Kjæresten og meg - to motsetninger

[Teriyaki]

Så har jeg da bitt i det sure eplet og innsett at jeg og kjæresten har et problem, et problem som vil ødelegge for oss om vi ikke finner en løsning.

Jeg har slitt med depresjoner, og er vel det man kan kalle overfølsom. Mens han er den rake motsetning. Når vi krangler, blir han kald, uomtenksom og rett og slett ekkel. Han påstår han har forandret seg for meg, at hvis dette var en hvilken som helst person, så hadde han vært mye mer aggresiv.

Motsetningen blir jo da at jeg er fryktelig følsom, mens han blir kald og følelsesløs. Ingen av disse to tyder på sterk psyke, selv om det sansyneligvis er han som er sterkest her.

I det siste har vi kranglet masse. Det har kommet av små filleting. Tre eksempel: Vi sitter i bilen, han kjører med en stor båthenger, jeg prater, kommer med spørsmål og er i storhumør. Så bjeffer han et eller annet til meg, for han ble vist irritert av pratingen min, og at jeg stilte masse dumme spørsmål. Da sa jeg "greit, jeg skal ikke snakke resten av turen". Men det gjorde jeg ikke, jeg fortalte at jeg ikke skjønte hvorfor han ble så irritert osv. osv. så ble han mer irritert, jeg ble mer lei meg og slik bygget deg seg på.

Tilfelle to; Vi hadde sex. Så sa jeg lekent at han kunne være litt røff mot meg. Han spurte hva jeg mente, så fortalte jeg han. Han reagerte med å le, noe som gjorde meg litt lei meg, eller skiffet ellerno, jeg snudde meg bort og regnet med vi skulle fortsette sexen, men det skjedde ikke. Jeg spurte hvorfor, og da sa han at han følte jeg ikke likte det. Så spurte jeg hvorfor, også ballet det seg på hvor jeg gråt, han var kald, jeg ville prate ut, han var totalt fraværende.

I dag; Jeg hadde tatt ut kylling fra frysern. Han skulle kjøpe det vi trengte til resten av maten. Det ble wok. Jeg spurte hvorfor han kjøpte sopp og vårløk, siden jeg ikke liker det. Han ble da irritert fordi han ikke fikk ha det han ville ha i maten sin. han klagde også nok en gang (!) over penger. (dette har han gjort i det siste, noe som har resultert i at jeg har dårlig samvittighet over at jeg ikke kan betale mer enn jeg gjør). Det endte opp med krangel igjen. krangelen gikk over, men begynte igjen da jeg kom hjem lei meg senere på kvelden pga. jeg og pappa hadde kranglet.

Jeg trengte virkelig trøst hos han, men i stedet ble det samme visen. han ble etter en stund avvisende og kjip, kald. Jeg ble så lei meg over at han ikke kan være der for meg. Til slutt endte det opp med at han sa at jeg skal sove hjemme hos moren min to ganger i uken, som om vi ikke er borte fra hverandrte masse fra før av. jeg jobber mye for tiden, og jeg har trening, samme har han. Til slutt tok han meg i armene sine, noe som er eeekstremt uvanlig i slike situasjoner! Men det var nok fordi at pga. alt han sa, så ble jeg rett og slett litt apatisk, og borte, jeg stirret bare ut i luften, og holdt igjen klumpen i halsen min konstant. Så det at reakskjonsmønsteret mitt ble litt anderledes kan ha noem ed det å gjøre.

Jeg går på antideprisiva, men holder på å slutte. Har sagt i fra om at jeg kan være litt ekstra følsom i denne perioden pga. det, og at jeg trenger hans støtte, noe jeg ikke merker noe til. '

Samtidig skjønner jeg frustrasjonen hans godt. At kjæresten hans blir så fort lei seg osv. det kan ikke være lett, og det er nok slitsomt. Men for meg er det like lsitsomt at han blir så kald.

Uansett, fortsetter det sånn går forholdet dukken. Jeg elsker han virkelig, men dette orker jeg ikke.

Hva kan jeg egentlig gjøre for å få det bedre? Skal jeg begynne å totalt overse hver gang han blir fort irritert osv?`Hva?

[Gjest Gjest_Blåklokke_*]

Jeg har desverre ingen råd å komme med, men vil bare si at jeg tror jeg vet hvordan du har det. Jeg er selv deprimert og ganske overfølsom, og kjæresten min kan bli både kald og slem under krangler.

Har du forsøkt å prate med han om dette? Vet hvor vanskelig det kan være hvis man lett begynner å krangle, men komunikasjon er nok den eneste veien til en løsning.

Lykke til.

