Samværsavtale- tredjemannsvirkninger?

[Gjest Becca]

Vet ikke om jeg poster riktig nå, men jeg lurer på om noen har erfaring med dette. Er det sånn at en samværsavtale bare gjelder mellom de to partene, eller må andre også respektere en sånn avtale?

La oss si at jeg har to x-er, A og B. I og med at begge er x-er sier det seg selv at vi ikke er bestevenner noen av oss, men saken er den at B og jeg har klart å samarbeide ganske bra etter brudd for kort tid siden. Problemet er A, som er nærmest krakilsk fremdeles, og hater både B og dennes barn som pesten. A nøler heller ikke med å dra vårt fellesbarn inn i denne situasjonen, og det har vært mange dramatiske episoder, til og med slik at vi har måttet ringe politiet.

A har nektet å lage en samværsavtale om vårt barn. I praksis kommer og går barnet når det passer A, og det er A's mening at det skal vanskeliggjøre samvær for barnet til B og meg.

B og jeg er enige om at barnet vårt bør ha vanlig samvær med meg. Da er jo spørsmålet om vi kan lage en samværsavtale som tvinger A til å respektere de to helgene hver måned som B's og mitt barn er hos meg.

Vet ikke om noen forstår hva jeg mener her. Men jeg lurer altså på om en samværsavtale må respekteres av andre enn partene i avtalen, eller om A kan fortsette å lage bråk hver gang B's barn er på besøk, hvis dette er nedskrevet i en avtale. Jeg skal ringe familiekontor i morgen, men lurer på om noen har opplevd noe sånt og hvordan dere løste det. Takker for svar.

[Far til 2]

Vet ikke om jeg poster riktig nå, men jeg lurer på om noen har erfaring med dette. Er det sånn at en samværsavtale bare gjelder mellom de to partene, eller må andre også respektere en sånn avtale?

La oss si at jeg har to x-er, A og B. I og med at begge er x-er sier det seg selv at vi ikke er bestevenner noen av oss, men saken er den at B og jeg har klart å samarbeide ganske bra etter brudd for kort tid siden. Problemet er A, som er nærmest krakilsk fremdeles, og hater både B og dennes barn som pesten. A nøler heller ikke med å dra vårt fellesbarn inn i denne situasjonen, og det har vært mange dramatiske episoder, til og med slik at vi har måttet ringe politiet.

A har nektet å lage en samværsavtale om vårt barn. I praksis kommer og går barnet når det passer A, og det er A's mening at det skal vanskeliggjøre samvær for barnet til B og meg.

B og jeg er enige om at barnet vårt bør ha vanlig samvær med meg. Da er jo spørsmålet om vi kan lage en samværsavtale som tvinger A til å respektere de to helgene hver måned som B's og mitt barn er hos meg.

Vet ikke om noen forstår hva jeg mener her. Men jeg lurer altså på om en samværsavtale må respekteres av andre enn partene i avtalen, eller om A kan fortsette å lage bråk hver gang B's barn er på besøk, hvis dette er nedskrevet i en avtale. Jeg skal ringe familiekontor i morgen, men lurer på om noen har opplevd noe sånt og hvordan dere løste det. Takker for svar.

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener, men jeg oppfatter dette med samværsavtaler slik:

a) Samværsavtaler er basert på at barn har rett til samvær med begge sine foreldre (foreldre definert som biologiske foreldre eller som har adoptert).

b) Samværsavtalen er en avtale som skal gjøre det praktisk mulig for foreldrene å tilgodese barnet med det samværet barnet har rett til og gjøre samværet forutsigbart for barnet.

c) En kan ikke påtvinge en forelder å ha samvær. Enda mindre spesielle dager fordi dette passer best for den andre forelderen. Men en samværsforelder som beviselig ikke vil samarbeide mht samvær (f.eks. om det kan bevises at samværet treneres eller forlanges på urimelige tidspunkt - noe som er vanskelig) kan bostedsforelder "nekte" å følge samværsforelders krav. Det samme gjelder om det kan bevises at forelder A bruker barnet i en pågående konflikt med forelder C.

Men dette må altså bevises, og jeg vil på det sterkeste anbefalle at det er domstolen som eventuelt avsier en slik dom, og ikke bostedsforelder.

Jeg tror med andre ord at du ikke kan tvinge forelder A til å akseptere samvær samtidig som eventuelle andre barn er hos forelder B slik at forelder C kan få en "fri helg" (hvis det er det du spør om).

[Gjest Gjest]

Om jeg leste innlegget ditt rett nå så er det du som er samværsforelder, stemmer det? Altså du som har barna hos deg?

Om jeg tolket det rett så vil jeg si at det er utrolig synd at en forelder skal kunne trenere samvær mellom søsken også.

Har ikke svar på det du spør om, men ta kontakt med familievernkontoret. Ønsker deg lykke til

[Gjest Gjest]

B og jeg er enige om at barnet vårt bør ha vanlig samvær med meg. Da er jo spørsmålet om vi kan lage en samværsavtale som tvinger A til å respektere de to helgene hver måned som B's og mitt barn er hos meg.

Tror ikke man kan forlange at den ene eksens samvær skal føyes inn under hva som passer den andre eksen.

Samværet er foreldresamvær, halvsøskensamvær, eller alenesamvær for hvert barn, tror jeg ikke har lovens beskyttelse.

Hvis A er så ille at politiet må tilkalles, finnes jo dette i logger hos politiet, og bør være et sterkt kort i rettslige forhandlinger.

