Når vi vil de forskjellige tingene i fremtiden

[Gjest --TS--]

Jeg og min kjære har vært sammen i snart 8 mnd. Jeg nyter virkelig vært sekund sammen han og trives så utrolig. Har kansje aldri hatt det så bra i et forhold som jeg har det nå. Jeg kunne sittet i timer og bare sett på den flotte mannen jeg har vært så heldig å møtt.... Det kribler i hele kroppen bare han er nær meg. Jeg er blitt helt umettelig på sex, han tenner meg så utrolig og han er svært tiltrekkende. Han han stor utstråling, er selvsikker og omgås alle lett og naturlig..

Jeg er 22 år, han er 27. Han har i ca 3 mnd lagt et lite press på at han ønsker barn innen noen få år... 2-3 år ca. Den tanken der skremmer meg så hardt. Jeg vet jeg er for ung, alt for ung... har ikke vært sammen han lenge, han sier at han kan vente noen år og var ikke noen problem det. Men jeg vet ikke om jeg vil ha barn i det hele tatt, kansje om 7-8 år, og sjansen er svært liten da også. Jeg vet hvor sterkt han ønsker barn og hvor flink han er med barn, så skjønner han så utrolig godt.

Men jeg frykter dette så utrolig, så mye at det har gått utover forholdet siste 2 mnd.

Hva gjør man??

Dette er virkelig en mann jeg kunne sett meg resten av livet mitt sammen med, jeg elsker han og jeg setter han svært høyt..

Men jeg vil ikke ha barn om noen år, det er jeg veldig sikker på...

Har jo pratet med han om dette, og han sier at jeg blir klar om noen år, men er redd jeg ikke blir det. Og han sa selv at om vi er gift, har hus stødig økonomi og noe å tilby et barn, og jeg enda ikke ville, så ville han bli ganske irritert.. Og jeg vil jo ikke at han skal "sløse" bort så mange år av livet sitt til ei som kansje ikke kan gi han alt han ønsker seg i fremtiden..??

Herregud så vanskelig dette er.. Jeg har vært så heldig med min kjære, han betyr så mye.. Vi har det så fantastisk sammen. Må jeg la han gå??

[Nabodama]

Dere har bare vært sammen i 8 mnd, og du er enda veldig ung. Derfor er det litt tidlig å begynne å snakke om barn, og ta en beslutning angående det allerede nå. Det er jo snakk om flere år fram i tid, og mye kan endre seg.

Dere begynner litt for tidlig med alvoret, dere har det da ikke så travelt? Mange snakker ikke om barn før de har vært sammen mye lenger enn dere, og de er gjerne eldre også. Nyt hverandre i stedet for å tenke så langt fram i tid, og på så alvorlige ting.

[Gjest --TS--]

Jeg syns det er alt for tidlig å tenke på barn, han mener at han begynner å bli gammel og har ønsket seg barn siste 2 årene. Jeg føler at han har det travelt... Han vil allerede at jeg skal flytte inn til han og han snakker alerede smått om giftemål. Jeg vil bare nyte tiden som ung i mange år til, jeg sliter med tanken på et barn fullstendig. Og han vil nok ikke være sammen meg lenger om han får vite at tanken min på barn er så uaktuelt som den er den dag i dag. Han snakker om 2 år helst, og det er fullstendig uaktuelt for meg. Jeg klarer ikke ås se meg i den settingen der i det hele tatt nå. Vi er nok forskjellige steder i livet og vil kansje forskjellige ting..

Han vil ikke være en for gammel pappa (han blir forresten 28 år om noen dager)

Men jeg føler.. Er jo jeg som på en måte for ungen, han vil gjøre de "kule" tingene som å ta med ungen på fisketur og fotballtreninger og sånt.. Tror ikke han har helt realistisk syn på det med barnehold. Men han er utrolig flink med barn og hele mannen lyser opp når han har noe med et barn å gjøre, og det skremmer meg virkelig...

[gompen]

Dumper han deg, så får du ikke gjort noe med det, og dumper han deg ikke så gjør det helt klart for ham hvordan det ligger an. Så han ikke begynner med "press" for å få barn før du er klar.

