Den kreften.... den kreften...

[Gjest 33PÅVEIUT]

Nå blusser den opp igjen, er nok inne på stien mot slutten. Vi har alle en slutt, men det er så trist når det skal slutte etter 33år. Kunne håpet at jeg ikke var halvveis enda. Jeg er all for forveten hva som skjer i fremtiden med jorden og verden generelt til at jeg kan vandre avsted nå snart.

Men jeg kjører hard linje, bare mine aller nærmeste som vet hva som er på gang, jeg vil ikke at folk skal synes synd på syke meg, derfor kjører jeg knallhard på å holde masken overfor kjente, men mine 4 beste venner vet det. Ingen på jobben vet noe bortsett fra sjefen, men jeg tror nok at mange tror. Vet ikke hvordan man skal forholde seg til andre når man snart skal bort, er det noe fasit på det, bør man gå ut til alle med det, og heller ta imot trøsten man da får, eller velger man som jeg å leve mest mulig normalt til det ebber ut av seg selv? Det er jo bare en ting som er sikkert her i verden, at man alle skal bort igjen.....

Fikk et spørsmål fra en lege i dag, tror du på gud?

Jeg svarte: Viss du tror på gud, så er han der. Viss du ikke tror, så er han der sikkert alikevel.

Legen ble stum, et mer ærlig svar hadde han ikke hørt på lenge.

Han noterte seg svaret iallefall.....

Update en annen dag, for de som vil lese.

[Gjest T]

Hmm... var leit dette her. Vet ikke helt om jeg kan si noe nyttig til deg. Om du ikke gir arbeidskollegaene beskjed, så kan du kanskje unngå at de får et anstrengt forhold til deg. Det er vanskelig for folk å vite hvordan de skal omgås folk som har fått en dødsdom. Men samtidig, om du gir beskjed får du kanskje både oppmerksomhet og trøst som kan være godt?

Hva er det du gjør nå da? Skyver du det foran deg og prøver å ikke tenke på det, bare leve så normalt som det går? Eller har du laget en plan for noe du vil gjøre før det tar slutt?

Uff.. nå ble vi nok flere som ikke får sove her.

[Gjest Crow]

Dette er et så vanskelig og vondt tema.

Tror du må føle på hva som er riktig for deg. Alle har ulike behov i en slik tid. Ta vare på deg selv.

Vil sende deg en varm klem.

Får vondt i hjertet av din historie...