Gå til innhold

Alenemor=turn off


Honey Bee

Anbefalte innlegg

Dette er et dårlig forsøk på ro seg vekk....du dømmer ingen men aleneforeldre med flere fedre/mødre er noen du ser ned på.De fleste oppegående aleneforeldre blir ikke lei seg av sånne som deg,vi syns synd på dere.

Akkurat hvor er det jeg ror?

Står for alt jeg har sagt jeg, men vil gjerne ikke tillegges ting jeg ikke har sagt. Blir man lei seg for noe en ukjent person på nettet sier, så burde man kanskje heller gå ut i solen.

Jeg syns mest synd på barna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Akkurat hvor er det jeg ror?

Står for alt jeg har sagt jeg, men vil gjerne ikke tillegges ting jeg ikke har sagt. Blir man lei seg for noe en ukjent person på nettet sier, så burde man kanskje heller gå ut i solen.

Jeg syns mest synd på barna.

Så det er synd på barn som er halvsøsken??Det er ingen som tillegger deg noe,du sier alt så flott selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Jeg vet ikke helt, har ikke barn selv og har heller ikke vært i forhold hvor den andre har barn fra tidligere, men ville ikke sett på det som noen krise å bli steforelder. I en alder av over 30 måtte jeg (dersom jeg ble singel) vel uansett tatt med formerte menn i betraktningen om ikke markedet skulle blitt veldig lite :)

Men jeg skal innrømme at jeg ville tatt et skritt tilbake om vedkommende hadde mange barn, fire er jo forholdsvis mange. Kanskje det har endel å si om man håper å få barn sammen med den nye partneren? Om jeg ikke hadde barn fra før, og ønsket meg det, ville jeg kanskje tenkt at en som har fire egne barn fra tidligere ikke hadde behov for flere. Om jeg derimot enten hadde egne barn, og ikke hadde behov for flere, ville jeg muligens ikke tenkt på det som negativt. Samtidig griper jo fire barn inn i hverdagen, både økonomisk og tidsmessig - det ville også vært en vurderingssak. Jeg føler uansett at når man møter noen med barn, så får en "hele pakka", dvs at det er en fordel å trives med stebarna og sånt også, selv om en ikke nødvendigvis trenger å forholde seg til det økonomiske. Så jeg tror nok at mange vurderer det ekstra nøye og trekker seg lettere tilbake om det er barn i bildet, særlig en hel storfamilie... Jeg ville i hvert fall gjort det selv - men som nevnt, det hadde kommet mye an på min egen situasjon der og da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du har 2 fedre til barnene dine bryr meg ikke. Du kunne gjerne ha hatt forskjellig far til hvert barn uten at jeg hadde reagert noe særlig.

Men det at du har en-to-tre-FIRE barn, det hadde jeg ikke klart.

Dermed at du er alenemor er ikke turn-off, men at du har 4 barn, blir litt for mange for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du har 2 fedre til barnene dine bryr meg ikke. Du kunne gjerne ha hatt forskjellig far til hvert barn uten at jeg hadde reagert noe særlig.

Men det at du har en-to-tre-FIRE barn, det hadde jeg ikke klart.

Dermed at du er alenemor er ikke turn-off, men at du har 4 barn, blir litt for mange for meg.

Det er en ærlig sak det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 barn er mye, og med 2 fedre involvert så skjønner jeg at mange syns det blir over the top.

Det er mye å involvere seg i på èn gang, og "full pakke (og litt til)" er det ikke alle som ønsker seg, det må man bare respektere !

Det finnes helt sikkert menn som syns 4 barn er helt greit, til å leve med eller også hyggelig, samtidig som det finnes menn som syns 1 eller to barn er greit, men at 4 blir for mange.

Generelt så tror jeg nok de fleste vil synes at 4 barn med 2 fedre blir både for mange barn, og for mange involverte ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så det er synd på barn som er halvsøsken??Det er ingen som tillegger deg noe,du sier alt så flott selv.

Neida, jeg ser jo det...

Ikke start en slik tråd om du ikke tåler motgang.

Jeg syns synd på barn som ikke kan feire jul og reise på ferier med både mor og far, og tidvis kommer til å dårlig samvittighet overfor en av partene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, jeg ser jo det...

Ikke start en slik tråd om du ikke tåler motgang.

Jeg syns synd på barn som ikke kan feire jul og reise på ferier med både mor og far, og tidvis kommer til å dårlig samvittighet overfor en av partene.