[broadwaygirl]

Kan jo hende at han ikke takler å vise følelser eller bare vet ikke hvordan han kan vise føleser uten å virke som en "pyse". Jeg er litt på samme måte, jeg er ikke veldig følsom, men det er fordi jeg tør å være sårbar overfor noen, har nettopp begynt å vise mine følelser for kjæresten min, og vi har vært sammen over 1år. Heldigvis har han taklet det greit. Siden han er rake motsettningen til meg.

Annet en det vet jeg ikke. Uansett lykke til

[Gjest Gjest]

Må si at jeg kjenner meg litt igjen her sånn. Jeg er overfølsom overfor han, og vi får på en måte aldri snakka helt om det. Eller jeg snakker, og han lytter bare. Får ikke noe ut av han. Kan sitte å gråte lenge uten at han merker det, og han er så kald de fleste gangene.

Selv bor jeg ikke hos han, og vi er ikke i det livsstadiet.

Har du tenkt parterapi? ...mange som prøver det..

Kan hende at det gjør det litt lettere med en 3. part, som ikke er i vennekretsen og som kan hjelpe dere litt, sånn at dere forstår hverandre. Kommunikasjon er vel et nøkkelord. Vil han kommunisere med deg og prate og det, dersom dere på forhånd avtaler å prate om ting som gjør litt vondt?

[Teriyaki]

Jeg har desverre ingen råd å komme med, men vil bare si at jeg tror jeg vet hvordan du har det. Jeg er selv deprimert og ganske overfølsom, og kjæresten min kan bli både kald og slem under krangler.

Har du forsøkt å prate med han om dette? Vet hvor vanskelig det kan være hvis man lett begynner å krangle, men komunikasjon er nok den eneste veien til en løsning.

Lykke til.

Eneste tiden jeg har forsøkt, har vært under krangling, men tror i grunn ikke det vil føre noen vei uansett.. =/ Altså, han VET at det sårer meg, han VET hvorfor, men det virker som om det blokkeres av han når vi krangler.

Noen som vet om en metode for å lære seg å ikke bli så overfølsom under krangling da? Har prøvd

[Teriyaki]

Må si at jeg kjenner meg litt igjen her sånn. Jeg er overfølsom overfor han, og vi får på en måte aldri snakka helt om det. Eller jeg snakker, og han lytter bare. Får ikke noe ut av han. Kan sitte å gråte lenge uten at han merker det, og han er så kald de fleste gangene.

Selv bor jeg ikke hos han, og vi er ikke i det livsstadiet.

Har du tenkt parterapi? ...mange som prøver det..

Kan hende at det gjør det litt lettere med en 3. part, som ikke er i vennekretsen og som kan hjelpe dere litt, sånn at dere forstår hverandre. Kommunikasjon er vel et nøkkelord. Vil han kommunisere med deg og prate og det, dersom dere på forhånd avtaler å prate om ting som gjør litt vondt?

Hehe, vi er ikke så gamle vi heller. 17 og 22 år. Jeg er yngst.

Ikke bor jeg hos han heller, er der bare en del...

[Gjest Gjest]

Eneste tiden jeg har forsøkt, har vært under krangling, men tror i grunn ikke det vil føre noen vei uansett.. =/ Altså, han VET at det sårer meg, han VET hvorfor, men det virker som om det blokkeres av han når vi krangler.

Noen som vet om en metode for å lære seg å ikke bli så overfølsom under krangling da? Har prøvd

Krangler er aldri et godt tidspunkt å ta opp viktig ting på. Sett deg heller ned og snakk skikkelig med han på et tidspunkt der dere er i godt humør. Du sier det sikkert ikke fungerer, men med mindre du faktisk gir det et forsøk får dere det aldri bedre. Komunikasjon er alfa og omega!

Dere er voksne mennesker begge to, og det blir urettferdig om kun du skal forbedre deg.

At man er overfølsom skyldes ofte at man har dårlig selvtillit, og det finnes desverre ingen magisk metode for å fikse slikt. Det tar lang tid, og må arbeides med på flere forskjellige felt (ikke kun under krangel).

[Gjest Gjest]

I dag; Jeg hadde tatt ut kylling fra frysern. Han skulle kjøpe det vi trengte til resten av maten. Det ble wok. Jeg spurte hvorfor han kjøpte sopp og vårløk, siden jeg ikke liker det.

OMG, stakkars mann! Skal han ikke få lov til å ha sopp og vårløk fordi du ikke liker det og har psykiske problemer? Skjerp deg!

[Teriyaki]

Krangler er aldri et godt tidspunkt å ta opp viktig ting på. Sett deg heller ned og snakk skikkelig med han på et tidspunkt der dere er i godt humør. Du sier det sikkert ikke fungerer, men med mindre du faktisk gir det et forsøk får dere det aldri bedre. Komunikasjon er alfa og omega!

