Alenemor=turn off

[Gjest Gjest]

Jeg bare sier, dere som sitter her og har barn eller kommer til å få det og stikker fra faren, ikke forvent at dere er søkende nr 1 på markedet.

Jeg kjenner mange som vil ha egne barn med en dame, og ikke ha med 2-3andre menn i forholdet (for det blir jo det) og dele tiden med.

Dette blir feil tankegang. Du kan ikke snakke for alle.

[Gjest Gjest]

Noen her uttrykte at de som ikke har barn med flere ulike fedre må ha hatt en god prosjon flaks.

... jeg lurer litt på når ansvar for eget liv ble umoderne?

Jeg er alenemor (ett barn). For meg betyr det at jeg sitter mye alene hjemme om kveldene (og dermed lite sex, for dere som lider av vrangforestillinger på det området). For meg betyr det at jeg vil tenke meg om en million ganger før jeg fikk barn med en mann igjen, fordi tanken på å kanskje bli alenemor med to barnekull byr meg i mot.

Samfunnet er i totalt forfall på grunn av endrede familiestrukturer, det blir ingenting igjen av faste holdepunkter, se for deg verden om 50 år fra nå...

Hvorfor?

Fordi folk lider av vrangforestilling om at nå for tiden er alt lov og ingen lider nød hvis vi bare gjør som vi vil hele tiden, og at alt er lov betyr at man ikke trenger å tenke konsekvens av handlinger, og det igjen betyr at folk ikke trenger å utvikle evne til følelsesmestring. Forelsket? Ja, da kan vi få barn, det går sikkert fint! Forelsket på nytt? Ikke noe problem, vi får flere barn, er så gode støtteordninger i landet og det gjør ikke ne om vi må jobbe oss i hjel og ha lite overskudd.

Dere som uten å synes det er noe å bruke vurderingstid på og får flere barn og ender opp alene med 3-4, hvordan foregikk denne beslutningsprosessen?

Jeg bare lurer, fordi jeg som sagt sitter bare med ett barn og tar ikke lett på å etablere meg på nytt. Møtt flere menn som ikke tenker to ganger på det at jeg er aleneforsørger, men jeg nøler selv.

Er det å bringe et levende vesen som krever mye inn i verden, en enkel tanke? Tenker dere på hvordan barna oppfatter verden og hvordan barnet lærer å leve med andre? Eller er det bare en tanke om at "ooops, jeg ble gravid, da må jeg få det/vil jeg få det"? Brukte dere prevensjon og var "uheldig" alle gangene eller var de planlagt?

[Gjest Gjest]

Noen her uttrykte at de som ikke har barn med flere ulike fedre må ha hatt en god prosjon flaks.

... jeg lurer litt på når ansvar for eget liv ble umoderne?

Jeg er alenemor (ett barn). For meg betyr det at jeg sitter mye alene hjemme om kveldene (og dermed lite sex, for dere som lider av vrangforestillinger på det området). For meg betyr det at jeg vil tenke meg om en million ganger før jeg fikk barn med en mann igjen, fordi tanken på å kanskje bli alenemor med to barnekull byr meg i mot.

Samfunnet er i totalt forfall på grunn av endrede familiestrukturer, det blir ingenting igjen av faste holdepunkter, se for deg verden om 50 år fra nå...

Hvorfor?

Fordi folk lider av vrangforestilling om at nå for tiden er alt lov og ingen lider nød hvis vi bare gjør som vi vil hele tiden, og at alt er lov betyr at man ikke trenger å tenke konsekvens av handlinger, og det igjen betyr at folk ikke trenger å utvikle evne til følelsesmestring. Forelsket? Ja, da kan vi få barn, det går sikkert fint! Forelsket på nytt? Ikke noe problem, vi får flere barn, er så gode støtteordninger i landet og det gjør ikke ne om vi må jobbe oss i hjel og ha lite overskudd.

Dere som uten å synes det er noe å bruke vurderingstid på og får flere barn og ender opp alene med 3-4, hvordan foregikk denne beslutningsprosessen?

Jeg bare lurer, fordi jeg som sagt sitter bare med ett barn og tar ikke lett på å etablere meg på nytt. Møtt flere menn som ikke tenker to ganger på det at jeg er aleneforsørger, men jeg nøler selv.

Er det å bringe et levende vesen som krever mye inn i verden, en enkel tanke? Tenker dere på hvordan barna oppfatter verden og hvordan barnet lærer å leve med andre? Eller er det bare en tanke om at "ooops, jeg ble gravid, da må jeg få det/vil jeg få det"? Brukte dere prevensjon og var "uheldig" alle gangene eller var de planlagt?

Hei:)

enslig forsørger med ett barn her og er helt enig med din tankegang.

Tar ansvar for mitt eget liv og lykke, setter barnet foran alt og skal ikke ha fler barn.

Er mye alene om kveldene og involverer meg aldri med menn, kanskje det vil forandre seg i fremtiden, men nå har jeg nok med å følge barnet opp og full jobb.

