Eksen bestemmer samværsregler

[Føyelig]

Min kjæreste har barn og jeg har barn fra tidligere forhold. Mitt problem er at eksen til kjæresten setter grenser for mitt samvær med deres barn.

Mine barn og kjæresten går veldig godt overens, de har gjenvlig kontakt når kjæresten ikke har sitt barn.

Det tok lang tid før jeg fikk møte kjærestens barn da kjæresten og eksen hadde laget en avtale på tid om når ny kjæreste kunne introduseres.

Har nå fått møte barnet og det gikk over all forventning både for barnet, meg og kjæresten. Alle var fornøyd og det var stor stas.

Barnet ville utvide samværet med meg utover den tiden foreldrene hadde bestemt, dette tok vi ikke hensyn til men holdt fast på avtalen som barnet var informert om av foreldrene.

Neste møte ville også barnet utvide samværet, det sa også at vi ikke trengte fortelle det til den andre foreldren, under møtet hadde barnet telefonkontakt med eksen og ble da spurt om hvor lenge møtet skulle vare

Før neste møte hadde min kjæreste sagt til sin ex at det ville bli gjennomført en overnatting uavhengig av hva exsen mente om det. Kjæresten min fortalte til barnet sitt at det var bestemt og at eksen hadde fått beskjed om det. Dette gjorde vi for å ikke sette barnet i en konflikt men for å ta avgjørelsen for barnet. Møtet gikk igjen over all forventning, men for å få til denne endringen måtte kjæresten gå inn på et komromis med eksen om at jeg ikke skulle ha kontakt med barnet neste dag, så altså for et utvidet møte måtte vi droppe et annet.

Mitt problem blir nå at jeg synes det er vanskelig å takle at vi må føye eksen for å ta hensyn. Eksen sier også at min kjæreste samarbeider dårlig når vi ikke følger de reglene eksen setter. Min kjæreste sier at vi da må følge reglene for å få til samarbeidet og at det vil gå over på sikt. At å inngå kompromisser for å hjelpe eksen er et hensyn vi må ta.

Jeg synes det er vanskelig å bli styrt av min kjærestes ex og at kjæresten lar exen styre, mener også at det ikke er til det beste for barnet at kjæresten ikke kan ta avgjørelser uten at eksen er med på å bestemme. Barnet kan fort komme i en lojalitetskonflikt for ikke å såre exen, derfor skulle jeg ønske min nye kjæreste var klar overfor eksen og fortalte barnet hva som er bestem og hva vi kommer til å gjøre uavhengig av exsens mening.

Samarbeidet mellom min kjæreste og exen blir et diskusjonstema hos oss og fører til uhygge. Kjæresten kan ikke se at jeg har problemer med å la meg sytre på denne måten og se at kjæresten tillater å la seg styre. og mener at å føye eksen gjør det enklere.

Hva gjør jeg? Trenger virkelig råd

[Gjest Frk Åberg]

I utgangspunktet syns jeg man burde holde seg sånn ca. til den samværsavtalen man har for øyeblikket, slik at, som du sier, barnet ikke skal komme i en lojalitetskonflikt. Det blir enklere å forholde seg til for alle parter, men det avhenger vel litt av barnets alder også, da jeg vil tro en ungdom har større behov for fleksibilitet. Men det høres ut som du og kjæresten din syns dere ser hans barn for lite? Kunne kjæresten din bedt eksen om å bli med til familiekontor for å mekle om samvær på nytt? Og gjøre denne avtalen skriftlig, sånn at det er tydelig hva man har å forholde seg til? Kanskje eksen blir mer samarbeidsvillig når de må sette seg ned og snakke rolig sammen med en tredjepart til stede, og det ikke får eskalert seg til en stor krangel?

Endret 18. juni 2008 av Frk Åberg

[Føyelig]

I utgangspunktet syns jeg man burde holde seg sånn ca. til den samværsavtalen man har for øyeblikket, slik at, som du sier, barnet ikke skal komme i en lojalitetskonflikt. Det blir enklere å forholde seg til for alle parter, men det avhenger vel litt av barnets alder også, da jeg vil tro en ungdom har større behov for fleksibilitet. Men det høres ut som du og kjæresten din syns dere ser hans barn for lite? Kunne kjæresten din bedt eksen om å bli med til familiekontor for å mekle om samvær på nytt? Og gjøre denne avtalen skriftlig, sånn at det er tydelig hva man har å forholde seg til? Kanskje eksen blir mer samarbeidsvillig når de må sette seg ned og snakke rolig sammen med en tredjepart til stede, og det ikke får eskalert seg til en stor krangel?

