Jeg er så redd for fremtiden

[Gjest Gjest_Lala_*]

Vet dere; jeg har i det siste blitt så veldig bekymret for fremtiden. Jeg sitter her og har en god jobb og en flott familie. Jeg har satt 3 nydelige barn til verden, og plutselig har angsten for fremtiden "tatt meg".

Ikke er jeg spesielt religiøs. Jeg leser mye om religion, og synes det er interessant som emne. Jeg har min barnetro, men om jeg skulle "velge" meg en religion, måtte den bestå av mange sider fra forkjellige type religioner. Jeg tror på det å være et godt menneske som lever etter beste evne "godt" og som vil andre mennesker vel. Jeg tror det finnes "noe godt" og jeg tror det finnes "noe vondt", men har ikke egentlig navngitt "disse", for jeg vet ikke"hvem eller hva" disse er.

Vi skriver 2008. Jeg er redd. For fremtiden. Planet X....... 2012....... klimaendringer........"dommedag"........terrorisme......hvorfor "stopper alt" etter 2050..........naturkatastrofer......Zeitgeist......."antikrist"..... osv

Vet du, jeg er ikke engang redd på egne vegne, men for mine barn - for alle barn. Jeg har fått dårlig samvittighet for at jeg har satt barn til denne verden, fordi jeg er redd for at noe forferdelig skal skje med dem.

2012? Hvorfor alt dette fokuset på 2012?? Planet X??? Hvorfor skal denne krasje med jorden og dette visstnok i 2012?? Det er ikke lenge til, isåfall. Skal man tro på dette, eller skal man le av det?? Jeg er ikke redd for å dø, men jeg er livredd for at mine barn skal rammes av noe slikt forferdelig. Dommedag?? Hva er egentlig dommedag?? Alle naturkatastrofene rundt i verden, som stadig øker i omfang - alle klimaendringene.... er dette begynnelsen av dommedag?Kan man beskytte sine barn mot slikt?? De er døpt, og ikke gamle nok til å gjort en flue fortred - hvem i alle dager skal isåfall sette seg til doms over mine barn og deres tanker ? Terrorisme?? Jeg nekter å la meg skremme til underdanighet. Terrorister har jeg ingen respekt for, og er slett ikke redd for dem; skjer det, så skjer det, men mine barn. hvordan skal man beskytte dem?? Antikrist-hvem er det, og hvordan får vi stoppet ham/henne? Hvorfor sies det at alt stopper i 2050? Har dere sett Zeitgeist?? Mye interesant der, men hva er sannhetsgestalten i det??

Vet dere, jeg skriver ikke dette for å "være interessant", jeg er faktisk bekymret og ganske redd. Redd for mine barns fremtid. Jeg føler håpløshet og maktesløshet - og skulle vel egentlig ønske at jeg ikke hadde hørt om noe av det; av og til kan uvitenhet være velsignet godt.

Jeg ber ikke om kunnskap fra dere, eller at dere skal fortelle meg at ingenting stemmer. Men hadde satt pris på en åpen diskusjon rundt dette, for jeg nekter å tro at jeg er den eneste redde? Jeg ønsker ikke at noen skal komme drassende med sin tro, og si at om jeg bare blir en av dem, vil alt bli bra - men jeg ønsker gjerne å høre tanker andre har rundt disse sakene, så jeg kanskje ikke føler meg så alene med dem?

Klem til alle fra mamma til 3

[Gjest Optimist]

Jeg kjenner ikke til 2012, Zeitgeist og Planet X som du skriver om. Hva er dette?

Jeg tenker derimot på overbefolkningen og hva som vil skje med knapphet på olje og mat, og endringer i klimaet. Dette gjør meg redd. Så lenge vi har tilgang på olje og gass vil vi bo i et av de priviligerte landene. Hvis vi klarer overgangen til alternative energikilder før oljen tar slutt, er det håp tror jeg. Dette vil gi mat til verden og politisk stabilitet.

Jeg er også inne på tanken at vi går usikre tider i møte de neste 100 årene. Vi vet jo ikke hvordan ting vil utvikle seg. Du må imidlertid stole på at barna og barnebarna dine vil bli like tøffe som deg. De vil klare seg uten din beskyttelse, og sette pris på at de har fått en sjanse til å leve og kjempe for en bedre verden.