Dere er voksne mennesker begge to, og det blir urettferdig om kun du skal forbedre deg.

At man er overfølsom skyldes ofte at man har dårlig selvtillit, og det finnes desverre ingen magisk metode for å fikse slikt. Det tar lang tid, og må arbeides med på flere forskjellige felt (ikke kun under krangel).

Psyken min har dessverre blitt brutt ned av mobbing som barn, vanskelig med å få venner fordi jeg var så stille osv. Har også fortalt han at dette tar tid å rette på. Jeg har kommet langt de siste tre år når det gjelder selvtillitt, men har sikkert et stygge å gå igjen.

Jeg skrev et langt brev til han en gang, hvor alt ble fortalt. Jeg gikk ut av rommet da jeg leste det. Han sa han skjønte det, men det har ikke blitt bedre.

Moren hans har hele livet hans hatt et temperemang, hun har vært streng, og fort blitt sint. kjæresten min sier at årsaken til at han kanskje blir så kald, er at han brukte det som "forsvarsmekanisme" mot moren sin. Det var på en måte eneste måten han kunne såre henne på, eller noe sånt. Og at han derfor automatisk blir på dette viset.

Av og til tenker jeg i ettertid at hvis jeg bare lot det ligge. Alle må jo få lov til å bli litt irritert i blant, men saken er at jeg begynner aldri å gråte og bli sånn med en gang, det er et resultat av svaret han gir meg når jeg spør hvorfor han plutselig ble sånn osv.

[Teriyaki]

OMG, stakkars mann! Skal han ikke få lov til å ha sopp og vårløk fordi du ikke liker det og har psykiske problemer? Skjerp deg!

eh..? Akkurat som at jeg tar hensyn til det han ikke liker, forventer jeg det samme. psykiske problemer og maten har ingen ting med hverandre å gjøre. Og til din informasjon, så sa jeg ja til å ha i vårløk. I tillegg er det en smule barnslig å bli irritert og furten pga. to grønnsaker.

Dessuten så handler virkelig ikke denne tråden om anklagning, selv om jeg gjerne tar konstruktiv kritikk, men da forventer jeg at den er saklig.

Hovedpoenget med tråden er å få råd om hvordan jeg og kjæresten kan løse dette sammen.

En annen ting; Hvis din løsning på psykiske problemer er å si "skjerp deg", så tror jeg ikke du har særlig kunnskaper om hva psykiske problemer innebærer.

Endret 19. juni 2008 av Teriyaki

[Olive]

Hos oss er det motsatt..

Jeg er den kalde og han er den overfølsomme. Vi kan jo bytte?

[Teriyaki]

Hos oss er det motsatt..

Jeg er den kalde og han er den overfølsomme. Vi kan jo bytte?

Hehe, passer supert!

Men du sier du er den kalde..? Er det sånn at du da rett og slett blir irritert og opphisset av at han reagerer ved å bli lei seg hele tiden? Hva er det i så fall som gjør at du kan sitte rett ved siden av han i vel viten om at han er fryktelig lei seg, og rett og slett bare søker et par varme ord eller tre? For ofte, så kunne enda mer krangling mellom meg og kjæresten vært avverget ved at han for en gang skyld var litt forståelsesfull og hensynsfull mot meg. Dette går jo så klart begge veier, men...

Prøver bare å skape en viss forståelse for hans reaksjonsmønster. For saken er det, at jeg klarer ikke forstå hvordan han klarer å være så kald og kynisk, akkurat som at han ikke forstår hvorfor jeg reagerer som jeg gjør.

[Olive]

Hehe, passer supert!

Men du sier du er den kalde..? Er det sånn at du da rett og slett blir irritert og opphisset av at han reagerer ved å bli lei seg hele tiden? Hva er det i så fall som gjør at du kan sitte rett ved siden av han i vel viten om at han er fryktelig lei seg, og rett og slett bare søker et par varme ord eller tre? For ofte, så kunne enda mer krangling mellom meg og kjæresten vært avverget ved at han for en gang skyld var litt forståelsesfull og hensynsfull mot meg. Dette går jo så klart begge veier, men...

Prøver bare å skape en viss forståelse for hans reaksjonsmønster. For saken er det, at jeg klarer ikke forstå hvordan han klarer å være så kald og kynisk, akkurat som at han ikke forstår hvorfor jeg reagerer som jeg gjør.

Ja, jeg blir faktisk irritert av at han blir lei seg av små ting. Jeg vil ikke såre han ved å fortelle at dette gjør meg irritert så da sier jeg isteden ingenting.

Helt ærlig så aner jeg ikke hvorfor jeg gjør det - spesielt når jeg ser han blir lei seg. Dette er noe jeg tenker veldig mye på når jeg er alene - gråter fordi jeg til tider virker så jævla usympatisk fordi jeg ikke klarer å si hva jeg tenker og føler. Og uansett hvor mye jeg prøver så får jeg det liksom ikke helt til.