Tusen takk for svaret, men problemet har en litt annen karrakter.

Kjæresten har sitt barn 50 % og det går veldig fint.

Problemet mitt er eskens styring av mitt samvær med barnet. Eksen setter grenser og min kjæreste følger disse selv om barnet, kjæresten og jeg ønsker å utvide samværet blir vi begrenset av eksens medbestemmelsesrett og krav. og at kjæresten min føyer seg for å få et bra samarbeid. Jeg kaller det egentlig ikke samarbeid når det blir på den måten men føyer meg foreløpig.

Det største problemet er vel at barnet maser om mer kontakt og vi ikke kan ha det for ikke å såre og ta hensyn til eksen

.

[Gjest Frk Åberg]

Ok, jeg skjønner. Juridisk er det vel sånn at hver tar daglige avgjørelser for barnet når man har samvær, og man kan selv styre hvordan dette samværet gjennomføres, så lenge barnet har det bra. Sånn sett mener jeg at hun ikke egentlig kan bestemme dette. Men om eksen din tror det blir månelyst hvis han forteller henne dette, og gjør som han vil, så forstår jeg faktisk at han lar seg diktere. Det er jo til det beste for barnet at foreldrene kan samarbeide bra og være venner, selv om det er synd at hun skal herse sånn. Kanskje hun rett og slett trenger tid, og at hun vil akseptere deg etter hvert? Jeg tenker rett og slett i forhold til at konfliktnivået bør være så lavt som mulig for barnets skyld. Ikke for en hver pris, men er det sånn at dette må endres over natta? Har du og kjæresten vært sammen lenge? Er det mulig å se det an litt til?

Endret 18. juni 2008 av Frk Åberg

[Føyelig]

Hei igjen og tusen takk for flott svar.

Vi har vært kjærester i nesten ett år. De har vært separert like lenge.

Er helt enig i at under samvær er det den foreldren som har samværet som bestemmer graden. Sånn fungerer det med min ex. Jeg er ikke alltid like enig i alt som blir gjort men når det ikke går ut over barna da har jeg ingenting med det.

Det jeg føler nå er at det går ut over barnet til kjæresten min på den måten at exsen setter regler som barnet ikke vil følge og ikke forstår, f. eks. at vi skal drikke kaffe sammen og ikke spise middag (kaffe er litt mindre familiert tror jeg). Tror exsen er redd jeg skal ta over plassen og det er jo ikke aktuelt i det hele tatt.

En ting som kommer i tillegg her er at eksen fortalte barnet om meg, vi valgte å ikke gjøre det fordi avtalen var at vi måtte vente med å treffes. Men etter at barnet fikk vite det bekreftet kjæresten min det ovenfor barnet. Rart egentlig at man utsetter barnet sitt for slike ting. Det ble jo et mysterium og en spenning rundt meg som barnet gledet seg til å treffe. Når vi nå endelig har gjort det (barnet har visst om meg i over ett halvt år) så blir det vanskelig for barnet å forstå grensene.

Vi skal ha med barnet på ferie snart og det gleder jeg meg til, men da under forutsetning av at vi forteller hvor og når og at det er daglig kontakt med eksen på telefon, greit nok men fokuseringen blir litt feil synes jeg. Vi skal ha med mine barn også og deres avtale går ut på at hvis det blir vanskelig skal vi reise hjem og de være igjen. Dette igjen blir vanskelig for meg og mine barn, det dreier seg om barn i småskolen som vet om betingelser som er satt og det får da på en måte muligheten til å styre. Barn i småskolen krangler jo, regner ikke med at det blir noe problem men er faktisk litt redd for det.

[Gjest Gjest]

Personlig så hadde jeg bedt ex'en om å dra dit pepperen gror.

Hadde fått latterkrampe dersom ex'en skulle bestemme når min sønn skulle få være sammen med min kjæreste!

Tror den beste løsningen er å la ex'en forstå at en slik manipulering er bare å glemme. Da blir det slutt på masingen og man slipper noen konflikt. Tillater man det så blir det bare verre og verre.

[Føyelig]

Personlig så hadde jeg bedt ex'en om å dra dit pepperen gror.

Hadde fått latterkrampe dersom ex'en skulle bestemme når min sønn skulle få være sammen med min kjæreste!

Tror den beste løsningen er å la ex'en forstå at en slik manipulering er bare å glemme. Da blir det slutt på masingen og man slipper noen konflikt. Tillater man det så blir det bare verre og verre.

