Kjæresten er egoistisk

[Gjest Gjest]

Til å begynne med trodde jeg kanskje at det var jeg som hadde vanskelig for å tilpasse meg ny kjæreste. Alle folk er så forskjellige, og jeg har dessverre hatt en tendens til å glorifisere eksen min. Nå har det snart gått to år, og jo mer jeg tenker over det, jo mer egoistisk synes jeg faktisk min kjære er. Jeg har faktisk ikke lagt ordentlig merke til det før nå, jeg har bare syntes alt har vært så vanskelig. Når vi skal gjøre noe er liksom alt opp til meg, og jeg føler alltid at det er hans ønsker vi skal ta hensyn til.

I helga var vi alle på besøk hos min far. Han bor og lever alene, og når 4 voksne ungdommer kommer på besøk, med alt det krever av bespisning og alt, blir det mye. Det er derfor ganske underforstått at vi alle er med på å tilberede mat, og eller hjelpe til. Min kjære satte seg imidlertid rett ned, tok seg en røyk og så på at alle rundt han jobbet. Jeg måtte be han komme inn, for å hjelpe til. Han gjorde kun det han ble bedt om å gjøre, og gikk ut igjen uten å rydde opp etter seg, eller hjelpe til mer. Jeg ble skikkelig irritert (fordi jeg har lagt mer og mer merke til disse tingene), og ba han derfor komme inn igjen. Ba han rydde opp etter seg. Han gjorde dette og gikk ut igjen. Det holdt på å sprekke for meg, da jeg gikk ut og sa at maten ikke var ferdig enda, og at alle skal hjelpe til. Det er rett og slett ufint å sette seg ned og forvente å bli servert alt på et fat. Han ble litt surmulende, men hjalp til.

Neimen om han er den første til å tilby seg å hjelpe til, dekke på eller av bordet eller gjøre noe annet. I tillegg spiser han som en gris. Han nærmest kaster seg over maten, gulper det ned. Det er skikkelig ufint å se på, men samtidig skikkelig frekt å kommentere. Etter at han hadde spist hjalp han ikke til med noe, og gikk bare å la seg. Jeg blir så frustrert!! Sånne ting er skikkelig vanskelig å snakke med noen om, uten at det virker som en massiv kritikk...

Uff, han er ikke verdens verste altså, jeg måtte bare få utt litt damp..

[Gjest Harriet]

Det er som å lese om svogeren min. Han er også slik. Han røyker ikke da, men hver gang familien eller han er tilstede og mat for eksempel skal ordnes er han den første og eneste som setter seg ned og ikke gjør noe.

Etter mange herrens år med frustrasjoner over dette, konfronterte jeg mannen min. For jeg ville ikke ha han på besøk lengre. Og det viser seg at han er slik fordi moren vartet han opp. Han var en kranglete unge, og ble hysterisk og slo i vegger og dro ned dører osv. hvis han ikke fikk det som han ville. Så mor tok den enkle veien og gjorde alt for han. Så jeg tror ikke han gjør det fordi han vil være lat. Jeg tror han gjør det fordi han er oppdratt slik. Til å sitte og bli vartet opp. For han er det naturlig. Han har klart å finne seg et kvinnfolk som er likedann. Så nå bor de i en leilighet som ikke blir ryddet eller vasket. Fordi begge forventer at andre gjør det for de. Tenk om de får barn? *grøss*

Nå er det ikke sikkert din kjære har samme oppvekst. Men det høres nøyaktig likt ut. Blir sure og grinete hvis de blir bedt om å hjelpe til.

[Gjest ts]

Jeg tror faktisk også at det har mye med oppdragelse å gjøre. Det virker som han har vokst opp i et hjem hvor mor var den eneste som gjorde noe...

Fyren er snill som dagen er lang, så han gjør absolutt ikke dette med vilje. Men jeg lurer på om han er klar over dette selv. Jeg tror faktisk ikke han er det, og det er derfor jeg lurer på om jeg skal ta en prat med han om det.

[Nabodama]

Det er som å lese om svogeren min. Han er også slik. Han røyker ikke da, men hver gang familien eller han er tilstede og mat for eksempel skal ordnes er han den første og eneste som setter seg ned og ikke gjør noe.

Etter mange herrens år med frustrasjoner over dette, konfronterte jeg mannen min. For jeg ville ikke ha han på besøk lengre. Og det viser seg at han er slik fordi moren vartet han opp. Han var en kranglete unge, og ble hysterisk og slo i vegger og dro ned dører osv. hvis han ikke fikk det som han ville. Så mor tok den enkle veien og gjorde alt for han. Så jeg tror ikke han gjør det fordi han vil være lat. Jeg tror han gjør det fordi han er oppdratt slik. Til å sitte og bli vartet opp. For han er det naturlig. Han har klart å finne seg et kvinnfolk som er likedann. Så nå bor de i en leilighet som ikke blir ryddet eller vasket. Fordi begge forventer at andre gjør det for de. Tenk om de får barn? *grøss*

Nå er det ikke sikkert din kjære har samme oppvekst. Men det høres nøyaktig likt ut. Blir sure og grinete hvis de blir bedt om å hjelpe til.