Mange dårlige holdninger og myter om enslige forsørgere, det at vi har "mye sex med forskjellige menn" forstår jeg ikke.

[she devil]

Jeg bare sier, dere som sitter her og har barn eller kommer til å få det og stikker fra faren, ikke forvent at dere er søkende nr 1 på markedet.

Jeg kjenner mange som vil ha egne barn med en dame, og ikke ha med 2-3andre menn i forholdet (for det blir jo det) og dele tiden med.

men da er det godt vi har frihet til å velge

som sagt ville ikke jeg personligt valgt en mann uten egne barn,men jeg har på ingen måte behov for å rakke ned på menn uten barn av den grunn.

[Gjest Fix]

Jeg er 32 år og har 4 barn med 2 fedre.Begge fedrene har samvær med barna sine.Har vært alene en stund og savner en å "hygge" meg med.Ikke ute etter noe alvorlig sånn med det første.

Problemet mitt er ikke at jeg ikke har draget,men når jeg forteller om barna mine er det akkurat som om angsten hiver seg over dem og de har veldig hastverk om å komme seg vekk.

Ser liksom for meg at jeg er alene i 15 år til før jeg får meg noe mannfolk med litt mellom øra

Er det virkelig så turn off med enslige mødre,eller er det antall barn?

Det er ikke nødvendigvis turn-off, og med tanke på at du ikke ønsker noe seriøst, er det ikke turn-off.

Men personlig, selv om det ikke hadde vært seriøst i starten, ville jeg ha tenkt tanken, hva om det skulle bli oss. Vil hun ha et barn til, orker jeg 4 unger og en til? Er det mitt liv? eller blir jeg bare en ekstra forstyrrelse? MEnn som vil ha noe seriøst, skygger nok unna og det er ganske logisk.

Jeg synes det er litt dumt, men mine erfaringer sier at om jeg ønsker en dame som er bra for meg, er det nok ikke det lureste å gå etter en som har "brukt" opp 2 fedre allerede. Det er ikke sikkert det er slik, men jeg ville ikke tatt sjansen. Min kjærlighet er for viktig til å ta sånne risikoer. Jeg øsnker stabilitet og trygghet, og 4 unger ville blitt for mye kaos for meg personlig. Nå er jeg ærlig så vil gjerne slippe tyn fordi jeg sier det sånn det er. Men dog, jeg har engang opplevd å bli forelsket i en alenemor til 2 med dårlig økonomi, men heldigvis ville hun ikke ha meg :-) Gud å lykkelig jeg er for det nå, når jeg ser hvordan ting ble....

[Gjest Gjest]

Det er ikke nødvendigvis turn-off, og med tanke på at du ikke ønsker noe seriøst, er det ikke turn-off.

Men personlig, selv om det ikke hadde vært seriøst i starten, ville jeg ha tenkt tanken, hva om det skulle bli oss. Vil hun ha et barn til, orker jeg 4 unger og en til? Er det mitt liv? eller blir jeg bare en ekstra forstyrrelse? MEnn som vil ha noe seriøst, skygger nok unna og det er ganske logisk.

Jeg synes det er litt dumt, men mine erfaringer sier at om jeg ønsker en dame som er bra for meg, er det nok ikke det lureste å gå etter en som har "brukt" opp 2 fedre allerede. Det er ikke sikkert det er slik, men jeg ville ikke tatt sjansen. Min kjærlighet er for viktig til å ta sånne risikoer. Jeg øsnker stabilitet og trygghet, og 4 unger ville blitt for mye kaos for meg personlig. Nå er jeg ærlig så vil gjerne slippe tyn fordi jeg sier det sånn det er. Men dog, jeg har engang opplevd å bli forelsket i en alenemor til 2 med dårlig økonomi, men heldigvis ville hun ikke ha meg :-) Gud å lykkelig jeg er for det nå, når jeg ser hvordan ting ble....

teit

og hvorfor skal vi alltid ha dårlig økonomi? jeg har en lederstilling og langt fra dårlig økonomi, en venninne av meg, alene hun og, er millioner pluss

lei av dårlige holdninger og null peiling

[Jojo]

Det finnes alltids noen menn som ikke nødvendigvis er klar for noe seriøst akkurat nå (hallo, det er jo sommer).. men en liten sommerflørt er jo fint. Bor du i oslo? (Hilsen mann33)

Visste ikke at KG kan virke "sjekkearena".

Men ja, det er nok av menn som ikke ønsker seriøst eller fast forholfår deg garantert en. Du er jo bare 32, ikke mist håpet. 15 år? Du får en i løpet av 15 uker hvis jeg prøver å være realistisk, ts.

[Matrix]

Alenemor skremte ikke meg da jeg traff min kjære for 8 år siden.

Hun hadde to små jenter med to forskjellige fedre.

Hadde jeg fått angstanfall av dette hadde jeg ikke sittet her med verdens herligste familie. De små jentene er nå snart voksne og jeg elsker de overallt på jord. De er jentene mine også nå. Selv om jeg er stefar.

Hadde ikke barn fra før.

Nå har jeg allt. :love:

[Honey Bee]

Visste ikke at KG kan virke "sjekkearena".