Hei gjest.

Er helt enig i at når man tillater slik oppførsel så setter man ikke grenser og oppførselen vil bare fortsette, setter man ned foten vil exsen fort fortå at videre manipulering er lite hensiktsmessig og heller gå videre med livet sitt.

Hvordan skal jeg få kjæresten min til å forstå det, synes vel kanskje det er bedre å unngå konflikt men på den måten må vi jo føye oss resten av livet.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i at en gradvis tilnærming til en ny kjæreste er det beste for barnet. Men det må jo være av hensyn til barnet, ikke av hensyn til eksen.

[Far til 2]

I utgangspunktet mener jeg det er riktig å ikke introdusere nye kjærester ved første anledning. Men ettersom det har gått et helt år mener jeg det er på tide "å kaste masken". Barnet kjenner tydligvis godt til situasjonen.

På den annen side er det viktig å ikke provosere den annen part for mye også. Foreldrene skal tross alt ha et samarbeid resten av livet og ingen er tjent med krig. Aller minst barnet. Det medfører dessverre at en fra tid til annen må svelge en kamel eller to.

Jeg synes det er dumt å provosere moren nå rett før sommerferien. Det medfører bare at barnets mor får tid til å irritere seg den tiden barnet er hos far. Ta det pent og pyntlig og la mor få tid til å omstille seg til "den nye situasjonen". Mye bør være endret når dere kommer ut i August og alle jobber for fullt igjen.

Lykke til.

[Føyelig]

Jeg er enig i at en gradvis tilnærming til en ny kjæreste er det beste for barnet. Men det må jo være av hensyn til barnet, ikke av hensyn til eksen.

Helt enig jeg også, det jeg føler i vår situasjon er at det skal tas hensyn til eksen for at denne skal få opprettholdt en viss grad av kontroll.

Gradvis tilvenning og tilnærming er selvfølgelig, her synes jeg det er barnet som bør bestemme tempoet. Hvis barnet ikke vil være sammen med ny kjæreste til enhver tid skal det selvfølgelig få slippe. Det samme gjelder vel når det også vil. Ikke når eksen synes det passer. Det er jo en foreldre der som kjenner barnet sitt og kan si ifra på barnets vegne.

Takk igjen

[Føyelig]

I utgangspunktet mener jeg det er riktig å ikke introdusere nye kjærester ved første anledning. Men ettersom det har gått et helt år mener jeg det er på tide "å kaste masken". Barnet kjenner tydligvis godt til situasjonen.

På den annen side er det viktig å ikke provosere den annen part for mye også. Foreldrene skal tross alt ha et samarbeid resten av livet og ingen er tjent med krig. Aller minst barnet. Det medfører dessverre at en fra tid til annen må svelge en kamel eller to.

Jeg synes det er dumt å provosere moren nå rett før sommerferien. Det medfører bare at barnets mor får tid til å irritere seg den tiden barnet er hos far. Ta det pent og pyntlig og la mor få tid til å omstille seg til "den nye situasjonen". Mye bør være endret når dere kommer ut i August og alle jobber for fullt igjen.

Lykke til.

Tusen takk for svaret far til to.

Det er nok lurt å la eksen få lov til å tilpasse seg den nye situasjone med at barnet har kontakt med en ny kjæreste, har egentlig ikke tenkt så mye den veien.

Det er nok det beste for alle parter og jeg er blitt veldig god på å svelge kameler.

Hvis ikke situasjonen bedrer seg og eksen fortsetter å kreve medbestemmelsesrett utover høsten, kan jeg da forvente at min nye kjæreste setter egne grenser og ikke føyer seg etter urimelige krav, men gjør dette på en ordentlig måte og ikke gir etter for trusler. Har så veldig inntrykk av at disse kravene er stilt for eksens skyld og ikke barnet.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg sitter og lurer her hvorfor du har fokuset hele tiden på hva ex'n har av avtaler med din kjæreste?

Det er ex'n som begrenser deg/dere. Det er ex'n som bestemmer. Dette sitter du som en tredje part og føler. Det skjønner jeg ikke helt.

Din kjæreste og hans ex avtaler hvordan de skal gjøre det. Din kjæreste er en part av disse to som planlegger dette. Hvorfor sitter da ex'n hans med alle dine bebreidelser for hvilke begrensninger dere skal leve under?

