Hvor "klengete" er din ettåring?

[iss]

Jeg føler at jenta vår på 13 mnd er ekstremt mammadalt og klengete. Jeg har lagt merke til at når vi er sammen med andre barn så søker hun mamman sin mer enn andre søker sin mamma.

Nå er situasjonen vår slik at pappaen har vært hjemme med sykdom hele dette første året, og pga sykdom så har jeg som mamma tatt det fulle ansvaret i det meste. Bleieskift, klesskift, nattevåk, mating og alt slikt.

Jeg tror at fordi mammaen har tatt alt dette så har hun nå blitt veldig mammadalt. Fordi vi har vært hjemme begge to, så har det også blitt slik at hun er vant til oppmerksomhet. Det har blitt mye suttring og slikt i det siste. Og jeg begynner nå å bli sliten. Hun har ikke søsken.

Men lurer litt på hvordan andre på samme alder er. Leker de selvestendig mens du gjør andre ting? Får du lage mat i fred? Vil de alltid opp? Suttrer de mye? Er begge foreldrene like populære eller foretrekkes en?

[Hildegard]

Jenta mi er snart 1 år, og hun kan sitte lenge på gulvet og leke for seg selv. Dersom hun er sutrete og vil bæres når jeg holder på med husarbeid setter jeg henne på ryggen min i bæretøy og så gjør vi husarbeidet sammen. Da får jeg gjort det jeg skal og jenta slipper å sutre. Både mor og far er populære her, men far er best til leggingen, sammen med smokken og Hund.

Endret 16. juni 2008 av Hildegard

[LilleKylling]

Lillemann er 16 mnd nå, og stort sett veldig snill og grei. Han elsker å lese i bøker, og kan sitte og bla i de en stund alene. Men så kommer han til oss for å vise. Synes han er veldig flink til å leke alene, og han er ikke spesielt klengete. Men han har et veldig temperament og blir ganske sint hvis han ikke får det som han vil

Får som regel gjort ting selv om han er der fks matlaging, klesvask og støvtørking. Han har en egen skuff på kjøkkenet med ting og tang i som han leker med mens jeg lager mat. Og på vaskerommet er det mye rart å kikke på. Støvsuging har jeg gitt opp, den er han livredd for.

Akkurat nå holder han på å kutte ned fra 2 til 1 sovinger på dagen, så da blir det litt mer sutring enn vanlig. Han er trøtt, men vil liksom ikke sove heller. Så da merker jeg at det krever litt mer aktivisering fra min side.

[Gjest Gjest]

Lillejenta mi på 15 måneder er også veldig klengete på meg. Jeg kan ikke gå ut av rommet uten at hun får helt panikk, og skriker. Hun er ikke flink til å leke selv. Når vi er sammen med andre vil hun helst sitte på fanget, og hun er ikke noen rolig jente egentlig. Og hun går sjelden langt fra meg.

Hun er fremdeles hjemme på fulltid, men begynner i bhg til høsten.

Men nå forsvant pappa'n hennes da hun var 6 måneder (fant seg annen dame) og hun og broren på snart 3 er hos han en kveld i uken og annenhver helg. Og jeg tror hun hele tiden er redd for at jeg skal forsvinne og bli borte et par dager. I følge helsesøster er dette helt normalt, og seperasjonsangstfasen vil nok vare litt lenger på henne. Men det vil nok gå over etterhvert uten at det vil sette dype spor. Håper jeg, i alle fall! Om litt skjønner hun nok at jeg kommer tilbake når jeg går.

Utolig trist at farens dumheter skal gjøre jenta mi utrygg! Det er så urettferdig.

[Susan Sto Helit]

Da lillegutten min var ca ett år, var han ekstremt mammadalt og klengete på meg en periode.

Det er mye bedre nå, men er nok litt forsterket av at han er veldig sjenert.

Dette til tross for at han var hjemme med pappaen alene på dagen, fra han var 7mnd til han var 12 mnd. Og pappaen er like deltagende i det meste som meg.

Var kun når jeg ikke var der at han søkte til pappaen.

Det har gått over helt av seg selv. (For det meste.) Nå er det kun hvis han slår seg at mamma er best.

[iss]

Jeg har også bæretøy jeg bærer henne i noen ganger. Det liker hun godt, men hun er ikke helt fornøyd med å sitte der når jeg skal lage mat fordi hun ikke ser så godt. Hender jeg setter henne i tripp trapp stolen ved siden av meg, det går også fint.

Merker at hun har blitt flinkere til å leke mer selvstendig de siste ukene, så jeg øyner håp. Hun skal også i barnehagen fra høsten av, det tror jeg blir veldig bra! Håper det hjelper endel slik at hun blir mer selvstendig!

Er bare veldig frustrerende noen ganger. Men jeg vet at dersom jeg ikke er tilstede så går det bra. Men hvis hun ser meg eller jeg er i nærheten så er det bare mamma. *sukk*

[Gjest Gjest_mamma_*]

Kan ikke de små søte vennene våre få lov å klenge da, de har behov for det når de gjør det, men det går jo over. Tiden går så fort , om ikke lenge skjemmes de av å ha en sånn "kjedelig" mamma som meg og deg

[Gjest Gjest]

Kan ikke de små søte vennene våre få lov å klenge da, de har behov for det når de gjør det, men det går jo over. Tiden går så fort , om ikke lenge skjemmes de av å ha en sånn "kjedelig" mamma som meg og deg

Kosing og lett klenging er nå greit, men når man ikke får gjort noen ting som f.eks å lage mat, vaske klær osv så blir det veldig slitsomt.

[lille katt]

Jeg skjønner at det kan være slitsomt, men husk at barna ikke klenger fordi de vil være ekle og masete, men fordi de virkelig har behov for mammas (eller pappas) trygghet og nærhet.

Bare ikke gjør som et foreldrepar jeg kjenner - som tydeligvis har tenkt at klenging er "uønsket atferd" som skal ignoreres. Det er helt grusomt å se på. Toåringen går rundt og gråter og roper på foreldrene HELE tiden. Det har han gjort så lenge jeg kan huske... Han har et enormt behov for nærhet, spesielt til mammaen, og hun gjør det hun kan for å overse ham. Hun har tydeligvis tenkt at bare hun ignorerer ham lenge nok, så slutter han....

Det verste av alt er at han nok vil gi opp til slutt. Gi opp, fordi han har blitt overbevist om at mamma og pappa ikke er glad i ham .