Gresset var visst ikke grønnere på den andre siden

[Gjest -TS-]

For 6 mnd siden gikk jeg fra min samboer som jeg har vært sammen med i 8 år. (Jeg er nå 24 år, og han 23 år)

Jeg fant meg fort en ny kjæreste og hadde det utrolig bra i noen måneder.

Men så kom det store savnet etter min eks-samboer... Ser nå hvor utrolig bra han er. Jeg stoler blindt på han, han elsker meg virkelig over alt, ofrer alt for meg, ser ikke på andre jenter engang... Han gir meg en trygghet som er ubeskrivelig, vi kjenner hverandre ut og inn og vet alt om hverandre...

Men ser jo nå at det er lett å glemme hvorfor jeg gikk fra han når jeg saver han, husker at han tok meg mye for gitt, vi fant aldri på ting sammen, og vi kranglet mye.. men han er så lei seg for alt det og vil gjøre alt han kan for å rette på det og at vi skal ha det fint sammen. Vi vil de samme tingene i livet også..

Men har jo en kjæreste nå, og jeg vil egentlig ikke være sammen han lenger tror jeg.. Vet ikke hvorfor jeg hoppet rett på en ny kar, men jeg var vel frustrert og det var kaos i hodet mitt.

Han er en utrolig fin kar, gir meg alltid hans fulle oppmerksomhet, sier alltid hvor pen jeg er, behandler meg som en prinsesse, han er utrolig tiltrekkende og sexlivet er himmelsk. Men han er litt vilter av seg, han har et dårlig rykte på seg som "notorisk utro", jeg stoler ikke på han for fem øre, men jeg sliter med å stole på folk generelt. Han sier at han er ferdig med det livet han levde før og vil slå seg til ro.. Han ønsker også barn om et par år (han er forresten 29 år) men jeg ser at jeg ikke er klar for barn i det hele tatt, jeg vet ikke om jeg vil ha barn engang, men dette kan jo selvfølgelig forandre seg. men han er en fantastisk mann som jeg trives med.. Vi krangler aldri, og setter stor pris på hverandre. Men ser at jeg ikke klarer å gi alt av meg selv til han pga jeg savner min eks-samboer så utrolig... Jeg er så forvirret og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. har noen tips og råd til meg??

[Gjest Piper]

Hva med å være alene en stund, for å finne ut hva du egentlig vil. Av og til kan det være godt, for en lærer utrolig mye av seg selv som singel, om man går inn for det.

Kan godt være du savner tryggheten eksen din ga deg, men det er ikke nok til å få et godt forhold. Og du bør ikke gå tilbake til han igjen, før du er 100 % sikker på at du virkelig ønsker å være med han. Du kan ikke komme etter noen mnd og si at dette ble feil, for nå savner du den andre. Derfor behøver du tid for deg selv, til å tenke igjennom hva du virkelig vil.

[gompen]

Jeg tror det er en god ide å bare være alene en stund, så du får klarnet opp i hodet ditt. Det tar nok tid å komme over din samboer, og den tiden tror jeg det er best å være alene.

[Gjest -TS-]

Men hva skal jeg si til kjæresten min da? At jeg trenger tid alene for å komme over min eks-samboer? han tror jo at jeg er over han, og jeg har trodd det jeg også... Vil jo ikke at han skal tvile på meg egentlig.

[Gjest Piper]

Du kan si at du behøver tid til deg selv, for å finne ut hva du egentlig ønsker med livet ditt. Han må gå videre om han mener det er det beste for han, for du kan ikke forvente at han skal sitte og vente på deg.

Det er jo heller ikke sikkert du kommer over eksen, og da vil jo kjæresten din bli enda mer såret. Derfor er det best å avslutte det du er i, og la han gå videre uten deg. Og du bør ikke si noe om eksen din til kjæresten din, for det vil såre han enda mer.

Eller så kan du ta en annen vri. Snakk med kjæresten din om følelsene dine, og si at dette er noe du ønsker å få vekk fordi du ønsker å ha et liv med han. Men da må du mene det også, og og du må satse 100 % på kjæresten din.

Men jeg føler at du bør være alene, for å finne deg selv. Og da snakker vi ikke om noe uker, men gjerne mange mnd eller år.

[Gjest Gjest]

Du må stille deg spørsmålet: Hva vil jeg egentlig?

Du kommer antakeligvis bare til å gnage i hodet ditt med han eksen din nå.

Jeg tror som de over her at du trenger å være litt alene og sortere tankene dine, finne ut hva du virkelig vil.

Og hva du skal si til kjæresten din? Akkurat sånn du føler det, syns jeg er en grei måte å snakke med kjæresten din på. Kjenn etter i magen hva du føler og så sier du det...

Du trenger jo ikke si at du trenger tid for å komme over eksen, men at du trenger tid til å være alene, fordi du var litt for kjapp med å finne ny kjæreste etter et langt forhold. For eksempel.

Lykke til.

