Hva gjør man når et barn sier hun blir slått?

[Gjest Mallory]

Logger meg ut for denne, litt for personlig...

Jobber i barnehage og var i dag på tur med noen. Hun jenta, la oss kalle henne Aisha, pleier å være veldig sutrete om at hun er sliten til tross for at hun er eldst. Hun er veldig oppmerksomhetssyk og har ekstreme svingninger i humøret. I dag begynte hun å si at hun hatet seg selv og jeg trodde først det bare var fordi hun protesterte mot å gå videre noe hun har gjort mange ganger før.

Men så brøt hun fullstendig sammen og sa at moren hennes og storesøsteren hennes slo henne når de ble sinte og at hun gruet seg til å dra hjem. Faren hennes ble visst sint mange ganger han også,men hun ville ikke si om han slo.

Jeg ble selv slått da jeg var liten og skolen/SFO gjorde ingenting til tross for at jeg hylte av skrekk hver gang jeg måtte hjem. Har 2 dager igjen av jobben og er bare vanlig assistent med utvidet ansvar og er usikker på hva jeg skal gjøre. Har avtalt møte med sjefen i morgen så jeg kan fortelle henne det, men hva kan jeg forvente at de gjør?Jeg slutter jo så jeg har ikke rett til å sjekke det.

Jenta og foreldrene er fra Pakistan og er troende muslimer.Vet det er vanlig med fysisk avstraffelse der men her i Norge er det ulovlig og det gjelder vel for dem og.

Får helt vondt inni meg når jeg tenker på henne,hun er så smart og sjarmerende, jeg har blitt skikkelig glad i henne og synes det er forferdelig at hun må gå igjennom noe sånt når hun bare er 6 år!

Noen råd?

[Gjest Gjest]

Ta det opp med styreren din, og sammen kontakter dere barnevernet. Kan ikke la være å bli beskymret i en sånn situasjon.

[Far til 2]

Logger meg ut for denne, litt for personlig...

Jobber i barnehage og var i dag på tur med noen. Hun jenta, la oss kalle henne Aisha, pleier å være veldig sutrete om at hun er sliten til tross for at hun er eldst. Hun er veldig oppmerksomhetssyk og har ekstreme svingninger i humøret. I dag begynte hun å si at hun hatet seg selv og jeg trodde først det bare var fordi hun protesterte mot å gå videre noe hun har gjort mange ganger før.

Men så brøt hun fullstendig sammen og sa at moren hennes og storesøsteren hennes slo henne når de ble sinte og at hun gruet seg til å dra hjem. Faren hennes ble visst sint mange ganger han også,men hun ville ikke si om han slo.

Jeg ble selv slått da jeg var liten og skolen/SFO gjorde ingenting til tross for at jeg hylte av skrekk hver gang jeg måtte hjem. Har 2 dager igjen av jobben og er bare vanlig assistent med utvidet ansvar og er usikker på hva jeg skal gjøre. Har avtalt møte med sjefen i morgen så jeg kan fortelle henne det, men hva kan jeg forvente at de gjør?Jeg slutter jo så jeg har ikke rett til å sjekke det.

Jenta og foreldrene er fra Pakistan og er troende muslimer.Vet det er vanlig med fysisk avstraffelse der men her i Norge er det ulovlig og det gjelder vel for dem og.

Får helt vondt inni meg når jeg tenker på henne,hun er så smart og sjarmerende, jeg har blitt skikkelig glad i henne og synes det er forferdelig at hun må gå igjennom noe sånt når hun bare er 6 år!

Noen råd?

Jeg ville utvilsomt tatt dette alvorlig og gått videre til sjefen (som du også har gjort). Jeg kan ikke se at hverken jenta eller du har noe å tape med å gå videre med saken. I værste tilfelle helt til barnevernet.

