Hårsåre kvinner

[Gjest andrassy]

forunderlig sammensurium av merkelige påstander:

- Menn skal ikke holdes kollektivt ansvarlige for noen menns handlinger - samtidig så skal kvinner holdes kollektivt ansvarlige for noen kvinners handlinger. (at det er størst fokus på menns voldsbruk er naturlig - det er flest menn som er voldelige, og den vold de bruker er langt farsligere enn kvinners)

- Diskusjonene her inne er kun fokusert på nedrakking av menn, mens kvinner glorifiseres (kan muligens lese tråden på samliv om thaijenters fortrinn, godt eksempel på holdninger kvinner må finne seg i av menn her inne...Det er mange slike tråder, hvor kvinner beskyldes for det meste-og de får stå)

- Det er kun kvinners skyld at kjønnsrollene forblir som de er fordi det er kvinner som oppdrar barn både hjemme og på skolen. (fordreining av maktperspektivet, selvsagt har kvinner mye å si, men det har menn og. En kan jo snu på det å si at menn selv må ta ansvar for sitt fravær i barns oppvekstmiljøer, menn har like store muligheter som kvinner til å bli lærere/førskolelærere og til å prioritere familien i stedenfor den spennende jobben).

- Menn er diskriminert i dagens Norge - systemfeil.

Kvinner vil ikke ha de mulighetene de har - individfeil. (her fritas den enkelte mann for et individuelt ansvar for sin eget situasjon og samfunnet får skylda, mens for kvinner er det omvendt. Ikke direkte logisk!)

Det forundrer meg dog at en som hevder å ha hatt personlalansvar, ikke har skjønt at det kanskje ikke er de samme mekanismene som gjør at kvinner vil ha lederstillinger el. som funker for menn. På de arbeidsplassene jeg har vært, har man etterhvert innsett at det må gjøres grep ifht. utlysninger/motivering etc. for at begge kjønn skal bli intressert. På samme måten som man - så vidt jeg har skjønt - gjør i en del barnehager for å få flere MENN intressert. Når en feks. vet at en mann som oppfyller under halvparten av "kravene" i en utlysningstekst søker, samtidig som kvinner ikke gjør det før de oppfyller over halvparten av "kravene" sier det seg selv at en kanskje burde begynne med teksten.....

At menn er diskriminert i dagens Norge er en tullete påstand. Å hevde det blir for meg det samme som å si at man i grunn ikke ønsker en seriøs debatt, man ønsker kun å fokusere på egen opplevde misere. At feminismen per se er mannshatende og ser menn som fiender viser vel og at man ikke egentlig vet hva man snakker om.

Samfunnet har endret seg, bl.a som en konsekvens av likestillingskampen. En konsekvens av dette er vel og at det ikke lenger er "naturlig" at menn tar størst plass og får mest oppmerksomhet (selv om enhver som har vært på møter etc. ser hvem som snakker mest, uten at det betyr at det er så bra det som kommer...... men igjen er vel det den individuelle kvinnes feil iflg. trådstarters logikk). Jeg skjønner at det kan være sårt for en del menn å oppleve at de, i kraft av kjønn, ikke lenger har hevd på alle slags privilegier. Det betyr imidlertid ikke at menn diskriminieres!

[Gjest En annen mann]

Og jeg vil nok gjerne ta tak i denne...

forunderlig sammensurium av merkelige påstander:

- Menn skal ikke holdes kollektivt ansvarlige for noen menns handlinger - samtidig så skal kvinner holdes kollektivt ansvarlige for noen kvinners handlinger. (at det er størst fokus på menns voldsbruk er naturlig - det er flest menn som er voldelige, og den vold de bruker er langt farsligere enn kvinners)

Hvor står det at kvinner skal holdes ansvarlig for enkeltkvinners gjerninger?

Den neste påstanden din er nettopp det som fyrer opp under debatten om kvinners voldsbruk mot menn. Her prøver du, som så mange andre å bagatellisere kvinners voldsbruk med det argumentet at det er jo "tross alt menn som er mest voldelige". Det er riktig at menn har vært overrepresentert på statistikken, men man kan undere seg over hva som ligger til grunn for den. Frem til ganske nylig har det ikke vært spesielt gunstig å stå frem som mann og trekke frem at man har blitt banket av kona.