[Mann 42]

Planet X er en myte.

Du kan sjekke mer om den i denne linken der det står litt om de forutsetningene som evt måtte være tilstede for at en ukjent planet fra de ytre delene av verdensrommet, skulle kunne krasje med jorden i 2012. Da måtte den f.eks ha vært synlig for alle med en rimelig god stjernekikkert så tidlig som i 2002.

Og dersom den ikke var det på det tidspkt, så er det iflg astronomer fysisk umulig for den å tilbakelegge reisen mellom Plutos bane lengst ute i det kjente solsystemet, og jorden, på den tiden som gjenstår. Så som så mange andre dommedagsprofetier, kommer nok "PlanetX 2012" til å føye seg pent inn i rekken av dommedager som kom og gikk uten at noe skjedde.

Andre myter som jeg ville stoppet å bekymre meg om umiddelbart, er antikrist.

Og Dommedag. Bronsealderbekymringer.

Lite sannsynlige måter å dø på: Terrorisme.

Klimaendringene bekymrer meg også. Selv om de er hypotetiske, og man ikke riktig vet hvor ille det evt kan bli, og hva som må til for å redusere innvirkningen.

Men dette er noe man kan gjøre noe med. Hvis vi kan rasere klimaet med aktiviteten vår, kan vi snu utviklingen, også.

[Gjest Gjest_Elizabeth_*]

Syns det er synd at du går rundt med så mye frykt og bekymring!

Har selv hatt bekymringer om de samme tingene, og det som har vært mest frustrerende er at man føler seg så maktesløs! Det er liksom INGENTING man kan gjøre alene, og resten av verden ser ikke ut til å gjøre noe heller.

Vil bare anbefale deg å lese noen bøker som heter "Himmelske samtaler", skrevet av Neale Donald Walsch. De høres ut som et skikkelig kristent oppkok, hvor man får pekefingeren viftende oppi ansiktet. Men det er det absolutt ikke.

Utfra det du skrev, tror jeg vi har ganske likt syn på religion og Gud. Ingen konkret religion som vi passer helt inn i. Visse ting føles liksom ikke rett. Da jeg leste disse bøkene falt liksom alt på plass!

I bøkene finnes også svar på mange av dine spørsmål, faktisk fant jeg svar på de aller fleste av mine! Der fant jeg også håp, både for jorda og menneskene. Og litt håp tror jeg du kan trenge nå!

Ikke for å prøve å prakke mine overbevisninger over på deg, ville bare anbefale deg disse bøkene...

[Gjest Gjest]

Tusen takk for svarene deres; jeg setter faktisk veldig stor pris på det. Det er ikke noe særlig lett å snakke om dette "face to face", liksom, vil jo ikke bli sett på som forstyrret heller!!

Elizabeth; godt å høre at jeg har en "tankefrende" der ute; jeg vil gjerne lese boken du anbefaler, og ser frem til det.