Jeg antar at dere har plikt til å melde fra om mulige overgrep, og nå har du muligheten til å vise at du tar ansvaret alvorlig. Om du treffer jenta igjen om 10-15 år og du ser hun har tatt skade vil du angre resten av livet.

[Noli]

Dere har plikt til å sende en bekymringsmelding til bv. Og ved sånne tilfeller burde dere gjort det med én gang, ikke ventet til dagen etter.

[Gjest Gjest]

Ta opp dette med sjefen din så kan dere sammen finne ut hva dere skal gjøre.

Få til et møte med foreldrene eller sende en anonym melding til BV.

Noe må gjøres! Stakkars barn.

Når det gjelder pakistanere hadde jeg ikke turt å stå fram til BV annet enn anonym,da de er veldig opptatt av ære osv...og hva gjør dem med de som kan finne på å fornærme dem?

[Kylling]

Slik du beskriver jenta mener jeg at barnehagen melde om dette til BV. Barnehagen kan ikke være anonym når man melder til BV, slik gjest ovenfor foreslår. Før man melder dette, så må foreldrene konfronteres og informeres om at det vil bli sendt en bekymringsmelding. Du som er førstehåndsvitne må være med på et slikt møte, men det er styrers ansvar å få det avholdt.

[Gjest Gjest]

Blir ikke så godt som alle innvandrerbarn slått hjemme? Tror BV ville fått lite tid til andre ting skulle de fulgt opp alle innvandrerfamilier. Mishandling er en naturlig del av barneoppdragelsen for slike familier.

[absinthia]

Nå er det fortsatt like vondt for barna og like straffbart. Når BV får en melding, må de følge den opp, uavhengig av familietradisjoner og kultur.

[Gjest Screemy]

Blir ikke så godt som alle innvandrerbarn slått hjemme? Tror BV ville fått lite tid til andre ting skulle de fulgt opp alle innvandrerfamilier. Mishandling er en naturlig del av barneoppdragelsen for slike familier.

For det første så blir nok ikke alle det, men det er mer naturlig kanskje med "ris" fra noen som er fra muslimske land pga. kulturforskjeller mm.

Nå bor dem i Norge og her er det GUDSKJELOV ikke lov til å utøve vold mot et lite uskyldig barn!

Når man har så store mistanker som TS har, bør BV få beskjed om dette!

Jeg mener også at du må ta dette opp med din sjef slik at dere gjør noe med dette sammen! (H*n kan da avgjøre hvem måte dere skal gå fram med)

Jenta skal ikke behøve å bli utsatt for dette- hun ba på en måte deg trådstarter om hjelp fordi hun er trygg på deg.

Veldig bra at du bryr deg, men det skulle også bare mangle!

Til den gjesten jeg siterte: Skal vi bare overse at et lite barn blir mishandlet bare fordi vi tenker "at alle invandrerbarn" blir slått?

Smerten, utryggheten og ydmykelsen er der like fordømt- og som nevnt, her i Norge er dette IKKE lov med mishandling uansett bakgrunn!

Endret 16. juni 2008 av Screemy

[Far til 2]

Nå er det fortsatt like vondt for barna og like straffbart. Når BV får en melding, må de følge den opp, uavhengig av familietradisjoner og kultur.

Problemet ligger i hva som defineres som "oppfølging" av slike saker.

Om barnevernet definerer samtale med en barnehageansatt som "oppfølging" behøver det ikke skje noe mer. Slik jeg ser det vil det heller ikke skje noe mer.

Barnevernet, slik vi har det idag, fungerer ikke optimalt mht å ivareta barn. I en del tilfeller fungerer det faktisk ikke i det hele tatt.

Så lenge "oppfølging" er noe barnevernet kan definere er det mao ingen sikkerhet for at noe som helst blir undersøkt godt nok.

Likevel er barnevernet eneste alternativet vi har i slike saker, enten det fungerer eller ikke. Jeg synes derfor trådstarter skal ta møtet med lederen og si sin oppriktige mening i saken. Om lederen tar informasjonen seriøst vil sansynligvis barnevernet bli involvert.