Du nevner videre at menn står for farligere vold. Det stemmer kun i de tilfeller der det dreier seg om et godt gammelt basketak. Ved bruk av f. eks stikkvåpen stiller menn og kvinner faktisk ganske likt når det gjelder å påføre en annen person alvorlig skade og stor sannsynlighet for dødsfall.

Jeg skjønner ganske enkelt ikke hvorfor det er så viktig for enkelte kvinner å kunne godta at også en del kvinner kan begå alvorlige voldshandlinger.

- Diskusjonene her inne er kun fokusert på nedrakking av menn, mens kvinner glorifiseres (kan muligens lese tråden på samliv om thaijenters fortrinn, godt eksempel på holdninger kvinner må finne seg i av menn her inne...Det er mange slike tråder, hvor kvinner beskyldes for det meste-og de får stå)

Til dels enig. Er for så vidt enig i at det også finnes nedsettende tråder om ulike grupperinger av kvinner. Men da forstår du også kanskje hvor krenkende det føles siden du har tatt deg bryderiet med å kommentere det?

- Det er kun kvinners skyld at kjønnsrollene forblir som de er fordi det er kvinner som oppdrar barn både hjemme og på skolen. (fordreining av maktperspektivet, selvsagt har kvinner mye å si, men det har menn og. En kan jo snu på det å si at menn selv må ta ansvar for sitt fravær i barns oppvekstmiljøer, menn har like store muligheter som kvinner til å bli lærere/førskolelærere og til å prioritere familien i stedenfor den spennende jobben).

Dette er jo en evig diskusjon, som kan snus uendelig. Her kan man jo argumentere med at; skal menn være mer hjemme med barn er det også enkelte kvinner som rett og slett må slippe mannen til hjemme. Det er faktisk ganske mange menn som kunne tenkt seg mer hjemmetid.

- Menn er diskriminert i dagens Norge - systemfeil.

Kvinner vil ikke ha de mulighetene de har - individfeil. (her fritas den enkelte mann for et individuelt ansvar for sin eget situasjon og samfunnet får skylda, mens for kvinner er det omvendt. Ikke direkte logisk!)

Jeg kan være tilbøyelig til å være enig i at enkelte menn benytter offerrollen. Men grupperinger innen feminismen har jo benyttet nøyaktig den samme taktikken i en årrekke, med kvinne som fortegn.

Det forundrer meg dog at en som hevder å ha hatt personlalansvar, ikke har skjønt at det kanskje ikke er de samme mekanismene som gjør at kvinner vil ha lederstillinger el. som funker for menn. På de arbeidsplassene jeg har vært, har man etterhvert innsett at det må gjøres grep ifht. utlysninger/motivering etc. for at begge kjønn skal bli intressert. På samme måten som man - så vidt jeg har skjønt - gjør i en del barnehager for å få flere MENN intressert. Når en feks. vet at en mann som oppfyller under halvparten av "kravene" i en utlysningstekst søker, samtidig som kvinner ikke gjør det før de oppfyller over halvparten av "kravene" sier det seg selv at en kanskje burde begynne med teksten.....

Hva slags mekanismer mener du skal til for at kvinner skal søke lederstillinger? Jalp skrev jo at han faktisk hadde spurt kvinner først i noen tilfeller. At man sier nei takk til en lederstilling er vitterlig ikke noe personalansvarlig kan lastes for.

At menn er diskriminert i dagens Norge er en tullete påstand. Å hevde det blir for meg det samme som å si at man i grunn ikke ønsker en seriøs debatt, man ønsker kun å fokusere på egen opplevde misere. At feminismen per se er mannshatende og ser menn som fiender viser vel og at man ikke egentlig vet hva man snakker om.

