rampestreker

[Titti72]

Min datter (10 år) og 4 andre jenter har gjort en ganske alvorlig rampestrek de ikke skjønte omfanget av.

En dag min datter ikke var på skole ble saken oppdaget, og vedkommende det gikk utover spurte da hvem som hadde gjort dette.

De tilstedeværende "skyldige" la skylden over på min jente og benektet at de selv hadde gjort noe. Vi fikk besøk hjemme samme dag, og min jente innrømte motvillig at jo hun hadde gjort dette, men ikke alene. (Jeg vet at min datter er den mest utagerende av jentene og derfor blir hun alltid syndebukken). Historien hun fortalte var ganske utrolig, så jeg sjekket den med en av de andre jentene, og joda, etter mye om og men og iherdig lyving og nekting så innrømte hun hva de hadde gjort og navnga de andre jentene og forklarte ordrett det samme som min datter sa. Problemet er at de andre 3 jentene nekter, og har blitt trodd av sine foreldre. "de gjør jo tross alt ikke noen gale ting, + at de aldri juger". "Mens min datter derimot kan lett finne på så gale ting og det alene". Vi skal ha et møte med foreldre og barna sammen, der det skjedde, for å prøve å oppklare saken. Jeg er bekymret for at de 3 siste jentene ikke vil innrømme noe, de har tross alt "sverget på tro og ære" til sine foreldre, som da har hovert ovenfor meg og sagt noen ubehagelige ting om min datter og meg. Bl.a. at jeg kun er ute etter å legge skylde over på andre, og ikke kan innse at min datter er lei å ha med å gjøre. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre hvis de ikke innrømmer dette?

Hvor langt kan jeg presse dem for å få fram sannheten (harde blikk og streng stemme)?

Det hjelper ikke at den andre jentas mor har forklart at historien til min datter stemmer med hennes datters historie.

Hva ville dere ha gjort i et sånt tilfelle?

[Gjest sexysadie]

Her er d nok foreldrene til disse jentene som må ta sin del av skylden. Enkelte "ser" ikke sine egne barn; for de små monstrene de virkelig er.

du blir rett og slett nødt til å ta d opp med dem en og hver på tomandshånd.

Ett tips: Snakk med fedrene først; de er mere tilbøyelige til å ikke forgude de små rasshollene men se dem mye godt slik de er;en mor derimot vil som pftest kjempe for at avkommet skal slippe unna fandskap uansett om de innerst inne vet at ting er ruskende galt.

Noen ganger bør ikke morsfølelsene ta overhånd....