[Tiit]

Dere har meldeplikt i barnehagen som slike forhold. Det er barneverntjenestens plikt å undersøke meldingen. Uansett hva far til 2 mener, så har barneverntjenesten god kompetanse både i å vurdere og undersøke slike saker.

Når det gjelder voldsproblematikk er dette sammen med seksuelle overgrep forhold som bør vurderes til IKKE å bli tatt opp med foreldrene i forkant av at melding inngis. Dette for å beskytte barnet mot trusler, mer vold, tildekking av forholdene og andre ting som kan gjøre barnets situasjon enda verre. Gå rett til barneverntjenesten.

[Kara W]

Barnevernet tar vold mot barn svært alvorlig. Jeg har en kollega hvor datteren sa at hun hun ble slått hjemme etter en krangel med moren (noe som ikke var sant). Selv om datteren innrømmet at hun hadde løyet, så fikk hun ikke bo hjemme før de hadde undersøkt saken nøye.

Som andre her påpeker så er barnehager pliktige til å melde den type forhold, og de har ikke lov til å være anonyme.

[Far til 2]

Barnevernet tar vold mot barn svært alvorlig. Jeg har en kollega hvor datteren sa at hun hun ble slått hjemme etter en krangel med moren (noe som ikke var sant). Selv om datteren innrømmet at hun hadde løyet, så fikk hun ikke bo hjemme før de hadde undersøkt saken nøye.

Som andre her påpeker så er barnehager pliktige til å melde den type forhold, og de har ikke lov til å være anonyme.

Det er flott at noen kommuner tar voldsanmeldelser alvorlig. Da jeg meldte noe slikt ble ingenting undersøkt. Jeg fikk ikke engang overlevert bevisene, men fikk isteden kjeft fordi jeg hadde tatt video opptak. Den som ble meldt fikk isteden et brev om at jeg hadde meldt fra men at saken var henlagt.

Først når fagfolk innefor andre etater, ca 1 1/2 år senere, meldte fra ble det fart i undersøkelsene og barna ble hørt.

Jeg ser at både du, Tiit og Absinthia mener at "barnevernet" har "undersøkelsesplikt". Men hva legger dere egentlig i det ordet ? Er det en skriftprøve som gjøres av brevet som er innlevert ?, eller går det ut på å snakke med noen kolleger (såkalt arbeidsgruppe) som skal vurdere bekymringsmeldingen ved å spå i kaffekoppen ?

[Gjest Screemy]

Når det gjelder voldsproblematikk er dette sammen med seksuelle overgrep forhold som bør vurderes til IKKE å bli tatt opp med foreldrene i forkant av at melding inngis. Dette for å beskytte barnet mot trusler, mer vold, tildekking av forholdene og andre ting som kan gjøre barnets situasjon enda verre.

Dette har du rett i! Selvsagt, enig med at BV er det første som må høre om denne bekymringen. Dersom saken blir tatt opp med foreldrene så kan barnet "trues til taushet" som bare gjør saken værre!

Endret 16. juni 2008 av Screemy

[Gjest Gjest]

Min erfaring med barnevernet er at når de foretar seg noe er de en ressurs, men i mange saker gjør de for lite. De har heller ikke alle nødvendige fullmakter til å hjelpe et barn.

En gang måtte jeg hjelpe en jente som var under barnevernets omsorg (ungdomshjem) slik at hun ikke ble sendt hjem. Hun var for ung til å få advokat, eller noe sånt. Jeg som utenforstående og mor til en av hennes venner måtte ta kontakt med advokat og tilby meg å betale advokatutgiftene. Jenta var kjempefortvila og sendte meg mange meldinger og ringte meg for å få hjelp. Jeg kontaktet barnevernet og vi ble enige om at jeg kunne engasjere advokat. Det ordnet seg og jeg fikk aldri noen regning. Det var godt å kunne hjelpe i en så vanskelig situasjon, men jeg mener barnevernet burde ordnet dette uten min innblanding.