Det er trist for alle skilsmissebarn uansett hvor mange fedre det er i bildet.Men noen ganger er det faktisk bedre for barn at foreldrene går i fra hverandre.Det er ikke sunt for barn å vokse opp i et kjærlighetsløst hjem.

Denne tråden startet jeg for å høre hva folk syns om så mange barn/fedre osv.Det er en ærlig sak å ikke ønske det.Men det som er trist er at folk og det inkludert deg,rakker ned på aleneforeldre som har barn med fler enn en.Det må du tåle å høre.

Endret av Honey Bee
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid sett det som uaktuelt å bli sammen med en mann som har barn fra før. Hadde han hatt barn med to kvunner hadde jeg i alle fall ikke snudd meg to gange retter en mannen. For meg er dette faktisk veldig viktig. Jeg er ikke interessert i å forholde meg til kjærestens x(er) når jeg planlegger livet mitt. Jeg tenker også på framtidige arveoppgjør. Verden blir potensielt mye enklere med en mann uten barn fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_mamma1_*

SKjønner ikke hvilke problemer du ser for deg med et arveoppgjør? Dine barn som du har med mannen din får like mye av pappaen sin som de barna han har med andre. De barna får også arve moren sin, og dine barn arver deg, evt så kan alle barna arve deg også, dersom du vil.

Jeg har et halvsøske og et helsøsken, foreldrene mine vet ikke helt hvordan de skal gjøre det, men vi barna kommer til å dele alt på tre, selv om halvsøskenet også kommer til å arve sin egen far. Dette har vi sagt til foreldrene våre, og da trenger de ikke bekymre seg mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Man arver sin forelder, det er da ikke mer komplisert enn det. Slik at man arver en far og en mor (hvis man har begge) uansett hvordan man lever i det daglige. Jeg levde med et stesøsken. Han arver sin far og sin mor, jeg arver min far (vår felels) og min mor. Jeg er min mors eneste, og er hennes eneste arving. Stebror er sin mors eneste, og arver også henne alene. Pappa har to barn, og dermed er vi to som arver ham... enkelt. Slik blir det uansett hvor mange hele og halve søsken man er... det er enkel juss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Marianne_*
Neida, jeg ser jo det...

Ikke start en slik tråd om du ikke tåler motgang.

Jeg syns synd på barn som ikke kan feire jul og reise på ferier med både mor og far, og tidvis kommer til å dårlig samvittighet overfor en av partene.

Tror du ikke foreldre til disse barna har vondt av dette også?

Tror du ikke det skjærer meg i hjertet at barna har to hjem?

Jeg feirer jul og alle høytider/familiedager med min eks for barnas skyld, men vi drar ikke på ferie sammen. Noen foreldre har et så betent forhold at de føler en slik kontakt er for vanskelig, selv for barnas skyld på julaften.

Du virker veldig ung, uerfaren og lite reflektert.

Og jeg synes dessuten du er ganske ufin mot trådstarter. "Ikke start en slik tråd om du ikke tåler motgang" sier du. Men hun må da vel få lov til å hevde sitt syn på saken akkurat som du gjør??!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest alenemor til en!

Jeg synes ts har vært modig jeg! Hun har våget å satse på 2 menn i livet men brente seg og ble sittende igjen alene. Alle de som har slengt med leppa her inne er antagelig unge mennesker som ikke har forstått at livet ikke alltid ender som man ønsker.

Til TS: selv om det vil ta lenger tid for deg å finne en kjæreste nå så må du huske på at når du først møter en mann så vil det være en som er raus og god og virkelig VIL være sammen med deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest_mamma1_*

Jeg har også feiret jul sammen med ene barnets far, frem til for et par år siden. Nå er jeg samboer og feirer jul med ham, så får barnet bestemme hvor det selv vil være. Ikke noe problem. Faren til mitt andre barn har veldig lite kontakt med faren sin, så der har vi ikke noen ordning med samvær. Han kommer å besøker henne noen ganger i året. Da bor han på hotell e.l. i nærheten, og barnet får bestemme om det vil sove hos han eller hjemme.

Jeg ser ærlig talt ikke noe problem med dette, i og med at barna ikke har noe problem med det. Den yngste har slitt litt pga faren, men det er utenfor min rekkevidde, og kun hans ansvar. (Avhengighetsproblematikk)

Jeg syns ikke mer synd på halvsøsken enn andre søsken, og for å være helt ærlig så har dette blitt så vanlig at barna selv ser ikke noe sært i å ha to "hjem" å forholde seg til.

Jeg tror at problemer kan oppstå dersom de voksne ikke klarer å være voksne, og får problemer med å forholde seg til hverandre.

