Han var prinsen min....og min drøm...

[Gjest Knust..]

Jeg er en kvinne på litt over fylte 30. Jeg har 2 barn som jeg har delt omsorg for sammen med barnefaren. Jeg har nå innledet ett forhold til en nær kollega, han har vært min store drøm siden første gang jeg la mine øyne på han. Han er alt jeg kunne drømme om. Og drømme det har jeg gjort. Han fremsto som singel og det var så deilig å flykte inn i denne gode drømmen og de deilige fantasiene mine. Det skjedde aldri noenting mellom oss.

Så en alt annet enn vakker dag får jeg høre at han skal ha barn med en annen kollega. De har visst hatt ett on/off opplegg lenge. Ikke vært ordentlige kjærester men har hatt en greie gående. De bor ikke sammen, har aldri gjort.

Jeg blir nesten knust når jeg får høre det. Her går drømmen min i tusen knas.

Så en dag må vi jobbe sammen. Vi er borte og skal overnatte på hotell.

Jeg sier halvveis i en spøkefull tone at "hva er det jeg hører..., du var jo drømmen min og nå er den borte" så ler jeg og tuller det vekk.

Han sier at det er ikke helt sånn det høres ut. Men jeg sier at men det er det nok, for det er sant ikkesant?

Så på kvelden kommer han inn på hotellrommet mitt og vi snakker sammen om situasjonen. Jeg forteller han litt hva jeg har følt for han, følte jeg ikke hadde noe å tape så jeg bare sa det som det var.

Han sier at de er ikke kjærester. De skal ha ett barn sammen og skal gjøre så godt de kan sammen for barnet.

Den natta har vi sex, masse sex. Da arbeidsdagen er over dagen etter sier han at jeg må bare ringe han eller sms hvis jeg vil ha kontakt. Jeg sier at det trengs ikke. Jeg orker ikke være med på den "dansen" hans med gtraviditet, baby og forhold på si.

Jeg ringer han aldri.

Jeg får noen sms av han. Og jeg svarer vagt og sjelden. Det er bare koselige sms om kaffe besøk ogsånn...og jeg skriver at vi kan sikkert ta en kaffe endag.

Så går det nesten et halvt år. Vi skal jobbe sammen igjen på ett prosjekt.

Det er uungåelig at ting ikke skjer. For å si det sånn den helga forandret på alt.

Vi var sammen myye og det var veldig intenst.

Vi snakket mye og han er en veldig fin mann. Bak den utrolig vakre fasaden er han like vakker. Men

MEN

Nå har vi snart holdt det gående i 1 år. Han bor mer eller mindre hos barnemoren. Men sier de ikke har noe sexliv. Han er der for barnets skyld.

Vil se henne. Hun er liten og må være sammen med mamman ennå av naturlige årsaker. Han sier at når hun begynn erå jobbe igjen, vil ting endre seg. Han og jeg er en hemmligehet . Ingen vet noe om oss.

Vi treffes veldig sjelden på jobben om dagen nå, og vi sees en gang i blandt hos meg. Jeg har vært hos han noen ganger når han har vært hjemme hos seg selv. Det er intenst og lidenskapelig når vi sees. Jeg er fryktelig glad i han. Han sier han er glad i meg. Jeg tror han mener det. Han sier jeg er lyspunktet i livet hans. Han sier at snart snart blir det bedre. Jeg er lei meg, syns at alt er sårt, en time nå og en time da er lite. Jeg har også 2 barn så det er ikke alltid det passer at han kommer hit når han kan og da går det litt tid mellom hver gang vi sees. Vil ikke barna skal vite noe om han før ting evt er på stell. Noen ganger så har jeg lyst å gi opp. Men så tenker jeg at hvis dette er drømmen min så bør jeg være litt tålmodig. Jeg greier vel å vente litt. Men jeg savner og lengter noe så helt forferdelig. Jeg tenker på han natt og dag. Og noen ganger når han sier at han kommer sitter jeg og venter på han hele dagen, og når han da sier at han ikke kommer likevel ender jeg opp i sofaen gråtende og veldig lei meg. Det gjør vondt i hjerte mitt.

Jeg prøver å ikke vente og ikke tenke på han og leve mitt eget liv. Men det er så vanskerlig.

Han ser at jeg blir lei meg for dette og blir lei seg selv. Han sier han vil ikke jeg skal være trist. Han sier han vil ikke dra meg med i det dragsuget sitt. Jeg sier at jeg er allerede dratt inn i det.