Ja ja, en ting er nå oppveksten. Men nå når personen er voksen, er det litt rart at en ikke selv ser at en bør bidra, når alle andre hjelper til.

Veldig merkelig å synes det er helt naturlig at en selv er den eneste som sitter og ikke gjør noe.

[LonelyLove]

Fyren er snill som dagen er lang, så han gjør absolutt ikke dette med vilje. Men jeg lurer på om han er klar over dette selv. Jeg tror faktisk ikke han er det, og det er derfor jeg lurer på om jeg skal ta en prat med han om det.

Det synes jeg du burde gjøre siden det virker som om det plager deg en del.

[Gjest ts]

Problemet er bare at hver gang jeg prøver å ta opp noe som plager meg, så går han i forsvarsposisjon med en gang. Det virker som et personlig angrep mot han som person, og jeg er derfor redd for å gjøre vondt verre.

Har også vært i tvil om det er jeg som overreagerer og er for "streng". Vet heller ikke hvor mye energi jeg skal legge i dette.

Har ett annet eksempel fra samme helg, og som faktisk gjorde at min mor reagerte litt også.

Det er nemlig ikke så ofte jeg er hjemme, og jeg har en liten søster som alltid går og venter spent på at jeg kommer. Det er derfor litt artig å være der litt lenger enn en høflighetsvisitt. Da vi var der merket jeg at typen begynte å bli skikkelig utålmodig. Han hadde nemlig vært på fest dagen før, og var trøtt og sliten. Det var tydelig at han ikke ville være der. Da broren min sa "Nei, vi får vel kanskje begynne å tenke på hjemveien", så spratt han opp av stolen. Vi andre satt bare og så opp på han, og han måtte stå en ti minutterstid til vi fikk avsluttet samtalen. Jeg ble skikkelig irritert inni meg, men besinnet meg. Etterpå tok jeg det ikke opp med han, men sa bare at det er såpass sjeldent jeg ser den siden av familien at jeg gjerne ville ha litt tid med dem.

Siden jeg aldri greier å finne på hva jeg egentlig skal si, og hvordan jeg skal reagere, så gikk jeg på en måte glipp av å ta det opp der og da. Det ville kanskje vært mer effektfullt enn å komme med det i ettertid. Men jeg tror kanskje han vil innse hvor "feil! han oppførte seg om jeg forteller det. Det hender seg ofte han er mer ubetenksom enn egoistisk tror jeg...

[Gjest Gjest]

Forstår godt frustrasjonen din TS! Si til han at du forventer at han skal hjelpe deg, spesielt når han er på besøk hos foreldrene dine. Og ikke minst, at han har elendig folkeskikk! Kjæresten min er også treig, verdens beste på alt annet enn å være effektiv, rask og smart. Alt må inn med teskje og om han ikke er den som er sulten eller ikke vil dra en plass, nei, da er det ingen grunn til å forhaste seg!

Blir helt gal. Jeg skylder på mora hans.

[Gjest Gjest]

DUMP HAN!

Jeg er ei snerpete kvinneguidenfrue. :D

[Gjest dama]

Jeg skjønner frustrasjonen din. En av mine ekser var vokst opp med en oppvartende mor og alle sønnene i den familien satt i sofaen og ventet på at middagen skulle bli ferdig, uten å løfte en finger. De hjalp ikke til å rydde av bordet, vaske kopper eller noe annet. I tillegg sto mor opp en time før dem og lagde en flott frokost til guttene sine når de skulle på jobb. Alle sønnene forventet derimot at damene deres skulle hjelpe moren. Jeg husker jeg fikk kritikk av min eks fordi jeg ikke var flink nok til å hjelpe hans mor. Jeg hadde dristet meg til å sette meg ned før alt arbeidet var ferdig. Rødstrømpen eksploderte og fortalte han sannheten om han selv, og der var det forholdet slutt. Ja, ja hvem har lyst på en mann som roper på mor at hun må fylle badekaret for han, og mens han ligger der roper at hun må finne truse, sokker og andre klær til han.

Vi kommer i alle varianter, både menn og kvinner.

[Humleblomst]

Ønsker du faktisk å leve med denne mannen? Og synes du det er verdt bryet å prøve å få ham til å innse sannheten om ham selv, og få ham til å endre på det slik at du og andre mennesker lettere kan omgås ham? Da er nok det første du bør ta opp med ham hvordan han reagerer på kritikk. Stolthet er ingen uvanlig egenskap hos menn, og alt for stolte menn tror at de alltid har rett og tar de beste avgjørelser i alle situasjoner. Og dette er en egenskap som ofte må dempes litt for at de skal fungere i et parforhold og som en voksen i et familiefohold. De må lære seg at kritikk ikke nødvendigvis er ment for å få dem til å føle seg dumme, og at det kan lønne seg å faktisk høre etter når noen kommer med konstruktiv kritikk, ihvertfall i lengden.