Nei, det må gå an å starte en tråd uten å få huden full. Syns ikke man skal si at TS har vært dum, som er trenden her noen ganger, da livet inneholder mange uforutsette hendelser. Jeg er også tilhenger at man skal ikke leve et ulykkelig samliv pga barna. Barna er ikke lykkelige når foreldrene ikke har det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_mamma1_*
Jeg synes ts har vært modig jeg! Hun har våget å satse på 2 menn i livet men brente seg og ble sittende igjen alene. Alle de som har slengt med leppa her inne er antagelig unge mennesker som ikke har forstått at livet ikke alltid ender som man ønsker.

Til TS: selv om det vil ta lenger tid for deg å finne en kjæreste nå så må du huske på at når du først møter en mann så vil det være en som er raus og god og virkelig VIL være sammen med deg :)

Signerer denne jeg, utrolig fint sagt. Jeg har to barn med forskjellige fedre, og fant mannen i mitt liv. Noen ganger så lurer livet deg til å tro at du har funnet lykken.. Da blir ofte konsekvensen at man blir sittende igjen som alenemamma. Å finne en kjæreste tror jeg ikke er noe problem, selv om man har mange barn. En mann som blir glad i deg, vil også bli glad i barna. Går det ikek så bra, så blir da barna voksne en gang, for tro meg; å være steforelser har sine utfordringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SKjønner ikke hvilke problemer du ser for deg med et arveoppgjør?

Jeg ser bare for meg at det potensielt kan bli mer krangling når det er flere som er involvert i et arveoppgjør. Det finnes da mange eksempler på det rundtomkring. Ektefeller og samboere legger seg borti.

Mulig jussen er enkel i teorien, men i praksis er den ikke alltid det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bitre arveoppgjør er strengt tatt ikke forbeholdt familier med særkulls og egne barn.Jeg har sett mange grusomme oppgjør mellom "fullblods" familier.

Jeg har et bedre forhold til min stefar enn til min biologiske far.Jeg har 2 hele søsken,to halve og 3 stesøsken.Vi får det til å fungere,nå har vi ikke alle bodd under samme tak samtidig da.Jeg er veldig glad i alle sammen og ville ikke byttet det ut med en A4 familie :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva min hund har saken å gjøre det forstår jeg ikke, og jeg syns heller ikke Mette-Marit er et eksempel for etterfølgelse for noen av oss.

Mette-Marit er ikke parallell til HoneyBee før hun har gjort det slutt med Krompen og er på jakt etter et nytt mannfolk igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du ikke foreldre til disse barna har vondt av dette også?

Tror du ikke det skjærer meg i hjertet at barna har to hjem?

Jeg feirer jul og alle høytider/familiedager med min eks for barnas skyld, men vi drar ikke på ferie sammen. Noen foreldre har et så betent forhold at de føler en slik kontakt er for vanskelig, selv for barnas skyld på julaften.

Du virker veldig ung, uerfaren og lite reflektert.

Og jeg synes dessuten du er ganske ufin mot trådstarter. "Ikke start en slik tråd om du ikke tåler motgang" sier du. Men hun må da vel få lov til å hevde sitt syn på saken akkurat som du gjør??!!

Jeg er sikkert både yngre og mer uerfaren enn dere, men jeg har flere venner som sitter med konstant dårlig samvittighet hver sommer, 17. mai, påske og jul - og som syns det er en befrielse når de nyttårsaften kan være med venner og slipper drakampen mellom foreldrene.

Det er uansett OT, men sånn blir det vel ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sikkert både yngre og mer uerfaren enn dere, men jeg har flere venner som sitter med konstant dårlig samvittighet hver sommer, 17. mai, påske og jul - og som syns det er en befrielse når de nyttårsaften kan være med venner og slipper drakampen mellom foreldrene.

Det er uansett OT, men sånn blir det vel ofte.

Det er forferdelig trist at noen påfører barna sine dårlig samvittighet.Det er det som skjer med de barna,ikke fordi foreldrene er skilt nødvendigvis.En kompis av meg har dårlig samvittighet for mora si hele tiden...foreldrene er fortsatt gift.

Nå er det en gang slik at veldig mange meg selv inkludert,som unner barna våre å feire både jul og nyttår med den andre foreldren.Det ville aldri ramle meg inn å gi ungene dårlig samvittighet for det...de får det noen få ganger uansett,men da sier jeg at det skal de ikke ha.De vet at jeg klarer meg helt fint uten dem en julaften:) Det tror de på,de ser jo at jeg har andre og er glad.Ikke ta noen av dine venner å bruk de som en føring på hvordan de fleste har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...