Tror ikke det er bedre at han finner ut hvordan du føler det angående barn, når han vil ha, og du fortsatt ikke er klar. Da blir du sannsynligvis dumpa fordi du ikke var ærlig.

Men egentlig tror jeg det er bedre om dere går hver deres vei NÅ. Han kan ikke tvinge på deg et barn, og du kan ikke overtale ham til å ikke ville ha barn.

[Gjest --TS--]

Dumper han deg, så får du ikke gjort noe med det, og dumper han deg ikke så gjør det helt klart for ham hvordan det ligger an. Så han ikke begynner med "press" for å få barn før du er klar.

Tror ikke det er bedre at han finner ut hvordan du føler det angående barn, når han vil ha, og du fortsatt ikke er klar. Da blir du sannsynligvis dumpa fordi du ikke var ærlig.

Men egentlig tror jeg det er bedre om dere går hver deres vei NÅ. Han kan ikke tvinge på deg et barn, og du kan ikke overtale ham til å ikke ville ha barn.

Er derfor jeg gjør det klart for han hvor ting ligger nå, så vi slipper kansje å gå gjennom dette når vi har vært sammen et par år og er kansje gift. Men han virker betryggende på det han sier at "den dagen vil komme, bare ikke vent så lenge" Jeg er da ingen rugemaskin???

Men hva om jeg kansje vil om 5 år? Da har jeg virkelig gått glipp av verdens beste mann, for han er virkelig det!!! Men tør jeg ta den sjansen? Er så mye jeg vil gjøre og oppleve i livet mitt nå... Jeg vi l leve nå...

Har tenkt tanken på å skaffe meg en hund igjen (1 år siden hunden min gikk bort) og da sier han bare "da kan du jo like så godt ha en unge" Er ingen forskjell mener han... men er jo det???

[Gjest Gjest_Mannen_*]

Er derfor jeg gjør det klart for han hvor ting ligger nå, så vi slipper kansje å gå gjennom dette når vi har vært sammen et par år og er kansje gift. Men han virker betryggende på det han sier at "den dagen vil komme, bare ikke vent så lenge" Jeg er da ingen rugemaskin???

Men hva om jeg kansje vil om 5 år? Da har jeg virkelig gått glipp av verdens beste mann, for han er virkelig det!!! Men tør jeg ta den sjansen? Er så mye jeg vil gjøre og oppleve i livet mitt nå... Jeg vi l leve nå...

Har tenkt tanken på å skaffe meg en hund igjen (1 år siden hunden min gikk bort) og da sier han bare "da kan du jo like så godt ha en unge" Er ingen forskjell mener han... men er jo det???

En mann som presser deg til ting vil du ikke ha. Gjør han det, så la han gå. Barn får man fordi man har lyst, ikke fordi man føler man må.

Situasjonene kan være veldig ulike. Hans ønske om å få barn, og hans ønske om at du skal ønske å få barn, kan i realiteten være ønske om at du skal "satse" på forholdet. Kanskje føler han seg litt usikker på din misjon med forholdet (ønsker ikke å bli forlatt når du er 26)?

Uansett, elsker han deg, så har han garantert tid til å vente på deg. Jeg vil råde deg til å gi klart uttryk for at du ønsker deg barn (hvis du gjør det), men at du føler deg for ung til den forpliktelsen det å få et barn faktisk er.

Sammenligningen med en hund er forøvrig latterlig - jeg har både barn og hund og det to vidt forskjellige ting på alle måter.

[Gjest --TS--]

En mann som presser deg til ting vil du ikke ha. Gjør han det, så la han gå. Barn får man fordi man har lyst, ikke fordi man føler man må.

Situasjonene kan være veldig ulike. Hans ønske om å få barn, og hans ønske om at du skal ønske å få barn, kan i realiteten være ønske om at du skal "satse" på forholdet. Kanskje føler han seg litt usikker på din misjon med forholdet (ønsker ikke å bli forlatt når du er 26)?