Nei, det er faktisk "tull". Mange menn har blitt diskriminert i f. eks barnefordelingssaker, men heldigvis er det forbedring på gang. Og i den grad man kan snakke om holdninger til det annet kjønn som diskriminering er det fortsatt et stykke å gå for den mannlige delen av befolkningen. Det viser du jo soleklart i ditt eget innlegg, da du tydeligvis ser helt bort fra de prolemer en del menn opplever.

Samfunnet har endret seg, bl.a som en konsekvens av likestillingskampen. En konsekvens av dette er vel og at det ikke lenger er "naturlig" at menn tar størst plass og får mest oppmerksomhet (selv om enhver som har vært på møter etc. ser hvem som snakker mest, uten at det betyr at det er så bra det som kommer...... men igjen er vel det den individuelle kvinnes feil iflg. trådstarters logikk). Jeg skjønner at det kan være sårt for en del menn å oppleve at de, i kraft av kjønn, ikke lenger har hevd på alle slags privilegier. Det betyr imidlertid ikke at menn diskriminieres!

Ja, samfunnet har endret seg. Og jer er enig i at likestillingen kan ta mye av æren for det, og jeg ser positivt på at også kvinner har de mulighetene som kunn menn hadde i tidligere tider. Men når skal enkelte kvinner skjønne at likestilling bør gå begge veier? At begge sider må gå i seg selv og ofre noe for å kunne oppnå fullverdig likestilling for begge kjønn?

Resten av den siste delen av ditt innlegg er stort sett bare nedlatende. Menn flest ser seg ikke berettiget til å "ta mest plass" kun i kraft av sitt kjønn. At du blander inn at det kun er menn som snakker på møter er kun din egen erfaring.

[Gjest En annen mann]

Edit til innlegget ovenfor:

Skulle selvfølgelig stå "ikke tull" der jeg siterer debattanten.

[Jalp]

At menn er diskriminert i dagens Norge er en tullete påstand. Å hevde det blir for meg det samme som å si at man i grunn ikke ønsker en seriøs debatt, man ønsker kun å fokusere på egen opplevde misere. At feminismen per se er mannshatende og ser menn som fiender viser vel og at man ikke egentlig vet hva man snakker om.

Det er soleklart at menn er utsatt for strukturell diskriminering. Det mener til og med likestillingsombudet.

Menn er annenrangs når det kommer til omsorg for egne barn, både ved samlivsbrudd og når barn er nyfødte. Det er regulert i lov at menn ikke skal ha samme rettigheter som kvinner her. Det er det forøvrig vanskelig å forstå, fordi menn i årevis har fått besk kritikk fordi vi ikke vil bidra når det gjelder omsorg for barn.

Vi har en lov om verneplikt som ikke er kjønnsnøytral. Og da er det rimelig fornøyelig å se de som roper høyest om likestilling for kvinner når de blir konfrontert med at de i rettferdighetens navn må avtjene verneplikt på lik linje med menn. Snakk om å vri seg i ubehag når det går opp dem at likestilling også kan bety plikter.

Dette er to konkrete eksempler på strukturell og lovbestemt diskriminering av menn. Vi meg en bestemmelse i lovverket som rammer kvinner på samme måte. Jeg har ikke greid å finne noen.

I tillegg kan jeg nevne at landets krisesentre IKKE kan brukes av menn. Hvorfor ikke? Er det fordi man mener at menn ikke er mennesker eller i det hele tatt kan befinne seg i krise som utløser et slikt behov? De aller fleste menn som begår desperate og uakseptable handlinger er jo i krise. Hvorfor kan ikke samfunnet da bygge opp en beredskap for disse menneskene? Svaret er selvfølgelig at menn diskrimineres.

--------------

Så når du mener at diskriminering av menn ikke eksisterer, så må du nesten forklare dette nærmere. Og så må du forklare meg hvor kvinner først og fremst blir diskriminert.