Jeg vet jo at jeg egentlig ber om det umulige; aller helst vil jeg jo ha"svar", samtidig som jeg vet at man ikke kan få konkrete svar på mine bekymringer. Det er nevnt her at det jeg trenger er håp. Vet du - jeg tror det er riktigt. Jeg trenger å vite at det faktisk ER håp. Hvorfor skulle det ikke være det, liksom..... Pussig egentlig, alle som kjenner meg, betrakter meg som en sterk,positiv person; nesten litt unbreakable. Men disse tingene jeg har skrevet om, skremmer faktisk vannet av meg. Jeg er jo sotrt sett et fornuftig menneske.... He,he - selv om det kanskje ikke virker slik her - jeg VET jo at siden tidenes morgen, har menneskene spådd og fryktet dommedag/armagedeon og alt det der. Dagene har kommet og dagene har gått; og vi er alle fremdeles her. Vi er alle klinkende klar over klimaendringene, hva som kan-og vil skje om vi ikke endrer kurs, og hva som faktisk allerede er en konsekvens av det. Hvorfor er det så få som gjør noe med det?? Gir menneskeheten fullstendig faen?? Er vi så arrognate at vi tror at siden det meste har gått oppover siden tidenes morgen, vil det fortsette slik til evig tid?? ....Evig tid..... hva vil egentlig det si? forever and ever and ever and ever?? Eller til det plutselig sier stopp?? En venninde av meg ble "frelst" for et år siden. Hun fortalte meg at det var viktig at også jeg møtte Herren, for det var ikke lenge igjen nå før vi skulle forlate jorden. Jeg spurte hva hun mente - og hun sa at jorden var oppbrukt og at vi skulle fortsette livet i himmelen. Dette gav meg frysninger langt nedover, og gjorde vel ikke akkurat angsten for fremtiden mindre!! Hvis det er så lett å møte Gud - hvorfor har ikke vi alle møtt ham?? Og om det er så at jorden virkelig går under - hvorfor har ikke alle fått anledning til å møte ham?? Hvor går man for å møte ham ? - I parken?? På kino?? Han er definitivt ikke på jobben min, så om det er han har styringen - hvorfor er han da ikke mer tilgjengelig for de av oss som kunne trengt en prat og en redegjørelse for vår frykt??

[Gjest Raptuza]

"La ikkje hjarta dykkar uroast. Tru på Gud og tru på meg!" seier Jesus i Johannesevangeliet kapittel 14. Trur ikkje Gud vil at me skal gå rundt og vera redde, men skjøner at du har blitt skremt av "tegn i tiden".

Har du prøvd å snakka med ein sjelesørgar/rådgjevar eller prest om desse spørsmåla?

Har du kristne venner som er trygge i trua si?

Ja, Guds vilje er at me skal bli kjent med han. Det kan skje ved å gå på møter/gudstenester, lesa Bibelen og andre kristne bøker og gjennom bøn. Du kan f.eks be til Gud om at han må visa deg at fins til? Og sjå korleis Gud svarar på den bøna.

[KR-øst]

For meg så virker det litt underlig at du bare vil høre fra de som har de samme tanker og den samme angsten som du har.

Det er vel neppe de som kan gi deg noen trøst, hvis det er det du trenger.

Selv ville jeg nok heller henvendt meg til de som ikke har denne angsten for hva som vil komme i den nærmeste framtid.

Jeg for min del bekymrer meg ikke for noe av det du nevner, og mye av det er nok bare eventyr. Ingen vet hva som skal skje i 2012 eller i 2050, utenom det de selv har planlagt, eller er involvert i.

[absinthia]

Jeg bruker ikke mye tid på å bekymre meg over hvordan fremtiden blir, selv om jeg tenker over at jeg må bidra til å holde verden ved like til de neste generasjonene. Blir det verdens undergang, så blir det verdens undergang uansett hva jeg gjør og jeg akter ikke å kaste bort tid av livet mitt på bekymringer, da hadde jeg uansett tapt mange lykkelige stunder.

Det får være nok at jeg gjør så godt jeg kan mens jeg er her og samtidig passer på at familien, venner og jeg har det bra.

Man kan ikke beskytte barna mot klimakriser, flodbølger og dommedag.. men man kan lære dem å sette pris på livet.

Går foreldre rundt og bekymrer seg for ting man ikke kan gjøre noe med, så er det ikke bra for barna, da kan man heller bruke tid på ting man kan gjøre noe med og lære barna å gjøre dette, som jeg ser det er dette den beste investeringen man kan gjøre i en fremtid man ikke vet noe om.

Ellers er det naturlig for alle levende organismer, -også mennesket, å formere seg. Så lenge man kan ta seg godt av barna mens man lever er det ikke noe å ha dårlig samvittighet for.

http://youtube.com/watch?v=HAMjxUKxqlo

Endret 19. juni 2008 av absinthia

[Gjest Gjest_Nenita_*]

Hei Lala

Jeg vil bare si at jeg har selv følt på den utryggheten du uttrykker, og jeg tar det alvorlig. Det er ikke noe vi bare kan feie unna og si at "alt det du nevner bare er tull, så ikke tro på det". På en annen side har jeg nå kommet til et punkt der jeg ikke lenger lever med denne utryggheten. Jeg har funnet de svarene jeg trengte og kjenner meg rolig. Jeg fant dem i Gud. Jeg møtte ikke pekefingeren hos Ham, det var mer som en gjenforening med han som skapte meg (og resten av verden) fordi han ønsket å ha noen å være glad i og være sammen med.