For første gang i mitt liv vet jeg ikke hvor DETTE ende. Og jeg har det vondt sånn som jeg har det nå men jeg har det vondt dersom jeg ikke har han også.

Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre eller ting jeg kan gjøre som bedre denne situasjonen.

Jeg tror jeg en vakker dag kommer til å elske han. Og den dagen jeg gjør det tror jeg at det vil være for alltid.

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver, men jeg måtte bare få luftet tankene mine.

For jeg har en vond klump inni meg. Og jeg lurer på når den ikke skal merkes så godt.

[Suzy]

Jeg tror du lurer deg sjøl og jeg tror du vet det.

[Nabodama]

Han sier at de er ikke kjærester. De skal ha ett barn sammen og skal gjøre så godt de kan sammen for barnet.

MEN

Nå har vi snart holdt det gående i 1 år. Han bor mer eller mindre hos barnemoren. Men sier de ikke har noe sexliv. Han er der for barnets skyld.

Vil se henne. Hun er liten og må være sammen med mamman ennå av naturlige årsaker. Han sier at når hun begynn erå jobbe igjen, vil ting endre seg. Han og jeg er en hemmligehet . Ingen vet noe om oss.

Skjønner godt at du har det vondt, for dette forholdet deres er veldig diffust. Jeg uthevet det jeg reagerte på i innlegget ditt.

Hvis denne mannen ikke har noe forhold og ikke noe sex med denne damen, hvorfor er du og han en hemmelighet da?

Hvorfor bor han hos henne? Det er da fullt mulig å ha mye samvær med et barn selv om man bor hver for seg. Om barnet er lite, kan man være mye på besøk.

Har man ikke et forhold, så bor man som regel hver for seg, og ikke sammen med en som man, etter hva han sier, aldri har hatt noe forhold med.

[Gjest Gjest]

Dessverre enig med de andre her...

Saken er at kjæresten din har en kjæreste som han er samboer med og som han har en baby med. Det er ikke noe forskjell fra alle andre samboere eller gifte som har affære på si'. Han er helt sikkert forelska i deg og eller glad i deg, men det hjelper fint lite. Jeg tror ikke det blir noe enklere for ham å bryte med samboeren sin om "en stund" og jeg tror ikke det vil "passe bedre" senere. Hvis du virkelig vil ha ham fullt og helt bør du be han ta et valg og stå for konsekvensene, helst før du kommer dithen at du elsker ham. Ting blir verre da...

[Gjest Mie]

Gresset var ikke grønnere på den andre siden....

Du har deg selv å takke.

Mie.

[Gjest Gjest]

Gresset var ikke grønnere på den andre siden....

Du har deg selv å takke.

Mie.

Du visste at han ventet barn med ei anna dame, og så ligger du med ham???

Håper virkelig han lurer deg slik som du lurer dama hans. Selvfølgelig elsker han deg ikke, da hadde han gjort det slutt med henne og flyttet til deg. Jeg har ikke en eneste strøstende tanke å gi deg, for som andre her sier så lurer du nok deg selv. Jeg må bare riste på hodet av deg, og av de aller fleste andre som tror mannen eller konen vil flytte fra partneren sin.

Jeg kan fortelle deg hv som skjer. Kanskje han klarer å holde deg hemmelig, og fortsetter å love deg gull og grønne skoger. De får flere barn gifter seg, og du sitter ulykkelig på gjerdet og venter. Eller hun fatter mistanke, og dere blir oppdaget, hun kaster ham ut, og dere innleder et forhld, og han får ei ny dame på si, som ikke er deg, og som han sikkert kommer til å elske slik som med deg. Eller at hun beholder han på betinglese av at han kutter ut all kontakt. Så uansett så sitter du med skjegget i postkassen. Ikke fornedre deg selv mer, bryt og finn deg en singel mann. Det er slemt å legge ann på menn som har en gravid dame. Karma sier jeg bare da, få som fortjent tilbake

[Gjest Knust]

For det første så er de ikke samboere. Han har sin egen leilighet, men er mye der hvor hun bor fordi han vil være med barnet og hun er såpass liten at hun ammes enda. Han vil gjerne være med på morgenstellet og kveldstellet så han overnatter mye der på ett gjesterom.

Hun har hovedomsorgen for barnet. Han har dermed ingen rettigheter utover dette. Han ønsker å ha 50/50

Hun vil ha han for enhver pris og bruker dette barnet slik at hun kan få han der hun ønsker han. Han vil ikke lage trøbbel før de har en samværsavtale iorden.