--------------

At feminismen i starten og langt ut på 90 tallet hadde mannen som fiendebilde er et faktum. Nå har man moderert seg i forhold til å være så tydelig i forhold til dette, men holdningene er ikke nevneverdig endret. Ihvertfall er det en lang vei å gå på visse områder. Holdninger som at kvinners seksualitet er den riktige, eksisterer fortsatt. Mannens seksualitet er annenrangs. I tillegg finner vi holdninger som demoniserer menn. En tråd her inne for en tid tilbake, handlet om en kvinnelig barnehageleder som hadde fratatt en av sine mannlige medarbeider stelleoppgaver av barn fordi foreldre hadde krevd at deres barn ikke skulle stelles av en mann. Det sier litt om hva enkelte menn møter av holdninger ute i samfunnet. Et samfunn som du mener er fritt for diskriminering av menn.

Vi har hatt kjønnsforskning her i landet over tid. Men faktum er at det først og fremst er forsket på kvinnekjønnet og i svært liten grad mannskjønnet. Hvorfor det mon tro, hvis det ikke skulle være diskriminering? Det er selvfølgelig fordi feminsmen har satt agendaen for denne forskningen, og at den samme feminismen har infiltrert deler av statsforvaltningen. Embetsverket i barne og likestillingsdepartementet er viden kjent for sin holdning til menn, og det er her man finner en del av årsaken til at vi fortsatt har et lovverk i Norge som diskriminerer menn.

[absinthia]

Det er soleklart at menn er utsatt for strukturell diskriminering. Det mener til og med likestillingsombudet.

Menn er annenrangs når det kommer til omsorg for egne barn, både ved samlivsbrudd og når barn er nyfødte. Det er regulert i lov at menn ikke skal ha samme rettigheter som kvinner her. Det er det forøvrig vanskelig å forstå, fordi menn i årevis har fått besk kritikk fordi vi ikke vil bidra når det gjelder omsorg for barn.

Vi har en lov om verneplikt som ikke er kjønnsnøytral. Og da er det rimelig fornøyelig å se de som roper høyest om likestilling for kvinner når de blir konfrontert med at de i rettferdighetens navn må avtjene verneplikt på lik linje med menn. Snakk om å vri seg i ubehag når det går opp dem at likestilling også kan bety plikter.

Dette er to konkrete eksempler på strukturell og lovbestemt diskriminering av menn. Vi meg en bestemmelse i lovverket som rammer kvinner på samme måte. Jeg har ikke greid å finne noen.

I tillegg kan jeg nevne at landets krisesentre IKKE kan brukes av menn. Hvorfor ikke? Er det fordi man mener at menn ikke er mennesker eller i det hele tatt kan befinne seg i krise som utløser et slikt behov? De aller fleste menn som begår desperate og uakseptable handlinger er jo i krise. Hvorfor kan ikke samfunnet da bygge opp en beredskap for disse menneskene? Svaret er selvfølgelig at menn diskrimineres.

--------------

Så når du mener at diskriminering av menn ikke eksisterer, så må du nesten forklare dette nærmere. Og så må du forklare meg hvor kvinner først og fremst blir diskriminert.

--------------

At feminismen i starten og langt ut på 90 tallet hadde mannen som fiendebilde er et faktum. Nå har man moderert seg i forhold til å være så tydelig i forhold til dette, men holdningene er ikke nevneverdig endret. Ihvertfall er det en lang vei å gå på visse områder. Holdninger som at kvinners seksualitet er den riktige, eksisterer fortsatt. Mannens seksualitet er annenrangs. I tillegg finner vi holdninger som demoniserer menn. En tråd her inne for en tid tilbake, handlet om en kvinnelig barnehageleder som hadde fratatt en av sine mannlige medarbeider stelleoppgaver av barn fordi foreldre hadde krevd at deres barn ikke skulle stelles av en mann. Det sier litt om hva enkelte menn møter av holdninger ute i samfunnet. Et samfunn som du mener er fritt for diskriminering av menn.

Vi har hatt kjønnsforskning her i landet over tid. Men faktum er at det først og fremst er forsket på kvinnekjønnet og i svært liten grad mannskjønnet. Hvorfor det mon tro, hvis det ikke skulle være diskriminering? Det er selvfølgelig fordi feminsmen har satt agendaen for denne forskningen, og at den samme feminismen har infiltrert deler av statsforvaltningen. Embetsverket i barne og likestillingsdepartementet er viden kjent for sin holdning til menn, og det er her man finner en del av årsaken til at vi fortsatt har et lovverk i Norge som diskriminerer menn.

