Alenemor=turn off

[Honey Bee]

Jeg er 32 år og har 4 barn med 2 fedre.Begge fedrene har samvær med barna sine.Har vært alene en stund og savner en å "hygge" meg med.Ikke ute etter noe alvorlig sånn med det første.

Problemet mitt er ikke at jeg ikke har draget,men når jeg forteller om barna mine er det akkurat som om angsten hiver seg over dem og de har veldig hastverk om å komme seg vekk.

Ser liksom for meg at jeg er alene i 15 år til før jeg får meg noe mannfolk med litt mellom øra

Er det virkelig så turn off med enslige mødre,eller er det antall barn?

[Gjest Gjest]

Er det så rart?

[Honey Bee]

Er det så rart?

Er det det mest konstruktive du kan komme med?

[Gjest Piper]

Jeg tror nok at enkelte kan bli skremt av antall barn, for fire er kanskje en for mange. Men det finnes også de som ikke blir skremt av det, men de er sikkert ikke like lett å finne.

Jeg tror ikke det er så mange som er redd for enslige mødre, for det er ganske mange som er enslige mødre i dag.

[Gjest Mie]

Enslige mødre er enslige mødre på GRUNN av noe. Gresset er ikke grønnere på andre siden.

Mie.

[Honey Bee]

Enslige mødre er enslige mødre på GRUNN av noe. Gresset er ikke grønnere på andre siden.

Mie.

Jeeez

[Gjest Hilde K S]

Jeg er alene med tre barn. Det har ikke vært noe problem å finne menn som vil ha meg. Jeg synes det har vært et omvendt problem; de mennene jeg har truffet har vært så innmari klare for å ta del i ungene, flytte inn og sånt. Da får jeg helt panikk og så er det byebye.

Såklart enkelte menn ikke vil ha damer med så mange barn. Det forstår jeg egentlig godt. Jeg ville for eksempel aldri ha orket et seriøst forhold med en mann som hadde små barn.

[Gjest Fisk73]

Jeg tror nok en del kan bli skremt av at du har 4 barn med 2 forskjellige menn. Menge av de guttene jeg har snakket med ønsker ikke å ha noen med "ferdigpakke", men dette gjelder forhåpentligvis ikke flertallet. Det er jo mer og mer vanlig at man stiller med særkullsbarn, men de fleste har kanskje bare en eller to, mulig 4 kan bli litt mye?

Jeg vet ikke jeg. Jeg husker jeg rømte fra en som hadde 3 gutter, eller var det 4? Personlig hadde jeg ikke taklet det i utgangspunktet, tror jeg. På den andre siden, om jeg ble kjent med noen, ble glad i de og så fant ut at de hadde 4 barn, så hadde nok saken vært annerledes.

Men jeg tror helt sikkert at det finnes noen der ute for deg! Vi er alle forskjellige og har ulike preferanser, det som skremmer en, kan en annen anse som en bagatell.

Lykke til!!

[Honey Bee]

Takk for svar

Jeg har to store og to små.Har jo egentlig ikke lyst på en mann med små barn selv...de må gjerne være litt store og ferdig formet.Har brent meg på eksen til faren til de små,tålte ikke at jeg var sammen med barnet hennes engang.Det orker jeg ikke en gang til.Ikke kan jeg verken få eller vil jeg ha flere barn,så en ny kjæreste kan ikke ønske seg det.Det er nok en der ute,heldigvis har jeg ikke hastverk.

Og du Mie...det fins faktisk jenter som har vært sammen med slemme menn,så pass deg litt for hva du sier.

Endret 19. juni 2008 av Honey Bee

[Gjest Djezz]

Det finnes alltids noen menn som ikke nødvendigvis er klar for noe seriøst akkurat nå (hallo, det er jo sommer).. men en liten sommerflørt er jo fint. Bor du i oslo? (Hilsen mann33)

[Gjest Gjest_Mann_*]

Har jo egentlig ikke lyst på en mann med små barn selv...

Da vet du jo hvorfor mange føler det sånn.

Jeg vil ikke si at det er "turn off" med en alenemor, det er heller det rent praktiske som gjør at jeg ikke er interessert. For meg er det uaktuelt å bo sammen med og å ha delansvar for barn som ikke er mine. Jeg ser for meg at det er mer mas enn det er verdt; alt bråket, uten den betingelsesløse kjærligheten som gjør at man er villig til å ofre alt for dem. Hvorfor gå etter en alenemor når det finnes så mange kvinner som ikke har barn å velge i?

Men heldigvis for deg viser historien at det finnes drøssevis med menn som ikke tenker som meg, så jeg tror egentlig ikke du har noe å frykte.

[Paradokset]

Hva ønsker du ut av det? Sex, sommerflørt eller mer?

Tipper kanskje mange vil tenke på det praktiske rundt 4 barn med 2 forskjellige fedre. Har man noen gang alenetid?

Blir man dratt inn i alle mulige praktiske oppgaver og ansvar i.ft barna?

Sikkert mange som "safer" og dropper hele greia...

[Gjest Gjest]

Blir man dratt inn i alle mulige praktiske oppgaver og ansvar i.ft barna?