Men ja, det er nok av menn som ikke ønsker seriøst eller fast forholfår deg garantert en. Du er jo bare 32, ikke mist håpet. 15 år? Du får en i løpet av 15 uker hvis jeg prøver å være realistisk, ts.

Jeg traff faktisk en kar rett etter at jeg skrev innlegget .Han er litt eldre enn meg,men vi har virkelig funnet tonen.Han sa at småbarn var litt skremmende men han liker meg,og det er viktigst.At dette blir seriøst etterhvert er ihvertfall veldig sannsynlig :rødme:

[Jojo]

Hei

Er mann på 35. Ingen barn.

For meg hadde det å innlede forhold til dame i min alder med 4 barn og 2 fedre

I utgangspunktet ikke vært aktuelt. Det har ikke noe med antall barn å gjøre

men at det er 2 fedre.

Alenemor med 1-2 barn som har en far er ikke noe problem.

Mener du å innlede forhold eller å være elskere?

Jeg er selv alenemor (26) med 2 barn (5 og 4). Har vært alene lenge og datet endel, men har ikke vært så mye ute etter et "ordentlig" forhold. Da jeg er altfor opptatt med studier og ungene. Har møtt både alenefedre (med ett barn) og karer som ikke hadde barn. Og det har aldri vært noe problem. Men mitt siste forhold var det slik at fyren ønsket seg barn dersom det ble seriøst mellom oss, men ikke jeg, ikke nå i hvert fall.

Så jeg lurer på hvis jeg etter hvert (når ungene blir eldre) ønsker meg seriøst forhold med en mann uten barn så det kunne vært greit, altså etter din mening?

[Jojo]

Jeg traff faktisk en kar rett etter at jeg skrev innlegget .Han er litt eldre enn meg,men vi har virkelig funnet tonen.Han sa at småbarn var litt skremmende men han liker meg,og det er viktigst.At dette blir seriøst etterhvert er ihvertfall veldig sannsynlig :rødme:

Ble faktisk veldig glad da jeg leste dette, for dine vegne! Der ser du! Det viktigste er å stole på seg og den man er og slappe helt av, så dukker det fine opp. Har lest mye i denne tråden etter at jeg svarte og det er mye søppelsvar. Noen gode og. Men ikke bry deg om hvordan folk tenker. Alle er forskjellige og har forskjellige tankegang.

Gratulerer! hvis det passer å si det da!

[Gjest Bolledeig]

Tråden er ryddet iht Kvinneguidens regler

Bolledeig (mod)

[Marc Spector]

(PS: Har ikke lest alle innleggene.)

Jeg må nok innrømme at fire barn med to fedre kan virke litt avskrekkende, men hadde følelsene vært der så tror jeg ikke det hadde stoppet meg. Hadde blitt litt av en famile når jeg har med mine to da.. Seks unger vil nok prege hverdagen vil jeg tro .

Generelt sett (jeg er separert og 50% deltidspappa) må jeg si at jeg ønsker meg en kjæreste med barn fra tidligere forhold (helst ett kanskje ). Dette fordi jeg etter å ha sett hvordan jeg og mine barns mor har rotet til livet til barna våre, ikke ønsker barn med en ny partner. Jeg frykter mer enn noe annet å komme i samme situasjon igjen, og med de konsekvensene det vil ha for barna. Samtidig innser jeg at det nepppe vil være mulig å finne en jente som ikke ønsker seg egne barn, derfor ser jeg det fordelaktig med en kvinne som har barn fra før og kan slå seg til ro med meg og mine barn.

Jeg er allikevel "redd" for at jeg ikke kan forvente at noen av mine ønsker eller planer går i oppfyllelse, og jeg ender vel opp med ei med to barn fra før og som vil ha et kjærlighetsbarn med meg, og ender opp med minibuss og noen snodige julefeiringer .. ;-)

Men bare kjærligheten blir bra, så blir alt bra!

[Gjest *nurket*]

Bare skummet tråden... Men her var det mye negative tanker om enslige mødre... Ikke dra alle under en kam sier jeg bare...

TS: selv om du har fire barn så er det ingen umulighet å møte en ny mann. Jeg vet om flere som har 4 (+) barn og er i nye forhold og har det fint. Selv er jeg enslig mor til tre stk (med samme pappa), og jeg har ikke hatt noe problem med å møte noen. Noen er selvsagt ikke seriøse, og de luker man bort. Men man finner gullkorna også. Vi har seks barn til sammen vi

Bet meg forresten merke i det ene innlegget om ei som hadde ny samboer og han deltok når HAN ville, og betalte kun 1/5 av utgiftene da barna ikke var hans. For meg blir det helt fjernt. Han er jo en reservepappa og skal være der for ungene. Han erstatter jo aldri bio-faren, men han skal da like fullt være en omsorgsperson for barna. Jeg kunne aldri levd sånn. Har heldigvis møtt (drømme)mannen som har samme mening som meg på den fronten (felles økonomi og delaktig i oppdragelsen/omsorgen av barna).