Egentlig var det meningsløst å poste ett sånnt innlegg her...empati er kanskje vanskerlig for andre i denne settingen....

[Alice Ayres]

Det du beskriver er ren og skjær egoisme - fra begges side.

[Gjest est]

Så alt skal gå din vei fordi dette "er din drøm"?

Du legger dine øyne på en opptatt kar, prøver deg på han fordi DU ikke har noe å miste, fordi dette "er din drøm"?

Hvor lenge har du drømt om å rote med en opptatt fyr?

Helt siden du forstod at du ikke er moden nok for et gjensidig forpliktende forhold?

Tror du ikke kanskje kvinnen som har fått barn sammen med denne mannen og så har "en drøm"?

Tror du jeg vinner 50 mill i lotto til helga fordi dette er "min drøm"?

Kokkelimonke??

[Gjest Gjest_Gjesten_*]

Hun vil ha han for enhver pris og bruker dette barnet slik at hun kan få han der hun ønsker han. Han vil ikke lage trøbbel før de har en samværsavtale iorden.

Egentlig var det meningsløst å poste ett sånnt innlegg her...empati er kanskje vanskerlig for andre i denne settingen....

Og du svelger denne forklaringen som dampende fersk fisk,

du vil ødelegge den lille familien og ha han for enhver pris selv, såpass mye at du til og med tror det finnes forståelse for egoismen dun her på KG.

Men neida, her svarer den vanlige kvinne og mann, og nei; denne mannen er ikke ditt bord. Kom deg vekk og slutt å sutre.

[Gjest men]

For det første så er de ikke samboere. Han har sin egen leilighet, men er mye der hvor hun bor fordi han vil være med barnet og hun er såpass liten at hun ammes enda. Han vil gjerne være med på morgenstellet og kveldstellet så han overnatter mye der på ett gjesterom.

Hun har hovedomsorgen for barnet. Han har dermed ingen rettigheter utover dette. Han ønsker å ha 50/50

Hun vil ha han for enhver pris og bruker dette barnet slik at hun kan få han der hun ønsker han. Han vil ikke lage trøbbel før de har en samværsavtale iorden.

Egentlig var det meningsløst å poste ett sånnt innlegg her...empati er kanskje vanskerlig for andre i denne settingen....

Man overnatter ikke hos folk for å være med på kveldsstell. Babyer stelles mange ganger i løpet av døgnet, og de bor nær nok til å arbeide på samme arbeidssted, gjør de ikke?

Han får rett til foreldreansvar ved ganske enkelt å fremme krav om det, sammen med alderstilpasset samværsrett.

Empati er ikke å joine i leting etter spor av mose i uglehavet.

[Gjest Gjest]

For det første så er de ikke samboere. Han har sin egen leilighet, men er mye der hvor hun bor fordi han vil være med barnet og hun er såpass liten at hun ammes enda. Han vil gjerne være med på morgenstellet og kveldstellet så han overnatter mye der på ett gjesterom.

Hun har hovedomsorgen for barnet. Han har dermed ingen rettigheter utover dette. Han ønsker å ha 50/50

Hun vil ha han for enhver pris og bruker dette barnet slik at hun kan få han der hun ønsker han. Han vil ikke lage trøbbel før de har en samværsavtale iorden.

Egentlig var det meningsløst å poste ett sånnt innlegg her...empati er kanskje vanskerlig for andre i denne settingen....

Har forståelse for dine handlinger fordi eg skjønner at du føler veldig mye for denne mannen, men tror dessverre han lurer deg litt. Kanskje ikke meningen hans å lure deg, men ting er iallefall ikke helt sånn som han sier til deg... Fordi:

Han trenger ikke sove der for å delta i stellet av barnet. Uansett hvordan en snur og vrir på det, så er det IKKE normalt å bo med barnemoren bare for å delta i stellet, hvis det ikke finnes noe som helst intimt/romantisk forhold mellom dem.

Dersom de virkelig har en slik avtale som innebærer at de bor sammen KUN for å ta seg av barnet sammen, men ikke har noe forhold, så burde ikke ditt og hans forhold være en hemmelighet. Dette betyr helt klart at han VET at hun ser på det de har som et forhold, og aldri ville godtatt det hvis hun visste om deg.