Min samboer har ingen prakiske oppgaver i forhold til barna - bortsett når han velger det selv, noe han heldigvis gjør av og til. Han har heller ikke noe økonomisk ansvar - han betaler 1/5 av utgiftene til mat og bolig. Jeg betaler 4/5 av utgiftene. Jeg har 3 i alderen 10-17. Egentilig tror jeg det er en bra deal - han får oppleve fordelene med å ha barn, men slipper jobben, ansvaret og utgiftene

[Paradokset]

Min samboer har ingen prakiske oppgaver i forhold til barna - bortsett når han velger det selv, noe han heldigvis gjør av og til.

Jeg mener ikke at det nødvendigvis MÅ være slik, men at det ofte faller naturlig at man gjør det.

Klart man kan sitte på ræva mens samboer strir med 4 unger, men i praksis er det vel neppe slik.

Derfor jeg mener at mange trekker seg før det kommer dithen.

[Honey Bee]

Min samboer har ingen prakiske oppgaver i forhold til barna - bortsett når han velger det selv, noe han heldigvis gjør av og til. Han har heller ikke noe økonomisk ansvar - han betaler 1/5 av utgiftene til mat og bolig. Jeg betaler 4/5 av utgiftene. Jeg har 3 i alderen 10-17. Egentilig tror jeg det er en bra deal - han får oppleve fordelene med å ha barn, men slipper jobben, ansvaret og utgiftene

Sånn hadde jeg det med far til de to minste iforhold til de store.Jeg syns en sånn ordning er trist.Skal ikke han ha noe økonomisk ansvar når han velger å bo med deg?Hvis du i tillegg har lavere lønn enn han er jo dette en økonomisk tragedie.Eksen min mente at jeg burde betale 70% av boutgiftene enda jeg tjente 10000 mindre enn han i mnd.

Hvis jeg noen gang får meg kjøreste med barn kommer jeg aldri i livet til å forlange en slik ordning Og man blir jo glad og ønsker å ha noe med stebarna sine å gjøre??Sånn er jeg ihvertfall.Men Paradokset:Er det mer upraktisk å ha to fedre?Hadde det vært bedre med 1....Det er da ikke så unaturlig å få en ny mann som man stifter familie med når man blir gravid som ungdom?Ellers så har jeg masse tid og er ikke en stressa sliten mamma.Barna har da sine fedre.

[Paradokset]

Men Paradokset:Er det mer upraktisk å ha to fedre?Hadde det vært bedre med 1....Det er da ikke så unaturlig å få en ny mann som man stifter familie med når man blir gravid som ungdom?Ellers så har jeg masse tid og er ikke en stressa sliten mamma.Barna har da sine fedre.

Nei, det trenger jo ikke være det.

Likevel tenker kanskje mange at "desto fler kokker desto mer søl"...altså desto fler ekser og barn desto mer styr.

Kanskje mange trekker seg før de egentlig vet at dette er tilfelle.

[Honey Bee]

Nei, det trenger jo ikke være det.

Likevel tenker kanskje mange at "desto fler kokker desto mer søl"...altså desto fler ekser og barn desto mer styr.

Kanskje mange trekker seg før de egentlig vet at dette er tilfelle.

Jeg skjønner at man tenker sånn

Ja ja,det dukker nok opp en mann som håndterer en 4 barns mor etterhvert

[Gjest Gjest_Jente_*]

Som singel jente så takker jeg nei til gutter/menn med barn fra før.

Jeg orker ikke å måtte forholde meg til et barn som ikke er mitt og en eksdame kanskje resten av livet. Da er det bedre å takke for meg før det blir for seriøst.

Syns likevel det er sterkt jobba med fire barn med to menn i en alder av 32 år. Det skremmer vel vannet av de fleste som er single og barnløse. Kanskje du burde finne deg en mann som har barn fra før av?

[Honey Bee]

Syns likevel det er sterkt jobba med fire barn med to menn i en alder av 32 år. Det skremmer vel vannet av de fleste som er single og barnløse. Kanskje du burde finne deg en mann som har barn fra før av?

Jeg fikk to barn med ungdomskjæresten min da jeg var 18 og 19.

Så traff jeg en ny mann 7 år senere og fikk to barn med han,er det så sterkt jobba da?Er vel ikke unormalt det vel!!!?????

[Villa2000]

Kan ikke snakke for andre men for min del så er ikke damer med barn noe turn-off. Faktisk så har det ikke noe å si for min del, men jeg kan forstå at single som ikke har barn muligens vil starte med blanke ark og prøve å lykkes med sin egen ideelle familie.

For min del og sikkert andre single fedre sin del så tror jeg ikke det har så stor betydning. Jeg elsker barn og ville ikke hatt noe problem med å hatt en stor familen.

Det som jeg imidlertid synes er merkelig er slik som enkelte deler opp husholdningen. Dersom jeg skulle gått inn i et forhold med ei jente som har barn så ville jeg også forsøkt å være mest mulig likeverdig med moren. Det vil da si å bruke like mye tid, energi og penger på barna som hun gjør. Det er jo ikke noe hospits jeg er på!

Selv om jeg er moderne nok til å la dama ta seg av en og annen regning så er jeg også gammeldags nok til å føle at jeg skal ta meg av familien min, og det finnes jo ikke noe bedre å bruke penger på