Landets krisesenter kan brukes av menn, det er bare så få menn som oppsøker dem når de er utsatt for mishandling hjemme (for det er faktisk noen som blir det) av forskjellige grunner, kanskje mest av skam over situasjonen. På samme måten som en del kvinner heller ikke oppsøker krisesenter.

Jeg har faktisk hørt om menn som har søkt dekning på krisesenter sammen med barna sine.

Endret 18. juni 2008 av absinthia

[waco]

Så du egentlig forteller absinthia er at du synes det er en helt fair fordeling av menn og kvinner på krisesentere så egentlig er det ganske rart og veldig besynderlig at noen i det hele tatt nevner denne veldig rettferdige fordeling av menn og kvinner på krisesentere i norge?

[absinthia]

Så du egentlig forteller absinthia er at du synes det er en helt fair fordeling av menn og kvinner på krisesentere så egentlig er det ganske rart og veldig besynderlig at noen i det hele tatt nevner denne veldig rettferdige fordeling av menn og kvinner på krisesentere i norge?

Waco.. du har vel også en anelse om at fysisk sett så er vel en mann en større trussel for en kvinne enn motsatt.

Ofte er det slik at kvinner mishandler med ord og menn med muskelkraft, selv om det også kan være omvendt. Når noen mishandler med ord kan man bare flytte ut, når noen oppsøker deg hvor enn du flytter og banker deg og kanskje ungene er det ikke bare å forsøke å lukke ørene, eller å informere omgangskretsen om mulig sladder og verbale utskeielser fra noens munn.

Mishandlere bruker sitt skarpeste våpen, enten det er kvinner eller menn. Dessverre er det slik for både kvinner og de mennene som slår at det ikke skal så mye til for å slå ihjel noen, det er gjort i løpet av et kort øyeblikk, mens ord ikke dreper noen på bare et øyeblikk.

[Brunhilde]

Landets krisesenter kan brukes av menn, det er bare så få menn som oppsøker dem når de er utsatt for mishandling hjemme (for det er faktisk noen som blir det) av forskjellige grunner, kanskje mest av skam over situasjonen. På samme måten som en del kvinner heller ikke oppsøker krisesenter.

Jeg har faktisk hørt om menn som har søkt dekning på krisesenter sammen med barna sine.

Jeg har arbeidet ved et krisesenter, og jeg kan love deg at menn ikke kom innenfor dørene! Nå er dette riktignok en del år siden, og jeg vet ikke hvordan det er nå.

Jeg kan allikevel ikke se at det er diksriminerende at menn ikke kan søke hjelp på et krisesenter for kvinner, et tibud som i sin tid ble startet av kvinner for kvinner. Menn kan jo starte egne sentre, det er uansett det mest ideelle tror jeg.

Forøvrig finnes det faktisk tilbud til menn også, Reform.

Endret 19. juni 2008 av Brunhilde

[absinthia]

Jeg har arbeidet ved et krisesenter, og jeg kan love deg at menn ikke kom innenfor dørene! Nå er dette riktignok en del år siden, og jeg vet ikke hvordan det er nå.

Jeg kan allikevel ikke se at det er diksriminerende at menn ikke kan søke hjelp på et krisesenter for kvinner, et tibud som i sin tid ble startet av kvinner for kvinner. Menn kan jo starte egne sentre, det er uansett det mest ideelle tror jeg.

Forøvrig finnes det faktisk tilbud til menn også, Reform.

http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/2949816.html

Jeg lette egentlig etter en historie om en mann i en utkantskommune som ble nødt til å ta med seg barna og rømme fra kona... han fikk hjelp av krisesenteret, men nå var det litt vanskelig å huske ord som gjorde at jeg fikk søkt opp historien igjen...

