #6 Skrevet 23. juni 2008 Ikke for å være en gledesdreper, men jeg og lille søstera mi er slik enda.. og vi er noen år eldre enn det dere nevner hær. .det er to år mellom oss og vi kommer med stor sansynlihet til å være sånn resten av livet.. krangler konstant! heldigvis så bor jeg ikke så mye hjemme lenger så da slipper mamma og pappa å høre på gnåket vårt..
LukaFrost Skrevet 23. juni 2008 #7 Skrevet 23. juni 2008 Vi krangla mye i skolealderen. Spesielt i ferier da vi fikk overdose av hverandre. Dessuten er det stor aldersforskjell på oss. Tror ikke det gjorde saken bedre. Til dags dato krangler vi om vi får for mye av hverandre og kunne fx aldri ha delt hybel/leilighet sammen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå