Kan hun få følelsene for meg tilbake?

[Gjest Gjest_Fortvilet_*]

Hei

Er en mann på 34 år som er gift på 6. året nå men en jente på 32. Vi ble sammen når hun var 16 og jeg 18. Siste året har vært ganske turbulent med mye småkrangling og kjegling. Hun er hjemmeværende med 2 barn på 7 og 4. Jeg jobber enormt mye. For 2 måneder siden sa jeg til henne at jeg ville skilles for jeg orket ikke at vi gikk rundt å var sure på hverandre hele tiden. Da la hun seg helt flat og ville ordne opp i alt.

Vi satt oss ned og pratet og vi fant ut at vi var veldig glade i hverandre og mente at det var situasjonen med hun lenket til hjemmet med mye husarbeid og sånn. Hun følte ikke hun hadde noe sosialt liv utenom unger og hus. Så vi fant ut at vi skulle prøve.

Dagen etterpå var alt snudd på hodet og hun var sint,skuffet og lei seg for at hun omtrent var blitt dumpet. Da var jeg innstilt på at vi skulle ordne opp i tingene men ikke hun. Nå 2 måneder snere sier hun at i hennes hode har det vært slutt siden den gangen jeg sa at jeg ville skilles og at hun ikke har følesler igjen for meg og at hun kun ser på meg som en venn. For 3 uker siden flyttet hun ut av soverommet og inn på gjesterommet. Jeg spurte om det var for alltid. Hun svarte at det vet hun ikke.

For en uke siden sa hun at hun ikke kunne greie å omstille seg i hodet for at hun ble så såra at jeg gjorde det slutt med henne og at hun kun er her pga ungene..Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for det er henne jeg elsker og det er ingen andre innvolvert heller på noen av sidene. Noen som kan komme med noen tips til meg hva jeg kan gjøre. Vi er veldig dårlige til å kommunisere,det er vel det som har blitt så galt. Var hos familiekontoret for 14 dager siden og terapauten spurte henne om hun hadde følelser for meg og det sa hun at hun hadde men hun var helt tom innvendig. Visste ikke om hun orket å prøve. Har sagt til henne at hun kan prøve å begynne å jobbe og jeg våre mer hjemme å passe ungene men hun sier bare at hn ikke vet om hun orker å prøve. Håper noen har noen synspunkt.

[Gjest Gjest]

Ikke lett det der. Det som er sikkert er at dere ikke klarer å finne veien ut av spiralen alene. Få time hos en familieterapeut. Da får dere en utenforstående til å sette nytt lys på ting, og hjelp til å se ting klarere. Nå er det litt tåkete pga masse følelser.

Jeg har vært samboer i 12 år, og vi har begge hatt perioder hvor vi ikke har tålt at den andre tok på oss, hvor vi nesten hatet hverandre, hvor alt føltes helt DØDT. Eneste grunnen til at vi har kommet igjennom det er at vi aldri har gått lei samtidig.

En ting til, om hun går hjemme med barn så er det lett å "kjede seg". Misforstå meg rett, hun har mer enn nok å henge fingrene i. Men som mor så trenger man miljøforandringer, å komme seg ut, møte andre (voksne) og snakke om annet enn lekser og mekle mellom kranglefanter. Kan du jobbe mindre? Kan hun få seg en deltidsjobb? Kan dere få barnevakt så hun kan komme seg litt bort fra hjemmet?

[Gjest Ts]

Ikke lett det der. Det som er sikkert er at dere ikke klarer å finne veien ut av spiralen alene. Få time hos en familieterapeut. Da får dere en utenforstående til å sette nytt lys på ting, og hjelp til å se ting klarere. Nå er det litt tåkete pga masse følelser.

Jeg har vært samboer i 12 år, og vi har begge hatt perioder hvor vi ikke har tålt at den andre tok på oss, hvor vi nesten hatet hverandre, hvor alt føltes helt DØDT. Eneste grunnen til at vi har kommet igjennom det er at vi aldri har gått lei samtidig.

En ting til, om hun går hjemme med barn så er det lett å "kjede seg". Misforstå meg rett, hun har mer enn nok å henge fingrene i. Men som mor så trenger man miljøforandringer, å komme seg ut, møte andre (voksne) og snakke om annet enn lekser og mekle mellom kranglefanter. Kan du jobbe mindre? Kan hun få seg en deltidsjobb? Kan dere få barnevakt så hun kan komme seg litt bort fra hjemmet?

Det er noen av tingene vi skal gjøre. Det som bekymrer meg mest er følelsene hennes overfor meg. Er ikke så oppløftende når hun sier at hun får frysninger bare med tanken på at hun har hatt sex med meg og at hun ikke kan se det for seg at vil skje igjen. Trenger virkelig hjelp. Terapeut går vi til allerede,vi skal igjen i neste uke men hun sier at hun ikke helt ser vitsen for hun er helt tom innvendig.

[Gjest rart]

[Forstår at hun er utafor. Veldig spesielt at du "plutselig" sier du vil skilles. Ikke akkurat det rette utgangspunkt for å ordne opp i et forhold!

[Gjest TS]

[Forstår at hun er utafor. Veldig spesielt at du "plutselig" sier du vil skilles. Ikke akkurat det rette utgangspunkt for å ordne opp i et forhold!

Skjønner jo det men da hadde vi gått 14 dager uten å prate til hverandre. Vi sa verken hei eller noen ting. Da var det ikke mer enn en uke siden vi hadde hatt 14 dager uten å snakket til hverandre. Det er veldig slitsomt å ha det sånn

[Gjest Purple Haze]

Dessverre er det ofte sånn, at når en dame mister følelsene for en mann, kommer de ekstremt sjelden tilbake.

Hvis en kvinne bestemmer seg for å gå fra en mann, er det som regel veldig gjennomtenkt. For mannen kan det ofte komme som et sjokk, for han har trodd alt var greit. Han vil gjerne prøve å finne en løsning på problemet, og finne tilbake til det man har hatt.

Kvinnen på sin side, er ofte mentalt ferdig med forholdet, fordi hun har tenkt på det en stund. Derfra er veien lang til å finne en løsning.

Nå var det jo du som først tok initiativet til brudd, men etter som du skriver mer utfyllende, ser det ut som dere har hatt problemer en stund. Da har hun kanskje tenkt mer på et brudd enn du i utgangspunktet trodde.

Familierådgiving kan kanskje være en ide for dere. Å ikke snakke sammen på flere uker, blir en ond sirkel som er vanskelig å bryte på egen hånd.

[Gjest TS]

Dessverre er det ofte sånn, at når en dame mister følelsene for en mann, kommer de ekstremt sjelden tilbake.

Hvis en kvinne bestemmer seg for å gå fra en mann, er det som regel veldig gjennomtenkt. For mannen kan det ofte komme som et sjokk, for han har trodd alt var greit. Han vil gjerne prøve å finne en løsning på problemet, og finne tilbake til det man har hatt.

Kvinnen på sin side, er ofte mentalt ferdig med forholdet, fordi hun har tenkt på det en stund. Derfra er veien lang til å finne en løsning.

Nå var det jo du som først tok initiativet til brudd, men etter som du skriver mer utfyllende, ser det ut som dere har hatt problemer en stund. Da har hun kanskje tenkt mer på et brudd enn du i utgangspunktet trodde.

Familierådgiving kan kanskje være en ide for dere. Å ikke snakke sammen på flere uker, blir en ond sirkel som er vanskelig å bryte på egen hånd.

Det som jeg synes er litt rart med det hele er at til andre som spør henne hvordan det går så svarer hun at alt er greit. Moren hennes hadde sagt noe til henne om at ting kan bli bra igjen og sann,Da sa hun til moren: Slapp av mamma, det kommer aldri til å skje. Når jeg sa det moren hadde sagt så sa hun at det er noe hun sier for at di ikke skal mase på henne.

[Gjest Purple Haze]

Det som jeg synes er litt rart med det hele er at til andre som spør henne hvordan det går så svarer hun at alt er greit. Moren hennes hadde sagt noe til henne om at ting kan bli bra igjen og sann,Da sa hun til moren: Slapp av mamma, det kommer aldri til å skje. Når jeg sa det moren hadde sagt så sa hun at det er noe hun sier for at di ikke skal mase på henne.

Selvfølgelig sier hun til andre at alt er greit. Hun vil nok ikke at andre skal vite hvor store problemer dere har. Kjenner meg godt igjen i den der.

Det er skummelt å tenke tanken om brudd helt ut.

[Gjest TS]

Selvfølgelig sier hun til andre at alt er greit. Hun vil nok ikke at andre skal vite hvor store problemer dere har. Kjenner meg godt igjen i den der.

Det er skummelt å tenke tanken om brudd helt ut.

Hun sier at det går greit nå til sine nærmeste. Di visste om at vi hadde problemer men sier at det går greit. Hun la ikke skjul om noe til venninner eller familie før men nå er det greit. Men til meg sier hun det motsatte

[Gjest Purple Haze]

Hun sier at det går greit nå til sine nærmeste. Di visste om at vi hadde problemer men sier at det går greit. Hun la ikke skjul om noe til venninner eller familie før men nå er det greit. Men til meg sier hun det motsatte

Bottom line, dere har store kommunikasjonsproblemer. Søk hjelp, for dette tror jeg neppe dere klarer å løse på egen hånd.

[Gjest Gjest]

Dere går 14(!!) dager uten å snakke med hverandre. Så er ting normalt en uke også går dere 14 dager igjen uten å si hei til hverandre. Så forteller du at du vil skilles, dagen etter vil du ikke skilles likevel.

Uansett hva kona di bestemmer seg for, tenker jeg at av hensyn til barna deres burde dere enten snu opp ned på hele forholdet deres eller dere burde gå hvert til deres. Det er usunt for barn å vokse opp i hjem der foreldrene titt og ofte går 14 dager uten å kommunisere med hverandre. Man kan jo også lure litt på hva det er som binder dere sammen bortsett fra praktiske ting. Hvorfor har dere perioder på to uker da dere ikke snakker sammen? Er det fordi dere har kranglet eller blir det bare sånn?

Dere burde helt klart gjøre noe med andre ting også. Du bør komme mer på banen hjemme og ta mer av ansvaret for barn og hjem og la hun få mer frihet og tid bort fra hus og barn. Det er ikke så rart at hun blir tom og depressiv og uten initiativ når du alltid jobber og hun går isolert hjemme.

Ut fra det du skriver tenker jeg at det som har skjedd ikke er noe "plutselig" men noe som har tvunget seg fram over lang tid. Håper dere får hjelp til å rydde og snu på en del ting, eller at dere får til et ordentlig brudd.