Det det handler om er jo disse to voksne: din kjæreste og hans ex. Hvis din kjæreste sitter sammen med sin ex og godtar/kommer til enighet om hvordan de skal gå frem videre...........så er det jo din kjæreste du må forholde deg til.......ikke hans ex.

Er du misfornøyd med de avtaler din kjæreste gjør...........så må du ta det med han. Er din kjæreste misfornøyd med sine avtaler som han gjør - så må jo han avtale noe annet eller godta de avtaler han går inn i uten å bebreide den annen part.

Det hele handler vel om å ta ansvar for sin egen situasjon og stå for det uten å bebreide en tredje part.

[Gjest Gjest]

Hvor gammel er egentlig dette barnet? Lurer siden dere hele tiden informerer barnet. Noen ting mener jeg personlig at barn skal bli skånet for, uansett alder.

Du sier at de har hatt en avtale om introduksjon av nye kjærester. Er det denne eksen mener at skal følges? Eller setter eksen nå nye "regler"? For dette er nemlig et viktig punkt slik jeg ser det.

Dere har vært sammen like lenge som de har vært separert. Dette har også en innvirkning vil jeg tro.

Jeg og min eks har også i vår avtale (ikke samværsavtale) hvilke regler som gjelder når vi får nye kjærester. Ikke detaljert på antall minutter, når og hvor - men mer informasjonsplikt overfor den andre av foreldrene. Jeg har holdt min del av avtalen, og informert når jeg skulle introdusere min kjære for mine barn. Har også informert min eks om at vi nå flytter sammen. Dette fordi det faktisk har innvirkning på barnas liv. Mens min eks nå visst har flyttet sammen med en uten at jeg engang var informert om at eksen hadde fått ny kjæreste. Men jeg orker ikke bry meg med det, så lenge ungene har det bra sammen med denne forelderen. Samtidig passer jeg på å holde min del av avtalen om det en gang skulle komme til konflikt

[Gjest Gjest]

Mens min eks nå visst har flyttet sammen med en uten at jeg engang var informert om at eksen hadde fått ny kjæreste. Men jeg orker ikke bry meg med det, så lenge ungene har det bra sammen med denne forelderen. Samtidig passer jeg på å holde min del av avtalen om det en gang skulle komme til konflikt

Og om ungene ikke hadde det bra sammen med farens nye kjæreste er det ingenting du kunne gjort med det heller. Mine barn har også opplevd å dra til samvær hos faren sin og plutselig oppdage at det er en fremmed dame der - som også skulle overnatte. De syntes ikke det var noe greit, men det var ingenting verken barna eller jeg kunne gjøre med det. Vi hadde ingen avtale om slike ting, det tror jeg aldri han hadde godtatt.

Da jeg fikk ny kjæreste traff barna han første gang i en park i Oslo, og vi var sammen bare en time. Etterpå ble de gradvis kjent med han. Jeg opplevde det som en bra måte å bli kjent på - en bra måte for alle. Tror det tok nesten et år før han overnattet hos meg og barna.

[Gjest Gjest]

Og om ungene ikke hadde det bra sammen med farens nye kjæreste er det ingenting du kunne gjort med det heller. Mine barn har også opplevd å dra til samvær hos faren sin og plutselig oppdage at det er en fremmed dame der - som også skulle overnatte. De syntes ikke det var noe greit, men det var ingenting verken barna eller jeg kunne gjøre med det. Vi hadde ingen avtale om slike ting, det tror jeg aldri han hadde godtatt.

Da jeg fikk ny kjæreste traff barna han første gang i en park i Oslo, og vi var sammen bare en time. Etterpå ble de gradvis kjent med han. Jeg opplevde det som en bra måte å bli kjent på - en bra måte for alle. Tror det tok nesten et år før han overnattet hos meg og barna.

Faktisk så er det omsorgsforelders ansvar å passe på at barna har det bra. En ting er om barna ikke liker stemor/-far, en annen ting er om barnet blir utsatt for omsorgssvikt. Det var det siste punktet jeg siktet til. Da kan man og har et ansvar for å gjøre noe.

For meg har det aldri vært noe poeng å vente et år før en ny kjæreste overnatter sammen med meg og barna. For meg har poenget vært at jeg er trygg på at forholdet varer, og at barna ikke må forholde seg til nye støtt og stadig.

[Gjest men]

Mitt problem blir nå at jeg synes det er vanskelig å takle at vi må føye eksen for å ta hensyn. Eksen sier også at min kjæreste samarbeider dårlig når vi ikke følger de reglene eksen setter. Min kjæreste sier at vi da må følge reglene for å få til samarbeidet og at det vil gå over på sikt. At å inngå kompromisser for å hjelpe eksen er et hensyn vi må ta.