Nå vet jeg jo ikke hvordan kjæresten din er, men kanskje han også egentlig har lyst til å være snill og grei?

Nå prøver jeg ikke å forsvare oss som ikke er så forståelsesfulle, men i mitt tilfelle aner jeg som sagt ikke hvorfor jeg ikke klarer å reagere som en omtenksom kjæreste burde.

Dette ble egentlig bare virrvarr som du antagelig ikke får noen ting ut av, litt sent for meg... Men husk, vi kalde fisker har følelser vi også

[samson]

eh..? Akkurat som at jeg tar hensyn til det han ikke liker, forventer jeg det samme. psykiske problemer og maten har ingen ting med hverandre å gjøre. Og til din informasjon, så sa jeg ja til å ha i vårløk. I tillegg er det en smule barnslig å bli irritert og furten pga. to grønnsaker.

Dessuten så handler virkelig ikke denne tråden om anklagning, selv om jeg gjerne tar konstruktiv kritikk, men da forventer jeg at den er saklig.

Hovedpoenget med tråden er å få råd om hvordan jeg og kjæresten kan løse dette sammen.

En annen ting; Hvis din løsning på psykiske problemer er å si "skjerp deg", så tror jeg ikke du har særlig kunnskaper om hva psykiske problemer innebærer.

Denne gjesten er nok ett forumtroll, ingenting å ta til seg

[Gjest Gjest]

Nei nei, jeg tror ikke det var ett forumtroll. Det var nok høyst ironisk ment!!

[Teriyaki]

Ja, jeg blir faktisk irritert av at han blir lei seg av små ting. Jeg vil ikke såre han ved å fortelle at dette gjør meg irritert så da sier jeg isteden ingenting.

Helt ærlig så aner jeg ikke hvorfor jeg gjør det - spesielt når jeg ser han blir lei seg. Dette er noe jeg tenker veldig mye på når jeg er alene - gråter fordi jeg til tider virker så jævla usympatisk fordi jeg ikke klarer å si hva jeg tenker og føler. Og uansett hvor mye jeg prøver så får jeg det liksom ikke helt til.

Nå vet jeg jo ikke hvordan kjæresten din er, men kanskje han også egentlig har lyst til å være snill og grei?

Nå prøver jeg ikke å forsvare oss som ikke er så forståelsesfulle, men i mitt tilfelle aner jeg som sagt ikke hvorfor jeg ikke klarer å reagere som en omtenksom kjæreste burde.

Dette ble egentlig bare virrvarr som du antagelig ikke får noen ting ut av, litt sent for meg... Men husk, vi kalde fisker har følelser vi også

Det fikk jeg noe ut av vettu.

For jeg tror nok at han ikke ønsker å bli på det viset, siden han vet at det sårer meg, men jeg tror han som deg, ikke vet helt hva han skal si eller gjøre, blir irritert osv. så han blir heller helt stille..

[Teriyaki]

Nei nei, jeg tror ikke det var ett forumtroll. Det var nok høyst ironisk ment!!

Haha, i så fall fikk ikke vedkommende fram poenget til meg. Ser ikke helt ironien i det med tanke på at grønnsakene ikke er årsaken til problemene

[Gjest 14F3A2]

Siden du spør, så skal jeg svare deg:

- Deprimerte mennesker er ofte sykelig selvsentrerte. Det er en del av sykdommen, og ofte helt nødvendig, men like fullt vanskelig å være rundt. Du oppfører deg rart, men vil at han skal støtte DEG hele tiden. Hvem støtter han?

- At han blir lett irritert nå, som du sier at han blir, tyder på at han er ganske lei av sykdommen din, sikkert like lei av den som du er. At han likevel blir hos deg og prøver å ri av stormen synes jeg du skal gi han credit for.

- At han ber om tid alene og vil at du skal sove mer hjemme, er helt naturlig fordi du kanskje er litt mer slitsom enn du selv tror å ha rundt seg akkurat nå. Jeg forstår at du har det vanskelig, men du kan ikke overlate til ett annet menneske å ta vare på deg. En depresjon er noe man i hovedsak bare kan hanskes med alene, og selv om du gjerne vil at han skal ordne opp og gjøre ting lettere for deg, er det et urimelig krav å stille til han.

Lykke til. Husk at dette går over, og pass på å ikke stille for store krav til omgivelsene dine akkurat nå. Verdensbildet oppi hodet ditt er ikke helt sånn som det vil være når du føler deg bedre, og derfor er det dumt å brenne broer akkurat nå.

[Gjest Mea Culpa]

Kanskje dere rett og slett ikke passer sammen?