Nynorsk på skolen

[Gjest Gjest_Trude_*]

Mitt barn går i 6. klasse, og neste år er altså siste år på barneskolen. H*n har nå hatt nynorsk i 6 år, og i skolesammenheng fungerer dette fint. På fritiden derimot bruker h*n kun bokmål. Sms, msn, brev og lapper blir alle skrevet på bokmål.

Vi har forsøkt så godt vi kan å følge opp hjemme med å kjøpe barnelitteratur på nynorsk, og har funnet mange gode bøker. Vi oppfordrer også h*n til å skrive nynorsk på fritiden, men h*n selv sier at alle andre skriver jo på bokmål, og også litt på dialekt. Derfor foretrekker h*n bokmål selv.

Om et år skal h*n begynne på ungdomsskolen, og kan da bytte til bokmål. (Klassen blir splittet opp likevel, og blandet med elever fra mange andre skoler) Som mor ønsker jeg jo at h*n skal beholde nynorsken, og er derfor i tvil om jeg skal si noe til h*n i det hele tatt om å bytte til bokmål. Likevel er det jo også barnet som må få bestemme litt selv her. Vi bor på et tettsted med skoler som har både nynorsk og bokmål, så her er det ikke gitt at man må ha hverken det ene eller det andre.

Jeg søkte litt i gamle tråder om akkurat dette, men ser at det er lite som har vært skrevet før. Jeg håper at med dette innlegget kan noen dele sine erfaringer med meg!

På forhånd takk!

[Gjest Dallandra]

Hvis h*n skifter til bokmål som hovedmål nå(evt til videregående), og går over til å ha nynorsk som sidemål så vil h*n jo ha muligheten til å få bedre karakterer i sidemål?

[:-) anna]

Eg er eigentleg nynorskbrukar, og brukar begge målformene like mykje.

Hadde eg vore deg hadde eg ikkje oppmoda til at h*n skulle bytte målform no. Nynorskbrukarar får mykje gratis fordi dei kan bruke begge skriftspråka like godt. Om h*n skiftar no kan h*n gå glipp av denne "effekten", som vil vere ein kalr fordel på vidaregåande. Og om h*n vil så kan h*n skifte skriftspråk då.

[Sans]

Jeg ville ikke oppmuntret til noe som helst (med mindre han tar initiativ til det selv).

Nynorskbrukere har en fordel, som det nevnes ovenfor, fordi de ofte behersker begge skriftmålene godt. Og det høres ikke ut som at han har noe problemer med skrift, så han har ressursene til å forholde seg til begge.

La ham kjøre på. Han blir i det minste en svært kompetent skriftspråkbruker.

[LilleMy28]

Jeg ville anbefalt å beholde nynorsken som hovedmål, da vil det mest sannsynligvis bli lettere for han på videregående, bokmål er jo veldig lett i forhold. Med den informasjonen kan han da få velge selv.

[Gjest Glør]

At han bruker bokmål på fritida gjør jo bare at han blir sterkere i det også, så det er jo egentlig positivt. Når det gjelder litteratur synes jeg dere skal fokusere på god litteratur, uavhengig av målform. Selv har jeg vokst opp med nynorsk som hovedmål, og foreldrene min valgte nynorske bøker dersom det avr ett alternativ, men de syntes det viktigste var at jeg leste bøker.

Vil også anbefale å holde på nynorsk som hovedmål ihvertfall ut ungdomsskolen, fordi det gir mange fordeler senere. Jeg kommer fra en nynorskkommune, hvor vi bare hadde en målform hele grunnskolen, og der var det noen få som byttet i løpet av videregående, men flertallet holdt på nynorsk som hovedmål.

[Gjest Gjest_Trude_*]

Tusen takk for alle svarene!

Jeg tror jeg lar være å si noe til h*n angående å bytte til bokmål. Jeg ser selvsagt også alle fordelene med å ha nynorsk som hovedmål, men grunnen til at jeg ble i tvil, er at jeg ble litt redd for at det skulle bli for mye blanding. Så langt klarer h*n stort sett å skille nynorsk fra bokmål, og i dag er det jo mye mer som er tillatt enn da jeg gikk på barneskolen.

Når det gjelder barnelitteratur, velger vi nynorskutgavene fremfor bokmål om det finnes, men mesteparten av bøkene er nok på bokmål. H*n er en skikkelig lesehest som sluker alt h*n kommer over, og bryr seg ikke om boka er skrevet på nynorsk eller bokmål. Dialekten vår er noe midt i mellom, så det blir vel naturlig for h*n uansett skriftform.

[Gjest Tigress]

Eg melder meg inn i koret, trur han vil få mest igjen for å halde på nynorsken. Ikkje berre fordi han vil klare begge målformane betre på den måten, men også fordi reglane til god nynorsk er med på å gjere bokmålet ryddigare og mindre kanselliprega etter kvart - det er faktisk derfor eg skriv nynorsk, eg skriv betre når eg skriv mykje nynorsk.