Men jeg er enig i at menn kan få ut fingeren og starte sentre de også, det var tross alt kvinner som tok initiativ til de første krisesentrene.

Endret 19. juni 2008 av absinthia

[Jalp]

Landets krisesenter kan brukes av menn, det er bare så få menn som oppsøker dem når de er utsatt for mishandling hjemme (for det er faktisk noen som blir det) av forskjellige grunner, kanskje mest av skam over situasjonen. På samme måten som en del kvinner heller ikke oppsøker krisesenter.

Jeg har faktisk hørt om menn som har søkt dekning på krisesenter sammen med barna sine.

I all hovedsak er det IKKE slik at menn er velkomne på krisesentra rundt omkring i Norge. Det skjer kun helt unntaksvis, og nesten bare for barnas skyld. Nå i mai ble det for første gang innvalgt en mann i styret for krisesentrene i Norge. Og det første han foreslo er å gjøre krisesenterene kjønnsnøytrale.

Jeg har arbeidet ved et krisesenter, og jeg kan love deg at menn ikke kom innenfor dørene!

Jeg kan allikevel ikke se at det er diksriminerende at menn ikke kan søke hjelp på et krisesenter for kvinner, et tibud som i sin tid ble startet av kvinner for kvinner. Menn kan jo starte egne sentre, det er uansett det mest ideelle tror jeg.

Det er riktig at menn i all hovedsak IKKE er velkomne på krisesentrene rundt omkring i landet. Krisesentrene er for kvinner, det har du rett i, og kanskje bør det være slik at krisesenter for kvinner og menn bør være atskilte. Problemet er at det ikke finnes noen krisesentre for menn. Og det er selvfølgelig diskriminerende.

I tillegg er det farlig. For når menn gjør desperate og uakseptable handlinger, så er det fordi det ikke finnes noe tilbud som kan fange dem opp før alt går til helvete.

Men jeg er enig i at menn kan få ut fingeren og starte sentre de også, det var tross alt kvinner som tok initiativ til de første krisesentrene.

Nå er det riktig at krisesentrene ble startet av kvinner for kvinner. Men idag er det slik at dette tilbudet i all hovedsak finansieres av det offentlige. Altså av alle skattebetalerne,- også menn.

Jeg synes for øvrig at logikken om at "menn kan klare seg selv og starte egne krisesentra" er rimelig uakseptabel. Er ikke menn også mennesker? Skal man anvende denne typen logikk i samfunnet ellers også? Det var menn som etablerte helsevesenet, så derfor så kan kvinner starte sitt eget helsevesen?

Samfunnets behov endrer seg og samfunnet utvikler seg deretter. Etableringen av krisesentrene var nødvendig og riktig. Men mener dere virkelig at det er kjønnet på pionerene som bør avgjøre hvem som kan få hjelp av et samfunnsfinansiert tilbud? Det er å så fall et steg i retning full kjønnspolarisering.

[Jalp]

Forøvrig finnes det faktisk tilbud til menn også, Reform.

Så du mener en hjemmeside med informasjon og noen ansatte på Karl Johan i Oslo bør kunne dekke krisehjelpsbehovet for menn i hele landet? Mener du virkelig det?

[Gjest paradokset ii]

Et annet interessant moment i denne debatten er all den "kvinneforskningen" som bedrives med offentlige midler.

Jeg finner det paradoksalt at denne forskningen, hvis hovedhensikt er å avdekke likestillingsproblematikk, i seg selv er kjønnsspesifikk.

Uansett om det(i alle fall tradisjonelt) har vært kvinner har hatt mest å ta igjen på dette området - så burde forskningen i seg selv være kjønnsnøytral.

Det er kanskje litt av det grunnleggende problemet med feminismen. Man fremstiller det gjerne som om man kjemper for en generell likestilling for kjønnene, mens det i REALITETEN er kvinnenes likestilling man kjemper for.

[absinthia]

http://www.nikk.uio.no/mannsforskning/

[Jalp]

Det er kanskje litt av det grunnleggende problemet med feminismen. Man fremstiller det gjerne som om man kjemper for en generell likestilling for kjønnene, mens det i REALITETEN er kvinnenes likestilling man kjemper for.