Kjæresten din er en konfliktsky dott, med respekt å melde, og det kan absolutt bli et vedvarende problem for dere om han heller vil at dere alle tre skal svelge horder av fullstendig urimelige kameler etter hennes forgodtbefinnende, enn å stå for egne meninger og egen beslutningsmyndighet overfor moren til barnet.

Det er helt hinsides at hun skal bestemme hva slags måltider dere har lov til å innta når du er tilstede, jeg ville ha sett med stor skepsis på en fremtid hvor hennes klamme hånd styrer alt i deres familieliv.

[Gjest Gjest]

Jeg synes moren til barnet i denne saken er litt vel kontrollerende. Det er flott at begge foreldrene er enige om at nye kjærester skal introduseres i et rolig tempo. Men når det har gått en viss tid og både barn og voksne trives sammen, ser jeg ingen grunn til å sette stramme grenser for hvor mye samvær man skal ha. (Men det er naturlig nok en fordel dersom barnet får litt alenetid med pappa også, sånn at den nye kjæresten ikke er der 24/7.)

Jeg undrer meg litt over om morens strikte holdning er av hensyn til barnet eller seg selv? Kanskje hun ennå er sår over bruddet og ikke helt klarer å akseptere at eksen har funnet en ny, ei som barnet i tillegg liker og vil være mer sammen med?

Jeg vet om en mann som var svært kontrollerende overfor sin eks. Han lagde regler for hvem hun kunne møte, og han godtok under ingen omstendigheter at hans barn skulle få møte morens nye kjæreste (selv ikke om denne kjæresten ble presentert som en venn som kom innom for å se på film iblant). Faren selv (han som lagde alle reglene) kunne gjøre som han ville og ta med damebesøk hjem titt og ofte mens barnet var der. Med andre ord ville han bare kontrollere eksens kjærlighetsliv, ikke ta hensyn til barnet.

Nå høres jo ikke TS sin historie på langt nær så ekstrem ut, men har du tenkt over om det kan være noe i samme bane?

[Føyelig]

Hei alle sammen !!

Har fått masse flotte svar og har lyst til å svare dere på enkelte av dem

Jeg undrer meg litt over om morens strikte holdning er av hensyn til barnet eller seg selv? Kanskje hun ennå er sår over bruddet og ikke helt klarer å akseptere at eksen har funnet en ny, ei som barnet i tillegg liker og vil være mer sammen med?

Dette er jeg helt sikker på, eksen har selv sagt det

(Men det er naturlig nok en fordel dersom barnet får litt alenetid med pappa også, sånn at den nye kjæresten ikke er der 24/7.)

Selvfølgelig, trenger også egentid med egne barn og får dette.

Kjæresten din er en konfliktsky dott, med respekt å melde, og det kan absolutt bli et vedvarende problem for dere om han heller vil at dere alle tre skal svelge horder av fullstendig urimelige kameler etter hennes forgodtbefinnende, enn å stå for egne meninger og egen beslutningsmyndighet overfor moren til barnet.

Det er helt hinsides at hun skal bestemme hva slags måltider dere har lov til å innta når du er tilstede, jeg ville ha sett med stor skepsis på en fremtid hvor hennes klamme hånd styrer alt i deres familieliv.

Dette er detg jeg er mest redd for og som heg synes er vanskelig, kjæresten sier det bare er i en tilvenningsperiode og jeg får tro på det foreløpig. Vi får se ut over høsten og nærmere jul.

Hvor gammel er egentlig dette barnet? Lurer siden dere hele tiden informerer barnet. Noen ting mener jeg personlig at barn skal bli skånet for, uansett alder.

Du sier at de har hatt en avtale om introduksjon av nye kjærester. Er det denne eksen mener at skal følges? Eller setter eksen nå nye "regler"? For dette er nemlig et viktig punkt slik jeg ser det.

Barnet er nesten 9, Det er desverre eksen som informerer barnet, min kjæreste bekrefter da historiene. Eksen fortalte barnet om min eksistens for godt over et halvt år siden

Avtalen er en samarbeidsavtale hvor det står hvilket tidspunkt ny kjæreste kan introduseres, dette er det hele, hvordan og på hvilken måte har kommet i ettertid noe jeg tror ikke er for barnet som allerede har ventet lenge for å få lov til å møte den nye kjæresten.

Takk skal dere ha alle sammen, har fått mange fine svar og tar gjerne imot fler.