Jeg forstod at menneskenes galskap (Terrorisme, vold, misbruk, backstabbing etc.) er noe som over hodet ikke han har ønsket for verden, og faktisk er noe som sårer ham. (Gud vil at vi skal elske hverandre og sette andre før oss selv). Og den utryggheten for fremtiden som du beskriver skrev seg fra at jeg hadde såret Ham like mye som alle de gærningene som skaper all utryggheten andre opplever, selv om jeg kanskje ikke har gjort sånne ”store” synder som drap eller terrorisme. Men jeg var likevel ikke noe ”bedre” enn dem, jeg hadde også gjort ting som såret folk. Så jeg overgav hjertet mitt til Gud, erkjente at jeg hadde gjort mange ting som var gale. Og nå er jeg trygg på framtiden. Jeg vet at Gud vil beskytte meg. Og om jeg skulle dø en tidlig død på grunn av noen andre menneskers galskap eller en naturkatastrofe, så vet jeg at mitt liv etter døden blir godt – i himmelen sammen med Gud som jeg har valgt å bli kjent med fordi Han ønsket å være sammen med meg.

Kanskje det ikke er verdens beste forklaring, og kanskje det ikke gir deg akkurat de svarene du forventer, men det er dette jeg har opplevd selv. Jeg tror ikke det er så vanskelig å møte Gud som du kanskje har følt på i følge det du skriver, særlig i det andre innlegget ditt. Men hvis du ønsker å møte ham, så finn gjerne et sted du kan være litt alene (så du ikke blir forstyrret) og be en oppriktig bønn om at Han skal møte deg, og les gjerne litt i Bibelen. Der finner du mange svar på hvordan Gud er og hvordan han forholder seg til menneskene. Og du vil og finne en del om framtiden. Kanskje du vil få noen av de svarene du er på utkikk etter?

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Så snille dere er som tar dere tid til å "snakke med meg" om dette - det er litt godt å få feedback på min lille lukkede bekymring som jeg har bært på i det stille så lenge.

Først, la meg gjøre detmklart at jeg ikke ønsket ensidige svar fra folk som også var bekymret, så beklager hvis det virket slik på innleggene mine, KR-øst!! Jeg er ingen skribent med ordet i min makt, men har tvert imot mye på hjertet som jeg prøver så godt jeg kan å stable ned noenlunde fornuftig på tastaturet!

Nå er det ikke slik at jeg går rundt og ser fanden på veggen og går rundt og er redd hele tiden - men fremtiden er så velkommen hos meg; jeg elsker livet og ønsker at verden skal være et godt sted for oss alle - også i fremtiden.

Når det gjelder Gud - ja, jeg har syndet og såret like mye som mange andre; jeg har drukket meg full, såret hjerter, løyet,sveket, baksnakket like mye som mange andre i min tid, om vi skal sette enekelte handlinger helt på spissen - men jeg føler meg ikke som et ondt menneske. Alt jeg har gjort,har jeg gjort for en grunn der og da, og i småparanoid "for sikkerhets skyld", har jeg faktisk gått til nattverd et par ganger.... for å være på den sikre siden.... *ler* You never know, you know!!

Jeg vet at mine bekymringer ikke har noen absolutte svar. kanskje jeg finner Gud, og finner trygghet i det? Kanskje jeg finner Gud, og finner en annen type utyrygghet -fordi jeg ikke vet om jeg klarer å leve etter Bibelens standard?? Who knows?? Jeg vil ikke at frykten skal bli altoppslukende. Jeg vil le,oppleve og ha det gøy. Jeg vil opp,frem,ned og til siden. Jeg vil vite minst mulig om potensielle farer, og om noe skulle skje, ville jeg vite at jeg ga mine barn det beste livet så lenge vi hadde det, og gjorde det beste jeg kunne for andre. Takk, venner for at dere brukte litt tid på å gi meg litt trygghet: det var godt å se at noen brydde seg om å prøve å gi meg svar! Klemmeklem til dere!!