Det er et inntrykk jeg deler. Jeg har mange ganger forsøkt å forstå hva som er den overordede målsettingen med likestillingsarbeidet og kvinnefrigjøringen. Hvilke idealer ser man langt i det fjerne? Er det å bli som menn? Neppe....kanskje??

Nå har jo tradisjonelt venstresiden i norsk politikk sørget for å tilta seg definisjonene av et samfunn der likeverd mellom kjønnene er et faktum. Problemet er at venstresiden tildels har hatt liten tilsluttning og samtidig har den politiske totalpakken vær uspiselig for mange.

Jeg har arbeidet med likestilling i praksis i arbeidslivet en del år. Og jeg må innrømme at jeg stadig blir mer og mer forvirret. Kvinner kvoteres og forfordeles fortsatt, lovverket er justert slik at kvinner står sterkere enn menn. Men likevel får vi høre at det er langt igjen.

Og samtidig så fornekstes det at også menn slikter med diskriminering på noen områder. De er til og med lett og identifisere, rett og slett fordi denne diskrimineringen er lovfestet. Like lite som jeg skjønner at menn skal ha nytte av at kvinner diskrimineres, så skjønner jeg ikke hvorfor kvinner kan ha nytte av å godta at lovverket ikke er kjønnsnøytralt. Og da tenker jeg større og lenger enn en konflikt om omsorg for egne barn.

At noen kvinner mener at menn i krise ikke angår dem, er fryktelig sneversynt. For den krisen som rammer mennesker, ender vanligvis i tragedie hvis man ikke får hjelp. Og det går ofte ut over kvinner også.

[absinthia]

I all hovedsak er det IKKE slik at menn er velkomne på krisesentra rundt omkring i Norge. Det skjer kun helt unntaksvis, og nesten bare for barnas skyld. Nå i mai ble det for første gang innvalgt en mann i styret for krisesentrene i Norge. Og det første han foreslo er å gjøre krisesenterene kjønnsnøytrale.

Det er riktig at menn i all hovedsak IKKE er velkomne på krisesentrene rundt omkring i landet. Krisesentrene er for kvinner, det har du rett i, og kanskje bør det være slik at krisesenter for kvinner og menn bør være atskilte. Problemet er at det ikke finnes noen krisesentre for menn. Og det er selvfølgelig diskriminerende.

I tillegg er det farlig. For når menn gjør desperate og uakseptable handlinger, så er det fordi det ikke finnes noe tilbud som kan fange dem opp før alt går til helvete.

Nå er det riktig at krisesentrene ble startet av kvinner for kvinner. Men idag er det slik at dette tilbudet i all hovedsak finansieres av det offentlige. Altså av alle skattebetalerne,- også menn.

Jeg synes for øvrig at logikken om at "menn kan klare seg selv og starte egne krisesentra" er rimelig uakseptabel. Er ikke menn også mennesker? Skal man anvende denne typen logikk i samfunnet ellers også? Det var menn som etablerte helsevesenet, så derfor så kan kvinner starte sitt eget helsevesen?

Samfunnets behov endrer seg og samfunnet utvikler seg deretter. Etableringen av krisesentrene var nødvendig og riktig. Men mener dere virkelig at det er kjønnet på pionerene som bør avgjøre hvem som kan få hjelp av et samfunnsfinansiert tilbud? Det er å så fall et steg i retning full kjønnspolarisering.

Det er bare å legge en god plan, søke om midler og starte opp.. men dersom ingen tar initiativ blir det jo ikke noe av det. Det er sånn det er med alt, noen må gå i bresjen.

[Paradokset]

Det er bare å legge en god plan, søke om midler og starte opp.. men dersom ingen tar initiativ blir det jo ikke noe av det. Det er sånn det er med alt, noen må gå i bresjen.

Det tenker jeg når det gjelder mannsdominerte yrker, utdannelser, styrerom og rettigheter også - det er bare å ta et tak selv.