Når du har fått ham til å forstå at stoltheten hans står i veien for at han kan vokse og fungere bedre både med seg selv og andre, kan du begynne å ta opp måten han oppfører seg i enkeltsituasjoner. Men vær klar over at han kan reagere negativt på at du prøver å "forandre ham". Du risikerer å få slengt i trynet at han ikke vil være sammen med deg om du ikke elsker ham slik som han er.

Men ønsker du å fortsette forholdet slik som ting er nå? Jeg synes ihvertfall ikke du krever for mye. Å være i et forhold innebærer å kunne ta hensyn til andre enn seg selv. Men hvis han ikke er villig til å lære det, har du tapt kampen allerede før den har begynt. Så da er det kanskje bedre å satse livet sitt på en mann som vil være i og jobbe for et forhold sammen med deg, og ikke på en mann som bare vil være i et forhold så lenge du forguder hele hans vesen med alle hans staheter og barnslige fakter? Men den avgjørelsen er det du som må ta.

[Gjest Gjest]

Få for all del ikke barn med den fyren... Du kommer til å slite deg helt ut.

[Gjest Gjest]

Jeg skal forsøke å snakke med han neste gang jeg møter han. vil gjerne at forholdet skal funke, men da må vi være to om det! Dette er såpass viktig for meg

[Gjest Gjest]

Ønsker du faktisk å leve med denne mannen? Og synes du det er verdt bryet å prøve å få ham til å innse sannheten om ham selv, og få ham til å endre på det slik at du og andre mennesker lettere kan omgås ham? Da er nok det første du bør ta opp med ham hvordan han reagerer på kritikk. Stolthet er ingen uvanlig egenskap hos menn, og alt for stolte menn tror at de alltid har rett og tar de beste avgjørelser i alle situasjoner. Og dette er en egenskap som ofte må dempes litt for at de skal fungere i et parforhold og som en voksen i et familiefohold. De må lære seg at kritikk ikke nødvendigvis er ment for å få dem til å føle seg dumme, og at det kan lønne seg å faktisk høre etter når noen kommer med konstruktiv kritikk, ihvertfall i lengden.

Når du har fått ham til å forstå at stoltheten hans står i veien for at han kan vokse og fungere bedre både med seg selv og andre, kan du begynne å ta opp måten han oppfører seg i enkeltsituasjoner. Men vær klar over at han kan reagere negativt på at du prøver å "forandre ham". Du risikerer å få slengt i trynet at han ikke vil være sammen med deg om du ikke elsker ham slik som han er.

Men ønsker du å fortsette forholdet slik som ting er nå? Jeg synes ihvertfall ikke du krever for mye. Å være i et forhold innebærer å kunne ta hensyn til andre enn seg selv. Men hvis han ikke er villig til å lære det, har du tapt kampen allerede før den har begynt. Så da er det kanskje bedre å satse livet sitt på en mann som vil være i og jobbe for et forhold sammen med deg, og ikke på en mann som bare vil være i et forhold så lenge du forguder hele hans vesen med alle hans staheter og barnslige fakter? Men den avgjørelsen er det du som må ta.

Amen!

TS: Ikke vær redd for å ta opp dette med han. På en eller annen måte må du la han vite at slik oppførsel er utiltrekkende og uhøflig. For det er det jo! De fleste hadde nok blitt provosert dersom partneren oppførte seg slik din gjør.

[Gjest Gjest]

Kanskje det er best for dere begge hvis han blir igjen hjemme neste gang dere skal på familiebesøk til din familie? Det var sikkert ikke så kult for han heller. Personlig foretrekker jeg menn som tar livet med ro. Jeg hadde ikke reagert på dette.

[Gjest Gjest]

Tok det opp med han, og han ble dritsur, akkurat som jeg hadde forutsett. Han mente at han hadde vært mer enn tålmodig, og at der han kommer fra er det vanlig at en gjest er gjest...

Men han sa at han skulle ta dette til etteretning, så får vi nå se da. Det er jo ikke meningen at han skal være igjen hjemme hver gang vi drar på familiebesøk.

[Gjest ts]

Når det er sagt, så blir han alltid snill som et lam etter at han har blåst seg opp litt ved kritikk. Så i går var det han som lagde maten da han kom på besøk til meg:) Og han sa han var kjempeglad i meg:) Så jeg tror nok det når inn til han litt allikevel det jeg sier;)

[Gjest Gjest]

Når det er sagt, så blir han alltid snill som et lam etter at han har blåst seg opp litt ved kritikk. Så i går var det han som lagde maten da han kom på besøk til meg:) Og han sa han var kjempeglad i meg:) Så jeg tror nok det når inn til han litt allikevel det jeg sier;)

Tja. Min erfaring er at sånne mannfolk er veldig vanskelig å endre.