[Gjest -TS-]

Takk for råd og innspill

Det som er... Jeg sa ja til å flytte sammen kjæresten min om en måneds tid, og han tror vi fortsatt skal det. Men jeg er usikker på hvordan fremtiden blir med han. Han har en ganske kaotisk familie, og redd han kansje også vil ende opp sånn. Har vært mye utroskap og dop på farsiden. Og hvis vi skulle få barn, så vil jeg ikke la den vokse opp med en sånn familie rett og slett. Jeg kommer fra en svært ordentlig og trygg familie, og får litt sjokk når jeg ser hans familie...

Min eks samboer har en utrolig fin familie, en familie som jeg setter stor pris på. Ser bare at jeg og min eks samboer vil de samme tingene... Vi ville vente med barn til vi var i 30 årene, leve livet sammen og oppleve ting. Få oss en hund til.. Han vil bo på "bondelandet" og min kjæreste vil bo i Oslo, Oslo er et sted jeg ikke trives i (Har bodd der i 17 år) og jeg bor på "bondelandet" nå og trives så godt der. Er bare at vi vil de samme tingene.. Og jeg tror ikke jeg vil komme over han rett og slett... Han er en fantastisk mann som virkelig setter pris på meg for den jeg er. Han var livet mitt i 8 år og har opplevd alt med han.. Er vanskelig å se livet mitt uten han rett og slett. Han var jo alt..

[Gjest men]

Han er en fantastisk mann som virkelig setter pris på meg for den jeg er.

Men setter du virkelig pris på ham for den han er?

Du gikk jo fra ham...?

Og det virker som du regner med at det er et reelt alternativ å spasere rett tilbake og bli tatt imot med åpne armer av denne fantastiske mannen og hans fantastiske familie. Er det det? Sikker på at han er klar til å satse på deg en gang til, etter at du gikk fra ham og har levd livet med en annen mann?

At han ikke ser på andre jenter, er nok en høyst midlertidig sak. Det er mange jenter som er flotte både inni og utenpå, og som ikke har gitt ham kjærlighetssorg. Ikke ta han for gitt. Og for all del ikke gå tilbake til ham fordi det er vondt å savne ham. Eneste grunnen til å prøve å komme tilbake må være fordi du vil bli gammel med ham.

[Gjest -TS-]

Men setter du virkelig pris på ham for den han er?

Du gikk jo fra ham...?

Og det virker som du regner med at det er et reelt alternativ å spasere rett tilbake og bli tatt imot med åpne armer av denne fantastiske mannen og hans fantastiske familie. Er det det? Sikker på at han er klar til å satse på deg en gang til, etter at du gikk fra ham og har levd livet med en annen mann?

At han ikke ser på andre jenter, er nok en høyst midlertidig sak. Det er mange jenter som er flotte både inni og utenpå, og som ikke har gitt ham kjærlighetssorg. Ikke ta han for gitt. Og for all del ikke gå tilbake til ham fordi det er vondt å savne ham. Eneste grunnen til å prøve å komme tilbake må være fordi du vil bli gammel med ham.

Ja, jeg setter pris på den han er, han er en utrolig gutt med mange gode egenskaper. Jeg regner ikke med å bli tatt i mot med åpne armer, vet det er ting som må jobbes med for at det skal bli bra mellom oss igjen. Jeg vet at det er jeg som har gitt han kjærlighetssorg, men jeg er den som også har gitt han utrolig mye glede, og han ser mer på meg som det, enn kjerringa som gav han sorg...

Jeg tar han ikke for gitt, ikke på noen måte. Jeg setter pris på alt ved han, jeg elsker alt ved han og beundrer han for den han er.

Ja jeg gikk fra han.. jeg var sliten, lei, var mye som skjedde den tiden, jeg gav opp for fort og satt ikke pris på det jeg hadde. Og jeg vet nå at går jeg tilbake til han, så er det for livet ut, for bedre gutt enn han finnes ikke...

[Gjest Gjest]

Ja, jeg setter pris på den han er, han er en utrolig gutt med mange gode egenskaper. Jeg regner ikke med å bli tatt i mot med åpne armer, vet det er ting som må jobbes med for at det skal bli bra mellom oss igjen. Jeg vet at det er jeg som har gitt han kjærlighetssorg, men jeg er den som også har gitt han utrolig mye glede, og han ser mer på meg som det, enn kjerringa som gav han sorg...

Jeg tar han ikke for gitt, ikke på noen måte. Jeg setter pris på alt ved han, jeg elsker alt ved han og beundrer han for den han er.

Ja jeg gikk fra han.. jeg var sliten, lei, var mye som skjedde den tiden, jeg gav opp for fort og satt ikke pris på det jeg hadde. Og jeg vet nå at går jeg tilbake til han, så er det for livet ut, for bedre gutt enn han finnes ikke...

Du er bra sikker på at han vil ha deg tilbake?? fortell hvorfor du tror det, ha vært spennende og fått hørt!!