Skjønner jeg deg rett, vil du at As barn ikke skal være tilstede under samvær med Bs barn. Hvilket igjen betyr at du vil si nei til As barn dersom det dukker opp. Det vil være vanskelig å få til hvis far A ikke samarbeider, man kan jo nesten ikke be sitt eget barn snu i døren.

Men det er en ting jeg ikke helt forstår. Er du samværsforelder eller bostedsforelder for hvert av barna? Hvis A er bostedsforelder, er han nødt til å gå med på å lage en samværsavtale.

A har selvfølgelig ingen rett til å lage bråk i B-barnets helger. Husk å dokumentere hva som skjer, helst med vitner og politi der det er mulig.

[Gjest Becca]

c) En kan ikke påtvinge en forelder å ha samvær. Enda mindre spesielle dager fordi dette passer best for den andre forelderen. Men en samværsforelder som beviselig ikke vil samarbeide mht samvær (f.eks. om det kan bevises at samværet treneres eller forlanges på urimelige tidspunkt - noe som er vanskelig) kan bostedsforelder "nekte" å følge samværsforelders krav. Det samme gjelder om det kan bevises at forelder A bruker barnet i en pågående konflikt med forelder C.

Men dette må altså bevises, og jeg vil på det sterkeste anbefalle at det er domstolen som eventuelt avsier en slik dom, og ikke bostedsforelder.

Jeg tror med andre ord at du ikke kan tvinge forelder A til å akseptere samvær samtidig som eventuelle andre barn er hos forelder B slik at forelder C kan få en "fri helg" (hvis det er det du spør om).

Nei, det er ikke det jeg spør om, frihelger kan jeg bare drømme om. Det jeg ønsker, er at barn til B kan komme til meg i fastsatte helger, uten at A kan lage bråk over det, eller nekte å hente sitt eget barn (som etter A's påvirkning har et meget dårlig forhold til B's barn . Det går vel under det du skriver over her, at barnet brukes i pågående konflikt med meg og B. Så det er med andre ord et domstolsanliggende. Må innrømme at å gå til retten frister lite med tanke på tidsbruk og kostnader og sånn. Pluss at barn blir tvunget til å vitne? Skulle så gjerne ønske at det fantes en enklere løsning på dette...

Om jeg leste innlegget ditt rett nå så er det du som er samværsforelder, stemmer det? Altså du som har barna hos deg?

Om jeg tolket det rett så vil jeg si at det er utrolig synd at en forelder skal kunne trenere samvær mellom søsken også.

Har ikke svar på det du spør om, men ta kontakt med familievernkontoret. Ønsker deg lykke til

Takk for det

Nemlig, det er det som skjer her. A misliker B, med god eller mindre god drunn (det skal jeg ikke gjøre meg til dommer over). Men A skiller ikke på voksne og barn her, og lar sitt hat mot B komme til uttrykk ovenfor eget barn, og ved å skulle "nekte" B's barn å være hos meg. Så altså er det to ting som treneres, både B's barn's samvær med meg, pluss søskenforholdet (som er helt ødelagt nå, A's barn svelger det A presenterer, og vil dermed ikke ha noe med sitt eget halvsøsken å gjøre.)

Det er en vanskelig situasjon ja, og nesten litt uvirkelig. Jeg har prøvd å løse det selv inntil nå men innser at det ikke går. A nekter selvsagt å møte på familievernkontor, men jeg har ringt og fått en time til meg selv ihvertfall. De må jo ha noen råd.

Tror ikke man kan forlange at den ene eksens samvær skal føyes inn under hva som passer den andre eksen.

Skjønner jeg deg rett, vil du at As barn ikke skal være tilstede under samvær med Bs barn. Hvilket igjen betyr at du vil si nei til As barn dersom det dukker opp. Det vil være vanskelig å få til hvis far A ikke samarbeider, man kan jo nesten ikke be sitt eget barn snu i døren.

Men det er en ting jeg ikke helt forstår. Er du samværsforelder eller bostedsforelder for hvert av barna? Hvis A er bostedsforelder, er han nødt til å gå med på å lage en samværsavtale.

Takk for innlegg med mye informasjon. Det var flere spørsmål, og jeg håper jeg klarer å svare oversiktlig? Prøver ihvertfall!

Nei, du har sikkert rett i at man ikke kan forlange at den ene eksens samvær skal tilpasses den andre eksen. Men det er akkurat det som skjer her, bare omvendt. Den ene eksen (B) er fleksibel og tar samvær når jeg får det til. Den andre eksen (A), svarer på spørsmål om når det passer "Aldri! B's barn har ingenting hos deg å gjøre!" Hva gjør man da...?

A's barn vil selv ikke være tilstede når B's barn er her. De gangene jeg har hatt B's barn her mot A's vilje har jeg plasert A's barn hos min søster, siden jeg ikke vil ha scener og dramatikk barna imellom. A er full troende til å komme på døra med barnet sitt hvis jeg åpent har B's barn her.

Jeg er bostedforelder til A's barn, og besøksforelder til B's barn. Bortsett fra at B's barn nesten aldri er på besøk, siden A ikke vil ha en fast samværsavtale for eget barn. De gangene jeg ser B's barn, er hvis jeg tar fri fra jobben eller plaserer A's barn hos min søster. under påskudd av å skulle noe annet.

Når jeg leser det jeg skriver nå, virker det helt fjernt. Jeg har på en måte blitt vant til situasjonen, men å se det skrevet ned... vi kan jo ikke ha det sånn,noen av oss. Ihvertfall ikke barna.