Uansett, elsker han deg, så har han garantert tid til å vente på deg. Jeg vil råde deg til å gi klart uttryk for at du ønsker deg barn (hvis du gjør det), men at du føler deg for ung til den forpliktelsen det å få et barn faktisk er.

Sammenligningen med en hund er forøvrig latterlig - jeg har både barn og hund og det to vidt forskjellige ting på alle måter.

Han vet at jeg satser på forholdet og at jeg virkelig elsker han. Men jeg vet virkelig ikke om jeg vil ha barn... Jeg kan ikke love han det, og føler at han trenger en "sikkerhet" på at jeg ønsker barn i fremtiden. Men som sagt... kansje jeg føler det annerledes om noen år, men tanken er virkelig skremmende.

Det som også er... Det er mye sykdom i familien hans.. Han har en sterk grad ADHD, det har også hans storebror, fler av de har astma, cøliaki (usikker på stavemåten) og familien hans er ganske kaotisk. Mye av dette er jo arvelig... Jeg vet at han ville blitt en utrolig far og det at han ønsker barn med meg betyr jo endel. Men tror ikke at jeg vil... Vil bli så hardt å gi slipp på han...

Han vil heller ikke ha en hund, og skal han ha en hund så blir det et "beist av en kamphund" og dette ønsker jeg virkelig ikke. Dette er han også klar over, men er ikke alltid jeg har så mye jeg skulle ha sagt...

[Freckles]

Først vil jeg si som de andre her at det er veldig tidlig å snakke om å få barn etter 8 mnd! På en annen side så er kjæresten din veldig rett fram med det han vil og da må det være lov for deg å være det også. Si det på en måte som gjør at han forstår det og ikke bare feier deg bort med "at det endrer seg nok om noen år"!

Du er 22 år og har all verdens tid ..ikke la deg overtale til å gjøre noe du ikke vil for å beholde en mann. Du trenger mer tid på å finne ut om han er rett for deg. Vent med å få barn. Det er mitt råd. Jeg skulle iallefall ønske jeg var eldre da jeg ble mor!

[Gjest --TS--]

Først vil jeg si som de andre her at det er veldig tidlig å snakke om å få barn etter 8 mnd! På en annen side så er kjæresten din veldig rett fram med det han vil og da må det være lov for deg å være det også. Si det på en måte som gjør at han forstår det og ikke bare feier deg bort med "at det endrer seg nok om noen år"!

Du er 22 år og har all verdens tid ..ikke la deg overtale til å gjøre noe du ikke vil for å beholde en mann. Du trenger mer tid på å finne ut om han er rett for deg. Vent med å få barn. Det er mitt råd. Jeg skulle iallefall ønske jeg var eldre da jeg ble mor!

Det er jo ikke nå han vil ha barn, men om et par år, og han kunne muligens vente i 5 år, men han mente han var for gammel da. Han har kansje ikke det synet på barn som jeg har, skal ikke legge det ut her da det er mange mødre/fedre her. Men er også litt redd for å ikke få et friskt barn da det er mye sykdom i hans familie.

Jeg mener.. han har ikke en ordentlig bil, leier bolig, er læling. Ergo, ikke noe å tilby et barn nå, og jeg som er såpass ung, hvordan skal jeg lære et barn hva som er riktig og galt her i verden?

Dette gnager så hardt at jeg har i det siste begynt å skyve han fra meg. Jeg er så ung, jeg vil leve livet.. være meg og han og oppleve masse sammen.. Er så redd for å miste han nå.

[Gjest Gjest]

Men jeg vet virkelig ikke om jeg vil ha barn... Jeg kan ikke love han det, og føler at han trenger en "sikkerhet" på at jeg ønsker barn i fremtiden. Men som sagt... kansje jeg føler det annerledes om noen år, men tanken er virkelig skremmende.

Jeg synes du forklarer det veldig godt her. Kan du si dette til han? Jeg tror det er best å være ærlig. Kan du si at du ikke ønsker å prate mer om det nå, men at du skal tenke på det. Så kan dere ta det opp igjen om noen måneder. Avtal f.eks at dere kan prate om det igjen i november. Da har dere også vært sammen lengre og kjenner hverandre bedre.