[mysan]

I dag er det vel ganske normalt å være litt redd for fremtiden når man har barn, med det med Planet X, Zeitgeist, og alle mulige spådommer rundt 2012 kan du slå fra deg.

Som mann42 sier angående planet x så måtte den allerede vært synlig en god stund hvis den skulle kunne treffe oss i 2012 - en annen ting er at den liksom skal være en del av vårt eget solsystem.. et problem i så måte er at dens bane er så ute av alt som lar seg gjøre i forhold til solens gravitasjon at det ikke kan være annet en sprøyt.

Zeitgeist - en gedigen konspirasjonsteori. Disse er det mange av, og er virkelig ikke noe å bry seg om.

Dommedag spås hele tiden, datoer kommer og går. I 2013 kan du se tilbake og riste på hodet av det hele.

Klimaendringer er muligens et reelt problem, men ikke noe man kan gå rundt å være redd for.

Sist, men ikke minst; det er et faktum at 80% av alt vi går rundt og bekymrer oss om er ting som aldri kommer til å skje

Kos deg med ungene dine du, lev livet så godt du kan og ikke dvel så mye med "mulige" vanskeligheter i fremtiden en eller annen gang. Det er bare destruktivt og i verste fall kan det gjøre deg syk. DET vil ikke være til det beste for ungene dine.

[Ambassadør.]

2012....En planet på vei?

Noe vil nok skje.

Men som en klok kvinne antydet i tråden: 80 % av alle bekymringer er grunnløse.

Men til deg som kjenner frykt; Forsøk å be. Det hjelper mange.

[Gjest Gjest]

Jeg har også lest noen bøker av han forfatteren som var anbefalt lenger opp og må si meg enig i at det ga en veldig ro i sjelen. Det går ut på å bare tro på det en selv føler er riktig og ikke hva andre vil at du skal tro.

Det er viktig å huske at frykten er din største fiende.

[Gina T]

JEg er utrolig bekymret for CO2 og miljøødeleggelsene, hugging av regnskogen osv

[Gjest Gjest]

JEg er utrolig bekymret for CO2 og miljøødeleggelsene, hugging av regnskogen osv

Det som er ved å være et menneske er at vi daglig ser hvor dødelige vi er, mens vi går rundt med følelser som synest å være evige, din mor og din far hadde denne følelesen, du har det, dine barn osv.

Vel, jeg har innfunnet meg i at dødelighet kommer ved at vi lever i en verden som er falt, men at jeg har funnet veien til det evige gjennom Gud, og at vi kan bli frelst, født på ny. Det fikk meg vekk fra en hel del bekymringer, ikke så mye vi kan gjør med grådigheten til maktmennesker, men redningen har jeg funnet.

Det med 2012, det er jo da ifølge astronomer en stor begivenhet som skjer da, noe med melkeveien på linje med noe, det skjer ifølge dem så sjeldent som hvert 26 000 år. Jeg tipper mange falske Messiaser vil stå frem siden Jesus selv var under fødsel av en astronomisk begivenhet.

[Gjest Gjest_Karen_*]

Tror ikke det er så lurt å gå å frykte for fremtiden, det kan bli en stor plage tilslutt.

Vær heller takknemlig for hver dag som går, og ikke la morgenagen bekymre deg.

Men det å ha noe å tro på er til en veldig stor hjelp. Det står i bibelen at alle som gjør etter det de tror på, skal ikke gå fortapt.

Samtidig står det at alt som skjer er til det beste for oss, uansett hvor ubegripelig det kan føles. Om en tror på det, har en noe å frykte da?

Da blir fremtiden lys og skjønn, og full av håp for deg og hele familien.

[Gjest Gjest jente]

Klem til deg også personlig tror jeg det verste som kan skje er denne flerklturelle delen som Norge er blitt invadert av. Tror den er starten på ødeleggelse av Norge, selv om Oslo allerede er på vei nei. planlegger barn og vil ikke finne på å bo her i Oslo med all galskapen den dagen jeg blir gravid.