[Gjest Tigress]

Jeg har oppfattet mange av Jalps innlegg som veldig bra, jeg, og synes han har et poeng her. Jeg vil tro begge kjønn driver med stigmatisering og generaliseringer av det motsatte kjønn, og det bør slett ikke være tabu å ta opp et slikt tema.

Eg er samd med Tabris som vanleg, eg. Og dessutan vil eg støtte Jalp i at utsegna var krenkande og at det eigentleg er ganske vanleg med personåtak her på KG. Trist men sant.

[Jalp]

Det er bare å legge en god plan, søke om midler og starte opp.. men dersom ingen tar initiativ blir det jo ikke noe av det. Det er sånn det er med alt, noen må gå i bresjen.

Javel. I mellomtiden får vi da f.eks. si til luftambulansetjenesten at kvinner får versågod å starte luftambulanse selv hvis de vil ha hjelp i krisesituasjoner. Dere får lage en plan og søke om midler for luftambulansen ble startet opp av ildsjeler av mannekjønnet. Med din logikk må derfor denne tjenesten forbeholdes menn.

Nå tror jeg ikke lenger du er seriøs.

[Brunhilde]

Nå er det riktig at krisesentrene ble startet av kvinner for kvinner. Men idag er det slik at dette tilbudet i all hovedsak finansieres av det offentlige. Altså av alle skattebetalerne,- også menn.

Jeg synes for øvrig at logikken om at "menn kan klare seg selv og starte egne krisesentra" er rimelig uakseptabel. Er ikke menn også mennesker? Skal man anvende denne typen logikk i samfunnet ellers også? Det var menn som etablerte helsevesenet, så derfor så kan kvinner starte sitt eget helsevesen?

Jeg syns at det bør etableres egne krisesenter for menn, ja, og om det er menn, kvinner eller begge i fellesskap som tar initiativ bryr meg lite. Jeg har, som nevnt, arbeidet på krisesenter og vet av erfaring at et senter for begge kjønn er lite gunstig. Noen av de kvinnene jeg arbeidet med ar så mishandlet at de ikke klarte å forholde seg til menn, de brukte kvinnelig lege, kvinneig advokat etc.

Så du mener en hjemmeside med informasjon og noen ansatte på Karl Johan i Oslo bør kunne dekke krisehjelpsbehovet for menn i hele landet? Mener du virkelig det?

Nei, jeg mener ikke det, men jeg mener at du lener deg tilbake og skyter i hytt og pine i stedet for å selv ta ansvar og starte opp et krisesenter.

At kvinnene er der de er bunner i stå på vilje og pågangsmot. Vis at du er i besittelse av det samme og bruk tiden din på noe nyttig og ikke bare på å angripe "kvinnen" fordi du føler at hun har tatt noe fra deg.

Til slutt vil jeg bare nevne at menn som mishandler selv er skyld i å mishandle. Du kan bare ikke legge skylden over på samfunnet, og om du gjør vil jeg spør om du virkelig mener at det er riktig? Mener du virkelig det?!

[Jalp]

Til slutt vil jeg bare nevne at menn som mishandler selv er skyld i å mishandle. Du kan bare ikke legge skylden over på samfunnet, og om du gjør vil jeg spør om du virkelig mener at det er riktig? Mener du virkelig det?!

Jeg skylder ikke på kvinner når jeg påpeker at menn burte ha et krisetilbud på lik linje med kvinner. Men at det ikke finnes et slikt tilbud er et samfunnsansvar som kvinner burte være med og støttet oss på. Rett og slett fordi det ville spart også kvinner for mye smerte og tragedie.

Selvfølgelig er enhver ansvarlig for den volden man begår. Men vi bør være interessert i å forhindre at den volden begås. Ikke minst fordi den ofte rammer kvinner. Og da er jeg sikker på at et krisetilbud for menn ville bidra positivt. Tror ikke du også det?

Et menneske som er trengt opp i et hjørne kan gjøre helt uforståelige handlinger, som f.eks. å drepe sine nærmeste. Det gjelder å ha et appartat som forhindrer at folk havner opp i det hjørnet.