Jeg forstår at du er usikker på om du vil ha barn, men jeg forstår også han som ikke vil bli en "gammel pappa". Jeg synes alt for mange venter for lenge med å få barn. Jeg var selv 23 år da jeg fikk mitt første barn. Jeg syntes ikke det var for tidlig.

Og helt enig i at barn og hund ikke kan sammenlignes. Jeg har også hatt begge deler.

[Gjest ?]

De har vært sammen i nesten 8 mnd og etter å ha vært sammen i bare 5 mnd begynte han å mase om barn, det var litt vel tidlig etter min smak. Men uansett er dette noe dere må avklare for å kunne fortsette forholdet eller avslutte det.

[Humleblomst]

Jeg kan ikke noe for at jeg synes det er litt morsomt å lese dette, i de fleste tilfellene er det kvinnen som er klar for barn i en alder av 18 og mannen som ikke kan tenke seg å vurdere det før han har passert 35 (satt veldig på spissen...). Men jeg skjønner at du synes det er vanskelig. Han krever at du skal love ham noe som du ikke føler deg klar til å love ham, han forventer dermed for mye av deg. Og siden han er noe eldre enn deg, har han nok en form for makt over deg (han får deg til å føle deg dum og utilstrekkelig siden du ikke har kommet like langt), det virker ihvertfall slik. Men velger han å være med deg, må han også vente på deg. Det vil ikke komme noe godt ut av at du blir presset til å få barn/velge om du vil ha barn nå. Det er han som må senke sine krav til deg, han kan ikke forvente at du skal være kommet like langt i den prosessen som ham. Tror du han planla barn da han var 22?

Men det er likevel noe dere kan gjøre, som kanskje kan hjelpe deg/dere litt til å finne ut av barn-problematikken. Få tak i noen bøker om barneoppdragelse. Biblioteket er et godt sted å finne slikt, eller du kjøper nytt eller brukt. Veldig mange venter med å skaffe slike bøker til de allerede er gravid, men det å lese om barneoppdragelse kan gjøre at det blir litt mindre skummelt å forholde seg til. Skaff gjerne bøker om barn i alle aldre. De trenger ikke å leses fra perm til perm, men bla i dem og les der det faller deg inn. Be gjerne mannen om å lese også, siden du uttrykker redsel for at han har et urealistisk forhold til det å få barn.

Sett dere så ned sammen og snakk om hva dere forventer ut av det å få barn. Ta opp både negative og positive sider. Vær nøye på å fortelle ham at du er redd for at mye av ansvaret vil havne på deg, og nevn dine bekymringer for at barnet kan være sykt og kreve ekstra omsorg (men ikke nødvendigvis påpek hans gener, det kan føles som et angrep for ham. Sykdom er en reel risiko selv om begge foreldrene er de friskeste menneskene i verden) osv. Snakk også sammen om hva dere vil gjøre og oppleve før dere får barn, og hva dere vil at skal være på plass når et barn kommer til verden (hus, utdannelse osv.). Dere begge to vil nok vokse mye i en slik prosess.

Og husk at det finnes mange måter å ha barn på, og det er langt i fra alle som vokser opp i en "typisk kjernefamilie". Det går jo for eksempel an å lage løsninger der dere får hver deres frihelger til å ha med venner, reise el. når den andre er hjemme med ungene? Det å få barn krever ikke at du blir frarøvet all frihet, men det krever at dere tar ansvar og lærer dere å planlegge.

Når du så har lært litt mer om barneoppdragelse, han har fått et litt mer realistisk syn på det hele, og dere kjenner til hverandres forventninger, kan dere snakke sammen om hvordan dere føler det i forhold til et tidsperspektiv. Du vil nok også vite litt mer om hvorvidt dette med barn er noe du ønsker. Hvis det er mulig å inngå et kompromiss, er det håp om at dere kan fortsette sammen. Er det fremdeles umulig å finne en løsning, må dere ta følgene av det. Men dere vil uansett ha et bedre utgangspunkt til å ta avgjørelsen om dere skal fortsette sammen eller hver for dere.