Jeg vil ikke anbefale noen å være anonyme når de kontakter barnevernet. Barnevernet foretrekker at man kommer på kontoret deres til en samtale. De noterer navn og telefonnummer. Man får en del spørsmål og får beskjed om at man ikke vil ha noe mulighet til å få informasjon om hvordan saken utvikler seg. Dersom det er fare for hevnaksjoner kan barnevernet unngå å informere barnets foreldre om hvem som har oppsøkt barnevernet fordi de var bekymret.

[Gjest Frida Thomasine]

Dersom det er fare for hevnaksjoner kan barnevernet unngå å informere barnets foreldre om hvem som har oppsøkt barnevernet fordi de var bekymret.

Hvordan finner barnevernet ut av dette med hevnaksjon?Hvordan kan dem være sikre på dette, at det ikke skjer?

De fleste sier vel ikke at de skal hevne seg på dem som har anmeldt dem! De later vel da som ingenting, men hevner seg for det.Desverre så er det lurt å hendvende seg anonymt til BV for bekymringer inad i en eller annen familie.

[Gjest TS_Mallory]

Da har jeg snakka med sjefen.Hun skulle høre med den forrige ped.lederen om hun hadde hørt noe lignende og så sende et skriv til sosiallæreren ved skolen jenta skal begynne på til høsten.

Vet ikke om det kommer til å bli tatt til barnevernet, er litt redd for slike "hevnaksjoner" som dere snakker om her. Men jeg kunne jo ikke ha holdt kjeft, vil heller at jeg skal bli skadd enn en 6åring i verste tilfelle.

Sjefen min sa at det er vanlig å "daske" i pakistanske familier,men at dette jo heller ikke er lov under norsk lov og at hun skulle sjekke litt rundt på rutiner ved slike meldinger.

Møtte foreldrene i dag,og de virker som så flotte foreldre, bekymrer seg om det har gått bra,er hyggelige og smilende og gir jenta masse klemmer.

Men sånn var mine foreldre også, utad. Når vi kom hjem var jo sannheten en ganske annen!

[Tiit]

Da har jeg snakka med sjefen.Hun skulle høre med den forrige ped.lederen om hun hadde hørt noe lignende og så sende et skriv til sosiallæreren ved skolen jenta skal begynne på til høsten.

Denne fremgangsmåten ivaretar ikke opplysningsplikten til barneverntjenesten.

[Gjest Gjest]

Denne fremgangsmåten ivaretar ikke opplysningsplikten til barneverntjenesten.

Dette er riktig, men dette gjelder også f.eks leger og familievernkontor. Ofte venter de og ser an situasjonen, eller de henviser til BUP istedet for å kontakte barnevernet. Opplysningsplikten blir dessverre ofte brutt. Og dokumentasjonen er ofte dårlig i slike saker fordi de er redd for problemer, særlig i situasjoner hvor foreldrene er ressurssterke. Hvis barnet i voksen alder får store problemer på grunn av dette og søker erstatning for å dekke behandlingsutgifter, kan det vise seg at dokumentasjonen er så dårlig at man ikke får erstatning. I denne saken er det i hvertfall bra at de dokumenterer ved å sende et skriv til sosiallæreren. Men helt enig i at de burde kontaktet barnevernet. De burde også undersøke om det burde tas bilder av skadene, evt at blåmerker og andre skader blir detaljert beskrevet. Hvis ikke dette gjøres kan mishandleren bagatellisere skadene. Benektning og bagatellisering er svært vanlig i mishandlingssaker.

[Kylling]

Barnehagen kan jo også ringe barnevernet og diskutere saken anonymt og i fellesskap finne ut hva som er veien videre. Men hadde dette skjedd meg, så ville jeg nok ikke nølt med å sende bekymringsmelding.