Det har ingen betydning om han nå bor på gjesterommet eller i egen leilighet når det senere kommer til barnefordeling. Han har akkurat de samme rettigheter uansett hvor han bor/har bodd. Går det langt nok er det en rett som avgjør dette før eller siden, hvorfor ikke bare avgjøre det med en gang istedenfor å vente? Om han får smisket seg til en samværsavtale nå, kan hun fint kreve forandringer i den senere nå hun finner ut at han bare har bedratt henne. Og det finner hun nok ut når han kommer og ber om en avtale, for så lenge de bor sammen er det jo ikke behov for en sånn..

Det er kanskje ikke hans mening å lyve for deg, situasjonen har kanskje bare blitt vanskeligere enn han hadde regnet med. Men lyver, det gjør han. Helt sikkert!! Du kan nok være 100% sikker på at de har lever som et par, har sex osv... Bare vent, så kommer nok snart unge nr. 2. Men da måtte han sikkert bare ligge med henne en gang for å blidgjøre henne for å få en god avtale..

[Nienna]

Alle her skriker jo at fyren er opptatt, eller, var opptatt. Eventuelt begge deler. Men siden når ble man opptatt av å ha en pulevenn?

[Transmogrifier]

Javel, så angrer denne mannen kanskje på at han fikk barn med den andre kollegaen, eller han angrer ikke men øyner muligheten til å ha sex med deg. Det er vel lite sannsynlig at han går fra henne, og lite sannsynlig at han får barn med deg, om ikke du velger å lure ham, noe som vil gi deg og ungen din vanskeligheter som du kanskje ikke ønsker.

Men hva er det som hindrer deg i å ligge med denne mannen til du finner en ny mann du kan forelske deg i?

[Gjest Gjest]

Alle her skriker jo at fyren er opptatt, eller, var opptatt. Eventuelt begge deler. Men siden når ble man opptatt av å ha en pulevenn?

Han bor delvis sammen med en dame og deres felles barn. Hvem du sikter til som er pulevenner vet ikke jeg, men han har iallefall et slags forhold til trådstarter. Dette må være hemmelig overfor den dama han bor delvis sammen med. Så da er det vel god, gammeldags løgn og bedrag. Populært kalt utroskap.

[Gjest Medkjensla]

Kjære trådstarter.

Ville bare gi deg en god klem.

Har selv vært i din situasjon. Kan ikke gi råd til andre om hva de skal gjøre.

Det må føles på selv.

Jeg stilte min kollega et ultimatum. Han valgte meg.

Du kan gjøre det samme. Men vær forberedt på at det ikke trenger å gå din vei.

Lykke til -

[Gjest prinser er noe som eksisterer i]

TS:

Som mor til 2 barn så vet du nok innerst inne at man ikke behøver sove over for å ta del i barnet. Heller ikke bo der i lengre perioder for å oppnå bra kontakt med barnet og for å få en god samværsavtale med barnets mor.

Tror du ønsker så inderlig at situasjonen er en annen enn den er - og ikke helt vil se virkelighetene i øynene! Trist - men sant.

Du forteller at du sa til han at du var interessert - da du hørte han var gravid med den andre kollegaen - og hvilken mann vil ikke dra fordel av det?

Ser du ikke at du har lagt kortene i hendene hans? At du nå krever mer ( barnet er født og dere har innledet et sexuelt forhold) blir vanskelig å gjennomføre for han. Han kan ikke gi fullt ut til verken deg eller denne kollegaen han fikk barn med. Løgnene blir nok flere og flere.. Han risikerer faktisk å miste dere begge. Men hans største tap blir nok ikke deg.

Du nevner også at dere er i et "hemmelig forhod" fordi han vil ha god kontakt med barnet.. Denne skjønner jeg ikke. Han har krav på samvær med sitt barn. Det han derimot ikke har krav på er samvær med barnets mor.. for det lar seg vel vanskelig gjøres om du og han har et forhold?

Du har en side av historien, den han forteller. Det var nok en grunn at han og barnets mor ble som mamma og pappa til dette barnet - de hadde sexuell omgang. Kan hende det var et engangs opplegg - men noe sier meg at det ikke var det - siden han så prompt beskytter barnets mor.

Du risikerer også få et dårlig arbeidsmiljø..om dette kommer ut. Som du sikkert har fått med deg her på KG, så roper de fleste opp når en kvinne prøver å gå imellom foreldre med barn - dette vil jeg nok si gjenspeiler seg i virkeligheten også. Vil du være kvinnen som legger deg etter andres menn på ditt arbeid?

Uansett - så er ikke dette innlegget ment å kritisere deg for dine valg eller tanker - men for å prøve å hjelpe deg se situasjonen fra noen som ser det utenfra uten samme intense ønsker som deg - nemlig å beholde mannen.